Rundskriv

Hovednr. 42 - Trygdeavtale mellom Norge og USA

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 14.11.2003

Enhetsnavn mv endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 08.10.2007

Kapittel 0 Om trygdeavtalens innhold og oppbygging

0.1 Generelt om trygdeavtalen

[Endret 10/07]

Det er inngått en revidert trygdeavtale og administrasjonsavtale mellom Norge og USA 30. november 2001. Den reviderte trygdeavtalen og den reviderte administrasjonsavtalen er utformet som nye avtaler som erstatter tidligere avtaler. Trygdeavtalen og administrasjonsavtalen finnes på Navet /Rettskilder under hovednummer 42‑03.

Trygdeavtalen trer i kraft 1. september 2003. Fra samme dato oppheves den tidligere avtalen mellom de to land om sosial trygd av 13. januar 1983 samt sluttprotokollen og administrasjonsavtalen av samme dato. Brevveksling mellom de to land av 9. februar 1984 og 26. mars 1984 om unntak fra norsk trygd i medhold av trygdeavtalens artikkel 5 nr. 7 oppheves også.

Noteveksling mellom de to land av 26. juni 1968 skal fortsatt gjelde, jf. trygdeavtalen artikkel 18 nr. 2.

Bakgrunnen for å inngå ny trygdeavtale mellom Norge og USA var at det hadde vist seg nødvendig å foreta noen endringer av materiell karakter i trygdeavtalen av 13. januar 1983, samt en del tekniske tilpasninger som følge av administrative endringer og endringer i nasjonal lovgivning. I den nye trygdeavtalen er det også innarbeidet bestemmelser om den praksis som har utviklet seg siden 1983.

Avtalen gjelder i hovedsak bare alderspensjon, uførepensjon og gjenlevendepensjon. Avtalen omfatter dem som er eller har vært med i trygdeordningene i de to landene uten hensyn til deres statsborgerskap.

I henhold til avtalens artikkel 8 bokstav a er det inngått en revidert administrasjonsavtale for gjennomføring av trygdeavtalens bestemmelser.

På amerikansk side administreres trygdeavtalen av Social Security Administration (trygdeadministrasjonen).

På norsk side har NAV Utland en rekke oppgaver vedrørende gjennomføringen av trygdeavtalen.

Reglene som gjelder etter trygdeavtalen med USA er omtalt i kapitlene om de enkelte stønadene i dette rundskrivet. Kapitlene er ordnet på samme måte som i folketrygdloven.

0.2 Bakgrunn

Bakgrunnen for å inngå trygdeavtalen mellom Norge og USA var ønsket om å sikre rettigheter for personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et av landene eller begge land og forhindre dobbelt trygdeforhold.

Trygdeavtalen mellom Norge og USA av 1983 regulerte forholdet mellom de to land på trygdeområdet. Da det viste seg nødvendig å foreta noen endringer i avtalen av materiell karakter, samt en del tekniske tilpasninger som følge av administrative endringer og endringer i nasjonal lovgivning, og for å få innarbeidet bestemmelser om den praksis som har utviklet seg siden 1983, har norske og amerikanske myndigheter forhandlet fram en revidert trygdeavtale og administrasjonsavtale i kraft fra 1. september 2003.

0.3 Om endringer i forhold til den tidligere trygdeavtale og administrasjonsavtale

[Endret 10/07]

Den nye reviderte trygdeavtalen har tatt utgangspunkt i den tidligere trygdeavtalen.

Følgende innebærer reelle endringer i forhold til tidligere avtale:

• Det stilles vilkår om fortsatt plikt til å betale arbeidsgiveravgift etter norsk lovgivning ved utsending av arbeidstakere fra Norge til USA (artikkel 5 nr. 2 bokstav c).

• Etter artikkel 7 nr. 1 kreves det nå enten tre års botid (dvs. medlemstid) eller ett års yrkesaktivitet i Norge med medlemskap i folketrygden for at amerikansk trygdetid skal kunne medregnes for å åpne rett til pensjonsytelser etter norsk lovgivning (sammenlegging).

• I artikkel 7 nr. 2 bokstav b er det bestemt at uføre- og gjenlevendepensjoner og derav avledede alderspensjoner skal beregnes pro rata når pensjonsretten bare foreligger etter sammenlegging av medlemstid i Norge og USA. Denne pro rata beregningen foretas på samme måte som pro rata beregning etter EØS-reglene. Beregningen kan gi gunstigere resultat enn etter den tidligere avtalen, og løpende pensjoner for de som bor i USA vil bli omregnet av NAV Utland med virkning fra 1.september 2003. Pensjonister som bor i Norge kan få pensjonen omregnet etter krav. NAV lokalt oppfordres til å ta opp slike saker til omregning i den utstrekning de har eller får kjennskap til sakene.

• Norsk garantert minste tilleggspensjon til fødte og unge uføre skal være unntatt fra eksport på samme måte som attføringsytelser, grunnstønad, hjelpestønad, utdanningsstønad og stønad til barnetilsyn (artikkel 7 nr. 6).

Følgende endringer innebærer en innarbeiding av gjeldende praksis:

• Dagens praksis i forhold til personalet ved diplomatiske stasjoner m.v. er presisert (artikkel 5 nr. 5).

• Dagens praksis med hensyn til beregning av amerikansk pensjon er presisert (artikkel 6 nr. 4).

• Samordningsbestemmelsen for norsk pensjon i artikkel 7 nr. 2 bokstav c i den tidligere trygdeavtalen er tatt ut. Bestemmelsen ble ikke brukt fordi den ga et dårligere resultat enn intern norsk lovgivning.

• Ny ordlyd i artikkel 7 nr. 4 tydeliggjør at norske uføre- og gjenlevendepensjoner omgjøres til alderspensjon ved oppnådd pensjonsalder.

• Ny ordlyd i artikkel 7 nr.5 er tilpasset gjeldende overkompensasjonsregler i folketrygdloven.

• Artikkel 7 nr. 7 innebærer at norske pensjoner gitt før 1. januar 1991 uten medregning av all botid i Norge mellom 1936 og 1967 skal omregnes dersom det er til gunst for pensjonisten. Dette er mest aktuelt for pensjonister bosatt i USA. For pensjonister bosatt i Norge vil det bare være aktuelt med omregning dersom de har fått pensjon under opphold i utlandet før 1. januar 1991 og senere har bosatt seg i Norge uten at pensjonen er blitt omregnet. Pensjonistene kan få omregnet sin pensjon fra 1. januar 1991 dersom de setter fram krav om det. NAV lokalt og NAV Utland oppfordres til å ta slike saker opp til omregning i den utstrekning de har eller får kjennskap til sakene.

Den nye trygdeavtalen innebærer videre en tydeliggjøring av det tidligere avtaleverk ved at bestemmelsene i sluttprotokollen til den tidligere avtalen og brevvekslingen av 9. februar og 26. mars 1984 om avtale om unntak fra norsk trygd i medhold av avtalens artikkel 5 nr. 7 er innarbeidet i selve avtalen. Notevekslingen av 26. juni 1968 mellom Norge og Amerikas Forente Stater om gjensidighet ved utbetaling av trygdeytelser til det annet lands statsborgere opprettholdes på grunn av interne amerikanske rettsforhold.

Administrasjonsavtalen til den nye trygdeavtalen er gitt gyldighet for samme tidsrom som trygdeavtalen og er derfor inngått på nytt. Det er foretatt mindre endringer i den nye administrasjonsavtalen i forhold til den tidligere, hovedsaklig tilpasninger av henvisningene til trygdeavtalen.

0.4 Trygdeavtalens oppbygging og innhold

Trygdeavtalen er delt inn i seks deler.

Del I (artikkel 1 - 2) - Definisjoner og lovgivning

Første del inneholder definisjoner av de viktigste ord og utrykk som brukes i trygdeavtalen, og bestemmelser om hvilken lovgivning i de to land trygdeavtalen får anvendelse på.

Del II (artikkel 3 - 4) - Alminnelige bestemmelser

Andre del inneholder bestemmelser om trygdeavtalens personkrets og om likestilling.

Trygdeavtalens personkrets omfatter personer som er statsborgere av et av de to land, flyktninger og statsløse, samt personer som avleder sine trygderettigheter fra en person som tilhører de nevnte grupper, dvs. ektefeller og barn eller gjenlevende. Trygdeavtalen omfatter også tredjelandsborgere som er statsborgere av andre land enn Norge og USA, som enten er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et av avtalelandene.

Del III (artikkel 5) - Bestemmelser om trygdedekning (lovvalg)

Tredje del inneholder bestemmelser om hvilket lands lovgivning som skal anvendes.

Del IV (artikkel 6 - 7) - Bestemmelser om ytelser

Fjerde del inneholder bestemmelser om retten til ytelser fra USA (artikkel 6) og fra Norge (artikkel 7).

Del V (artikkel 8 - 15) - Forskjellige bestemmelser

Del V inneholder hjemmel for å inngå administrasjonsavtale og etablere øvrige administrative ordninger som måtte være nødvendige for gjennomføringen og anvendelsen av trygdeavtalen. Den inneholder videre bestemmelser om opplysningsplikt vedrørende tiltak som er truffet for anvendelsen av avtalen og om endringer i landenes lovgivninger som kan få virkning for anvendelsen av trygdeavtalen.

Artikkel 9 omhandler landenes plikt til å bistå hverandre ved gjennomføringen av trygdeavtalen. I samme artikkel er landenes forbindelsesorganer for gjennomføring av trygdeavtalen angitt.

Videre inneholder del V i trygdeavtalen bestemmelser om avgift og gebyr på dokumenter, om korrespondanse og språk, om saksbehandling av krav om ytelser etter trygdeavtalen, om anke over vedtak og om frist for å framsette krav.

Den gir også bestemmelser som kan anvendes dersom det skulle oppstå begrensninger i valutautvekslingen mellom landene, og om behandling av tvister mellom avtalelandene dersom de ikke er enige om fortolkningen eller gjennomføringen av trygdeavtalen.

Del VI (artikkel 16 - 18) - Overgangs- og sluttbestemmelser

Denne delen gir overgangsbestemmelser, bestemmelser om undertegning, ikrafttredelse og oppsigelse.

0.5 Forholdet til notevekslingen fra 1968

[Endret 10/07]

Notevekslingen av 26. juni 1968 mellom det norske Utenriksdepartement og USA’s ambassadør i Oslo om likestilling av statsborgerskap i de to land ved eksport av pensjon gjelder fortsatt av hensyn til interne rettsforhold i USA. Notevekslingen finnes på rettskildene i Navet / hovednummer 42 / avtaletekster / USA.

0.6 Blanketter

[Endret 10/07]

I henhold til den tidligere administrasjonsavtalen ble det utarbeidet egne blanketter til bruk ved behandlingen av saker som reguleres av trygdeavtalens bestemmelser. Blankettene er ikke ajourført, men skal brukes inntil videre. De blanketter som skal brukes fra norsk side er:

• N/USA 1.1 Krav om alderspensjon fra folketrygden for personer bosatt i USA (fylles ut av søker i USA og sendes NAV Utland . Blanketten oppbevares av amerikanske trygdemyndigheter og NAV Utland ).

• N/USA 1.2 Krav om ytelser fra folketrygden ved uførhet for personer bosatt i USA (fylles ut av søker i USA og sendes NAV Utland . Blanketten oppbevares av amerikanske trygdemyndigheter og NAV Utland ).

• N/USA 1.3 Krav om ytelser fra folketrygden til gjenlevende ektefelle/barn som er bosatt i USA (fylles ut av søker i USA og sendes NAV Utland . Blanketten oppbevares av amerikanske trygdemyndigheter og NAV Utland ).

• N/USA 2 Attest om utsending av arbeidstaker fra Norge til USA (utstedes av NAV Utland ).

• N/USA 3 Oversendelse/forespørsel/attest (forbindelsesblankett som brukes av NAV Utland og amerikanske trygdemyndigheter).

• N/USA 4 Fullmakt til å innhente/frigi opplysninger fra amerikanske trygdemyndigheter (brukes av NAV Utland ).

• N/USA 5 Erklæring om dato for framsettelse av pensjonskrav (følgebrev fra den amerikanske ambassade til det lokale NAV lokalt ).

I tillegg vil norske trygdemyndigheter motta følgende blanketter som benyttes fra amerikansk side:

• USA/N 101 Attest om utsending av arbeidstaker fra USA til Norge (mottas av NAV lokalt ).

• USA/N 3 Oversendelse/forespørsel/attest fra amerikanske trygdemyndigheter (mottas av NAV Utland ).

0.7 Generelt

Dette rundskrivet omhandler trygdeavtalens betydning i forhold til folketrygdlovens regler. Fravikene fra nasjonal lovgivning til fordel for de som er omfattet av personkretsen gjelder imidlertid på gjensidig basis.

Kapittel 1 Formål, definisjoner og hvilke ytelser som omfattes

1.1 Formål

Formålet med trygdeavtalen er å sikre opparbeidede pensjonsrettigheter for personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et av landene eller begge land og forhindre dobbelt trygdeforhold. Personer som har opparbeidet pensjonsrettigheter både i Norge og USA, får pensjon fra hvert av landene. Pensjonenes størrelse beregnes i forhold til hvor lang opptjeningstid vedkommende har i det enkelte land.

1.2 Definisjoner - artikkel 1

1.2.1 Definisjoner i trygdeavtalen

I artikkel 1 i trygdeavtalen er det gitt definisjoner av de viktigste ord og uttrykk som brukes i avtalen. I administrasjonsavtalen er disse ord og uttrykk brukt på samme måte, jf. administrasjonsavtalen artikkel 1.

I artikkel 1 nr. 1 er ”territorium” definert. For Norges vedkommende er dette ”kongeriket Norges territorium”.

• Svalbard og Jan Mayen er en del av kongeriket Norges territorium. Disse områdene omfattes derfor når avtalen bruker uttrykket territorium.

• De norske biland (Dronning Mauds land, Peter Is øy og Bouvetøya) omfattes ikke av avtalen.

• Den norske kontinentalsokkelen er definert i artikkel 1 nr. 2. Trygdeforholdet ved arbeid på den norske kontinentalsokkelen er særskilt regulert, jf. artikkel 5 nr. 3.

1.2.2 Definisjoner av andre ord og uttrykk

I denne trygdeavtalen kan følgende forståelse av ord og uttrykk legges til grunn:

Tredjelandsborgere: Statsborgere av andre land enn Norge og USA.

Føderal lovgivning: Lovgivning som gjelder hele USA.

1.3 Hvilke ytelser som omfattes - artikkel 2

Av artikkel 2 framgår at trygdeavtalen fra norsk side omfatter folketrygdens ytelser ved rehabilitering (kapittel 10) og attføring (kapittel 11), uførepensjon (kapittel 12), ytelser til tidligere familiepleier (kapittel 16), til gjenlevende ektefelle (kapittel 17), barnepensjon (kapittel 18) og alderspensjon (kapittel 19).

Utsendte arbeidstakere fra USA til Norge er omfattet av folketrygdloven kapittel 5, 8, 9 og 14, jf. artikkel 5nr. 2 bokstav g.

For øvrig er folketrygdens ytelser ved arbeidsløshet (kapittel 4), ved sykdom, svangerskap og fødsel (kapittel 5, 6, 8, 9, og 14), yrkesskade (kapittel 13) og ytelser til enslig mor eller far (kapittel 15) ikke omfattet av avtalen. Bakgrunnen for dette er at det i USA ikke finnes føderal lovgivning på disse områder.

Fra USAs side omfatter trygdeavtalen den føderale lovgivning vedrørende trygdeprogrammet for alders‑, uføre- og gjenlevendepensjon.

Når det gjelder utbetaling av ytelser under medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring medfører avtalen ingen fravik fra bestemmelsene i folketrygdlovens kapittel 10 og 11. Avtalen gir ingen eksportrett av slike ytelser til personer som ikke er bosatt eller oppholder seg på norsk territorium, jf. artikkel 7 nr. 6.

Heller ikke når det gjelder gravferdsstønad etter folketrygdlovens kapittel 7 medfører avtalen fravik fra folketrygdlovens bestemmelser. Dette framgår av trygdeavtalens artikkel 7 nr. 6.

Bortsett fra bestemmelsene om utsendte arbeidstakere i trygdeavtalens artikkel 5 nr. 2, medfører dermed trygdeavtalen fravik fra folketrygdlovens bestemmelser bare i forhold til ytelser etter folketrygdlovens kapittel 12, 16, 17, 18 og 19.

Trygdeavtalen omfatter ikke barnetrygdloven.

Kapittel 2 Bestemmelser om trygdedekning - artikkel 5 (lovvalgsregler)

2.1 Oversikt over lovvalgsreglene

Artikkel 5 fastsetter regler om lovvalg, det vil si hvilket av de to landenes trygdelovgivning en person skal være omfattet av. At en person er omfattet av lovgivningen i ett av landene, betyr ikke automatisk at vedkommende er medlem av trygdeordningen i dette landet. Dersom artikkel 5 bestemmer at en person skal være omfattet av norsk lovgivning, må det tas standpunkt til om vilkårene for medlemskap i folketrygden, jf. folketrygdlovens kapittel 2, er oppfylt.

Bestemmelsen om lovvalg tar sikte på å hindre dobbelt trygdedekning og dobbel avgiftsbetaling.

Hovedregelen for lovvalget for arbeidstakere i Norge og USA er regulert i artikkel 5 nr. 1, jf punkt 2.2.. For utsendte arbeidstakere gjelder artikkel 5 nr. 2, jf. punkt 2.3. Denne bestemmelsen har også regler for medfølgende familiemedlemmer. Om arbeid på kontinentalsokkelen se artikkel 5 nr. 2 bokstav d for utsendte arbeidstakere og ellers artikkel 5 nr. 3.

Lovvalget for selvstendig næringsdrivende er regulert i artikkel 5 nr. 4.

Bestemmelser om sjøfolk finnes i artikkel 5 nr. 6.

Avtalen har ikke bestemmelser som regulerer lovvalget for personer som ikke er i inntektsgivende arbeid (bortsett fra medfølgende ektefelle og barn til utsendte arbeidstakere). Trygdeforholdet for ikke-yrkesaktive grupper avgjøres derfor etter intern norsk eller amerikansk trygdelovgivning. Ikke-yrkesaktive personer som er bosatt i Norge vil følgelig være pliktige medlemmer i folketrygden etter reglene i folketrygdloven § 2-1.

Rettigheter etter amerikansk føderal trygdelovgivning er basert på yrkesaktivitet. Ikke-yrkesaktive personer bosatt i USA er dermed ikke pliktig trygdedekket verken etter amerikansk eller norsk lovgivning.

2.2 Hovedregel for arbeidstakere - artikkel 5 nr. 1

Hovedregelen er at en person som ansatt i Norge eller i USA bare skal være omfattet av lovgivningen om pliktig trygdedekning i det landet som han eller hun er ansatt for å utføre arbeidet i.

Bestemmelsen tar sikte på at en arbeidstaker, i forhold til ett og samme arbeidsforhold, bare skal være pliktig medlem av trygdeordningen i et av landene.

Bestemmelsen gjelder arbeidstakere på et av landenes "territorium" jf. definisjonen i artikkel 1 nr. 1 og merknadene til denne definisjonen.

Avtalen har ingen definisjon av "arbeidstaker". I forhold til lovgivning anvendes definisjonen i folketrygdloven § 1-8.

Dersom en arbeidstaker har to ansettelsesforhold og er ansatt ev én arbeidsgiver for å utføre arbeid i Norge og av en annen arbeidsgiver for å utføre arbeid i USA, fører artikkel 5 nr. 1 til et delt trygdeforhold. I slike tilfeller vil arbeidsinntekten i Norge danne grunnlag for avgiftsplikt til og stønadsrettigheter i folketrygden, mens arbeidsinntekten i USA både i forhold til avgiftsinnbetaling og stønadsrettigheter skal behandles etter USAs lovgivning.

Avtalen regulerer ikke det tilfellet at en arbeidstaker er ansatt av én arbeidsgiver for å utføre arbeid både i Norge og i USA, for eksempel skiftevis 5 måneder i Norge og 7 måneder i USA. En slik sak må eventuelt løses etter reglene om utsendte arbeidstakere, jf. merknadene nedenfor eller etter nærmere avtale mellom de kompetente myndigheter, jf. artikkel 5 nr. 9.

2.3 Utsendte arbeidstakere - artikkel 5 nr. 2

Artikkel 5 nr. 2 gjør unntak fra hovedreglene for lovvalg for arbeidstakere som sendes ut fra sin arbeidsgiver i et av landene for å arbeide midlertidig i det andre landet. Slike arbeidstakere kan på visse vilkår opprettholde sitt trygdemedlemskap i utsenderlandet.

2.3.1 Generelle vilkår for arbeidstakere utsendt til det andre landets territorium

Artikkel 5 nr. 2 gjelder etter sin ordlyd for arbeidstakere som er i tjeneste hos en arbeidsgiver med driftssted på det ene landets territorium og som midlertidig sendes ut av denne arbeidsgiveren for å arbeide på det andre landets territorium. I slike tilfeller skal arbeidstakeren fortsatt være omfattet av utsenderlandets trygdelovgivning som om han eller hun fortsatt arbeidet der. Arbeidstakeren skal være unntatt fra arbeidslandets lovgivning om pliktig trygdedekning.

Et hovedformål med regelen er at arbeidstakerens trygdeforhold i hjemlandet ikke skal avbrytes som følge av et midlertidig arbeidsopphold i det andre landet. I tråd med dette er det vilkår at arbeidstakeren er omfattet av utsenderlandets lovgivning på det tidspunktet utsendelsen finner sted. En person som ikke er medlem i folketrygden på utsendelsestidspunktet, kan ikke bli medlem ved at han eller hun sendes til USA fra en norsk arbeidsgiver. Bestemmelsen i artikkel 5 nr. 2 bokstav a kommer i et slikt tilfelle ikke til anvendelse.

Hensynet til at arbeidstakeren ikke skal få korte avbrudd i sitt eksisterende trygdeforhold tilsier at det åpnes for at en arbeidstaker som er pliktig trygdedekket i et av landene under arbeid i et tredjeland, også skal kunne opprettholde denne trygdedekningen dersom han sendes av sin arbeidsgiver til det andre avtalelandet. En arbeidstaker som er pliktig medlem i folketrygden under arbeid i et tredjeland, opprettholder sitt medlemskap dersom han sendes av sin arbeidsgiver til USA. Det er altså ikke noe vilkår at arbeidsgiveren forut for utsendelsen var i arbeid i Norge så lenge han eller hun var pliktig medlem i folketrygden på utsendelsestidspunktet, jf. artikkel 5 nr. 2 bokstav d.

Bestemmelsen gjelder uten hensyn til arbeidstakerens statsborgerskap, jf personkretsbestemmelsen i artikkel 3. og punkt 2.3.3.

Det er et vilkår at arbeidet skal være midlertidig. Dersom det ved utsendelsen er på det rene at arbeidsforholdet skal vare i mer enn 5 år, anses arbeidet ikke som midlertidig. Artikkel 5 nr. 2 bokstav a kommer da ikke til anvendelse, og arbeidstakeren blir omfattet av lovgivningen i arbeidslandet fra første dag etter hovedregelen i artikkel 5 nr. 1.

Dersom arbeidsforholdet ved utsendelsen ikke var ment å overstige 5 års varighet, men senere viser seg å vare lenger, kan de kompetente myndigheter, jf. artikkel 1 nr. 5, avtale at arbeidstakeren fortsatt skal opprettholde sitt trygdemedlemskap i utsenderlandet. Adgangen til å inngå en slik avtale fremgår av artikkel 5 nr. 9.

Det er et vilkår at arbeidstakeren opprettholder sin tilknytning til arbeidsgiveren i det landet han eller hun sendes ut fra, jf. punkt 2.3.2.

Om rekkevidden av utsendte arbeidstakeres trygdedekning, se punkt 2.3.4.

Ektefelle og barn som følger med en utsendt arbeidstaker skal også være underlagt utsenderlandets trygdelovgivning med mindre de selv kommer i inntektsgivende arbeid i det andre landet. Dersom tar inntektsgivende arbeid, kommer hovedreglene i artikkel 5 nr. 1 for arbeidstakere til anvendelse, eventuelt artikkel 5 nr. 4 for selvstendig næringsdrivende.

2.3.2 Vilkår om fortsatt ansettelse og avlønning - artikkel 5 nr. 2 bokstav b og c

For at den utsendte arbeidstakeren skal opprettholde sitt medlemskap i utsenderlandets trygdeordning, må tilknytningen til den utsendende arbeidsgiveren opprettholdes. Artikkel 5 nr. 2 bokstav a kommer ikke til anvendelse dersom arbeidstakeren ansettes og lønnes av en ny arbeidsgiver i det andre landet.

Artikkel 5 nr. 2 bokstav er ikke til hinder for utsending innen konsernvirksomhet. Dersom arbeidstakeren fortsatt er ansatt i morselskap eller datterselskap i utsenderlandet, opprettholdes medlemskapet i utsenderlandets trygdeordning. Ved utsending fra USA til Norge anses ellers kravet til tilknytning mellom det amerikanske selskapet som sender arbeidstakeren til Norge, og det tilknyttede selskapet som arbeidstakeren arbeider for her i landet, som oppfylt dersom det aktuelle arbeidsforholdet omfattes av amerikansk lovgivning uten at trygdeavtalens regler tas i betraktning. Dette fremgår av artikkel 5 nr. 2 bokstav b.

Ved utsending fra USA til Norge er det myndighetene i USA som tar stilling til om vilkårene for fortsatt å være omfattet av amerikansk trygdelovgivning er oppfylt.

Fra norsk side har man ønsket å presisere at det ved utsending fra Norge til USA er et vilkår for fortsatt medlemskap i folketrygden at både arbeidstaker og arbeidsgiver betaler avgift til Norge. Dette fremgår av artikkel 5 nr. 2 bokstav c som slår fast at artikkel 5 nr. 2 ikke kommer til anvendelse med mindre den utsendte arbeidstakeren fortsatt står oppført i en norsk lønningsliste som definert i norsk lovgivning, under arbeidsperioden i USA. Med dette menes at lønnen skal vare innberetningspliktig til skattemyndighetene som grunnlag for fastsettelse av arbeidsgiveravgiften, jf. folketrygdloven § 23-2.

Den praktiske betydning av kravet til at arbeidstakeren fortsatt skal stå oppført i en ’norsk lønningsliste’, blir dermed at arbeidsgiverens plikt til å betale arbeidsgiveravgift etter norsk lovgivning må bestå i hele utsendingsperioden. Dersom arbeidsgiveren ved utsending fra Norge til USA, for eksempel innen et konsern, har innrettet seg slik at det ikke foreligger plikt til å betale arbeidsgiveravgift etter norsk lovgivning, kan artikkel 5 nr. 2 ikke benyttes. Arbeidstakeren blir omfattet av USAs lovgivning etter hovedregelen i artikkel 5 nr. 1.

2.3.3 Personkrets - artikkel 4 nr. 2 bokstav e

Avtalen er ikke begrenset til statsborgere av Norge og USA. Dette fremgår av personkretsbestemmelsen i artikkel 3. For utsendte arbeidstakere er det presisert i artikkel 4 nr. 2 bokstav e at avtalens regler også får anvendelse for statsborgere av et tredjeland som sendes fra et avtaleland til et annet. Dette gjelder med mindre anvendelsen kommer i strid en annen avtale m.v. som enten Norge eller USA har med et tredjeland.

2.3.4 Omfanget av trygdedekningen ved utsending - artikkel 5 nr. 2 bokstav f og g

Avtalen får etter artikkel 3 bare anvendelse for landenes lovgivning om pensjoner, jf. punkt 1.3. Ved utsending fra Norge til USA skal arbeidstakeren betraktes som om arbeidet fremdeles ble utført i Norge, og artikkel 5 nr. 2 bokstav f slår fast at arbeidstakeren opprettholder medlemskapet med fulle rettigheter etter folketrygdloven. Arbeidstakeren beholder dermed også sin rett til ytelser og stønad etter kapitlene 4, 5, 8, 9, 13, 14 og 15 i folketrygdloven under arbeidsoppholdet i USA.

En arbeidstaker som sendes ut til Norge fra sin arbeidsgiver i USA, opprettholder sin trygdedekning i USA, men unntas bare fra de deler av folketrygden som tilsvarer denne trygdedekningen. Arbeidstakeren blir dermed pliktig medlem i folketrygden med rettigheter etter kapittel 5, 8, 9 og 14 i den tiden han er i arbeid her i landet, jf. artikkel 5 nr. 2 bokstav g.

For det begrensede medlemskapet i folketrygden skal arbeidstakeren og arbeidsgiveren betale en særskilt fastsatt avgift. Det vises til forskrift om avgifter til folketrygden for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas Forente Stater og Canada (forskrift nr. 4 til § 23-4).

2.3.5 Avtalte ordninger for praktiseringen av utsendingsreglene

I det alt vesentlige er utsendingsbestemmelsene i den tidligere avtalen mellom Norge og USA videreført i den någjeldende avtale. Amerikanske og norske trygdemyndigheter har avtalt ordninger for praktisering av disse reglene og også den praksis som har utviklet seg på grunnlag av disse avtalene videreføres. Det vises til 2.3.6, 2.3.7 og 2.3.8 nedenfor.

2.3.6 Flere påfølgende utsendingsperioder - avbrudd

Avtalen regulerer ikke spørsmålet om hvorledes bestemmelsen i artikkel 5 nr. 2 skal tolkes i tilfeller der arbeidstakeren sendes ut flere ganger fra det ene landet til det andre. Siktemålet med bestemmelsen er å gi unntak fra arbeidslandets lovgivning ved midlertidige arbeidsopphold i det andre landet. Som midlertidig regnes opphold som ikke ventes å vare lenger enn 5 år. Dersom arbeidstakeren blir utsendt flere ganger og hver gang unntas i inntil 5 år, vil dette kunne føre til unntak uten tidsbegrensning. Dette er i strid med bestemmelsens formål.

For å unngå dette har de kompetente myndighetene i avtalelandene blitt enige om en felles praksis. En arbeidstaker som har avsluttet en 5 årsperiode kan sendes ut på nytt og få unntak for inntil 5 nye år, dersom han eller hun etter avsluttet periode har oppholdt seg i utsenderlandet (’hjemlandet’) i minst 6 måneder. Dette gjelder enten arbeidstakeren sendes ut av den samme eller en ny arbeidsgiver.

Dersom hjemlandsoppholdet mellom to utsendingsperioder (avbruddet) er kortere enn 6 måneder og arbeidstakeren sendes ut av den samme arbeidsgiveren, går forrige utsendingsperiode til fradrag ved beregningen av 5 årsfristen. Hjemmeoppholdet medregnes ikke.

Ved utsendelse for en ny arbeidsgiver, praktiseres avbruddsregelen ikke. Det vil i et slikt tilfelle kunne gis unntak for inntil 5 nye år uten hensyn til varigheten av hjemmeoppholdet.

2.3.7 Undervisnings- og forskningspersonell m.v.

I undervisnings og forskningsmiljøene (universiteter og høyskoler m.v.) er det vanlig med ’sabbatsår’. Arbeidstakeren får permisjon fra arbeidsgiveren i en periode for å undervise eller drive forskning ved utenlandsk universitet, høyskole m.v. Også arbeidstakere i annen offentlig eller privat virksomhet kan få slik permisjon for eksempel for etterutdanningsformål.

På norsk og amerikansk side er man blitt enige om at arbeidstakere som får permisjon med full lønn fra arbeidsgiveren i hjemlandet ved opphold i det annet land, skal anses som utsendte arbeidstakere etter avtalen. Lønn, stipend m.v. fra hjemlandet danner grunnlag for trygde- og avgiftsplikt etter utsenderlandets lovgivning. Eventuell lønn, stipend m.v. fra kilde i oppholdslandet, behandles etter hovedregelen i artikkel 5 nr. 1 og blir grunnlag for trygde- og avgiftsplikt etter dette landets lovgivning.

2.3.8 Utsendte arbeidstakere som samtidig arbeider for en annen arbeidsgiver i arbeidslandet

Dersom en arbeidstaker som er omfattet av artikkel 5 nr. 2 samtidig ansettes for arbeid hos en annen arbeidsgiver i arbeidslandet, oppstår et delt trygdeforhold. Hovedregelen om trygd i arbeidslandet kommer til anvendelse på det sistnevnte arbeidsforholdet. I slike tilfeller legges utsendingsattesten bare til grunn for unntak fra arbeidslandets lovgivning for så vidt gjelder lønnsinntekten fra arbeidsgiveren i utsenderlandet.

Ved utsending fra USA til Norge vil blankett USA/N 101 danne grunnlag for unntak fra folketrygden mens et parallelt ansettelsesforhold for annen norsk arbeidsgiver medfører trygde- og avgiftsplikt i Norge etter nasjonale norske regler.

2.4 Arbeid på kontinentalsokkelen - artikkel 5 nr. 3 bokstav a

Etter artikkel 5 nr 3 bokstav a skal artikkelens nr. 1 også anvendes for personer som er bosatt i Norge og arbeider på norsk kontinentalsokkel. Kontinentalsokkelen er ikke del av Norges territorium, og på det tidspunktet avtalen ble undertegnet hadde arbeidstakere som arbeidet på norsk sokkel bare en svært begrenset trygdedekning dersom de ikke var bosatt i Norge. Med virkning fra 1. januar 2001 ble folketrygdloven § 2-2 endret slik at arbeid på sokkelen ble likestilt med arbeid på land i Norge hva gjelder medlemskap i folketrygden.

Lovendringen innebærer at personer som er bosatt utenfor Norge fra 1. januar 2001 også blir pliktige medlemmer i folketrygden når de arbeider på norsk kontinentalsokkel på samme måte som når de arbeider på land i Norge. Bestemmelsen i artikkel 5 nr. 3 bokstav a får etter dette liten selvstendig betydning i forhold til folketrygdlovens regler for medlemskap for arbeidstakere som er ansatt for å utføre arbeid på norsk sokkel i forbindelse med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser og som ikke er omfattet av sjømannslovgivningen.

Hvilke arbeidstakere som er pliktige medlemmer i folketrygden med fulle rettigheter under arbeid på sokkelen er beskrevet i rundskrivet til lovens kapittel 2.

2.4.1 Utsending av arbeidstakere til norsk kontinentalsokkel - artikkel 5 nr. 3 bokstav b

Etter artikkel 5 nr. 3 bokstav b får bestemmelsen i artikkel 5 nr. 2 tilsvarende anvendelse for arbeidstakere som er i arbeid på innretninger for utforsking eller utnyttelse av naturforekomster på norsk kontinentalsokkel. Det som er sagt i punkt 2.3 om utsendte arbeidstakere fra USA til Norge gjelder dermed tilsvarende for arbeidstakere som sendes ut for å arbeide på norsk sokkel.

2.4.2 Amerikanske statsborgere som ikke er bosatt i Norge og som ikke er omfattet av regelen om utsendte arbeidstakere - artikkel 5 nr. 3 bokstav c

Denne gruppen arbeidstakere skal være unntatt fra norsk lovgivning dersom de er underlagt amerikansk lovgivning når det gjelder arbeidsforholdet på norsk sokkel.

I praksis vil det kunne dreie seg om amerikanske statsborgere som er bosatt i et tredjeland og som ansettes direkte i et amerikansk selskap for å utføre arbeid på norsk kontinentalsokkel.

2.5 Lovvalget for selvstendig næringsdrivende - artikkel 5 nr. 4

En selvstendig næringsdrivende som driver sin virksomhet i et av landene, skal være underlagt lovgivningen om pliktig trygdedekning i dette landet dersom vedkommende også er bosatt i der.

Denne lovvalgsregelen stemmer overens med folketrygdlovens medlemskapsregler for selvstendig næringsdrivende.

2.6 Ansatte ved diplomatiske eller konsulære representasjoner og andre statsansatte - artikkel 5 nr. 5

Etter artikkel 5 nr. 5 bokstav a gjelder avtalens lovvalgsregler ikke for personer som er omfattet av Wienkonvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem.

Statsborgere av et av statene som ikke er omfattet av Wienkonvensjonene, men som arbeider for denne staten på den annen stats territorium, skal bare være underlagt lovgivningen om pliktig trygdedekning i den første staten, jf. artikkel 5 nr. 5 bokstav b.

En praktisk konsekvens av bestemmelsene er at amerikanske statsborgere i arbeid ved amerikansk diplomatisk eller konsulær representasjon i Norge, skal være unntatt fra folketrygden etter folketrygdloven § 2-11. Det samme gjelder tredjelands statsborgere (med unntak for statsborgere av EØS-land, jf. ikke-diskrimineringsprinsippet i Rådsforordning (EØF) 1408/71) som arbeider for USA i Norge.

De som er unntatt fra pliktig medlemskap i folketrygden etter disse reglene, kan søke om frivillig medlemskap etter reglene i folketrygdloven § 2-7.

Norske statsborgere (og statsborgere fra EØS-land) som arbeider for USA i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden. Unntaksbestemmelsen i folketrygdloven § 2-11 gjelder ikke for norske borgere og statsborgere fra andre EØS-land.

Norske statsborgere som er ansatt ved norske diplomatiske eller konsulære representasjoner i USA eller som på annen måte er i den norske stats tjeneste i USA, er pliktig medlemmer i folketrygden etter folketrygdloven § 2-5 første ledd bokstav a.

2.7 Ansatte på skip - artikkel 5 nr. 6

Offiserer eller mannskap i arbeid på skip som fører en av partenes flagg, skal etter denne artikkel 5 nr. 6 bare være underlagt flagglandets lovgivning om pliktig trygdedekning dersom, de er pliktig dekket etter begge lands lovgivning. Bestemmelsen regulerer etter sin ordlyd bare lovvalget i de tilfeller der det på grunnlag av arbeidsforholdet foreligger pliktig trygd etter begge lands lovgivning. I andre tilfeller gjelder partenes respektive nasjonale lovgivninger for ansatte på skip.

For Norges del gjelder folketrygdlovens regler uendret ved ansettelse på skip som fører norsk flagg.

2.8 Om frivillig medlemskap - artikkel 5 nr. 7

Bestemmelsen slår fast at avtalen ikke begrenser norske statsborgeres rett til å søke frivillig opptak i folketrygden under bosetting eller opphold i USA.

Avtalen nevner bare norske statsborgeres rett til å søke frivillig medlemskap. Folketrygdlovens regler om frivillig medlemskap er imidlertid ikke begrenset til å gjelde for norske statsborgere. Etter disse reglene kan også utenlandske statsborgere opptas i trygden, jf. folketrygdloven §§ 2-7 og 2-8.

2.9 Begrensning av adgangen til å anvende unntaks-bestemmelsene i folketrygdloven § 2-13 - artikkel 5 nr. 8

Etter ordlyden i artikkel 5 nr. 8 skal bestemmelsene i folketrygdlovens § 2-13 angående unntak fra folketrygden ikke gjøres gjeldende overfor personer som er omfattet av avtalen.

Artikkel 5 nr. 8 er noe upresist formulert, men er ment som en videreføring av bestemmelsen i nr. 7 i Sluttprotokollen til den tidligere trygdeavtalen mellom Norge og USA. I denne bestemmelsen ble det slått fast at den dagjeldende § 1-3 annet ledd i folketrygdloven, som ga pliktig trygdede adgang til å søke unntak fra medlemskap i folketrygden dersom de var tilfredsstillende dekket etter utenlandsk lov, ikke kom til anvendelse dersom vedkommendes trygdeforhold var regulert av avtalen.

De tilsvarende bestemmelsene finnes nå i §§ 2 og 3 i "Forskrift om unntak fra medlemskap i folketrygden for person som er omfattet av eller mottar ytelser etter utenlands trygdelovgivning mv og vedkommendes familiemedlemmer" gitt av Sosial- og helsedepartementet 15. april 1997 med hjemmel i folketrygdloven § 2-13 andre ledd.

Den praktiske betydningen av artikkel blir etter dette at personer som er omfattet av avtalens personkrets, og som er medlem i folketrygden som følge av avtalens lovvalgsbestemmelser, ikke kan unntas fra medlemskapet i folketrygden med hjemmel i §§ 2 eller 3 i forskriften av 1997.

2.10 Unntaksbestemmelse - artikkel 5 nr. 9

[Endret 10/07]

Bestemmelsen er en ’sikkerhetsventil’ som gir de kompetente myndighetene i de to landene adgang til å avtale unntak fra bestemmelsene i artikkel 5 dersom det skulle vise seg nødvendig i spesielle tilfeller. Som eksempler på slike tilfeller kan nevnes forlengelse av perioden som utsendt arbeidstaker etter artikkelens nr 2 og andre, spesielle tilfeller der lovvalgsreglene gir uønskede resultater.

På norsk side er det Sosialdepartementet som er kompetent myndighet, jf. artikkel 1 nr. 5. Dersom det kommer en anmodning om å inngå en slik avtale, skal saken - med NAV lokalt sin innstilling - sendes til Arbeids- og velferdsdirektoratet som deretter forelegger den for departementet.

Kapittel 3 Beregning av pensjoner

3.1 Generelt om beregning av pensjon - artikkel 7

Alderspensjon etter trygdeavtalen med USA skal beregnes etter norsk trygdetid og norske poengår, jf. artikkel 7 nr.3 i avtalen.

Uføre- og gjenlevendepensjon skal beregnes på følgende måte:

• Beregning etter nasjonale regler når vilkårene for dette er oppfylt, jf. avtalen artikkel 7 nr. 2 bokstav a.

• Pro rata beregning når bestemmelsene om sammenlegging av forutgående medlemstid i USA må anvendes, jf. avtalen artikkel 7 nr.2 bokstav b.

• Dersom det etter norsk nasjonal beregning ikke foreligger rett til framtidige poeng, men etter sammenlegging med medlemstid i USA foreligger rett til framtidige poengår ved beregning av det teoretiske beløp i en pro rata beregning av tilleggspensjonen, kan pro rata beregning anvendes når det gir høyere pensjonsbeløp.

3.2 Minste medlemstid for rett til pensjon

For at avtalens pensjonsregler skal kunne anvendes, kreves det at en person har fullført

• minst tre års trygdetid under norsk lovgivning eller minst ett år med inntektsgivende arbeid i Norge, og

• minst fire kvartalers trygdetid under USAs lovgivning, jf. artikkel 7 nr. 1 i avtalen.

Vilkåret om trygdetid under norsk lovgivning skal forstås slik at det kreves til sammen minst tre års medlemskap i folketrygden eller til sammen minst ett år med inntektsgivende arbeid i Norge, etter fylte 16 år og før stønadstilfellet inntreffer. Flere perioder kan legges sammen for å fylle vilkårene.

I USA registreres trygdetid i kvartaler. Det kan registreres inntil fire kvartaler pr. år. Trygdetid i USA registreres for personer i inntektsgivende arbeid, dvs. arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende.

3.3 Sammenlegging

Dersom en person mangler norsk medlemskap i de siste tre årene før uføretidspunktet eller dødsfallet, kan medlemstid i USA i denne perioden anvendes til sammenlegging for å fylle inngangsvilkårene i folketrygdloven §§ 12-2, 17-3, 18-2, forutsatt at vedkommende har hatt minst ett år med inntektsgivende arbeid i Norge eller har hatt minst tre års botid (medlemskap) i Norge, jf. artikkel 7 nr. 1 bokstav a i avtalen.

For rett til alderspensjon fra folketrygden, kan trygdetid i USA medregnes for å oppfylle vilkåret om minst tre års trygdetid i folketrygdloven § 19-2. Det kreves at vedkommende har hatt minst ett år med inntektsgivende arbeid i Norge, jf. artikkel 7 nr. 1 a i avtalen.

Perioder med pensjon fra USA som nevnt i artikkel 2 nr.1 bokstav a i avtalen kan ved sammenlegging anvendes som likestilt med medlemskap som nevnt i folketrygdloven §§ 12-2 første ledd og 16-2 og med pensjon fra folketrygden som nevnt i folketrygdloven §§ 17-3 første ledd bokstav b og 18-2 første ledd bokstav b og med trygdetid som nevnt i folketrygdloven § 19-2 første ledd.

3.4 Beregning av uføre- og gjenlevendepensjon

Når sammenlegging av forutgående medlemstid er nødvendig for å få rett til uføre- eller gjenlevendepensjon, skal pensjonen beregnes pro rata etter avtalen artikkel 7 nr.2 b.

Beregningen gjøres ved at det først beregnes et teoretisk beløp for pensjon der all trygdetid i Norge og i USA anvendes som om også trygdetiden i USA hadde vært norsk trygdetid, jf. artikkel 7 nr. 2 bokstav b (i). Den teoretiske trygdetiden skal omfatte både faktisk og fremtidig trygdetid. Deretter ganger man det teoretiske beløpet med pro rata brøken (forholdstallet), der den faktiske norske trygdetiden står over brøkstreken og den samlede teoretiske trygdetiden står under brøkstreken, jf. artikkel 7 nr. 2 bokstav b (ii).

I beregningen anvendes det aldri mer sammenlagt trygdetid enn 40 år, jf. artikkel 7 nr.2 bokstav b (iii). Grunnpensjon og tilleggspensjon beregnes hver for seg.

Pro rata beregning av grunnpensjon

Ved den teoretiske beregningen av grunnpensjon anvender vi summen av den faktiske trygdetiden i Norge og trygdetid lik antall poengår i USA, fratrukket overlappende tidsrom, samt framtidig trygdetid. Trygdetiden regnes i måneder og summen avrundes opp eller ned til nærmeste hele år.

Det faktiske beløpet for grunnpensjon utregnes ved at det teoretiske beløpet ganges med en pro rata brøk (forholdstall) der den faktiske norske trygdetiden i måneder står over brøkstreken og samlet antall måneder med trygdetid i Norge og USA står under brøkstreken. Framtidig trygdetid tas ikke med i pro rata brøken.

Pro rata beregning av tilleggspensjon

Ved den teoretiske beregningen av tilleggspensjon skal sluttpoengtallet være lik gjennomsnittet av alle de faktiske norske poengtallene, begrenset til gjennomsnittet av de 20 beste årene. Framtidige poengtall beregnes ikke.

Antall poengår i det teoretiske beløpet skal være summen av alle de faktiske norske poengårene, de faktiske årene med opptjening i USA og eventuelle framtidige poengår. ”Poengårene” i USA beregnes slik at år med minst ett kvartals opptjening regnes som ett poengår, forutsatt at året ikke er poengår i Norge. Framtidige poengår medregnes dersom vilkårene i folketrygdloven § 3-17 er oppfylt enten i Norge eller i USA. Vilkårene i § 3-17 anses i denne sammenheng som oppfylt dersom vedkommende var i arbeid i USA på uføretidspunktet med en inntekt minst tilsvarende 1 G på årsbasis eller hadde ”poengår” i USA i år som nevnt i § 3-17 bokstav b og c.

Det faktiske beløpet for tilleggspensjon er det teoretiske beløpet ganget med pro rata brøken (forholdstallet) der de faktiske norske poengårene står over brøkstreken og samlet antall faktiske poengår i Norge og USA under brøkstreken. Framtidige poengår tas da ikke med.

Eksempel

A er født 10.3.60 har poengår i Norge 1980 — 1985. Han flytter til USA 1.5.85 og opptjener 2 kvartal trygdetid der dette året. Han fortsetter å arbeide i USA fram til 1.9.2000 og flytter da tilbake til Norge og opptjener poengår her i 2001. Han blir ufør i februar 2002.

A har 6 + 1 = 7 poengår i Norge før uføreåret. Han har 15 poengår i USA når vi trekker fra året 1985 som er norsk poengår. Summen av de faktiske poengårene er 22 år. I tillegg kommer de framtidige poengårene (A hadde opptjent pensjonspoeng i året før uføreåret).

Ettersom A bare har vært i Norge og USA og har opptjent trygdetid i USA i hvert av årene der, får han full framtidig trygdetid og fullt antall framtidige poengår. Han var født i 1960, blir ufør i 2002 og fyller 66 i år 2026. Antall framtidige poengår blir da 25 år.

Summen av faktiske poengår og framtidige poengår er 22 + 25 = 47 år som avkortes til 40 år og anvendes i beregningen av det teoretiske tilleggspensjonsbeløpet.

Hans poengrekke i Norge er 3,00, 4,00, 5,50, 6,50, 7,50, 8,33 og 7,00. Gjennomsnittlig poengtall blir 5,98.

Teoretisk beregnet tilleggspensjon blir:

56 861 x 5,98 x 12/40 x 0,45 = 45 904

56 861 x 5,98 x 28/40 x 0,42 = 99 969

Sum teoretisk tilleggspensjon = 145 873 kr. pr. år.

Faktisk tilleggspensjon blir:

145 873 x 7/22 = 46 414,13 : 12 = 3 868 kr. pr. måned .

Grunnpensjonsberegningen blir slik.

Teoretisk beløp = 56 861 x 40/40 = 56 861.

Faktisk norsk trygdetid før uføretidspunktet er 147 mnd. (året 1985 regnes som et helt års trygdetid fordi det er poengår i Norge). Faktisk trygdetid i USA blir 176 mnd. når tiden i 1985 og tiden fra 1.9.2000 (den overlappende tiden) trekkes fra. Summen av den faktiske trygdetiden blir 323 mnd.

Faktisk grunnpensjon blir:

56 861 x 147/323 = 25 878 : 12 = 2 156 kr. pr. måned

Samlet pensjon blir Gp 2 156 kr + Tp 3 868 kr. = 6 024 kr. pr. måned .

3.5 Beregning av alderspensjon

Når vilkårene i folketrygdloven § 19-2 om minst tre års trygdetid i Norge ikke er oppfylt, men vedkommende er omfattet av avtalen med USA fordi han eller hun har hatt minst ett år med inntektsgivende arbeid i Norge og har hatt trygdetid i USA som kan anvendes til sammenlegging, skal alderspensjon fra folketrygden beregnes etter den norske faktiske trygdetiden. Alderspensjon etter avtalen kan da utgjøre 1/40 eller 2/40. Se artikkel 7 nr. 3 i avtalen.

3.6 Overgang fra uføre- eller gjenlevendepensjon til alderspensjon

Ved overgang til alderspensjon, skal pensjonen minst utgjøre den pensjonen vedkommende hadde rett til som uføre- eller gjenlevendepensjonist. Dersom det lønner seg for pensjonisten å få beregnet alderspensjonen etter den faktiske opptjeningen fram til aldersgrensen, skal pensjonen omregnes. Se artikkel 7 nr. 4 i avtalen.

3.7 Overkompensasjon

Det er i artikkel 7 nr. 5 gitt bestemmelser om overkompensasjon etter folketrygdloven § 3-9. Bestemmelsene i avtalen samsvarer fullt ut med reglene i folketrygdloven.

3.8 Eksport av pensjoner

Etter artikkel 4 i avtalen eksporteres pensjoner gitt etter folketrygdlovens bestemmelser eller etter avtalen fritt til USA, med unntak av garantert tilleggspensjon til unge uføre, jf. artikkel 7 nr. 6 i avtalen. Unntak gjelder også for pensjoner beregnet med flyktningefordeler. Ved utflytting skal slike pensjoner omregnes etter folketrygdlovens regler.

Kapittel 4 Dagpenger under arbeidsløshet

Det fremgår av artikkel 2 at avtalen ikke omfatter ytelser etter folketrygdlovens kapittel 4. Den gir derfor ingen rettigheter ut over det som følger av folketrygdlovens regler på dette området.

Kapittel 5 Stønad ved helsetjenester

Det fremgår av artikkel 2 at avtalen ikke omfatter stønad etter folketrygdlovens kapittel 5. Den gir derfor ingen rettigheter ut over det som følger av folketrygdelovens regler på dette området.

Kapittel 6 Grunn- og hjelpestønad

Etter bestemmelsene i artikkel 7 nr. 6 i avtalen kan grunnstønad og hjelpestønad til personer som ikke er bosatt eller oppholder seg på norsk territorium bare ytes dersom norsk lovgivning gir anledning til det. Avtalen gir dermed ingen rettigheter ut over det som følger av folketrygdlovens bestemmelser for disse ytelsene.

Kapittel 7 Stønad ved gravferd

Etter artikkel 7 nr. 8 er det et vilkår for rett til gravferdsstønad at avdøde var medlem i folketrygden på dødstidspunktet Avtalen gir dermed ingen rettigheter ut over det som følger av folketrygdlovens regler.

Kapittel 8 Sykepenger

Avtalen omfatter ikke ytelser etter folketrygdlovens kapittel 8. Den gir dermed ingen rettigheter ut over det som følger av folketrygdlovens regler.

Kapittel 9 Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Avtalen omfatter ikke ytelser etter folketrygdlovens kapittel 9. Den gir dermed ingen rettigheter ut over det som følger av folketrygdlovens regler.

Kapittel 10 Ytelser under medisinsk rehabilitering

Etter bestemmelsene i artikkel 7 nr. 6 i avtalen kan rehabiliteringsytelser til personer som ikke er bosatt eller oppholder seg på norsk territorium bare ytes dersom norsk lovgivning gir anledning til det. Avtalen gir dermed ingen rettigheter ut over det som følger av folketrygdlovens bestemmelser for disse ytelsene.

Kapittel 11 Ytelser under yrkesrettet attføring

Etter bestemmelsene i artikkel 7 nr. 6 i avtalen kan attføringsytelser til personer som ikke er bosatt eller oppholder seg på norsk territorium bare ytes dersom norsk lovgivning gir anledning til det. Avtalen gir dermed ingen rettigheter ut over det som følger av folketrygdlovens bestemmelser for disse ytelsene.

Kapittel 12 Uførepensjon

12.1 Generelt

For at avtalens pensjonsregler skal kunne anvendes, kreves det at vedkommende har fullført

• minst tre års trygdetid under norsk lovgivning eller minst ett år med inntektsgivende arbeid i Norge, og

• minst fire kvartalers trygdetid under USAs lovgivning

Se punkt 3.2 om minste medlemstid for rett til pensjon.

12.2 Inngangsvilkårene og sammenlegging

Dersom vedkommende mangler norsk medlemskap i de siste tre årene fram til uføretidspunktet, kan medlemstid i USA i denne perioden anvendes til sammenlegging for å fylle inngangsvilkårene i folketrygdloven § 12-2. Det kreves at vedkommende har hatt minst ett år med inntektsgivende arbeid i Norge eller har hatt minst tre års botid (medlemskap) i Norge, jf. artikkel 7 nr. 1 bokstav a i avtalen.

Perioder med pensjon fra USA som nevnt i artikkel 2 nr.1 bokstav a i avtalen likestilles med medlemskap som nevnt i folketrygdloven § 12-2 første ledd.

12.3 Beregning av pensjon

Avtalens beregningsregler for pensjon er kommentert i kapittel 3 i dette rundskrivet.

Når sammenlegging av forutgående medlemstid er nødvendig for å få rett til uførepensjon, skal pensjonen beregnes pro rata etter artikkel 7 nr.2 bokstav b.

Pro rata beregningen i avtalen følger de samme prinsipper som pro rata beregning etter EØS-reglene. Nærmere beskrivelse av beregningsreglene og eksempel på pro rata beregning er gitt i punkt 3.4.

12.4 Omregning av løpende uførepensjon

[Endret 10/07]

Løpende uførepensjoner som er beregnet etter reglene i den tidligere trygdeavtalen med USA, skal omregnes ex officio av NAV Utland med virkning fra 1.september 2003 for pensjonister bosatt i USA. Pensjonister som bor i Norge kan få pensjonen omregnet etter krav. NAV lokalt oppfordres til å ta opp slike saker til omregning i den utstrekning de har eller får kjennskap til sakene.

Det er i artikkel 7 nr. 7 åpnet for at pensjoner som er fastsatt før 1. januar 1991 uten medregning av all faktisk botid i Norge mellom 1936 og 1967 kan omregnes dersom pensjonisten anmoder om det og omregningen er til gunst for pensjonisten.

NAV lokalt og NAV Utland oppfordres til å ta slike saker opp til omregning ex officio i den utstrekning de har eller får kjennskap til sakene.

Se kapittel 26 i dette rundskrivet.

Kapittel 13 Yrkesskadedekning

Avtalen omfatter ikke ytelser etter folketrygdlovens kapittel 13. Den gir dermed ingen rettigheter ut over det som følger av folketrygdlovens regler.

Kapittel 14 Ytelser ved fødsel og adopsjon

Avtalen omfatter ikke ytelser etter folketrygdlovens kapittel 14. Den gir dermed ingen rettigheter ut over det som følger av folketrygdlovens regler.

Kapittel 15 Stønad til enslig mor eller far

Avtalen omfatter ikke ytelser etter folketrygdlovens kapittel 15. Den gir dermed ingen rettigheter ut over det som følger av folketrygdlovens regler.

Kapittel 16 Ytelser til tidligere familiepleiere

Medlemstid i USA kan anvendes for å oppfylle vilkåret i § 16-2 om minst tre års medlemskap i folketrygden fram til pleieforholdet opphørte, forutsatt at vedkommende har hatt minst ett år med inntektsgivende arbeid i Norge eller har hatt minst tre års botid (medlemskap) i Norge. Avtalen endrer ikke de andre vilkårene som må være oppfylt for at ytelser til tidligere familiepleier kan gis, og dette gjør at bestemmelsen i praksis får liten betydning, se vilkårene i §§ 16-5 og 16-6 i folketrygdloven.

Dersom pensjon eller overgangsstønad gis etter sammenlegging av medlemstid etter trygdeavtalen med USA, skal pensjonen beregnes pro rata. Se beskrivelsen av pro rata beregning av grunnpensjon i punkt 3.4. Beregning av særtillegg gjøres tilsvarende grunnpensjonsberegningen.

Kapittel 17 Ytelser til gjenlevende ektefelle

17.1 Generelt

For at avtalens pensjonsregler skal kunne anvendes, kreves det at avdøde har fullført

• minst tre års trygdetid under norsk lovgivning eller minst ett år med inntektsgivende arbeid i Norge, og

• minst fire kvartalers trygdetid under USAs lovgivning

Se punkt 3.2 om minste medlemstid for rett til pensjon.

17.2 Inngangsvilkårene og sammenlegging

Dersom den avdøde mangler norsk medlemskap i de siste tre årene fram til dødsfallet, kan medlemstid i USA i denne perioden anvendes til sammenlegging for å fylle inngangsvilkårene i folketrygdloven § 17-3. Det kreves at den avdøde har hatt minst ett år med inntektsgivende arbeid i Norge eller har hatt minst tre års botid (medlemskap) i Norge, jf. artikkel 7 nr. 1 bokstav a i avtalen.

Perioder med pensjon fra USA som nevnt i artikkel 2 nr.1 bokstav a i avtalen likestilles med medlemskap som nevnt i folketrygdloven § 17‑3 første ledd bokstav b.

17.3 Beregning av pensjon

Avtalens beregningsregler for pensjon er kommentert i kapittel 3 i dette rundskrivet.

Når sammenlegging av forutgående medlemstid er nødvendig for å få rett til gjenlevendepensjon, skal pensjonen beregnes pro rata etter artikkel 7 nr.2 bokstav b.

Pro rata beregningen i avtalen følger de samme prinsipper som pro rata beregning etter EØS-reglene. Nærmere beskrivelse av beregningsreglene og eksempel på pro rata beregning er gitt i punkt 3.4.

17.4 Omregning av løpende gjenlevendepensjon

[Endret 10/07]

Løpende gjenlevendepensjoner som er beregnet etter reglene i den tidligere trygdeavtalen med USA, skal omregnes ex officio av NAV Utland med virkning fra 1. september 2003 for pensjonister bosatt i USA. Pensjonister som bor i Norge kan få pensjonen omregnet etter krav. NAV lokalt oppfordres til å ta opp slike saker til omregning i den utstrekning de har eller får kjennskap til sakene.

NAV lokalt og NAV Utland oppfordres til å ta slike saker opp til omregning ex officio i den utstrekning de har eller får kjennskap til sakene.

Se kapittel 26 i dette rundskrivet.

Kapittel 18 Barnepensjon

Det som er anført under kapittel 17 gjelder tilsvarende for barnepensjon.

Kapittel 19 Alderspensjon

19.1 Generelt

For at avtalens pensjonsregler skal kunne anvendes, kreves det at vedkommende har fullført

• minst tre års trygdetid under norsk lovgivning eller minst ett år med inntektsgivende arbeid i Norge, og

• minst fire kvartalers trygdetid under USAs lovgivning

Se punkt 3.2 om minste medlemstid for rett til pensjon.

19.2 Inngangsvilkårene og sammenlegging

For rett til alderspensjon fra folketrygden, kan trygdetid i USA medregnes for å oppfylle vilkåret om minst tre års trygdetid i folketrygdloven § 19-2. Det kreves da at vedkommende har hatt minst ett år med inntektsgivende arbeid i Norge, jf. artikkel 7 nr. 1 a i avtalen.

Perioder med pensjon fra USA som nevnt i artikkel 2 nr.1 bokstav a i avtalen kan ved sammenlegging likestilles med trygdetid.

19.3 Beregning av pensjon

Alderspensjon etter avtalen kan da utgjøre 1/40 eller 2/40.

Se artikkel 7 nr. 3 i avtalen.

19.4 Omregning av løpende alderspensjon

[Endret 10/07]

Løpende alderspensjoner som er basert på uføre- eller gjenlevendepensjoner som er beregnet etter reglene i den tidligere trygdeavtalen med USA, skal omregnes ex officio av NAV Utland med virkning fra 1. september 2003 for pensjonister bosatt i USA. Pensjonister som bor i Norge kan få pensjonen omregnet etter krav. NAV lokalt oppfordres til å ta opp slike saker til omregning i den utstrekning de har eller får kjennskap til sakene.

NAV lokalt og NAV Utland oppfordres til å ta slike saker opp til omregning ex officio i den utstrekning de har eller får kjennskap til sakene.

Se kapittel 26 i dette rundskrivet.

Kapittel 20 Administrative organer

[Endret 10/07]

Kompetent myndighet i Norge er Sosialdepartementet og i USA Kommissæren for trygd.

I Norge er det Arbeids- og velferdsdirektoratet som er ansvarlig for gjennomføring av den lovgivning som avtalen gjelder for.

I henhold til artikkel 8 bokstav a i trygdeavtalen er det inngått en ny revidert administrasjonsavtale for gjennomføring av trygdeavtalens bestemmelser.

På amerikansk side administreres trygdeavtalen av Social Security Administration (trygdeadministrasjonen).

På norsk side har NAV Utland en rekke oppgaver vedrørende gjennomføringen av trygdeavtalen.

Krav om omregning av pensjoner fra personer bosatt i Norge, settes fram for NAV lokalt , som sender det til NAV Utland for videre behandling, se kapittel 26.

Kapittel 21 Saksbehandling i trygdesaker

21.1 Hvilke organer som behandler saker

[Endret 10/07]

NAV Utland behandler saker om utsending av arbeidstakere fra Norge til USA. NAV Utland er også ansvarlig for beregning av pensjoner etter avtalens regler og for utbetaling av ytelser til personer som bor utenfor Norge.

Ved utsending fra USA til Norge er NAV Madla trygd rette adressat for saker der den utsendende arbeidsgiver ikke har kontorkommune i Norge. NAV Madla trygd behandler også saker der arbeidstakeren er sendt ut for å arbeide på den norske delen av kontinentalsokkelen.

Dersom arbeidsgiveren har kontorkommune i Norge er det NAV lokalt i denne kommune som er rette adressat for utsendingsattesten fra amerikanske trygdemyndigheter. NAV lokalt gjør vedtak om at arbeidstakeren er unntatt fra de deler folketrygden som avtalen omfatter og informerer skattemyndigheten om dette, slik at det ikke trekkes ordinær trygdeavgift. Den utsendte arbeidstakere blir pliktig medlem i folketrygden med rettigheter etter folketrygdloven kapittel 5, 8, 9 og 14 i den tiden han er i arbeid her i landet, jf. artikkel 5 nr. 2 bokstav g. For dette medlemskapet er det fastsatt særskilte avgifter. Disse fremgår av forskrift nr. 4 til § 23-4.om avgifter til folketrygden for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas Forente Stater og Canada. Skattemyndigheten må informeres om at det der disse satsene som skal benyttes i vedkommende tilfelle.

Saker etter artikkel 5 nr. 9 om særskilt unntak fra lovvalgsreglene, skal i Norge avgjøres av Sosialdepartementet. Dersom NAV lokalt mottar en søknad om slikt unntak, sendes sakn til Arbeids- og velferdsdirektoratet som forbereder saken for departementet, se også punkt 2.10.

Når det gjelder blanketter til bruk ved gjennomføring av avtalen, vises til punkt 0.6.

21.2 Fremsettelse av krav m.v.

Etter artikkel 12 skal et krav om ytelser fra et land betraktes som et krav om ytelser fra det andre landet dersom søkeren ber om det. Det samme gjelder dersom opplysninger i saken tyder på at søkeren også har opptjent rettigheter etter det andre landes lovgivning.

Søkeren kan imidlertid selv bestemme at en søknad om ytelser fra et land ikke skal anses som en søknad om ytelser fra det andre landet. Søkeren kan også, innenfor rammen av det andre landets lovgivning, bestemme at søknaden skal gjelde fra et annet tidspunkt dette landet.

En søknad eller et dokument kan ikke avvises med den begrunnelse at det er fremsatt på det andre landets språk, jf. artikkel 11 nr.2.

Etter artikkel 13 nr. 2 kan krav, meldinger eller anker som skal rettes til et av landenes trygdeorganer gyldig settes fram for trygdeorgan i det andre landet. Dersom det mottas et krav eller en melding som skal til USAs myndigheter, skal det organ som mottar den notere datoen for mottakelsen og snarest oversende dokumentene til rette lands myndighet. Oversendelser fra Norge til USA skjer via NAV Utland .

21.3 Praktiske retningslinjer for behandling av pensjonskrav

21.3.1 Når søkeren er bosatt i Norge — krav settes fram på NAV lokalt

[Endret 10/07]

Krav om pensjon både fra Norge og USA

Ved framsettelse av krav om norsk pensjon skal kravskjemaet inneholde opplysninger om

• eventuell botid i USA og

• om søkeren mottar amerikanske trygdeytelser eller

• har satt fram kram om ytelser etter amerikansk lovgivning.

I tilfeller hvor søkeren opplyser at han har vært bosatt/arbeidet i USA og ikke mottar amerikansk pensjon allerede, eller ikke har framsatt krav om amerikansk pensjon, skal kravet om norsk pensjon også betraktes som et krav om pensjon etter amerikansk lovgivning dersom søkeren ønsker det, jf. avtalens artikkel 12. I slike tilfeller skal NAV lokalt så snart som mulig gi melding til NAV Utland om kravet om pensjon.

Melding om pensjonskrav skal så raskt som mulig sendes til NAV Utland med

• kopi av den norske kravblanketten

• amerikansk social security number (oppgis hvis mulig)

• følgebrev der det framkommer hvilket NAV lokalt som behandler saken

NAV Utland vil underrette Amerikas Forente Staters ambassade i Oslo om kravet om pensjon fra USA og oversende blankett N/USA 3 som bekrefter riktigheten av persondata vedrørende søkeren og hans eller hennes ektefelle og barn. Den amerikanske ambassaden foretar deretter den videre behandlingen av kravet om amerikansk pensjon.

Videre behandling av kravet

- Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap er oppfylt

Dersom folketrygdlovens vilkår om medlemskap er oppfylt kan NAV lokalt fattet vedtak på vanlig måte.

- Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap ikke er oppfylt

Dersom folketrygdlovens inngangsvilkår ikke er oppfylt og det på vedtakstidspunktet ikke er mottatt bekreftede opplysninger om at avdøde hadde forutgående trygdetid i USA, kan det ikke avgjøres om inngangsvilkårene for rett til pensjon er oppfylt. NAV lokalt skal da fatte vedtak om hvorvidt de øvrige vilkår for pensjon er oppfylt. Kopi av vedtaket oversendes NAV Utland for videre behandling. NAV lokalt innhenter opplysninger om amerikansk trygdetid ( NAV lokalt må oversende opplysning om amerikansk social security nummer til NAV Utland , se ovenfor) og fatter vedtak hva gjelder inngangsvilkårene. NAV Utland registrerer grunnblankett i saken og oversender pensjonsbrev og vedtak til NAV Utland som iverksetter og utbetaler pensjon.

Krav om pensjon bare fra USA

[Endret 10/07]

Hvis kravet bare gjelder pensjon fra USA, skal NAV lokalt datostemple en erklæring fra søkeren om at han eller hun ønsker å sette fram et slikt krav. En slik erklæring vil ivareta søkerens rettigheter i forhold til amerikansk lovgivning, jf. artikkel 12 i avtalen. Erklæringen må sendes til Amerikas Forente Staters ambassade, Drammensveien 18, 0255 Oslo. Ambassaden vil ta kontakt med søkeren og foreta den videre behandling av kravet.

Krav om pensjon bare fra Norge

[Endret 10/07]

Hvis kravet bare gjelder norsk pensjon, må søkeren gi Arbeids- og velferdsetaten en fullmakt til å innhente nødvendige opplysninger (f.eks. opplysninger om medlemmets opptjening av amerikansk trygdetid, tidligere krav om amerikansk pensjon eller medisinske opplysninger som amerikanske trygdemyndigheter har) fra amerikanske trygdemyndigheter på blankett N/USA 4. Dersom NAV lokalt har behov for opplysninger fra amerikanske trygdemyndigheter, skal det henvende seg til NAV Utland som innhenter opplysningene fra USA på vegne av NAV lokalt i Norge. Det amerikanske social security nummeret må oppgis.

21.3.2 Når søkeren er bosatt i Norge - Krav som framsettes overfor Amerikas Forente Stater ambassade i Oslo

[Endret 10/07]

Pensjonskrav kan settes fram overfor Amerikas Forente Staters ambassade i Oslo. Et slikt krav kan også anses som et krav om norsk pensjon, jf. artikkel 12. Ambassaden vil datostemple en bekreftelse på mottak av pensjonskravet og fylle ut et avtalt følgeskriv N/USA 5. Dette vil søkeren få beskjed om å levere til NAV lokalt . Ved krav om norsk pensjon må søkeren fylle ut en norsk kravblankett. Kravet skal anses satt fram den dagen kravet om amerikansk pensjon ble satt fram overfor den amerikanske ambassaden.

21.3.3 Når søkeren er bosatt i USA - Krav settes fram overfor Social Security District Office i USA

[Endret 10/07]

Krav om pensjon kan settes fram overfor et lokalt amerikansk trygdekontor. Dette trygdekontoret vil sende kravet videre til Social Security Administration, Division of International Operations i Baltimore, USA, som sender det til NAV Utland for behandling.

21.4 Klage- og ankesaksbehandling

[Endret 10/07]

Artikkel 13 slår fast at en skriftlig anke over et vedtak fra et av landenes myndigheter kan gyldig settes fram for et trygdeorgan i det andre landets myndighet.

I tilfeller der NAV lokalt mottar en anke over et vedtak gjort av USAs trygdemyndigheter skal det notere datoen for mottakelsen og straks oversende anken til NAV Utland som snarest videreformidler den til rette myndighet i USA.

Det er ikke egne rutiner for behandling av klage- og ankesaker knyttet norske vedtak etter avtalen. Saksbehandlingen i slike saker følger de vanlige rutiner på vedkommende saksområde.

En anke eller klage kan ikke avvises av den grunn at den er framsatt på det andre landets språk, jf. artikkel 11 nr. 2.

Kapittel 22 - Utbetaling

Trygdeytelser gitt i medhold av trygdeavtalen utbetales i hovedsak etter nasjonale regler. Dersom det i Norge eller USA skulle bli bestemt begrensninger i valutautvekslingen, skal regjeringene i de to land øyeblikkelig samrå seg for å sikre utbetalinger som følger av trygdeavtalen, jf. artikkel 14.

Kapittel 23-24 - Avgift

[Endret 10/07]

Trygdeavtalen har ikke egne regler om betaling av trygdeavgift. Avgiftsplikten følger av lovgivningen i det land hvis lovgivning vedkommende er omfattet av. Reglene for hvilket lands lovgivning som skal anvendes er omtalt i kapittel 2 i dette rundskrivet.

Når det er fastslått hvilket lands trygdelovgivning en person er medlem av, skal alle trygdeavgifter betales til dette landet etter dette landets regler og satser. Dersom trygdeavtalens lovvalgsregler bestemmer at en person skal være medlem av folketrygden, skal det betales ordinær trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til trygden. Dette gjelder uten hensyn til skatteforholdet.

I tilfeller der vedkommende er medlem i folketrygden fordi han arbeider i Norge, skal både trygdeavgift og arbeidsgiveravgift betales her i landet etter norske regler.

I tilfeller der NAV lokalt mottar melding fra USA om at en person skal være omfattet av amerikansk trygdelovgivning under arbeid i Norge, er det av betydning at skattemyndighetene og arbeidsgiveren informeres om at det ikke skal betales avgifter til folketrygden, men til USA.

Kapittel 25 Forskjellige bestemmelser

Kommentar ikke utarbeidet

Kapittel 26 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser - Omregning av pensjoner

26.1 Ikrafttredelse

Avtalen ble undertegnet 30. november 2001 og trådte i kraft 1. september 2003.

26.2 Overgangsbestemmelser

Artikkel 16 innebærer at det skal ta hensyn til rettigheter som er opptjent for avtalen trådte i kraft. Avtalen gir likevel ikke rett til ytelser for noe tidsrom før 1. september 2003 da den trådte i kraft.

Ved fastsettelse av retten til en ytelse skal det tas hensyn til trygdetid i tidsrommet før avtalens ikrafttredelse.

Ikrafttredelse av avtalen skal ikke føre til at en løpende ytelse reduseres.

Ytelser som er gitt etter den opphevede avtalen av 13. januar 1983 skal videreføres. Krav som er satt fram, men ikke avgjort før 1. september 2003 skal avgjøres etter den opphevede avtalen dersom dette gir et gunstigere resultat, jf. artikkel 18.

26.3 Omregning av pensjoner

[Endret10/07]

Beregningen kan gi gunstigere resultat enn etter den tidligere avtalen, og løpende pensjoner for de som bor i USA vil bli omregnet av NAV Utland med virkning fra 1.september 2003.

Pensjonister som bor i Norge kan få pensjonen omregnet etter krav. NAV lokalt oppfordres til å ta opp slike saker til omregning i den utstrekning de har eller får kjennskap til sakene.

• Det er i artikkel 7 nr. 7 åpnet for at pensjoner som er fastsatt før 1. januar 1991 uten medregning av all faktisk botid i Norge mellom 1936 og 1967 kan omregnes med virkning fra 1. januar 1991 dersom pensjonisten anmoder om det og omregningen er til gunst for pensjonisten. Dette gjelder både alderspensjon, uførepensjon og gjenlevendepensjon.

Omregning etter denne bestemmelsen er mest aktuell for pensjonister bosatt i USA. For pensjonister bosatt i Norge vil det bare være aktuelt med omregning dersom de har fått pensjon under opphold i utlandet før 1. januar 1991 og senere har bosatt seg i Norge uten at pensjonen er blitt omregnet.

Pensjonistene kan få omregnet sin pensjon med virkning fra 1.januar 1991 dersom de setter fram krav om det.

NAV lokalt og NAV Utland oppfordres til å ta slike saker opp til omregning i den utstrekning de har eller får kjennskap til sakene.

• Etterbetaling kan gis uten hensyn til foreldelsesreglene i § 22-13 i folketrygdloven.

26.4 Praktiske retningslinjer ved omregning av pensjoner

26.4.1 Generelt

[Endret 10/07]

Krav om omregning skal sendes NAV Utland vedlagt de nødvendige dokumenter og pensjonistens Social Security Number i USA.

Dersom NAV Utland tidligere har hatt saken til behandling , må NAV lokalt vedlegge

• oppdaterte opplysninger om nye krav

• vedtak

• grunnblanketter

• pensjonsbrev

• endringer i sivilstatus

• opplysninger om pensjonsbeløp pr. 1. september 2003.

Dersom saken ikke tidligere har vært i NAV Utland , skal NAV lokalt vedlegge

• kopi av alle krav

• vedtak

• grunnblanketter

• pensjonsbrev som viser alle endringer

• beregningsgrunnlag

• opplysninger om pensjonsbeløp pr. 1. september 2003

• botidsopplysninger

• opplysninger om pensjon fra USA

• opplysninger om sivilstatus og eventuelle medisinske opplysninger.

Dersom det tidligere ikke er sendt krav om pensjon til trygdemyndighetene i USA, vil NAV lokalt også behandle saken som krav om pensjon etter avtalens bestemmelser.

26.4.2 Omregning ex officio

[Endret10/07]

Uføre- og gjenlevendepensjoner og alderspensjoner avledet av slike pensjoner skal omregnes ex officio etter de nye beregningsreglene som er gitt i artikkel 7 nr. 2 bokstav b i avtalen når dette er til gunst for pensjonisten. Dette er en norsk administrativ beslutning og er ikke nevnt i selve avtalen.

De sakene som skal omregnes ex officio er

• saker der det er gitt uførepensjon eller gjenlevendepensjon etter sammenleggingsbestemmelsene i den tidligere avtalen (jf. gammel avtale artikkel 7 nr. 2 bokstav a og b)

• saker der det er gitt uførepensjon eller gjenlevendepensjon etter norske nasjonale inngangsregler og hvor pensjonen er blitt beregnet etter reglene i den tidligere avtalen (jf. gammel avtale artikkel 7 nr. 2 bokstav c)

• saker der slike uførepensjoner eller gjenlevendepensjoner er omgjort til alderspensjon.

NAV Utland vil gjennomgå sine arkiver og omregne de sakene de kan finne. NAV lokalt bes ta opp til omregning de sakene de har kjennskap til eller får kjennskap til og de sakene der pensjonisten setter fram krav om omregning. Både skriftlige og muntlige henvendelser skal behandles som krav om omregning.

Omregningssakene skal sendes til NAV Utland for behandling, vedlagt de nødvendige dokumenter, se punkt 26.4.1. Oversendelsen til NAV Utland skal registreres i SB SA. Se rutine beskrevet i vedlegg til rundskriv til kapittel 12, 17, 18 og 19.

26.4.3 Omregning etter krav

[Endret 10/07]

Dersom pensjonisten setter fram krav eller forespørsel om omregning muntlig eller skriftlig, skal NAV lokalt behandle saken som en omregningssak og sende den til NAV Utland med nødvendig dokumentasjon, se retningslinjene i punkt 26.4.1. Oversendelsen skal registreres i SB SA. Se rutine beskrevet i vedlegg til rundskriv til kapittel 12, 17, 18 og 19.

26.4.4 Omregning når NAV lokalt tilfeldig blir kjent med en potensiell omregningssak

[Endret10/07]

Dersom NAV lokalt blir kjent med en sak som bør omregnes på grunn av de nye bestemmelsene i avtalen artikkel 7 nr. 2 bokstav b eller artikkel 7 nr. 7, skal saken tas opp ex officio som omregningssak og oversendes til NAV Utland med nødvendig dokumentasjon, se retningslinjene i punkt 26.4.1. Oversendelsen skal registreres i SB SA. Se rutine beskrevet i vedlegg til rundskriv til kapittel 12, 17, 18 og 19.