Konvensjon mellom Kongeriket Norge og Den Sosialistiske Føderative Republikk Jugoslavia om sosial trygghet.

(Undertegnet den 22. november 1974. I kraft 1. august 1976.)

Kongeriket Norges regjering og Den Sosialistiske Føderative Republikk Jugoslavias regjering har, i et ønske om å regulere og fremme forholdene mellom de to stater innenfor den sosiale trygghets område, blitt enige om følgende:

Del I Alminnelige bestemmelser.

Artikkel 1

Denne Konvensjon skal gjelde for Kongeriket Norge, herunder Svalbard, Jan Mayen, norske biland og den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet og Den Sosialistiske Føderative Republikk Jugoslavia.

	I denne Konvensjon skal
a.	med “Norge” og “Jugoslavia” forstås henholdsvis Kongeriket Norge unntatt Svalbard, Jan Mayen, norske biland og den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet og Den Sosialistiske Føderative Republikk Jugoslavias territorium,
b.	med “land” forstås henholdsvis Norge og Jugoslavia etter foranstående definisjon,
c.	med “lovgivning” forstås de lover og forskrifter som er anført i Artikkel 2,
d.	med “kompetent myndighet” forstås i Norge: Sosialdepartementet, for arbeidsløysestønad dog Kommunal- og arbeidsdepartementet, og i Jugoslavia: Føderalkomitéen for arbeid og sysselsetting,
e.	med “pensjon til etterlatt ektefelle” forstås når det gjelder Norge, overgangsstønad og pensjon til etterlatt ektefelle,
f.	med “barn” forstås i forhold til enhver person, et barn etter definisjonen i den lovgivning som kommer til anvendelse og som etter denne lovgivning ville blitt ansett som vedkommendes barn eller å tilhøre vedkommendes familie,
g.	med “tilleggsytelser” til pensjon etter den norske lov om folketrygd forstås forsørgingstillegg, grunnstønad, hjelpestønad og utdanningsstønad, samt ytelser etter lov om særtillegg til ytelser fra folketrygden og lov om kompensasjonstillegg til ytelser fra folketrygden, og med “tilleggsytelser” etter den jugoslaviske lovgivning om pensjonstrygd forstås standardtillegg, pleie- og hjelpestønad, invaliditetsstønad og rekreasjonsstønad til pensjonister.

Artikkel 2

Bestemmelsene i denne Konvensjonen skal gjelde for følgende lovgivning:

a.	I Norge
1)	lov av 17. juni 1966 om folketrygd
2)	lov av 19. juni 1969 om særtillegg til ytelser fra folketrygden
3)	lov av 19. desember 1969 om kompensasjonstillegg til ytelser fra folketrygden
4)	lov av 24. oktober 1946 om barnetrygd.
b.	I Jugoslavia lovgivningen om
1)	obligatorisk sykeforsikring av arbeidere innbefattet ytelser ved svangerskap og nedkomst
2)	obligatorisk pensjons- og invalideforsikring av arbeidere innbefattet familiepensjon
3)	barnetrygd
4)	arbeidernes rettigheter under midlertidig arbeidsløyse.

Denne Konvensjon skal også få anvendelse på alle lover og forskrifter som endrer eller utfyller den lovgivning som er nevnt i nr. 1 i denne Artikkel;

	Videre skal denne Konvensjon få anvendelse på
a.	lover og forskrifter som innfører en ny gren av sosial trygghet når de Kontraherende Parter blir enige om dette,
b.	lover og forskrifter som utvider de bestående trygdeordninger til å omfatte nye persongrupper, for så vidt ikke vedkommende Kontraherende Part innen seks måneder etter at vedkommende lov eller forskrift er blitt kunngjort, gir den annen Kontraherende Part underretning om at denne Konvensjon ikke skal få anvendelse.

Artikkel 3

Norske statsborgere i Jugoslavia og jugoslaviske statsborgere i Norge omfattes av henholdsvis den jugoslaviske og den norske lovgivning som er nevnt i Artikkel 2 og er med hensyn til rettigheter og plikter likestillet med landets egne statsborgere for så vidt ikke annet er fastsatt i denne Konvensjon.

Artikkel 4

	Fra regelen i Artikkel 3 gjelder følgende unntak:
a.	Arbeidstaker som er bosatt i et av de to land og er ansatt i virksomhet med sete i samme land, men utsendes av denne virksomhet til det annet land, omfattes fortsatt av lovgivningen i det førstnevnte land som om han var sysselsatt der i de første 12 måneder av oppholdet i det annet land. Varer arbeidet i det annet land lenger, kan han fortsatt omfattes av nevnte lovgivning dersom den kompetente myndighet i det annet land eller den det bemyndiger samtykker i det.
b.	I jernbanebedrift og veitransportbedrift omfattes reisende personell med arbeid i begge kontraherende land av lovgivningen i det land hvor bedriften har sitt sete. Er vedkommende bosatt i det annet land, omfattes han dog av lovgivningen i dette land.
c.	Flygende personell i luftfartselskap med virksomhet i begge de kontraherende land, omfattes av lovgivningen i det land hvor selskapet har sitt sete, med mindre vedkommende er statsborger i det annet land og bosatt der. Annet personell i slikt selskap omfattes av lovgivningen i det land hvor selskapet har sitt sete, dersom vedkommende er utsendt til midlertidig arbeid i det annet land.

Bestemmelsene i første ledd, bokstav a i denne Artikkel skal få anvendelse på alle arbeidstakere uansett statsborgerskap. De skal også få anvendelse på ektefelle og barn som følger arbeidstakeren til det annet land med mindre de forsørger seg selv ved eget arbeid.

Artikkel 5

Personell ved diplomatiske og konsulære representasjoner samt arbeidstakere i personlig tjeneste hos slikt personell omfattes av lovgivningen i det land representasjonen tilhører dersom vedkommende er statsborger i dette land. Denne lovgivning skal også få anvendelse på ektefelle og barn med mindre de er statsborgere i mottakerlandet eller forsørger seg selv ved eget arbeid.

Bestemmelsene i denne Artikkel gjelder ikke for ulønnet konsul og for arbeidstakere lønnet av denne.

Artikkel 6

For besetning på skip som fører en Kontraherende Parts flagg, gjelder denne Parts lovgivning. Har et slikt skip under opphold i det annet land ansatt arbeidstakere fra dette land til lasting, lossing, reparasjonsarbeid eller vakttjeneste ombord, skal slike arbeidstakere være omfattet av lovgivningen i det land hvor havnen befinner seg.

For arbeidstakere på den norske kontinentalsokkel og på norske oljeboringsplattformer gjelder norsk lovgivning idet bestemmelsene i Artikkel 4 første ledd, bokstav a dog skal komme tilsvarende til anvendelse. Det samme gjelder for personer som oppholder seg på Svalbard, Jan Mayen eller i norske biland.

Artikkel 7

De kompetente myndigheter i de to land kan avtale ytterligere unntak fra bestemmelsene i Artikkel 3. De kan også avtale at unntak som er nevnt i Artiklene 4 - 6 ikke skal gjelde i særskilte tilfelle.

Del II Særskilte bestemmelser.

Kapittel 1. Sykdom, svangerskap og nedkomst.

Artikkel 8

Statsborgere i et av landene som er bosatt eller arbeider i det annet av landene har samme rett til stønad ved sykdom, svangerskap og nedkomst som statsborgere i sistnevnte land.

Tilsvarende gjelder for rett til stønad under opphold utenfor det land hvor vedkommende er trygdet.

Kapittel 2. Yrkesskade og yrkessykdom.

Artikkel 9

Stønad ved yrkesskade og yrkessykdom i et av landene, herunder forhøyelser og tillegg, ytes statsborgere fra det annet land uten hensyn til eventuelle innskrenkende bestemmelser for utenlandske statsborgere og uansett hvilket land vedkommende er bosatt i.

Artikkel 10

Ved avgjørelse i henhold til lovgivningen i et av de to land om retten til stønad og om uføregrad ved yrkesskade eller yrkessykdom, tas også i betraktning tidligere yrkesskade og yrkessykdom som går inn under lovgivningen i det annet land.

Viser en yrkessykdom seg etter at den syke i begge land har vært sysselsatt i arbeid som fører med seg risiko for samme sykdom, skal trygdeordningen i det land hvor slikt arbeid senest ble utført, yte stønad.

Har yrkessykdommen betinget ytelser fra trygdeordningen i det ene land, skal denne ordning også dekke forverrelse som inntreffer i det annet land, for så vidt ikke forverrelsen kan føres tilbake til arbeid i sistnevnte land i virksomhet som fører med seg risiko for slik sykdom.

Kapittel 3. Stønad ved alderdom, uførhet og til etterlatte.

Artikkel 11 Anvendelse av norsk lovgivning.

Jugoslaviske statsborgere har på samme vilkår som norske statsborgere krav på pensjon etter den norske lov om folketrygd ved alderdom, uførhet og til etterlatte (og tilleggsytelser), idet det dog tas forbehold for denne Artikkels 3. og 4. ledd.

Jugoslaviske statsborgere er likestillet med norske statsborgere i retten til å få medregnet som trygdetid etter folketrygdloven tidsrom før lovens ikrafttreden.

For jugoslaviske statsborgere skal tilleggspensjon beregnes i samsvar med forskriftene om overkompensasjon for andre trygdede enn norske statsborgere og utenlandske flyktninger.

Pensjon som er tilstått etter bestemmelsene foran kan ikke inndras eller settes ned bare fordi den berettigede er bosatt i Jugoslavia.

Alderpensjon tilstås også selv om vedkommende er bosatt i Jugoslavia ved pensjonsalderens inntreden.

Retten til etterlattepensjon kan ikke påvirkes av at den etterlatte er bosatt i Jugoslavia ved den trygdedes dødsfall.

Artikkel 12 Anvendelse av jugoslavisk lovgivning.

Norske statsborgere har på samme vilkår som jugoslaviske statsborgere krav på pensjon og tilleggsytelser ved alderdom, uførhet og til etterlatte etter den jugoslaviske lovgivning.

Hvis en norsk eller jugoslavisk statsborger ikke oppnår det i den jugoslaviske lovgivning foreskrevne antall pensjonsberettigede tjenesteår utelukkende på grunnlag av tjenesteår i Jugoslavia, skal det ved avgjørelsen av rett til pensjon tas hensyn til perioder hvori vedkommende har vært trygdet som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende etter den norske lov om folketrygd. Pensjonens størrelse skal utgjøre en så stor del av pensjon beregnet etter bestemmelsene foran som tilsvarer forholdet mellom tjenesteår i Jugoslavia og det sammenlagte antall tjenesteår i Jugoslavia og Norge.

Pensjon som er tilstått etter bestemmelsene foran kan ikke inndras eller settes ned bare fordi den berettigede er bosatt i Norge.

Alderspensjon tilstås også selv om vedkommende er bosatt i Norge ved pensjonsalderens inntreden.

Retten til etterlattepensjon kan ikke påvirkes av at den etterlatte er bosatt i Norge ved den trygdedes dødsfall.

Kapittel 4. Barnetrygd.

Artikkel 13

Statsborgere i et av landene har i det annet land rett til barnetrygd for barn som er bosatt i sistnevnte land etter samme regler som landets egne statsborgere.

Kapittel 5. Stønad ved arbeidsløyse.

Artikkel 14

Statsborgere i et av landene har ved opphold i det annet av landene rett til stønad ved arbeidsløyse etter samme regler som landets egne borgere.

Kapittel 6. Stønad ved dødsfall

Artikkel 15

Statsborgere i et av landene har i det annet av landene rett til stønad ved dødsfall etter samme regler som landets egne statsborgere. Slik stønad ytes også selv om vedkommende oppholder seg utenfor det land hvor han er trygdet ved dødsfallet.

Stønad ved dødsfall ytes etter vedkommende lands lovgivning også til trygdet som etterlater seg ektefelle eller hadde foreldremyndigheten over barn selv om de etterlatte er bosatt i det annet land ved dødsfallet.

Dersom det foreligger rett til stønad etter bestemmelsene i 1. og 2. ledd i denne Artikkel etter lovgivningen i begge land på grunnlag av samme dødsfall skal stønad bare utgå i det land hvor avdøde var trygdet ved dødsfallet.

Del III Fellesbestemmelser, overgangs- og sluttbestemmelser.

Kapittel 1. Fellesbestemmelser.

Artikkel 16

De kompetente myndigheter eller de de bemyndiger i de to land skal avtale de nødvendige bestemmelser for gjennomføringen av denne Konvensjon og oppnevne kontaktorganer i hvert av landene for å lette gjennomføringen av Konvensjonen. De skal underrette hverandre om alle vesentlige endringer i sine lover og forskrifter.

Artikkel 17

Ved anvendelsen av denne Konvensjon skal myndigheter og organer i de kontraherende land yte hverandre bistand i samme utstrekning som ved anvendelse av landets egen lovgivning. Slik bistand skal ytes uten vederlag.

Myndigheter og organer i de to land kan korrespondere direkte med hverandre og med den interesserte person. De kan også om nødvendig henvende seg til myndighet i det annet land gjennom dette lands diplomatiske eller konsulære representasjoner.

Diplomatiske og konsulære myndigheter kan henvende seg direkte til myndigheter og organer i det annet land for å innhente alle nødvendige opplysninger i samband med ivaretakelse av interessene til egne statsborgere som de kan representere uten spesiell fullmakt.

Henvendelse som i forbindelse med anvendelsen av denne Konvensjon rettes til vedkommende myndighet eller organ i et av landene, skal behandles selv om den er avfattet i det annet lands offisielle språk.

Dog kan korrespondanse mellom myndigheter og personer føres på engelsk.

Artikkel 18

Rett til fritak for stempelavgifter og andre avgifter på dokumenter og aktstykker som skal legges frem for myndighet og organ i et av landene, skal også gjelde for dokumenter og aktstykker som skal legges frem for vedkommende myndighet eller organ i det annet land i samband med gjennomføringen av denne Konvensjon. Dokumenter og aktstykker som skal fremlegges ved anvendelsen av Konvensjonen, skal ikke kreves legalisert eller erklært autentisk av diplomatisk eller konsulær myndighet.

Artikkel 19

Krav, utsagn eller anke som etter lovgivningen i et av de kontraherende land skal være fremsatt for en myndighet i dette land innen en bestemt tidsfrist og som er fremsatt for tilsvarende myndighet i det annet land innen fristens utløp, skal anses for å være innkommet i rett tid til myndigheten i førstnevnte land. Myndigheten i det annet land skal uten opphold sende kravet, utsagnet eller anken videre til vedkommende myndighet i førstnevnte land.

Artikkel 20

Utbetaling i henhold til denne Konvensjon skjer med befriende virkning i landets egen valuta.

Innføres det valutarestriksjoner i et av landene, skal begge de Kontraherende parter uten opphold avtale de tiltak som er nødvendige for å sikre overføring mellom landene av de beløp som skal utredes i henhold til denne Konvensjon.

Utbetalingsmåten for pensjoner til berettigede i det annet land fastsettes gjennom avtale slik som bestemt i Artikkel 16.

Artikkel 21

De kompetente myndigheter i de to kontraherende land skal gjennom forhandlinger søke å løse oppståtte tvister om fortolkningen og anvendelsen av denne Konvensjon.

Oppnås ikke enighet gjennom forhandlinger innen et tidsrom på tre måneder, skal tvisten henvises til voldgiftsavgjørelse ved en voldgiftsrett hvis sammensetning og forretningsorden fastsettes etter avtale mellom de to Kontraherende Parter.

Voldgiftsavgjørelsen skal bygge på prinsippene og ånden i denne Konvensjon og er endelig og bindende.

Kapittel 2. Overgangs- og sluttbestemmelser.

Artikkel 22

Bestemmelsene i denne Konvensjon skal også gjelde for stønadstilfelle som er inntruffet før Konvensjonen trådte i kraft. Konvensjonen medfører dog ikke rett til stønad for tidsrom før dens ikrafttreden.

Ved anvendelsen av denne Konvensjon skal det tas omsyn til oppholdstid, trygdetid og premiebetalingstid før Konvensjonen trådte i kraft.

Artikkel 23

Denne Konvensjon er inngått for et ubestemt tidsrom. Hver av de Kontraherende Parter kan si den opp med seks måneders varsel.

Blir Konvensjonen sagt opp, skal dens bestemmelser fortsatt gjelde for ervervede rettigheter uten hinder av bestemmelser i de to lands lovgivning om innskrenkning i retten til ytelser på grunn av statsborgerskap eller opphold i annet land.

For rettigheter som er opparbeidet på grunnlag av trygdetid og oppholdstid før Konvensjonen opphører å gjelde, skal bestemmelsene i Konvensjonen og dertil hørende avtaler fortsatt anvendes etter de nærmere regler som blir fastsatt i særskilt avtale.

Artikkel 24

Denne Konvensjon skal ratifiseres, og ratifikasjonsdokumentene skal utveksles så snart som mulig i Oslo. Konvensjonen trer i kraft den første dag i den annen måned som følger etter den måned da ratifikasjonsdokumentene, utveksles.

Til bekreftelse herav har de undertegnede, som har behørig fullmakt fra sine respektive regjeringer, undertegnet denne Konvensjon.

Utferdiget i Beograd den 22. november 1974 i to eksemplarer i norsk og serbokroatisk tekst, idet begge tekster har samme gyldighet.