Rundskriv

Hovednr. 42 - Trygdeavtale mellom Norge og Australia

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Seksjon Familie og pensjon 16.06.2009, revidert 09.07.2009.

Kapittel 0 - Om trygdeavtalens innhold og oppbygging

0.1 Generelt om trygdeavtalen

Avtalen ble undertegnet den 2. desember 2005 i Canberra og trådte i kraft 1. januar 2007.

0.2 Områder avtalen gjelder for

Avtalen er en pensjonsavtale som gir koordineringsregler og eksportregler for uføre- og alderspensjoner. Avtalen omfatter også attføringsytelser, ytelser under medisinsk rehabilitering, gjenlevendepensjon og barnetrygd. Jf. artikkel 2 nr. 1 (b). Avtalen anses også å omfatte tidsbegrenset uførestønad.

Avtalen har bestemmelser om medregning av medlemstid/trygdetid for å åpne rett til en norsk trygdeytelse, jf. artikkel 18. Avtalen har også sammenleggingsbestemmelser for åpning av rett til australske ytelser, jf. artikkel 16.

I artikkel 5 i avtalen er det åpnet for fri eksport av pensjoner og andre kontantytelser mellom landene, men eksportreglene gjelder for Norges del bare uførepensjoner, tidsbegrenset uførestønad og alderspensjoner, jf. artikkel 5 nr. 4. Attføringsytelser, ytelser under medisinsk rehabilitering, gjenlevendepensjon og barnepensjon kan ikke eksporteres etter avtalen. For disse ytelsene er det folketrygdlovens regler om mulighetene til eksport som gjelder. For barnetrygd er det barnetrygdlovens regler om utbetaling av barnetrygd i utlandet som gjelder.

Avtalen har bestemmelser om hvilket av de to landenes trygdelovgivning som skal gjelde for arbeidstakere som har tilknytning til begge land.

Avtalen har utsendingsbestemmelser som dekker utsending av arbeidstakere i inntil tre år, med mulighet til forlengelse. For utsendte gjelder bestemmelsene om lovvalg for alle trygdeområder, inklusive barnetrygd. Det vil si at utsendte fra foretak i Australia til Norge er unntatt fra hele folketrygden og barnetrygden. Utsendte fra foretak i Norge til Australia er omfattet av hele folketrygden og har rett til barnetrygd som om de bodde i Norge.

0.3 Blanketter

I artikkel 5 i administrasjonsavtalen for gjennomføring av trygdeavtalen mellom Norge og Australia er det bestemt at landenes kompetente institusjoner eller kontaktorganer i samarbeid skal utarbeide nødvendige blanketter og andre dokumenter som er nødvendige for gjennomføring av trygdeavtalen og gjennomføringsavtalen. For Norges del betyr både ”kompetent institusjon” og ”kontaktorgan” i denne sammenheng Arbeids- og velferdsdirektoratet (tidligere Rikstrygdeverket), se administrasjonsavtalens artikkel 2 og 3.

Følgende blanketter ligger på Navet under Internasjonalt > Skjemaer utland:

NAV-blanketter

NAV 42-03.01  - Transmittal/request (Australia/Norway agreement on social insurance)

NAV 42-03.02  -  Norwegian insurance record (Australia/Norway agreement on social    insurance)

NAV 42-03.03  - Periods of residence and work in Norway (Australia/Norway agreement on social insurance)

NAV 42-03.04  - Bekreftelse på medlemskap i folketrygden etter avtale om sosial trygd mellom Norge og Australia.

Australske blanketter

AUS109 - Treating doctor’s report (Australia)

AUS140 - Notes for claiming Australian pension

AUS142 - Work capacitiy – Customer information (Australia)

AUS 177 - Australia/Norway agreement on social security.

 

Del I - Generelle bestemmelser

1.1 Formål

Formålet med trygdeavtalen er å sikre opptjente pensjonsrettigheter for personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et av landene eller begge land og forhindre dobbelt trygdedekning. Pensjonenes størrelse beregnes i forhold til hvor lang opptjeningstid vedkommende har i det enkelte land.

1.2 Definisjoner - Artikkel 1

Artikkel 1 inneholder definisjoner av de viktigste ord og utrykk som brukes i trygdeavtalen:

(a) ”ytelse” betyr alle typer ytelser, stønader og pensjoner med tillegg, unntatt ytelser etter australsk lov om pensjonsgaranti (superannuation guarantee).

(b) ”kompetent myndighet” betyr

-  i forhold til Norge: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (tidligere Arbeids- og  sosialdepartementet), unntatt for bestemmelsene om unntaksavtaler vedrørende   lovvalg eller utsending i avtalens artikkel 11

- i forhold til Australia: Departementsråden i Samveldedepartementet, unntatt når det gjelder lovgivningen om pensjonsgaranti. Da er det Skattekommissæren (the Commissioner of Taxation) som er kompetent myndighet.

(c) “kompetent institusjon“ betyr

- i forhold til Norge: Arbeids- og velferdsdirektoratet (tidligere Rikstrygdeverket)

- i forhold til Australia: Den institusjonen som er ansvarlig for gi ytelser etter den lovgivningen avtalen omfatter. For alderspensjon og uførepensjon er kompetent institusjon Centrelink og for lovgivningen om pensjonsgaranti er kompetent institusjon skattemyndigheten i Australia (Australian Taxation Office), jf. adminstrasjonsavtalens artikkel 2.

(d) “lovgivning” betyr de lover som er nevnt i artikkel 2.

(e) ”australsk trygdetid” (”period of Australian working life residence”) betyr trygdetidsperioder etter australsk lovgivning og omfatter ikke perioder som bare anvendes til sammenlegging etter bestemmelsene i avtalens artikkel 16. 

(f) “norsk trygdetid” betyr et tidsrom som yrkesaktivt medlem med avgiftsbetaling til folketrygden eller tidsrom som bosatt medlem i folketrygden.

(g) ”territorium” betyr

- i forhold til Norge: Kongeriket Norges territorium, inkludert Svalbard og Jan Mayen

- i forhold til Australia: Australsambandet, inkludert Keelingøyene (Kokosøyene) og Christmasøyene.

Andre ord og uttrykk som brukes i avtalen, har den betydning de er tillagt i den lovgivningen som anvendes.

1.3 Anvendelsesområde - Artikkel 2

Artikkel 2 angir hvilken lovgivning avtalen skal anvendes på. For Norges del gjelder avtalen folketrygdlovens regler om uføre-, alders- og gjenlevendepensjoner samt attførings- og rehabiliteringsytelser, jf. artikkel 2 nr. 1 bokstav b. Avtalen anses også å omfatte tidsbegrenset uførestønad.

Det følger av artikkel 2 nr. 1 b (ii) at en person som etter avtalens regler om trygdedekning blir omfattet av norsk trygdelovgivning, også blir omfattet av de deler av folketrygdloven som avtalen for øvrig ikke gjelder for. Vedkommende person blir også omfattet av barnetrygdlovens bestemmelser, men avtalen gir ingen rettigheter til barnetrygd utover det som følger av barnetrygdlovens egne regler.

Den utvidelsen som følger av artikkel 2 nr. 1 b (ii) får eksempelvis betydning for utsendte arbeidstakere til og fra Norge. En utsendt arbeidstaker som sendes fra Norge til Australia, jf. artikkel 9 nr. 3, opprettholder sitt medlemskap i hele folketrygden. Tilsvarende blir en utsendt arbeidstaker fra Australia til Norge unntatt fra hele folketrygden og ikke bare de deler av trygden som avtalen gjelder for etter artikkel 2 nr. 1 b (i).

1.4 Personkrets - Artikkel 3

Etter artikkel 3 i avtalen gjelder den for alle som er eller har vært bosatt i Australia eller som er eller har vært omfattet av den norske lovgivningen som er nevnt i avtalens artikkel 2 (se pkt. 1.3). Avtalen gjelder også for andre i den grad de avleder rettigheter fra slike personer.

1.5 Likebehandling - Artikkel 4

Etter artikkel 4 skal norske og australske statsborgere ha de samme rettigheter og plikter etter de to landenes lovgivninger som landenes egne statsborgere.

Avtalen har to likelydende ikke-diskrimineringsregler, en for hvert av landene.

1.6 Eksport av ytelser - Artikkel 5

Etter artikkel 5 nr. 1 i avtalen er det fri eksport mellom landene av de ytelsene avtalen omfatter, med mindre det er gitt bestemmelser om noe annet i avtalen. Ved eksport av ytelser, skal ytelsene utbetales uten fradrag for offentlige gebyr, jf. artikkel 27 nr. 3.

Eksport av norske ytelser

I artikkel 5 nr. 4 er det bestemt at det for norsk lovgivning bare er alderspensjon og uførepensjon som er omfattet av eksportreglene i artikkel 5 nr.1.

I artikkel 5 nr. 5 er det stillet som krav for eksport av pensjon etter avtalen at pensjonisten har vært yrkesaktiv i Norge i minst ett år eller har vært bosatt i Norge i minst tre år før stønadstilfellet inntraff og før aldersgrensene som gjelder for pensjonsopptjening i Norge. ”Bosatt i Norge” må i denne forbindelse forstås som ”medlem i folketrygden som bosatt”, dvs. medlemskap etter folketrygdlovens § 2-1. Personer som er bosatt i Norge, men har sitt arbeid i et annet land (uten å være utsendte arbeidstakere), er ikke medlem i folketrygden, men tilhører trygden i arbeidslandet.

Eksportadgangen gjelder også for uførepensjon som er gitt etter unntaksreglene i folketrygdloven § 12-2 tredje og fjerde ledd. Minsteytelsen til unge uføre og ytelser gitt etter særlige regler for flyktninger, kan derimot ikke eksporteres etter avtalen.

Også tidsbegrenset uførestønad anses å være omfattet av eksportbestemmelsen i artikkel 5 nr. 4.  Det skal imidlertid ikke gis tidsbegrenset uførestønad til personer som ikke er medlem i folketrygden på uføretidspunktet. I slike tilfeller vurderes kravet etter bestemmelsene for uførepensjon.

De øvrige ytelsene som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 (b) kan ikke eksporteres etter avtalen. Det er dermed folketrygdlovens eksportregler som gjelder for attføringsytelser, ytelser under medisinsk rehabilitering, gjenlevendepensjon og barnepensjon. For barnetrygd er det barnetrygdlovens regler om utbetaling av barnetrygd i utlandet som gjelder.

Eksport av australske ytelser

I følge artikkel 5 nr. 2 eksporterer Australia ikke bostøtte eller stønad til legemidler eller andre tillegg til sine ytelser, med unntak av tillegg for forsørgede barn som nevnt i artikkel 2 nr. 2. Australsk uførepensjon til personer med ikke-alvorlig uførhet (”non-severely disabled persons”) er også unntatt fra eksport, jf. artikkel 5 nr. 3.

Del II - Bestemmelser om hvilken lovgivning som får anvendelse

Kapittel A

Bestemmelser kun angående australsk lovgivning om pensjonsgaranti og norsk lovgivning

2.1 Formålet med kapittel A – Artikkel 6

Reglene om hvilket lands lovgivning som skal gjelde, har som formål å unngå at det oppstår plikt til å betale trygdeavgift i begge land av samme inntekt.

Avtalen har bare lovvalgsregler for arbeidstakere/arbeidsgivere og for statsansatte. Det er ikke gitt regler for selvstendig næringsdrivende eller for ikke yrkesaktive. For disse gruppene er det derfor landenes nasjonale regler om medlemskap og trygdedekning som må benyttes ved avgjørelsen av om en person har rettigheter eller ikke.

Lovvalgsreglene i denne avtalen omhandler også arbeidsgivere. Dette er ikke vanlig i Norges øvrige trygdeavtaler. Det at avtalen har lovvalgsregler også for arbeidsgivere er nødvendig av hensyn til medlemskapsreglene i australsk lovgivning.

2.2 Anvendelsen av lovvalgsreglene – Artikkel 7

Artikkel 7 understreker formålet med lovvalgsreglene i det den slår fast at disse reglene bare kommer til anvendelse dersom en arbeidstaker og/eller dennes arbeidsgiver ville blitt omfattet av begge lands lovgivning som følge av et arbeidsforhold

2.3 Ambassade- og konsulatansatte

I artikkel 8 er det tatt inn en generell regel om at avtalen ikke gjør unntak fra de to Wienkonvensjonene om henholdsvis diplomatisk og konsulært samkvem

2.4 Unngåelse av dobbeltdekning – Artikkel 9

Hovedregel – Artikkel 9 nr. 1

Den som utfører arbeid i et av landene skal med hensyn til dette arbeidsforholdet og lønnen som utbetales for dette, bare være omfattet av lovgivningen i arbeidslandet.

Det samme gjelder for vedkommendes arbeidsgiver.

Arbeidslandets lovgivning gjelder selv om arbeidstakeren eller arbeidsgiveren er bosatt i det andre landet. Fordi avtalens artikkel 9 nr. 1 går foran folketrygdloven § 2-1, er en arbeidstaker som arbeider i Australia dermed ikke medlem i folketrygden selv om han eller hun er bosatt i Norge.

Statsansatte – Artikkel 9 nr. 2

Bestemmelsen gjelder for utsendte statstjenestemenn som ikke arbeider permanent i det andre avtalelandet.

For tidsrom etter 1. januar 2007 da avtalen trådte i kraft, skal utsendte statstjenestemenn bare være omfattet av lovgivningen i utsenderlandet. De er helt unntatt fra trygdelovgivningen i arbeidslandet. For australske tjenestemenn som arbeider i Norge, gjelder unntaket også for barnetrygden, jf. artikkel 2 nr. 1 bokstav b (ii).

Om attest for trygdedekningen, se pkt. 2.8.

Utsendte arbeidstakere – Artikkel 9 nr. 3

En arbeidstaker som i utgangspunktet er medlem i trygden i et av landene og som sendes ut av sin arbeidsgiver i dette landet for å arbeide i det andre landet i inntil tre år, skal opprettholde sitt medlemskap i trygdeordningen i det landet han eller hun sendes ut fra.

Det er et vilkår at arbeidstakeren fortsatt er ansatt av den utsendende arbeidsgiveren eller en beslektet enhet, se mer om dette nedenfor.

For at en arbeidstaker som er utsendt fra Norge skal kunne opprettholde sitt medlemskap i folketrygden presiseres det at det uansett selskapsform og ansettelsesvilkår er et generelt krav at arbeidsgiver har plikt til å betale arbeidsgiveravgift etter norske regler. Denne plikten må bestå i hele utsendingsperioden. Dette fremgår av artikkel 9 nr. 3 bokstav a og er formulert som et krav om at arbeidstakeren ”står oppført i en norsk lønningsliste som definert i norsk lovgivning”.

Om attest for trygdedekningen, se pkt. 2.8.

Beslektet enhet – Artikkel 9 nr. 4

En enhet er beslektet dersom arbeidsgiveren og enheten tilhører den samme hel- eller majoritetseide gruppe. Hvorvidt det er tale om morselskap/datterselskap eller søsterselskaper er uten betydning.

Sjøfolk – Artikkel 9 nr. 5

Henvisningen til skip under norsk flagg innebærer at det ikke skilles mellom skip registrert i det ordinære norske skipsregisteret (NOR) og skip registrert i norsk internasjonalt skipregister (NIS).

For alle arbeidstakere ombord på norskregistrerte skip er det folketrygdlovens regler som gjelder. Merk at loven skiller mellom utenlandske sjøfolk på NOR- og NIS-registrerte skip. Se rundskriv til folketrygdlovens kapittel 2 om sjøfolkenes trygdeforhold.

Dersom arbeidstakeren er bosatt i Australia og ansatt hos en arbeidsgiver som også er bosatt der, slår avtalen imidlertid fast at også australsk lovgivning kommer til anvendelse. I tilfeller der bestemmelsen fører til dobbelt trygdedekning, kan landene inngå en avtale etter artikkel 11 for å unngå dette.

Ansatte i flyselskap – Artikkel 9 nr.6

For arbeidstakere som arbeider for norske flyselskaper om bord på fly i internasjonal trafikk, er det folketrygdlovens regler som gjelder.

En arbeidstaker som er bosatt i Australia og arbeider som besetningsmedlem ombord på fly i internasjonal trafikk, skal for så vidt gjelder dette arbeidsforholdet være omfattet av australsk lovgivning såfremt også arbeidsgiveren er bosatt der.

2.5 Arbeidstakere på kontinentalsokkelen – Artikkel 10

Arbeidstakere som arbeider med undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske naturforekomster på norsk kontinentalsokkel skal være omfattet av norsk lovgivning, artikkel 10 nr. 1.

Etter folketrygdloven § 2-2 likestilles slikt arbeid på sokkelen med arbeid på land i Norge, og de aktuelle arbeidstakerne blir som hovedregel pliktige medlemmer i folketrygden med fulle rettigheter. Dette gjelder for arbeidstakere på faste anlegg, bore- eller produksjonsplattformer. De aktuelle arbeidstakerne anses som medlemmer i trygden både i arbeidsperioder og i friperioder så lenge arbeidsforholdet består. Deres trygdeforhold er nærmere beskrevet i rundskrivet til lovens kapittel 2.

Bestemmelsene for utsendte arbeidstakere i artikkel 9 nr. 3 gjelder tilsvarende for arbeidstakere som sendes ut fra en arbeidsgiver i Australia for å arbeide på norsk sokkel, dette fremgår av artikkel 10 nr. 2. Dersom vilkårene for det er oppfylt, blir den utsendte arbeidstakeren unntatt fra medlemskapet i folketrygden og opprettholder sin tilknytning til det australske trygdesystemet i utsendingsperioden.

Om attest for trygdedekningen, se pkt. 2.8.

2.6 Unntaksavtaler – Artikkel 11

Bestemmelsen gir de to landenes kompetente myndigheter anledning til å inngå avtaler om unntak fra avtalens lovvalgsregler. Avtalene skal inngås skriftlig.

Hvem som er kompetent myndighet i de to landene er definert i artikkel 1 (b). For Norges del er det skjedd navneendringer etter at avtalen ble inngått. Korrekt betegnelse på kompetent myndighet i Norge er nå henholdsvis ”Arbeids- og inkluderingsdepartementet” og ”Arbeids- og velferdsdirektoratet”.

Etter artikkel 1 (b) er det Arbeids- og velferdsdirektoratet som er kompetent norsk myndighet ved inngåelse av avtaler etter artikkel 11. Det kan inngås avtaler om å forlenge utsendingsperioder for utsendte arbeidstakere til å vare ut over de tre årene som er hjemlet i artikkel 9 nr. 3 bokstav (d). Det kan også inngås avtaler om unntak fra de reglene som bestemmer trygdetilknytningen for andre arbeidstakere, herunder sjøfolk og ansatte i flyselskaper.

Det kan gjøres slike avtaler både for grupper av arbeidstakere og/eller for enkeltstående arbeidsforhold eller typer av arbeid. Bestemmelsen vil også kunne brukes for å regulere nye typer av arbeid som ikke eksisterte da avtalen ble inngått og som det da ikke var mulig å gi regler for.

Om attest for trygdedekningen, se pkt. 2.8.

2.7 Frivillig medlemskap – Artikkel 12

Avtalen skal ikke være til hinder for at en person kan få frivillig medlemskap i folketrygden.

Fra norsk side ser man det imidlertid slik at man som hovedregel bør unngå at en person som følge av et slikt medlemskap får trygdedekning med tilhørende avgiftsplikt i begge land for samme arbeidsforhold og inntekt.

2.8 Attestasjon av trygdedekning – Administrasjonsavtalen artikkel 6

I utsendingssaker som angår statstjenestemenn eller arbeidstakere, i saker om arbeidstakere på sokkelen og i saker der de to landenes kompetente myndigheter har inngått særskilte avtaler om lovvalget, skal det utstedes attester som bekrefter at arbeidstakere opprettholder sin tilknytning til vedkommende lands trygdeordning. Det skal oppgis hvor lang periode attesten gjelder for.

Attesten skal også inneholde opplysninger om eventuelle medfølgende familiemedlemmer som kommer inn under artikkel 14 i avtalen.

Attestene utstedes etter anmodning fra arbeidstakeren selv eller fra arbeidsgiveren. Ved utsending fra Norge sendes anmodningen til NAV Internasjonalt (tidligere Folketrygdkontoret for utenlandssaker) som utsteder den nødvendige dokumentasjon. Ved utsending fra Australia er det Skattemyndigheten i Australia (Australian Taxation Office) som attesterer at vedkommende person er tilknyttet den australske trygdeordningen under oppholdet i Norge. Attesten sendes til NAV Internasjonalt.

Kapittel B

Bestemmelser om australsk lovgivning, unntatt den australske lovgivningen om pensjonsgaranti, og om norsk lovgivning

2.9 Midlertidig fravær fra Australia - Artikkel 13

Bestemmelsen er knyttet til Australias lovgivning om bosetting der.

2.10 Ektefelle eller partner og personer som forsørges av arbeidstakere – Artikkel 14

Bestemmelsen har regler om trygdeforholdet for ektefeller eller partnere og forsørgede personer som følger med utsendte statstjenestemenn eller andre utsendte arbeidstakere etter artikkel 9 nr. 2 eller 3

Etter artikkel 14 nr. 1 skal ektefelle eller partner og forsørgede personer som følger med en arbeidstaker fra Norge til Australia, i likhet med den utsendte arbeidstakeren, også være omfattet av folketrygdlovens regler under hele utsendelsesperioden i Australia. Dette gjelder såfremt de ikke selv er yrkesaktive i Australia.

Etter artikkel 14 nr. 2 skal ektefelle eller partner og barn som følger med en utsendt arbeidstaker fra Australia til Norge være omfattet av folketrygdlovens regler i perioder da de er yrkesaktive her i Norge.

Artikkelen bruker uttrykket ”forsørgede personer som følger med” i nr. 1 og ”barn som følger med” i nr. 2. De to uttrykkene må i denne sammenheng forstås likt, slik at ”forsørgede personer” i nr. 1 som hovedregel også må leses som ”barn”, men at det også kan omfatte særkullsbarn og fosterbarn.

2.11 Sammenlegging med hensyn til frivillig medlemskap – Artikkel 21

Bestemmelsen står til slutt i avtalens Del IV.

Etter folketrygdloven § 2-8 tredje ledd er det et vilkår for å kunne gi frivillig medlemskap under opphold utenfor Norge at søkeren har vært medlem i trygden i minst tre av de siste fem kalenderår forut for søknadstidspunktet. Avtalens artikkel 21 slår fast at dersom det er nødvendig for å oppfylle dette treårskravet, skal perioder med australsk trygdetid medregnes.

Slik sammenlegging av trygdetid kan bare foretas dersom vilkårene om 12 måneders forutgående yrkesaktivitet eventuelt tre års samlet botid i Norge i artikkel 18 nr. 1 er oppfylt på søknadstidspunktet. Det vises til omtalen av artikkel 18 nr. 1.

 

Del III Bestemmelser angående australske ytelser

3.1 Bosetting eller opphold i Norge - Artikkel 15

For personer oppholder seg eller er bosatt i Norge på kravtidspunktet, skal dette likestilles med opphold eller bosetting i Australia, forutsatt at vedkommende tidligere har vært bosatt i Australia, jf. artikkel 15 nr. 1. Dette gjelder ikke for uførepensjon til personer med ikke-alvorlig uførhet (”non-severely disabled persons”), jf. artikkel 15 nr. 2.

3.2 Sammenlegging for Australia - Artikkel 16

Det er i artikkel 16 nr. 1 - 4 gitt bestemmelser om sammenlegging av australsk og norsk trygdetid for å fylle krav om minste opptjeningstid i Australia for å få rett til australske ytelser.

3.3 Beregning av australske ytelser - Artikkel 17

Ytelser som ikke kan medregnes i australsk inntektsprøving

Etter artikkel 17 nr. 2 skal Australia alltid se bort fra ytelser etter norsk krigspensjonslovgivning og pensjon for tidligere militærpersonell etter lov om veteraners rettigheter.

Når Australia skal beregne sine ytelser til personer som oppholder seg utenfor Australia, skal det etter artikkel 17 nr. 1 ses bort fra norske ytelser som er behovsprøvd og ytelser som skal dekke særskilte utgifter. Dersom stønadsmottakeren har midlertidig opphold i Australia, skal denne regelen fortsette å gjelde i inntil 26 uker, jf. artikkel 17 nr. 3.

Norske ytelser som skal holdes utenfor den australske inntektsprøvingen etter artikkel 17 nr. 1 er:

-     Grunn- og hjelpestønad

-     Forsørgingstillegg

-     Stønad til barnetilsyn

-     Utdanningsstønad og andre ytelser til dekning av utdanningsutgifter

-     Supplerende stønad til personer med kort botid i Norge

-     Bostøtte

-     Sosialstønad og kommunale tillegg til økonomisk svakstilte.

Listen er ikke uttømmende, idet det kan forekomme andre ytelser fra kommunalt eller annet hold, som etter sin art vil måtte anses å være omfattet av artikkel 17 nr. 1. Ovenstående ble meddelt australske trygdemyndigheter (Centrelink) på mail i januar 2008.

Størrelsen på australske ytelser

Det er i artikkel 17 nr. 3 - 9 gitt bestemmelser om hvordan australske ytelser skal beregnes. Beregning etter australsk nasjonal lovgivning som beskrevet i artikkel 17 nr. 3 jf. nr. 5, fungerer som et garantert minimumsbeløp når beregningen etter artikkel 17 nr. 6 jf. nr. 9, gir et dårligere resultat, jf. artikkel 17 nr. 8.

 

Del IV Bestemmelser angående norske ytelser

4.1 Sammenlegging for Norge - Artikkel 18

Det er i artikkel 18 nr. 1 bestemt at trygdetid i Australia kan anvendes for å fylle vilkåret i folketrygdloven om tre års forutgående medlemstid (trygdetid), jf. folketrygdloven §§ 12-2, 17-3, 18-2 og 19-2. For tidsbegrenset uførestønad kan sammenleggingsbestemmelsene anvendes for å åpne rett til stønad til personer som bor i Norge på uføretidspunktet.

For attførings- og rehabiliteringspenger og ytelser til gjenlevende ektefeller og barn kan sammenleggingsbestemmelsene anvendes for personer som bor i Norge. Jf. at disse ytelsene er unntatt fra eksport etter avtalen, se artikkel 5 nr. 4.

For å kunne anvende sammenleggingsreglene kreves det at vedkommende før stønadstilfellet inntreffer og før aldersgrensen for opptjening av norsk alderspensjon (dvs. innen utgangen av det 66. året, evt. innen utgangen av det 69. året, jf. folketrygdloven § 3-5 andre og tredje ledd),

-     har vært yrkesaktivt medlem i folketrygden i minst ett år (12 måneder til sammen)

eller

-     har vært medlem i folketrygden som bosatt i sammenlagt minst tre år. (Personer som er bosatt i Norge, men har sitt arbeid i et annet land uten å være utsendte arbeidstakere, er ikke medlem i folketrygden.)

For uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad betyr bestemmelsen i artikkel 18 nr. 1 at vedkommende mellom fylte 16 år og uføretidspunktet, må ha vært medlem i folketrygden i minst tre år dersom vedkommende ikke har vært i arbeid. Har vedkommende arbeidet i Norge, er det tilstrekkelig at han heller hun har vært yrkesaktiv i Norge i til sammen minst ett år (12 måneder) og var medlem folketrygden i denne tiden.

For alderspensjon betyr bestemmelsen i artikkel 18 nr. 1 at vedkommende mellom fylte 16 år og før utgangen av det 66. året, må ha vært medlem i folketrygden i minst tre år dersom vedkommende ikke har vært i arbeid. Har vedkommende arbeidet i Norge, er det tilstrekkelig at han eller hun har vært yrkesaktiv i Norge i til sammen minst ett år (12 måneder) og var medlem i folketrygden i denne tiden. Eventuelle yrkesaktive perioder i årene vedkommende fylte 67, 68 eller 69 år kan medregnes, jf. folketrygdloven § 3-5 tredje ledd.

For pensjon til gjenlevende ektefelle og barnepensjon skal sammenleggingsbestemmelsene i artikkel 18 nr. 1 og 2 gjelde avdødes medlemsperioder og poengår, jf. artikkel 18 nr. 3. Dvs. at avdøde mellom fylte 16 år og før dødstidspunktet eller før utgangen av det 66. året, må ha vært medlem i folketrygden i minst tre år dersom han eller hun ikke har vært i arbeid. Har avdøde arbeidet i Norge, er det tilstrekkelig at han eller hun har vært yrkesaktiv i Norge i til sammen minst ett år (12 måneder) og var medlem i folketrygden i denne tiden. Eventuelle yrkesaktive perioder i årene vedkommende fylte 67, 68 eller 69 år kan medregnes, jf. folketrygdloven § 3-5 tredje ledd. Selv om sammenleggingsreglene kan anvendes for gjenlevendepensjon og barnepensjon, er disse pensjonene ikke omfattet av avtalens regler om fri eksport, jf. artikkel 5 nr.4. Dette skyldes gjensidighetshensyn. Etterlattepensjoner etter australsk lovgivning er ikke omfattet av avtalen, jf. artikkel 1 (a). Sammenleggingsreglene for disse pensjonene får derfor bare anvendelse for personer som er bosatt i Norge.

Tilleggspensjon

Tilleggspensjon kan, etter sammenlegging med australske trygdetidsperioder med inntektsgivende arbeid, gis på grunnlag av bare ett eller to norske poengår, jf. artikkel 18 nr. 2. Det er et vilkår for anvendelse av avtalens sammenleggingsregler at vedkommende i minst ett år har vært yrkesaktivt medlem i folketrygden, jf. artikkel 18 nr. 1 (a). Det vil si at ett eller to poengår ikke i seg selv gir rett til tilleggspensjon etter avtalen, hvis yrkesaktiviteten i Norge har vart i kortere tid enn ett år til sammen, og det heller ikke foreligger medlemskapstid som bosatt i minst tre år.

4.2 Beregning av norske ytelser - Artikkel 19 og 20

Dersom folketrygdlovens inngangsvilkår er oppfylt (jf. folketrygdloven §§ 12-2, 17-3, 18-2 og 19-2), skal pensjonen beregnes på vanlig måte etter folketrygdlovens regler, jf. artikkel 19 nr. 1.

Når retten til pensjon bare foreligger etter bruk av sammenleggingsreglene i avtalens artikkel 18, skal pensjonen beregnes etter avtalens beregningsregler gitt i artikkel 19 nr. 2 og 3. Disse reglene er pro rata beregningsregler tilsvarende EØS-reglene. Pensjonen beregnes som en andel av et teoretisk pensjonsbeløp som svarer til den pensjonen vedkommende ville fått dersom all trygdetid i begge land hadde vært trygdetid i Norge. For uføre- og gjenlevendepensjon omfatter den teoretiske pensjonsberegningen medregning av framtidig trygdetid.

Pro rata beregningen - Artikkel 19 nr. 2 og 3

Grunnpensjon og tilleggspensjon må pro rata beregnes hver for seg.

Grunnpensjon

Når retten til pensjon fra folketrygden bare foreligger etter sammenlegging med forutgående medlemsperioder i Australia, skal grunnpensjonen beregnes pro rata på følgende måte:

All faktisk trygdetid i Norge og Australia legges sammen, og det beregnes en teoretisk folketrygdpensjon som om all denne trygdetiden hadde vært i Norge, jf. artikkel 19 nr. 2 (a). For uførepensjon og gjenlevendepensjon medregnes også framtidig trygdetid etter folketrygdlovens regler i denne teoretiske beregningen.

Det teoretiske pensjonsbeløpet ganges med pro rata brøken der telleren (over streken) er den faktiske trygdetiden i Norge og nevneren (under streken) er summen av trygdetid i Australia og faktisk trygdetid i Norge (dvs. uten evt. framtidig tid), jf. artikkel 19 nr. 2 (b). Det skal likevel aldri være mer enn 480 måneder (40 år) i nevneren (under streken), jf. artikkel 19 nr. 3. Pro rata beregning av norsk grunnpensjon gjøres med trygdetiden angitt i måneder.

Det beløpet som framkommer når det teoretiske pensjonsbeløpet er proratisert (ganget med pro rata brøken), er det faktiske pensjonsbeløpet som kan utbetales etter trygdeavtalen.

Tidsbegrenset uførestønad

Tidsbegrenset uførestønad som gis på grunnlag av sammenlegging med medlemstid i Australia skal beregnes pro rata etter en grunnpensjons pro rata brøk som beskrevet ovenfor. Beregningsgrunnlaget kan fastsettes på grunnlag av inntekt i Norge.

Tilleggspensjon

Ved pro rata beregning av tilleggspensjon skal det medregnes poengår i Norge og inntektsår i Australia. Sluttpoengtallet utregnes etter de norske poengtallene. Jf. artikkel 19 nr. 4. Pro rata tilleggspensjon beregnes på følgende måte:

Alle de faktiske poengårene i Norge og alle inntektsårene i Australia legges sammen, og det beregnes en teoretisk tilleggspensjon. For uførepensjon og gjenlevendepensjon medregnes også evt. framtidige poengår etter folketrygdloven § 3-17 i denne teoretiske beregningen. År med inntektsgivende arbeid i Australia kan i denne sammenheng likestilles med norske poengår.

Det teoretiske tilleggspensjonsbeløpet ganges med pro rata brøken for tilleggspensjonen der telleren (over streken) er de faktiske poengårene i Norge og nevneren (under streken) er summen av antall inntektsår i Australia og faktiske poengår i Norge. Det skal aldri være mer enn 40 år i nevneren (under streken), jf. artikkel 19 nr. 2.

Overkompensasjon - Artikkel 20

Ved anvendelse av bestemmelsene om overkompensasjon i folketrygdloven § 3-9 skal det bare tas hensyn til bosettingsperioder i Norge før 1967.

 

Del V - Forskjellige administrative bestemmelser

Denne delen av avtalen inneholder blant annet bestemmelser om informasjonsutveksling, administrativ bistand og inngåelse av administrasjonsavtale. Her finnes også regler om framsetting og avgjørelse av krav, om for mye utbetalte ytelser, om eksport og utbetaling av ytelser og om hvordan eventuelle tvister i forbindelse med anvendelse av avtalen skal løses.

Kontaktorganer

I følge artikkel 3 i administrasjonsavtalen er kontaktorganer for gjennomføring av avtalen og administrasjonsavtalen

for Norge:          
- NAV Internasjonalt (tidligere Folketrygdkontoret for utenlandssaker) når det gjelder informasjonsutveksling, behandling av krav, innhenting av medisinske opplysninger, refusjon i etterbetalingsbeløp, klager og anker og bistand i forbindelse med krav etter andre trygdeavtaler, jf. administrasjonsavtalen artikkel 7 – 13

- Arbeids- og velferdsdirektoratet (tidligere Rikstrygdeverket) i alle andre sammenhenger

for Australia:     
- Centrelink International Services, Hobart når det gjelder pensjoner og andre trygdeytelser

 - Skattemyndigheten i Australia (Australian Taxation Office) når det gjelder lovgivningen om pensjonsgarantiordningen.

Etter at avtalen ble inngått, har Folketrygdkontoret for utenlandssaker skiftet navn til Nav Internasjonalt.

Videre har NAV Pensjon Oslo tatt over en del av NAV Internasjonalts oppgaver. Dette får praktisk betydning for hvem som nå er å anse som norsk kontaktorgan. Etter endringen er det for Norges del forskjellige kontaktorgan for henholdsvis uføreytelser og for alderspensjon og gjenlevendeytelser.

For uføreytelser:

NAV Internasjonalt er kontaktorgan og har ansvar for informasjonsutveksling, behandling av krav, innhenting av medisinske opplysninger, refusjon i etterbetalingsbeløp, klager og anker og bistand i forbindelse med krav etter adnre trygdeavtaler, jf. administrasjonsavtalen artikkel 7 – 13.

For alderspensjon og gjenlevendeytelser:

NAV Pensjon Oslo er kontaktorgan og har ansvar for informasjonsutveksling, behandling av krav, innhenting av medisinske opplysninger, refusjon i etterbetalingsbeløp, klager og anker og bistand i forbindelse med krav etter andre trygdeavtaler, jf. administrasjonsavtalen artikkel 7 – 13.

Statistikk

Det er i administrasjonsavtalen artikkel 16 bestemt at de kompetente institusjonene eller kontaktorganene på anmodning skal utveksle statistikk vedrørende utbetalinger etter avtalen. Statistikken skal gi informasjon om antall stønadsmottakere og stønadsbeløp fordelt på stønadsart.

5.1 Gjennomføring av utsendingsbestemmelsene – Artikkel 22

I samsvar med Administrasjonsavtalens artikkel 5 er det utarbeidet blanketter som skal brukes for å bekrefte en utsendt arbeidstakers fortsatte trygdetilknytning til det landet han eller hun er sendt ut fra.

Ved utsending fra Norge utstedes bekreftelsen av NAV Internasjonalt. Ved utsending fra Australia er det Skattemyndigheten i Australia (Australian Taxation Office) som utsteder bekreftelsen

5.2 Innsending av dokumenter og fremsetting og avgjørelse av krav - Artikkel 23 - 25

Et krav, en melding, anke eller klage vedrørende en ytelse fra ett av landene kan settes frem i det andre avtalelandet, jf. artikkel 23 nr. 1. Datoen for mottak her skal anses som mottaksdato i ytelseslandet, jf. artikkel 23 nr.2.

I artikkel 23 nr. 3 er det gitt noen presiserende regler vedrørende ankedokument i forhold til Australia.

Det er i administrasjonsavtalen artikkel 12 gitt retningslinjer som skal anvendes ved mottak av klage eller anke.

I følge administrasjonsavtalen artikkel 8 skal krav, klager, anker mv. som skal sendes

- til Australia, sendes til vedkommende kompetente institusjon i Australia, jf. administrasjonsavtalen artikkel 2,

- til Norge, sendes til NAV lokalt (tidligere det lokale  trygdekontoret) eller til NAV Internasjonalt (tidligere Folketrygdkontoret for utenlandssaker).

Etter omorganiseringen av administrasjonen i Norge, skal krav, anker mv. sendes til

- NAV Internasjonalt i saker knyttet til uføreytelser, og til

- NAV Pensjon Oslo i saker knyttet til alderspensjon eller gjenlevendeytelser.

Fremsetting av krav - Artikkel 24

Et krav om en ytelse i et av landene skal anses som et krav om tilsvarende ytelser i det andre landet. Vilkåret er at det andre landet mottar kravet innen seks måneder. Denne regelen skal ikke anvendes dersom det er klart at kravet bare gjelder ytelser etter lovgivningen i landet der kravet fremsettes.

Det er i administrasjonsavtalen artikkel 9 gitt retningslinjer for behandling av krav. I artikkel 10 i administrasjonsavtalen er det gitt retningslinjer vedrørende medisinske opplysninger.

Avgjørelse av krav - Artikkel 25 nr. 1

Ved vurderingen av om det foreligger rett til en ytelse, skal det tas hensyn til trygdetidsperioder både i Norge og i Australia. Se også artikkel 16 og 18 om sammenlegging. Det skal tas hensyn til alle hendelser og fakta som har betydning for retten til ytelsen.

Virkningstidspunkt for utbetaling av en ytelse - Artikkel 25 nr. 2

Virkningstidspunktet for en ytelse skal fastsettes etter vedkommende lands lovgivning. Ytelser gitt etter avtalen kan likevel aldri ha virkningstidspunkt forut for avtalens ikrafttreden 1. januar 2007.

5.3 For mye utbetalte ytelser – Artikkel 26

Bestemmelsene gjelder pensjoner, ytelser og stønader etter australsk lovgivning og ytelser etter den norske folketrygdloven. Jf. artikkel 26 nr. 4.

Når etterbetaling er blitt utbetalt

I tilfeller der ett av landene for en periode har utbetalt et større beløp enn det mottakeren hadde krav på, fordi det andre landet senere har utbetalt en ytelse for den samme perioden, er det stønadsmottakeren selv som blir skyldner av det for mye utbetalte beløpet til landet som har utbetalt for mye. Jf. artikkel 26 nr. 1.

Avtalen gir ikke et land som har et tilbakebetalingskrav overfor en stønadsmottaker adgang til å anmode det andre landet om å innkreve beløpet gjennom trekk i løpende ytelser fra dette landet. Jf. artikkel 26 nr. 5.

Når etterbetaling ennå ikke er blitt utbetalt

Når ett av landene skal gi etterbetaling og ikke ennå har utbetalt den, skal dette landet på forespørsel refundere det andre landet det beløpet de har utbetalt for meget i etterbetalingsperioden. Refusjonsbeløpet skal trekkes fra etterbetalingsbeløpet. Jf. artikkel 26 nr. 2 (a) og nr. 3. Landet som ønsker refusjon skal angi dette ved oversendelse av stønadskravet til det andre landet. Se retningslinjene som er gitt i artikkel 9 nr. 5 og artikkel 11 i administrasjonsavtalen.

Dersom etterbetalingsbeløpet ikke dekker hele refusjonskravet, skal landet som har utbetalt for mye innkreve resten etter reglene i sin lovgivning. Jf. artikkel 26 nr. 2 (b).

5.4 Eksport og utbetaling av ytelser - Valutarestriksjoner og gebyr - Artikkel - 27

Valutarestriksjoner

Det er i artikkel 27 nr. 1 og 2 gitt bestemmelser som skal komme til anvendelse dersom ett av avtalelandene innfører restriksjoner på valutaoverføring til utlandet.

Gebyr

Det er i artikkel 27 nr. 3 bestemt at ytelsene som utbetales etter avtalen skal være fritatt for offentlige gebyr. Mottakeren skal heller ikke belastes eventuelle utgifter som følge av at ytelsene utbetales i det andre landet.

Artikkel 27 nr. 4 inneholder bestemmelser om unntak fra stempelavgifter o.l. og om unntak fra attestering av diplomatiske og konsulære myndigheter.

5.5 Utveksling av informasjon og gjensidig bistand - Artikkel 28

Det er i artikkel 28 nr. 1 og 2 bestemt at avtalelandene vederlagsfritt skal yte hverandre gjensidig bistand og gi hverandre all dokumentasjon og informasjon som er nødvendig for å avgjøre et krav eller utbetale en ytelse etter avtalen. Informasjon vedrørende enkeltpersoner skal bare brukes til gjennomføring av avtalen og i forhold til landenes trygdelovgivning, jf. artikkel 28 nr. 3.

Etter artikkel 28 nr. 1 (c) skal landene informere hverandre om eventuelle tiltak de iverksetter for gjennomføring av avtalen. De skal også informere hverandre om relevante lovendringer.

De kompetente myndighetene og de kompetente institusjonene pålegges ikke noen plikt til å iverksette tiltak som fraviker vanlig praksis eller oversende informasjon de ikke har tilgang til på grunnlag av lovhjemmel eller administrativ praksis. Jf. artikkel 28 nr. 4.

Det er i administrasjonsavtalen artikkel 7 bestemt at kontaktorganene på anmodning skal utveksle informasjon om botider, medlemsperioder, stønadsperioder mv.

Bistand i saker som gjelder avtaler med et tredjeland

Etter artikkel 28 nr. 1 (d) skal landene på forespørsel bistå hverandre i forbindelse med gjennomføring av trygdeavtaler med tredjeland. Det er gitt nærmere bestemmelser om dette i Administrasjonsavtalen.

Krav etter andre avtaler

Administrasjonsavtalens artikkel 13 innholder retningslinjer for mottak og behandling av krav som er satt fram etter en avtale mellom et av landene og et tredjeland. Når et land mottar et slikt krav, skal også dette kravet behandles etter retningslinjene i administrasjonsavtalens artikkel 9 nr.1 bokstav a og b og nr. 2 bokstav a. Kontaktorganet i det landet som mottar kravet skal snarest mulig videresende det til kontaktorganet i det andre landet.

Så langt det er praktisk mulig skal norske og australske kontaktorganer samarbeide ved behandling av denne type krav på samme måte som de skal gjøre ved behandling av krav etter trygdeavtalen mellom de to land.

Språk

Ved korrespondanse mellom partenes kompetente myndigheter eller institusjoner kan landene bruke sitt eget offisielle språk. Jf. artikkel 28 nr. 5.     

5.6 Administrasjonsavtale – Artikkel 29

Administrasjonsavtalen trådte i kraft 1. januar 2007 samtidig med avtalen. Teksten til administrasjonsavtalen er tatt inn i sin helhet under hovednummer 42 på samme måte som trygdeavtalen.

Administrasjonsavtalen definerer partenes kompetente institusjoner og kontaktorganer. I Norge er det skjedd en omorganisering etter at administrasjonsavtalen ble inngått. Med virkning fra 1. juli 2007 er Arbeids- og velferdsdirektoratet kompetent institusjon på norsk side. Kontaktorgan for Norge er nå henholdsvis NAV Internasjonalt hva gjelder den praktiske gjennomføringen av administrasjonsavtalens artikkel 7 til 13 for saker knyttet uføreytelser og NAV Pensjon Oslo for saker knyttet til alderspenson og gjenlevendeytelser. Myndigheten til å utstede attester for norsk trygdedekning, jf. administrasjonsavtalens artikkel 6, er lagt til NAV Internasjonalt. For øvrige saker Arbeids- og velferdsdirektoratet norsk kontaktorgan.

Oppgavefordelingen mellom NAV Internasjonalt og NAV Pensjon Oslo fremgår ikke av administrasjonsavtalen. Dette skyldes at omorganiseringen er foretatt etter at avtalen ble inngått.

Administrasjonsavtalen beskriver mer konkret hvordan de to landene skal samarbeide for å gjennomføre trygdeavtalens bestemmelser. Den inneholder regler om attestasjon av trygdedekning, framsettelse og behandling av krav og utveksling av nødvendige opplysninger og informasjon mellom landenes myndigheter.

Administrasjonsavtalen innholder også en bestemmelse om at Australia ved tilståelse av ytelser til norske krigspensjonister ikke skal ta hensyn til den dekningen av utgifter til medisinsk behandling og tannbehandling som disse pensjonistene har rett til etter norsk lovgivning om krigspensjonering.

I dette rundskrivet er Administrasjonsavtalens bestemmelser kommentert i tilknytning til de relevante bestemmelsene i trygdeavtalen.

5.7 Problemløsning – Artikkel 30

I tilfeller der det oppstår uenighet om hvordan avtalen skal forstås eller anvendes, skal de to lands kompetente myndigheter samarbeide om å finne løsninger.

Norges og Australias kompetente myndigheter er definert i avtalens artikkel 1 nr. 1 (b). For Norges del er det skjedd navneendringer etter at avtalen ble inngått. Korrekt betegnelse på kompetent myndighet i Norge er nå henholdsvis ”Arbeids- og inkluderingsdepartementet” og ”Arbeids- og velferdsdirektoratet”.

5.8 Avtalerevisjon – Artikkel 31

Bestemmelsen gir landene anledning til å holde møter for å revidere avtalen og setter rammen for hvordan slike møter skal holdes.

Når et av landene finner at det er behov for det, kan det anmode om et møte for å revidere avtalen. Det landet som mottar anmodningen skal normalt arrangere møtet innen seks måneder etter at den ble fremsatt.

Del VI Overgangs- og sluttbestemmelser

6.1 Ikrafttreden og opphør – Artikkel 32

Avtalen skal ikke føre til reduksjon av ytelser som allerede var tilstått da avtalen trådte i kraft. Dette følger av artikkel 32 nr.1.

Artikkelens øvrige bestemmelser omhandler prosedyrene rundt ikrafttredelse og eventuell opphevelse av avtalen.

Artikkelens nr. 4 slår fast at opphevelse av avtalen ikke skal få konsekvenser for personer som mottar ytelser på opphevelsesdatoen eller som før denne datoen har satt fram krav og ville hatt rett til ytelser etter avtalens regler. Videre skal allerede påbegynte utsendingsperioder etter artikkel 9 nr. 2 og 3 fullføres etter avtalens regler.