Rundskriv

Hovednr. 42 - Trygdeavtale mellom Norge og Israel 

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Seksjon Familie og pensjon 19.12.2008

Kapittel 0 - Om trygdeavtalens innhold og oppbygging

0.1     Generelt om trygdeavtalen

Avtalen ble undertegnet den 23. mai 2006 i Oslo og trådte i kraft 1. april 2008.

0.2     Områder avtalen gjelder for

Avtalen er først og fremst en pensjonsavtale som gir koordineringsregler og eksportregler for uføre-, alders- og gjenlevendepensjoner. Avtalen anses også å omfatte tidsbegrenset uførestønad, jf. artikkel 2 nr. 2.

Avtalen omfatter dessuten yrkesskadeytelser, attføringsytelser, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon og barnetrygd, jf. artikkel 2 nr. 1 bokstav B.

Avtalen har bestemmelser om medregning av medlemstid/trygdetid for rett til foreldrepenger ved fødsel og adopsjon, jf. artikkel 11 og for rett til uføre-, alders- og gjenlevendepensjoner, jf. artikkel 16. Avtalen har ingen bestemmelse om medregning av medlemstid for rett til attføringsytelser, og det betyr at medlemstid i Israel ikke kan medregne for å få rett til attføringsytelser.

I artikkel 5 i avtalen er det åpnet for fri eksport av pensjoner og andre kontantytelser mellom landene, med mindre noen annet er bestemt i avtalen. Slike bestemmelser er gitt i avtalens artikkel 17 nr. 2 og 3. Der er det bestemt at attføringsytelser, grunnstønad, hjelpestønad, garantert minste tilleggspensjon til unge uføre, gravferdsstønad, stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad ikke kan eksporteres etter avtalen.

Avtalen har bestemmelser om hvilket av de to landenes trygdelovgivning en person skal være omfattet av. Det er gitt slike bestemmelser både for ikke yrkesaktive personer og for yrkesaktive som i forbindelse med sitt arbeid har tilknytning til begge land.

Avtalen har utsendingsbestemmelser som dekker utsending av arbeidstakere i inntil 5 år. For utsendte gjelder bestemmelsene om lovvalg for alle trygdeområder, inklusive barnetrygd. Det vil si at utsendte fra foretak i Israel til Norge er unntatt fra hele folketrygden og barnetrygden. Utsendte fra foretak i Norge til Israel er omfattet av hele folketrygden og har rett til barnetrygd som om de bodde i Norge.

0.3     Blanketter

I artikkel 2 nr. 2 i administrasjonsavtalen for gjennomføring av trygdeavtalen mellom Norge og Israel er det bestemt at kontaktorganene skal bli enige om blanketter. For Norges del betyr "kontaktorgan" i denne sammenheng Arbeids- og velferdsdirektoratet, se administrasjonsavtalens artikkel 2 nr. 1.

Del I - Generelle bestemmelser

1.1     Formål

Formålet med trygdeavtalen er å sikre opptjente pensjonsrettigheter for personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et av landene eller begge land og forhindre dobbelt trygdedekning. Personer som har opptjent pensjonsrettigheter både i Norge og Israel, får pensjon fra hvert av landene. Pensjonenes størrelse beregnes i forhold til hvor lang opptjeningstid vedkommende har i det enkelte land.

1.2     Definisjoner - Artikkel 1

Artikkel 1 inneholder definisjoner av de viktigste ord og utrykk som brukes i trygdeavtalen:

a)   “de kontraherende parter” betyr Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Staten Israel.

b)   “lovgivning” betyr de lover som er nevnt i artikkel 2 i avtalen, med tilhørende forskrifter.

c)   ”kompetent myndighet” betyr

      - i forhold til Norge: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (tidligere Arbeids- og           sosialdepartementet) og Barne- og likestillingsdepartementet (tidligere Barne- og    familiedepartementet)

      - i forhold til Israel: Sosialdepartementet.

d)   “institusjon” betyr den myndigheten eller institusjonen som er tillagt ansvaret for gjennomføringen av lovgivningen som er nevnt i artikkel 2 i avtalen.

e)   “kompetent institusjon“ betyr den institusjonen som er ansvarlig for gi ytelser etter den lovgivningen som kommer til anvendelse.

f)    “ytelse” betyr enhver kontantutbetaling eller annen ytelse som er gitt etter lovgivningen nevnt i artikkel 2 i avtalen, herunder ethvert tillegg, supplement el.lign. som utbetales etter vedkommende lands lovgivning, med mindre det er bestemt noe annet i denne avtalen.

g)   “trygdetid” betyr et tidsrom som ansatt eller selvstendig næringsdrivende, med avgiftsbetaling eller bosetting, som er definert eller godkjent som trygdetid i den lovgivningen som tidsrommet er blitt fullført under eller ansees å ha blitt fullført under.

h)   “bosatt” betyr

      -  i forhold til Norge, medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-1

      -  i forhold til Israel, sedvanlig bosetting som er lovlig etablert.

i)    “familiemedlem” betyr

      -  i forhold til Norge, ektefelle, samboere som er likestilt med ektefeller etter         folketrygdloven § 1-5 og barn under 18 år

      -  i forhold til Israel, slik det er definert i bestemmelsene i den aktuelle israelske    lovgivningen.

j)    ”arbeidstaker” betyr en person som er i tjeneste hos en arbeidsgiver og underordnet dennes instruksjonsmyndighet, samt enhver person som er likestilt med slik person etter den lovgivning som kommer til anvendelse. Definisjonen anses å tilsvare folketrygdlovens definisjon av arbeidstaker i folketrygdloven § 1-8.

k)   ”selvstendig næringsdrivende” betyr en person som utfører inntektsgivende arbeid for egen regning, samt en person som er likestilt med slik person etter den lovgivningen som kommer til anvendelse.

l)    ”kontinentalsokkel” betyr

      -  i forhold til Norge, havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker           seg ut over den    kontraherende parts sjøterritorium gjennom hele den naturlige     forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, eller ut til en   avstand av 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde måles fra, i de    tilfeller der ytterkanten av kontinentalmarginen ikke strekker seg ut til denne avstand,      men ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat

      -  i forhold til Israel, havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som grenser til Israels kyst, men som ligger utenfor israelsk territorialfarvann, i den utstrekning vanndybden tillater utnyttelse av naturressursene i slike områder.

m) ”territorium” betyr

      -  i forhold til Norge, Kongeriket Norges territorium, inkludert Svalbard og Jan Mayen

      -  i forhold til Israel, Staten Israels territorium.

Andre ord og uttrykk som brukes i avtalen, har den betydning de er tillagt i den lovgivningen som anvendes.

1.3     Anvendelsesområde - Artikkel 2

Artikkel 2 angir hvilken lovgivning avtalen skal anvendes på. For Norges del gjelder avtalen folketrygdlovens regler om uføre-, alders- og gjenlevendepensjoner, yrkesskadeytelser, attføringsytelser og foreldrepenger ved fødsel og adopsjon, samt ytelser etter barnetrygdloven, jf. artikkel 2 nr. 1 bokstav B. Avtalen anses også å omfatte tidsbegrenset uførestønad, jf. artikkel 2 nr. 2.

1.4     Personkrets - Artikkel 3

Etter artikkel 3 i avtalen gjelder den for alle som har vært eller er omfattet av lovgivningen som er angitt i avtalens artikkel 2 (se pkt. 1.3) og deres familiemedlemmer (se pkt. 1.2 bokstav i).

1.5     Likebehandling - Artikkel 4

Etter artikkel 4 skal personer som bor i Norge eller Israel ha de samme rettigheter og plikter som landets egne statsborgere, forutsatt at de tilhører en av nedenfor nevnte grupper:

a)   Norske og israelske statsborgere

b)   Flyktninger som nevnt i konvensjonen av 28. juli 1951om flyktningers rettsstilling og den tilhørende protokoll av 31. januar 1967

c)   Statsløse personer som nevnt i konvensjonen av 28. september 1954 om statsløses rettsstilling

d)   Familiemedlemmer (se pkt. 1.2 bokstav i) til personer som nevnt i bokstav a) til c).

1.6     Eksport av ytelser - Artikkel 5 og artikkel 17 nr. 2 og 3

Etter artikkel 5 i avtalen er det fri eksport mellom landene av de ytelsene avtalen omfatter, med mindre det er gitt bestemmelser om noe annet i avtalen.

I artikkel 17 nr. 3 er det bestemt at attføringsytelser, grunnstønad, hjelpestønad, garantert minste tilleggspensjon til unge uføre, gravferdsstønad, stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad ikke skal være omfattet av eksportreglene i artikkel 5, dvs. at disse ytelsene ikke kan eksporteres etter avtalen. Det er dermed folketrygdlovens eksportregler som gjelder for disse ytelsene. I praksis vil det si at de ikke blir eksportert. Se kommentarer til artikkel 17 under pkt. 3.2.2.

Pensjoner beregnet med ”flyktningefordeler” etter folketrygdlovens særlige regler for flyktninger, kan heller ikke eksporteres, jf. artikkel 17 nr. 2. Pensjonisten kan imidlertid ha opptjent rett til en lavere pensjon som kan eksporteres etter avtalen, se pkt. 3.2.2.

Del II - Bestemmelser om hvilken lovgivning som får anvendelse

2.1     Hovedprinsipp – Artikkel 6 nr. 1

Denne delen inneholder regler om hvilket av de to landenes trygdelovgivning en person skal være omfattet av (lovvalgsregler). Avtalen har slike regler både for ikke yrkesaktive personer og for personer som på grunn av sin yrkesaktivitet må forholde seg til flere enn ett avtaleland.

Artikkel 6 nr. 1 stiller opp en hovedregel om at en person kun skal være omfattet av trygdelovgivningen i ett av landene. Hensikten er så langt det er mulig, å unngå dobbelt trygdedekning.

2.2     Arbeidstaker i et av avtalelandene – Artikkel 6 nr. 1

Etter artikkel 1 bokstav j er en arbeidstaker en person som er i tjeneste hos en arbeidsgiver og underordnet dennes instruksjonsmyndighet, samt enhver person som er likestilt med slik person etter den lovgivning som kommer til anvendelse.

Denne definisjonen omfatter alle som er ansatt - eller anses som ansatt - i et tjenesteforhold hos en arbeidsgiver, og antas ikke å gi annet resultat enn definisjonen i folketrygdloven § 1-8.

Artikkel 6 nr. 2 slår fast at arbeidstakere skal være underlagt lovgivningen i arbeidslandet, selv om de ikke er bosatt der. Det er heller intet vilkår at arbeidsgiveren er hjemmehørende i arbeidslandet.

Avtalen fraviker folketrygdlovens hovedprinsipp om at det er bostedslandet som er bestemmende for medlemskapet i trygden. En person som er bosatt i Norge, er unntatt fra medlemskap i folketrygden dersom han eller hun er arbeidstaker i Israel. Tilsvarende skal en person som er arbeidstaker i Norge, være medlem bare i folketrygden selv om han eller hun er bosatt i Israel.

2.3     Arbeidstaker i begge avtalelandene – Artikkel 6 nr. 2

Etter artikkel 6 nr. 3 skal en person som er arbeidstaker både i Norge og i Israel, være omfattet av trygdelovgivningen i det av de to landene som han eller hun er bosatt i.

Dersom arbeidstakeren ikke er bosatt i noen av avtalelandene, skal han eller hun være omfattet av trygdelovgivningen i det avtalelandet der arbeidsgiveren har sitt hovedkontor.

I tilfeller der en arbeidstaker blir omfattet av et lands lovgivning etter artikkel 6 nr. 3, skal vedkommende betraktes som om han eller hun utøvde alt arbeid i dette landet. Dette får blant annet betydning ved beregning av inntektsavhengige ytelser og for beregningsgrunnlaget for trygdeavgiften.

For andre grupper av arbeidstakere enn de som er nevnt i avtalen, må trygdeforholdet avgjøres etter landenes nasjonale lovgivninger.

2.4     Selvstendig næringsdrivende – Artikkel 6 nr. 4  

Avtalens artikkel 6 nr. 4 slår fast at en selvstendig næringsdrivende som driver næring i et eller begge avtaleland, og som er bosatt i et av avtalelandene, bare skal være omfattet av lovgivningen om pliktig medlemskap i det landet han eller hun er bosatt i.

For selvstendig næringsdrivende som utøver sin næring i Norge, medfører dette ikke noe fravik fra det som gjelder etter folketrygdloven som bestemmer at en næringsdrivende bare blir pliktig medlem hvis han eller hun anses som bosatt i Norge.

Næringsdrivende som utfører arbeid i begge land, skal betraktes som om de utførte all sin inntektsgivende virksomhet i det landet hvis lovgivning de er omfattet av. Dette får blant annet betydning ved beregning av inntektsavhengige ytelser og for beregningsgrunnlaget for trygdeavgiften.

2.5     Ikke yrkesaktive personer – Artikkel 6 nr. 5

Personer som ikke er i inntektsgivende arbeid, skal som hovedregel være omfattet av trygdelovgivningen i det landet der de er bosatt. Dette er i samsvar med bestemmelsen i folketrygdloven § 2-1.

Det kan imidlertid forekomme at en ikke yrkesaktiv person som etter folketrygdloven er bosatt i Norge, likevel blir unntatt fra medlemskap i trygden. Dette vil for eksempel kunne være tilfelle for medfølgende familiemedlemmer til en arbeidstaker som er utsendt fra Israel i henhold til bestemmelsen i artikkel 7 nr. 1. Dette følger av bestemmelsen i artikkel 9 nr. 2.

Artikkel 9, som omtales nedenfor, har flere bestemmelser som påvirker trygdeforholdet for medfølgende familiemedlemmer. Ved vurderingen av trygdeforholdet for ikke yrkesaktive, bør det derfor undersøkes om denne bestemmelsen kan innvirke på resultatet i saken.

2.6     Ambassade- og konsulatansatte – Artikkel 6 nr. 6       

I artikkel 6 nr. 6 er det tatt inn en generell unntaksregel med henvisning til Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem og til prinsippene og sedvanene for konsulære privilegier.

For ansatte ved israelske representasjoner i Norge betyr dette at unntaksreglene i folketrygdloven § 2-13 første ledd gjelder fullt ut, men det er mulig å søke om frivillig opptak etter § 2-7.

Israelske tjenestemenn som kommer inn under denne bestemmelsen er unntatt også fra barnetrygden og kontantstøtten i Norge, jf. foran og barnetrygdloven § 7 og kontantstøtteloven § 4.

2.7     Offentlige tjenestemenn – Artikkel 6 nr. 7

Tjenestemenn som ikke kommer inn under Wien-konvensjonen eller som ikke er konsulatansatte, men som er ansatt av en offentlig institusjon i et av landene, skal være omfattet av trygdelovgivningen i det landet som institusjonen tilhører. Dette gjelder såfremt vedkommende tjenestemann var omfattet av denne lovgivningen forut for ansettelsen.

Bestemmelsen innebærer at et medlem i folketrygden som ansettes i Norge for å arbeide for en israelsk offentlig institusjon her i landet, opprettholder sitt medlemskap i trygden selv om han eller hun ansettes av den israelske institusjonen. Dersom den som ansettes ikke er norsk statsborger, kan dette innebære et fravik fra bestemmelsen i folketrygdloven § 2-11.

2.8     Utsendte arbeidstakere – Artikkel 7 nr. 1

En arbeidstaker som sendes ut av sin arbeidsgiver i et av landene for å arbeide midlertidig for denne arbeidsgiveren eller et søsterselskap i det andre landet, skal fortsatt være omfattet av trygdelovgivningen i det landet han eller hun sendes ut fra.

Det er et vilkår at arbeidstakeren var omfattet av lovgivningen i utsenderlandet på utsendingstidspunktet, og tidsrammen for hva som kan regnes for midlertidig utsending er i avtalen satt til 5 år.

For utsending til arbeid om bord på skip eller til arbeid på et av landenes kontinentalsokkel, har avtalen ingen tidsbegrensning, artikkel 7 nr. 5.

Hva gjelder rettigheter og plikter skal den utsendte arbeidstakeren betraktes som om han eller hun fortsatt var bosatt og ansatt i utsenderlandet. Det følger av artikkel 10 at plikten til å betale trygdeavgifter skal avgjøres etter den lovgivningen som vedkommende person er omfattet av. Ut fra den sammenhengen som er etablert mellom medlemskap og avgifter til folketrygden i utsendingstilfeller, anses det fra norsk side å være en forutsetning for fortsatt trygdemedlemskap som utsendt arbeidstaker etter artikkel 6 nr. 1, at den utsendende arbeidsgiver i Norge betaler arbeidsgiveravgift, og arbeidstakeren trygdeavgift.

En arbeidstaker kan dermed bare regnes som utsendt når han i utsendingstiden er ansatt i og lønnes av innberetningspliktig foretak i Norge.

Utsendingsbestemmelsen er ikke begrenset til norske og israelske statsborgere. Også tredjelandsborgere er omfattet når de ellers fyller vilkårene for å regnes som utsendte.

Ved utsending opprettholder arbeidstakeren sine rettigheter på alle områder av lovgivningen om trygd. Dette betyr at arbeidstakere utsendt fra Norge til Israel er dekket av alle områdene i folketrygden og at de har rett til barnetrygd fra Norge i utsendingstiden, jf. også artikkel 9 som sier at medfølgende familiemedlemmer skal behandles som om de var bosatt i landet der den utsendte er medlem av trygden.

Avtalen omfatter ikke kontantstøtteloven. Ved utsending fra Norge til Israel gjør avtalen derfor ikke unntak fra reglene om kontantstøtte.

For arbeidstakere utsendt fra Israel til Norge betyr artikkel 7 nr. 1 at disse er unntatt fra hele folketrygden og barnetrygden. De kan imidlertid få kontantstøtte hvis de fyller vilkårene i kontantstøtteloven.

2.9     Ansatte i transportselskaper – Artikkel 7 nr. 2

Personer som er ansatt i et transportfirma eller flyselskap og som arbeider på begge lands territorier, skal være omfattet av lovgivningen i det avtalelandet der arbeidsgiveren har sitt registrerte forretningssted.

Dersom arbeidstakeren er bosatt i det andre avtalelandet, skal han eller hun imidlertid være omfattet av lovgivningen i bosettingslandet.

2.10   Sjøfolk – Artikkel 7 nr. 3

Sjøfolk skal være omfattet av flagglandets lovgivning såfremt arbeidsgiveren også har sitt registrerte forretningssted i dette landet. Da det forekommer at sjøfolkene er ansatt av andre enn rederen, må det være avklart hvem som er den reelle arbeidsgiveren og hvor denne har sitt forretningssted, før man kan avgjøre lovvalget.

Sjøfolk på skip registrert i et tredjeland skal være omfattet av israelsk lovgivning dersom de er lønnet av et selskap som har registrert forretningssted i Israel. Dette er en særregel som bare gjelder i forhold til Israel.

2.11   Arbeid på kontinentalsokkelen – Artikkel 7 nr. 4

Personer som er ansatt om bord på innretninger som driver undersøkelse etter og utvinning av naturforekomster i havbunnen på norsk sokkel, er omfattet av norsk lovgivning.

Bestemmelsen omfatter bare personer som arbeider om bord på faste eller flyttbare innretninger som er i virksomhet i forbindelse med leting etter eller utvinning av naturforekomster. For ansatte om bord på skip som benyttes i tilknytning til virksomheten på sokkelen, gjelder avtalens artikkel 7 nr. 3.

2.12   Dokumentasjon - Gjennomføringsavtalen artikkel 3

Arbeidstakere som opprettholder sin trygdedekning i det landet de sendes ut fra, skal gis en attest som bekrefter at arbeidstakeren og dennes familiemedlemmer fortsatt er omfattet av utsenderlandets lovgivning og unntatt fra pliktig medlemskap i arbeidslandets trygdeordning.

Ved utsending fra Norge utstedes attesten av NAV Utland som sender en kopi av attesten til den israelske myndigheten som nevnt i artikkel 3 nr. 3.

2.13   Avtaler om unntak fra de ordinære lovvalgsreglene - Artikkel 8

I tilfeller der artikkel 6 og 7 gir uønskede resultater, kan norske og israelske myndigheter avtale at det skal gjøres unntak fra disse bestemmelsene. Slike avtaler kan gjøres for enkeltpersoner eller for grupper av personer.

For at det skal kunne inngås en slik avtale, er det et vilkår at unntaket er til fordel for den eller de personer den inngås for.

Kompetent myndighet i Norge er Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementet har ikke delegert sin myndighet til å inngå avtaler etter artikkel 8.

2.14   Dokumentasjon – Gjennomføringsavtalen artikkel 3

Når det er inngått en særskilt avtale etter artikkel 8 om at en person skal være omfattet av et lands lovgivning, skal myndigheten i dette landet utstede en attest som bekrefter at vedkommende og hans eller hennes medfølgende familiemedlemmer er underlagt denne lovgivningen. Attesten dokumenterer også at de personer den gjelder skal være unntatt fra pliktig medlemskap i det andre landets trygdeordning.

Hvis avtalen gjelder en gruppe personer, utstedes en attest for hver av personene.

Dersom det er avtalt at norsk lovgivning skal gjelde, utstedes attesten av NAV Utland.

NAV Utland sender en kopi av attesten til den israelske myndigheten som nevnt i artikkel 3 nr. 3.

2.15   Familiemedlemmer til en utsendt arbeidstaker – Artikkel 9 nr. 1

Medfølgende familiemedlemmer til en arbeidstaker som kommer inn under bestemmelsen i artikkel 7 nr. 1, skal være omfattet av den samme trygdelovgivningen som arbeidstakeren selv dersom de bor sammen med arbeidstakeren. Familiemedlemmene skal anses som bosatt i det landet arbeidstakeren er sendt ut fra.

Dette gjelder kun hvis familiemedlemmene ikke er yrkesaktive. Dersom de er det, blir de selv omfattet av avtalens regler for yrkesaktive. Dette kan føre til at familiemedlemmene og den utsendte arbeidstakeren blir omfattet av lovgivningen i forskjellige land, selv om de bor sammen i et av avtalelandene. Det vises til artikkel 9 nr. 4.

2.16   Familiemedlemmer til en offentlig tjenestemann – Artikkel 9 nr. 2

Medfølgende familiemedlemmer til en offentlig tjenestemann som kommer inn under bestemmelsen i artikkel 6 nr. 7, skal være omfattet av den samme lovgivningen som tjenestemannen, selv dersom de bor sammen med ham eller henne.

Artikkel 9 nr. 4 gjelder også for disse familiemedlemmene, se 2.13.

2.17   Familiemedlemmer til personer som det er inngått en særskilt avtale for – Artikkel 9 nr. 3

I tilfeller der norske og israelske myndigheter har inngått en avtale om hvilket lands lovgivning en person skal være omfattet av, skal de familiemedlemmer som følger med denne personen være omfattet av den samme lovgivningen, dersom de bor sammen med ham eller henne.

Artikkel 9 nr. 4 gjelder også for disse familiemedlemmene, se 2.13.

2.18   Trygdeavgifter – Artikkel 10

I tilfeller der avtalen bestemmer hvilket lands trygdelovgivning en person skal være omfattet av, skal det betales trygdeavgifter til dette landet i henhold de avgiftsregler som gjelder der.

Arbeidsgiveravgift for utsendte arbeidstakere fra Norge

Ut fra sammenhengen som er etablert mellom medlemskap og avgifter til folketrygden i utsendingstilfeller, er det en forutsetning for fortsatt trygdemedlemskap som utsendt arbeidstaker etter artikkel 6 nr. 1 i avtalen at den utsendende arbeidsgiver i Norge betaler arbeidsgiveravgift, og at arbeidstakeren betaler trygdeavgift (medlemsavgift).

Dette tilsvarer for øvrig det som er lagt til grunn for utsending i EØS-sammenheng.

Del III         Bestemmelser om de enkelte ytelsene

3.1     Ytelser ved fødsel og adopsjon - Artikkel 11 og 12

Medlemsperioder (trygdetid) i det andre avtalelandet kan medregnes for å oppnå rett til ytelsen, forutsatt at vedkommende har hatt minst åtte uker med trygdetid (medlemskap) i det landet som skal gi ytelsen. Da kan medlemstid i det ene landet legges sammen med medlemstid i det landet som skal gi ytelsen, for å få oppfylt inngangsvilkår om forutgående medlemstid. Jf. artikkel 11 nr. 1.

Det skal ved beregningen av ytelsen bare tas hensyn til inntekt opptjent i det landet som utbetaler ytelsen. Jf. artikkel 11 nr. 2.

Ytelser ved fødsel skal gis fra det avtalelandet der moren er omfattet av lovgivningen på det tidspunkt hun føder. Ytelser ved adopsjon skal gis fra det avtalelandet der en adoptivforelder er omfattet av lovgivningen på adopsjonstidspunktet. Jf. artikkel 12.

3.2     Pensjoner - Artikkel 13 til 17

Det er i artikkel 13 nr. 1 bestemt at avtalelandene skal anvende sin nasjonale lovgivning for pensjoner med mindre noe annet er bestemt i avtalen.

Det er i artikkel 5 i administrasjonsavtalen for gjennomføring av trygdeavtalen mellom Norge og Israel, gitt praktiske retningslinjer for videresending av pensjonskrav med nødvendige tilleggsopplysninger og melding om vedtak.

I artikkel 28 i avtalen er det gitt bestemmelser om at krav, meddelelse, klage eller anke som er satt fram for kompetent institusjon i et av avtalelandene, skal anses for å være satt fram overfor det andre avtalelandets kompetente institusjon samtidig.

Artikkel 14 og 15 gir regler om anvendelse av israelsk pensjonslovgivning.

Artikkel 16 og 17 gir regler om anvendelse av norsk pensjonslovgivning.

Det er i de følgende punktene om pensjon bare beskrevet de bestemmelsene som gjelder i forhold til folketrygdlovens regler.

3.2.1  Inngangsvilkår - Sammenlegging - Artikkel 16 nr. 1

Det er i artikkel 16 nr. 1 a bestemt at trygdetid (medlemstid) i Israel kan anvendes for å fylle vilkåret i folketrygdloven om tre års forutgående medlemstid (trygdetid), jf. folketrygdloven §§ 12-2, 17-3, 18-2 og 19-2. Det er i artikkel 13 nr. 2 presisert at perioder med pensjon fra et av avtalelandene skal anses som trygdetid i dette landet i forbindelse med anvendelse av disse sammenleggingsreglene. 

For å kunne anvende sammenleggingsreglene kreves det at vedkommende før stønadstilfellet inntreffer

-  har vært medlem i folketrygden i sammenlagt minst 3 år (36 måneder)

   eller

-  har vært yrkesaktivt medlem i folketrygden i minst 12 måneder.

For uførepensjon er det dessuten et krav at uførheten har inntruffet mens vedkommende var medlem i folketrygden, jf. artikkel 16 nr. 1 bokstav a. Videre kreves det at vedkommende mellom fylte 16 år og før uføretidspunktet har vært medlem i folketrygden i minst 3 år (36 måneder) dersom han eller hun ikke har vært i arbeid. Har vedkommende arbeidet i Norge, er det tilstrekkelig at han eller hun har vært yrkesaktiv i Norge i til sammen minst 12 måneder og var medlem i folketrygden i denne tiden.

For pensjon til gjenlevende ektefelle og barnepensjon betyr bestemmelsen i artikkel 16 nr. 1 bokstav a at avdøde mellom fylte 16 år og før dødstidspunktet eller før utgangen av det 66. året, må ha vært medlem i folketrygden i minst 3 år (36 måneder) dersom han eller hun ikke har vært i arbeid. Har avdøde arbeidet i Norge, er det tilstrekkelig at han eller hun har vært yrkesaktiv i Norge i til sammen minst 12 måneder og var medlem i folketrygden i denne tiden. Jf. artikkel 16 nr. 3.

For alderspensjon betyr bestemmelsen i artikkel 16 nr. 1 bokstav a at vedkommende mellom fylte 16 år og før utgangen av det 66. året, må ha vært medlem i folketrygden i minst 3 år (36 måneder) dersom vedkommende ikke har vært i arbeid. Har vedkommende arbeidet i Norge, er det tilstrekkelig at han eller hun har vært yrkesaktiv i Norge i til sammen minst 12 måneder og var medlem i folketrygden i denne tiden.

3.2.2  Beregning av pensjon

Dersom folketrygdlovens inngangsvilkår er oppfylt (jf. folketrygdloven §§ 12-2, 17-3, 18-2 og 19-2), skal pensjonen beregnes på vanlig måte etter folketrygdlovens regler.

Når retten til pensjon bare foreligger etter bruk av sammenleggingsreglene i avtalens artikkel 16 nr. 1, skal pensjonen beregnes etter avtalens beregningsregler gitt i artikkel 16 nr. 2. Disse reglene er pro rata beregningsregler tilsvarende EØS-reglene. Pensjonen beregnes som en andel av et teoretisk pensjonsbeløp som svarer til den pensjonen vedkommende ville fått dersom all trygdetid i begge land hadde vært trygdetid i Norge. For uføre- og gjenlevendepensjon omfatter den teoretiske pensjonsberegningen medregning av framtidig trygdetid.

Pro rata beregningen - Artikkel 16 nr. 2

Når retten til pensjon fra folketrygden bare foreligger etter sammenlegging med forutgående medlemsperioder i Israel, skal pensjonen beregnes pro rata på følgende måte:

-  All faktisk trygdetid i Norge og Israel legges sammen, og det beregnes en teoretisk folketrygdpensjon som om all denne trygdetiden hadde vært i Norge, jf. artikkel 16 nr. 2 første ledd bokstav a. For uførepensjon og gjenlevendepensjon medregnes også framtidig trygdetid etter folketrygdlovens regler i denne teoretiske beregningen.

-  Det teoretiske pensjonsbeløpet ganges med pro rata brøken der telleren (over streken) er den faktiske trygdetiden i Norge og nevneren (under streken) er summen av faktisk trygdetid i Norge (dvs. uten evt. framtidig tid) og trygdetid i Israel, jf. artikkel 16 nr. 2 første ledd bokstav b. Det skal likevel aldri være mer enn 40 år (480 måneder) i nevneren (under streken), jf. artikkel 16 nr. 2 andre ledd.

Det beløpet som framkommer når det teoretiske pensjonsbeløpet er proratisert (ganget med pro rata brøken), er det faktiske pensjonsbeløpet som kan utbetales etter trygdeavtalen.

Grunnpensjon og tilleggspensjon må pro rata beregnes hver for seg.

Ved pro rata beregning av tilleggspensjon skal det medregnes poengår i Norge og inntektsår i Israel. Sluttpoengtallet utregnes etter de norske poengtallene. Jf. artikkel 16 nr. 2 tredje ledd. Pro rata tilleggspensjon beregnes på følgende måte:

-  Alle de faktiske poengårene i Norge og alle inntektsårene i Israel legges sammen, og det beregnes en teoretisk tilleggspensjon. For uførepensjon og gjenlevendepensjon medregnes også evt. framtidige poengår etter folketrygdlovens regler i denne teoretiske beregningen.

-  Det teoretiske tilleggspensjonsbeløpet ganges med pro rata brøken for tilleggspensjonen der telleren (over streken) er de faktiske poengårene i Norge og nevneren (under streken) er summen av antall faktiske poengår i Norge og inntektsår i Israel. Det skal aldri være mer enn 40 år i nevneren (under streken).

Overkompensasjon - Artikkel 17 nr. 1

Bestemmelsene om overkompensasjon i folketrygdloven § 3-9 gjelder fullt ut.

Flyktninger og statsløse - Artikkel 17 nr. 2

De spesielle beregningsreglene for flyktninger og statsløse i folketrygdloven § 3-2 siste ledd og § 3-3 siste ledd, gjelder bare så lenge pensjonisten er bosatt i Norge. Dersom vedkommende flytter til Israel, bortfaller dermed "flyktningeberegningen" av pensjonen.

Pensjonisten kan imidlertid ha opptjent rett til en lavere pensjon fra folketrygden, og han eller hun vil da få med seg denne ved flytting til Israel, selv om folketrygdlovens regler om eksport av pensjon ikke er oppfylt. Avtalens artikkel 5 gir eksportrett for pensjon ved flytting til Israel.

Ytelser som ikke eksporteres - Artikkel 17 nr. 3

Etter artikkel 5 i avtalen er det fri eksport mellom landene av de ytelsene avtalen omfatter, med mindre det er gitt bestemmelser om noe annet i avtalen.

I artikkel 17 nr. 3 er det bestemt at attføringsytelser, grunnstønad, hjelpestønad, garantert minste tilleggspensjon til unge uføre, gravferdsstønad, stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad ikke skal være omfattet av eksportreglene i artikkel 5, dvs. at disse ytelsene ikke kan eksporteres etter avtalen. Det er dermed folketrygdlovens eksportregler som gjelder for disse ytelsene. I praksis vil det si at de ikke blir eksportert.

Minsteytelsen til unge uføre som mottar tidsbegrenset uførestønad likestilles med garantert minste tilleggspensjon, og eksporteres ikke.

Pensjon eller tidsbegrenset uførestønad gitt etter unntaksbestemmelsene i § 12-2 tredje ledd eller § 17-3 fjerde ledd er ikke nevnt i artikkel 17, og anses derfor ikke unntatt fra eksportregelen i artikkel 5. Avtalens bestemmelse om eksportforbud for minsteytelse til unge uføre gjelder imidlertid også i disse tilfellene.

3.2.3  Beregning av tidsbegrenset uførestønad

Dersom folketrygdlovens inngangsvilkår i § 12-2 er oppfylt, beregnes tidsbegrenset uførestønad etter folketrygdlovens regler.

Når rett til stønad bare foreligger etter sammenlegging med trygdetid i Israel for å fylle vilkåret om tre års forutgående medlemskap, skal ytelsen beregnes etter folketrygdlovens regler og deretter proratiseres etter bestemmelsen i artikkel 16 nr. 2 b). Pro rata brøk for grunnpensjon skal anvendes. Tidsbegrenset uførestønad beregnes ikke på grunnlag av opptjeningstid, og bestemmelsen i artikkel 16 nr. 2 a) får derfor ikke anvendelse. 

3.3     Yrkesskader og yrkessykdommer - Artikkel 18 til 22

Yrkesskade - Artikkel 18

Ytelser på grunn av yrkesskade skal gis etter den lovgivningen vedkommende person var omfattet av da yrkesskaden inntraff. Se lovvalgsreglene i avtalens artikkel 6 til 8.

Det er i artikkel 6 i administrasjonsavtalen for gjennomføring av trygdeavtalen mellom Norge og Israel, gitt retningslinjer for oversendelse av meldinger og nødvendig dokumentasjon til det kompetente avtalelandet når yrkesskaden er inntruffet i det andre avtalelandet.

I artikkel 9 i administrasjonsavtalen er det bestemt at den kompetente institusjonen skal sende en attest som viser at den skadede var omfattet av dette landets lovgivning da skaden inntraff.

Yrkessykdom - Artikkel 19

Ved yrkessykdom må det vurderes om vedkommende person har hatt yrkesvirksomhet i både Norge og Israel av en art som kan ha forårsaket sykdommen. Dersom det er tilfelle, skal det bare anvendes lovgivningen i det landet der han eller hun hadde slik yrkesvirksomhet sist, før diagnosen ble stilt. Ved vurderingen skal det tas hensyn til all slik yrkesvirksomhet i det andre landet. Jf. artikkel 19 nr. 1.

Er det imidlertid åpenbart at sykdommen skyldes virksomhet i det andre landet, skal dette landets lovgivning anvendes. Jf. artikkel 19 nr. 2.

Det er i artikkel 6 og 7 i administrasjonsavtalen gitt retningslinjer for oversendelse av meldinger og nødvendig dokumentasjon til det kompetente avtalelandet når yrkessykdommen er oppstått i det andre avtalelandet.

Tidligere yrkesskader - Artikkel 20

Det kan forekomme at lovgivningen i det avtalelandet som skal gi ytelser ved yrkesskade, har bestemmelser om at det ved uføregradfastsettelsen skal tas hensyn til tidligere yrkesskader eller yrkessykdommer. I slike tilfeller skal dette landet ta hensyn til tidligere yrkesskader eller yrkessykdommer som er pådratt mens den skadede var omfattet av det andre avtalelandets lovgivning.  Landet som skal gi ytelser skal ta med i betraktning også disse tidligere yrkesskadene/ yrkessykdommene som om de hadde inntruffet mens den skadede var omfattet av deres egen lovgivning.

Forverring av yrkessykdom - Artikkel 21

Dersom det inntreffer en forverring av en yrkessykdom som en person mottar stønad for etter et av avtalelandenes lovgivning, gjelder følgende regler:

- Når den skadede, under perioden med stønad fra det ene avtalelandet, ikke har vært underlagt lovgivningen i det andre avtalelandet i et yrke som med sannsynlighet har kunnet forverre eller forårsake den aktuelle lidelsen, skal stønadslandet dekke utgiftene som følge av forverringen.

-  Når den skadede, under perioden med stønad fra det ene avtalelandet, har vært underlagt lovgivningen i det andre avtalelandet i et yrke som med sannsynlighet har kunnet forverre eller forårsake den aktuelle lidelsen, skal det første stønadslandet dekke utgiftene til ytelsene etter sin lovgivning, uten hensyn til forverringen. Det andre avtalelandet skal gi et tillegg som tilsvarer differansen mellom det stønadsbeløpet den skadede har krav på etter forverringen og det beløpet han eller hun ville hatt rett til før forverringen etter dette landets lovgivning. Dette landet må til dette formål beregne hva de kunne ha gitt dersom yrkessykdommen (før forverrelsen) hadde inntruffet mens vedkommende var omfattet av deres lovgivning.

Det er i artikkel 8 i administrasjonsavtalen gitt retningslinjer for oversendelse av meldinger og nødvendig dokumentasjon mellom avtalelandene.

Behov for øyeblikkelig medisinsk behandling - Artikkel 22

Når en som er omfattet av det ene avtalelandets lovgivning trenger øyeblikkelig medisinsk behandling på grunn av en yrkesskade eller yrkessykdom som inntreffer under opphold i det andre avtalelandet, skal oppholdslandet sørge for behandlingen, jf. artikkel 22 nr. 1. Utgiftene til slik behandling skal dekkes av det avtalelandet hvis lovgivning den skadede er omfattet av, jf. artikkel 22 nr. 2.

3.4     Barnetrygd - Artikkel 23

Det er i artikkel 23 nr. 1 bestemt at barnetrygd skal ytes fra barnets bostedsland. Dette er i samsvar med barnetrygdlovens hovedregel.     

I artikkel 23 nr. 2 er det gitt bestemmelser som både hindrer dobbeltutbetaling av barnetrygd og sørger for at det faktisk blir utbetaling av barnetrygd fra ett av landene. Det er bestemt at det er barnets bostedsland som skal betale barnetrygden. I artikkel 10 i administrasjonsavtalen for gjennomføring av trygdeavtalen mellom Norge og Israel, er det bestemt at et avtaleland som har grunn til å anta at bestemmelsen i avtalens artikkel 23 nr. 2 kan komme til anvendelse, skal sende melding om dette til det andre avtalelandet.

Del IV - Forskjellige bestemmelser

Denne delen av avtalen inneholder blant annet bestemmelser om informasjonsutveksling og administrativ bistand, og om vern av personopplysninger. Her finnes også regler om framsetting av krav, om valuta og betalingsmåte, og om adgangen til å kreve tilbake for meget utbetalt stønad. Del IV avsluttes med en bestemmelse om hvordan man skal løse eventuelle tvister om tolkning eller gjennomføring av avtalen.

Ikke alle bestemmelsene blir kommentert her.

4.1     Administrasjonsavtale og informasjonsutveksling – Artikkel 24

Det er inngått en administrasjonsavtale om den praktiske gjennomføringen av avtalen. Administrasjonsavtalen er også tatt inn i rettskildene under hovednummer 42.

Partenes kontaktorganer fremgår av vedlegg 1 til administrasjonsavtalen.

4.2     Administrativ bistand – Artikkel 25

Etter bestemmelsens nr. 2 kan myndigheter og institusjoner kommunisere direkte med hverandre eller med de berørte personer. Denne kommunikasjonen skal som hovedregel skje på engelsk.

Krav om uførepensjon skal oversendes via NAV Utland. Når det gjelder alderspensjon eller gjenlevendepensjon skal oversendelse av krav skje via NAV Pensjon Oslo.

I gjennomføringsavtalens artikkel 11 og 12 er det gitt mer detaljerte regler for fremgangsmåten som skal følges når landenes myndigheter søker bistand og informasjon fra hverandre.

Normalt skal administrativ bistand gis gratis. Unntak fra dette gjelder i tilfeller der en institusjon i et av landene krever at en person som bor eller oppholder seg i det andre landet, gjennomgår en ny medisinsk undersøkelse. Da skal myndigheten i bosteds- eller oppholdslandet sørge for at undersøkelsen blir gjennomført, men den institusjon som har bedt om at undersøkelsen gjennomføres skal dekke utgiftene. Dette følger av gjennomføringsavtalens artikkel 11 nr. 2 og 3.

4.3     Beskyttelse av opplysninger – Artikkel 26

Reglene for behandling av personopplysninger skal overholdes når informasjon om privatpersoner overføres mellom partene. Opplysningene skal ikke benyttes til formål som ikke har tilknytning til fastsettelse av rettigheter og plikter etter avtalen.

4.4     Fritak fra skatter, avgifter og autentisering - Artikkel 27

Etter denne bestemmelsen skal dokumenter framsatt etter det andre avtalelandets lovgivning likebehandles med dokumenter framsatt etter det egne landets lovgivning hva gjelder regler om fritak fra skatter, rettsgebyrer eller registreringsavgifter og stempelavgifter

Dokumenter og attester som skal fremlegges i tilknytning til gjennomføring av avtalen er fritatt fra autentisering av diplomatiske eller konsulære myndigheter.

4.5     Framsetting av krav – Artikkel 28

Artikkel 28 nr. 1 er en bestemmelse som sikrer at når et krav, en melding, anke eller klage skal settes fram for et av landene, skal framsettelsesdatoen godkjennes selv om kravet settes fram i det andre avtalelandet. Kravet mv. skal videresendes til rett myndighet i det andre avtalelandet, se artikkel 5 i administrasjonsavtalen.

I artikkel 28 nr. 2 er det bestemt at et krav om en ytelse i et av landene skal anses som et krav om tilsvarende ytelser i det andre landet. Vilkåret er at den som har satt fram kravet, innen seks måneder etter at det første kravet ble framsatt, også setter fram et krav om slik ytelse i det andre landet. Dersom dette vilkåret er oppfylt, anses kravene som framsatt samtidig, jf. artikkel 28 nr. 1.

I tilfeller der krav framsettes i begge land, vil artikkel 28 nr. 3 kunne innebære et unntak fra prinsippet om at krav m.v. skal anses framsatt samtidig i begge landene. Dersom det etter et lands lovgivning skal utbetales et tillegg på grunn av forsinkelser i saksbehandlingen, er det datoen da kompetent institusjon i dette landet mottok kravet, som skal legges til grunn ved vurderingen av om slikt tillegg skal utbetales.

4.6     Tilbakesøkningskrav – Artikkel 29

I tilfeller der en institusjon i et av landene har utbetalt et større beløp enn det som mottakeren hadde krav på, kan institusjonen anmode om at vedkommende institusjon i det andre landet tilbakeholder et tilsvarende beløp og overfører det til den institusjonen som har framsatt anmodningen, artikkel 29 nr. 1.

Dersom en norsk institusjon mottar en anmodning etter artikkel 29 nr. 1, kan den bare holde tilbake beløpet dersom dette er i samsvar med norsk lovgivning. Tilbakeholdelse skal da gjøres som om det var den norske institusjonen selv som hadde foretatt feilutbetalingen.

I artikkel 29 nr. 2 og 3 er det beskrevet andre situasjoner der en institusjon i et land kan be det andre landets institusjon om å holde tilbake et beløp. Også i disse situasjonene må den institusjon som mottar anmodningen vurdere om den etter sin lovgiving har adgang til å holde beløpet tilbake.

4.7     Språk – Artikkel 30

Ved korrespondanse mellom partenes kompetente myndigheter eller institusjoner kan man bruke landenes offisielle språk eller engelsk.

Korrespondanse mellom andre institusjoner i de to land eller mellom institusjoner og brukere, skal som hovedregel skje på engelsk, jf. artikkel 24 nr. 2.

4.8     Valuta og betalingsmåte – Artikkel 31

I denne artikkelen finnes regler om hvilken valuta som skal benyttes ved utbetaling. Et lands myndigheter kan normalt benytte sin egen valuta ved utbetaling.

Etter gjennomføringsavtalens artikkel 13 skal kontantytelser til mottakere som oppholder seg eller bor i det andre avtalelandet utbetales direkte til mottakeren.

4.9     Tvisteløsning – Artikkel 32

Artikkelen inneholder regler for hvordan landene skal løse eventuelle tvister som måtte oppstå i tilknytning til tolkning eller gjennomføring av avtalen.

Del V  Overgangs- og sluttbestemmelser

5.1     Forholdet til tidsrom før avtalen trådte i kraft – Artikkel 33

Opptjening og utbetaling – Artikkel 33 nr. 1, 2 og 3

Ved vurdering av om det foreligger rett til ytelser etter avtalen, skal det også tas hensyn til trygdetid i tiden før avtalen trådte i kraft.

Avtalen anvendes også på stønadstilfeller som inntraff før 1. april 2008 da avtalen trådte i kraft, men den gir ikke rett til å motta ytelser for noe tidsrom før denne datoen.

Ny fastsettelse etter avtalens regler – Artikkel 33 nr. 4, 5 og 6

Personer som på tidspunktet da avtalen trådte i kraft mottok en ytelse, kan søke om å få ytelsen fastsatt på nytt etter avtalens bestemmelser. En slik ny fastsettelse skal ikke føre til nedsettelse av det beløpet som utbetales.

Dersom søknaden om å få ny fastsettelse av ytelsen settes fram før 1. april 2010, skal den nye ytelsen gis med virkning fra 1.april 2008 da avtalen trådte i kraft.

Settes søknaden fram etter 31. mars 2010, skal ytelsen etter avtalen gis med virkning fra kravtidspunktet. Avtalen åpner imidlertid for anvendelse av nasjonale foreldelsesregler, og folketrygdlovens regler vil normalt gi det gunstigste resultatet for søkeren.

Dersom det forut for avtalen er gitt avslag på en søknad om en ytelse eller ytelsen er blitt stanset på grunn av vedkommendes statsborgerskap eller fordi han eller hun var bosatt i Israel, kan vedkommende sette fram et nytt krav. I tilfeller der avtalen gir rett til ytelsen, skal den gis med virkning fra avtalens ikrafttreden forutsatt at det nye kravet er satt fram innen to år etter at avtalen trådte kraft, det vil si senest 31. mars 2010. Det er videre en forutsetning at ytelsen ikke tidligere er utløst ved en engangsutbetaling. Dette går fram av artikkelens nr. 5 sammenholdt med nr. 6.

Dersom den nye søknaden settes fram etter utløpet av toårsperioden, skal ytelsen etter avtalen gis med virkning fra kravtidspunktet. Avtalen åpner imidlertid for anvendelse av nasjonale foreldelsesregler, og folketrygdlovens regler vil normalt gi det gunstigste resultatet for søkeren.

5.2     Varighet og ikrafttreden av avtalen Artikkel 34 og 35

Artiklene fastslår varigheten og ikrafttredelsestidspunktet for avtalen etter begge lands kalendere.

I artikkel 34 er det også tatt inn en bestemmelse om at alle rettigheter som er ervervet etter avtalens regler, beholdes selv om avtalen sies opp.