Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Hjelpemiddelkontoret 15.02.01
Endret av NAV Drift og utvikling, Arbeid og aktivitet, Inntektssikring 20.01.2010
Hele rundskrivet er omarbeidet
Reglene om unntak fra eksportplikten ble endret som følge av ny forordning 647/2005. Etter nye regler skal grunn- og hjelpestønad regnes som kontantytelser ved sykdom i henhold til forordning 1408/71 Avdeling III Kapittel 1. Grunn og hjelpestønad gis av det land som er kompetent for helsetjenester.
Reglene som gjelder fra 1. juli 2007 gjennomføres for nye krav og for saker som kommer opp til revurdering. Andre løpende saker er det vanskelig å fange opp.
Grunnstønad og hjelpestønad til personer som ikke mottok pensjon fra folketrygden var tidligere omfattet av reglene om eksportunntak i forordning 1408/71 for særlige ikke-avgiftsbaserte ytelser.( Jf. artikkel 10a og vedlegg IIa. Ytelser som er oppført i vedlegg IIa gis bare i bostedslandet.)
Oppføringen i vedlegg II a gjaldt ikke grunn- og hjelpestønad til pensjonister. Pensjonister med pensjon fra folketrygden fikk derfor grunnstønad og hjelpestønad selv om de bodde i utlandet. Personer som mottok gjenlevendepensjon/overgangsstønad og tidligere familiepleiere fikk likevel bare rett til eksport av grunnstønad og hjelpestønad dersom stønaden var tilstått mens de bodde i Norge.
Grunn- og hjelpestønad til yrkesaktive skal gis etter reglene om kontantytelser ved sykdom, jf. forordning 1408/71, jf. artikkel 18-25. Retten til grunn- og hjelpestønad følger da medlemskapet etter forordningens lovvalgsregler. Dette betyr at personer som er yrkesaktive i Norge og medlem i folketrygden, men bosatt i et annet EØS-land, får rett til grunn- og hjelpestønad fra Norge. Omvendt vil personer som bor i Norge, men arbeider i et annet EØS-land ikke ha rett til grunn- og hjelpestønad fra Norge, og må henvises til arbeidslandet med krav om tilsvarende kontantytelser.
Dette betyr også at personer som arbeider og som eventuelt bor i Norge, men som er unntatt fra medlemskap i folketrygden etter forordningens lovvalgsregler, ikke vil ha rett til grunn- og hjelpestønad.
Grunn og hjelpestønad kan gis til arbeidsledige så lenge Norge er kompetent land for kontantytelser ved sykdom, dvs. så lenge vedkommende har rett til dagpenger fra Norge, jf. artikkel 69 i forordningen.
Grunn- og hjelpestønad til pensjonister skal gis etter reglene om kontantytelser ved sykdom, jf. forordning 1408/71, artikkel 27 og 28 om pensjonister og deres familiemedlemmer.
Det innebærer at retten til stønad avgjøres etter prioriteringsreglene som også følges for naturalytelser til pensjonister, og retten til grunn- og hjelpestønad består så lenge Norge plikter å dekke helsetjenester for pensjonisten.
Stønad gis fra bostedslandet hvis personen har pensjon derfra. Hvis personen ikke har pensjon fra bostedslandet, gis stønad fra pensjonslandet. Hvis det er flere pensjonsland gis stønad fra det landet hvor personen har vært lengst medlem. Hvis dette ikke avgjør saken, velges det landet hvor vedkommende sist var medlem.
Grunn- og hjelpestønad vil kunne tilstås som avledet ytelse til familiemedlemmer som er bosatt i andre EØS-land når den yrkesaktive arbeider i Norge og er medlem i folketrygden. Retten vil bestå så lenge Norge plikter å dekke helsetjenester for slike personer.
Med familiemedlemmer menes her forsørget ektefelle eller barn som ikke selv er yrkesaktive og derfor ikke er omfattet av lovvalgsreglene i forordningen.
Aldersgrensen for å regne barn som familiemedlemmer i forhold til kontantytelser er 18 år. Dette er i samsvar med den generelle aldersgrensen i folketrygdloven.
Reglene forstås slik at ytelser bare skal gis fra ett land. Det skal ikke utbetales tilsvarende ytelser til samme person fra flere land samtidig.
Grunn- og hjelpestønad vil kunne tilstås til familiemedlemmer bosatt i andre EØS-land når forsørgeren arbeider i Norge og er medlem i folketrygden.
Familiemedlemmer til pensjonister som er bosatt i et annet EØS-land kan få rett til grunn- og hjelpestønad fra Norge, så lenge Norge er kompetent land i henhold til prioriteringsreglene nevnt i punkt 6.3.
Familiemedlemmer som er bosatt i Norge og medlem folketrygden vil ha en selvstendig rett til grunn- og hjelpestønad som medlem av folketrygden, selv om et annet EØS-land er kompetent land i henhold til forordningen. I slike tilfeller kan det ytes grunn- og hjelpestønad forutsatt at den forsørgede ikke mottar en tilsvarende ytelse fra det andre EØS-landet. Det kreves ikke at det settes fram krav om eventuelle tilsvarende ytelser i det andre EØS-landet.
AFP-pensjonister får ikke rett til eksport av disse ytelsene, i og med at AFP ikke er en pensjonsytelse som er omfattet av forordningen. Tilsvarende gjelder for personer som ikke er yrkesaktive og som verken er pensjonister eller omfattet av forordningen som familiemedlemmer.
Nordisk konvensjon utvider forordningens personkrets til også å omfatte personer som ikke er yrkesaktive og statsborgere av land utenfor EØS-området (”tredjelandsborgere”), se punkt 1.4 i rundskriv nr. 41-01.
Grunn- og hjelpestønad til pensjonister avkortes etter manglende trygdetid, jf. folketrygdloven § 6-6.
Hvis pensjonen er beregnet pro rata etter forordningens artikkel 46 nr. 2, skal grunn-og hjelpestønad proratiseres på samme måten som pensjonen, og beregnes slik:
Det teoretiske beløp |
= |
stønadssats |
x trygdetiden (faktisk og fremtidig) |
|
|
|
40 |
|
|
|
|
Det faktiske beløp |
= |
Det teoretiske beløp |
x faktisk trygdetid i Norge |
|
|
|
|
Eksempel
Grunnstønad sats 1 til i 2009 når faktisk trygdetid i Norge er 94 mnd og faktisk trygdetid i andre EØS-land er 38 mnd.
Trygdetid i teoretisk beløp er beregnet til 32/40.
7188 x 32/40 x 94/132 = 4094,98 pr. år = 341,24 = 341 kroner pr.md.
Se punkt 3.3.3 i dette rundskrivet om pro rata-beregninger.
I saker der bruker ikke er bosatt i Norge er det spesielt viktig med jevnlig oppfølging for å fange opp endringer som kan påvirke retten til ytelse.
Trygdetilknytningen skal minimum kontrolleres en gang pr. tredje år.
For øvrige revurderinger vises til rundskriv til § 6-7.
Retten til grunn- og hjelpestønad fra Norge opphører dersom arbeidsforholdet opphører eller Norge ikke lenger anses som kompetent land for helsetjenester.
Reglene som gjelder fra 1. juli 2007 gjennomføres for nye krav og for saker som kommer opp til revurdering. Andre løpende saker er det vanskelig å fange opp.
NAV Internasjonalt avgjør krav om grunn- og hjelpestønad fra personer som er bosatt i utlandet.
NAV Internasjonalt avgjør også søknad om eksport av grunn- og hjelpestønad ved flytting til utlandet.
Grunn- og hjelpestønad må beregnes manuelt i de tilfellene vedkommende er pensjonist og stønaden skal beregnes pro rata etter EØS-reglene. Det gjøres også når stønaden skal reduseres p.g.a. manglende trygdetid etter folketrygdloven § 6-6.
Yrkesaktive personer som oppholder seg i Norge men ikke er bosatt her, setter frem krav om grunn- og hjelpestønad for NAV lokalt som videresender saken til forvaltningsenheten. Forvaltningsenheten sørger for nødvendig forberedelse av kravet. Hvis personen oppholder seg i bostedslandet kan kravet settes frem for institusjonen der.
Forvaltningsenheten oversender kravet til NAV Internasjonalt som fatter vedtak.
Hvis kravet settes frem i Norge og gjelder familiemedlem som bor i et annet EØS-land oversendes kravet til NAV Internasjonalt for videre behandling.
Krav om ytelser fra brukere som arbeider i Norge og som eventuelt bor i Norge, men som er unntatt fra folketrygden, skal også sendes til NAV Internasjonalt for videre behandling og for oversendelse til kompetent land. Det samme gjelder krav fra familiemedlemmer.
Oversendelse til NAV Internasjonalt skal inneholde:
Dersom personen bor i Norge og har pensjon fra Norge skal forvaltningsenheten behandle kravet. Det samme gjelder krav fra familiemedlemmer.
Dersom personen har pensjon både fra Norge og fra et annet EØS land skal forvaltningsenheten behandle kravet da Norge er kompetent stat etter prioriteringsreglene i art 27 og art 28. Det samme gjelder krav fra familiemedlemmer.
Krav som mottas fra personer som ikke har pensjon fra Norge men som mottar pensjon fra et annet EØS-land, skal sendes til NAV Internasjonalt for behandling og for oversendelse til kompetent land. Det samme gjelder krav fra familiemedlemmer.
Oversendelse til NAV Internasjonalt skal inneholde: