Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 34 Kontantstøtte 

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret, 15.08.2003.

Sist endret 06.12.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor for familieytelser, jf. overskriftene:

34.5.2 - Primært land for kontantstøtte til yrkesaktive

34.10.1 - Generelt

34.10.3 - Beregning av kontantstøtte som differansebeløp

34.12 - Endring av utbetalingsland (referanse-perioder)

34.1 - Innledning

[Tilføyd 1/06]

Kontantstøtteloven er omfattet av trygdekoordineringsreglene i EØS‑avtalen.

EØS-reglene om kontantstøtte gjelder statsborgere i EØS‑land som arbeider i et annet EØS‑land enn der barnet/barna bor. Reglene gjelder også for pensjonister og for arbeidsledige med rett til dagpenger. Se Hovednr. 40, kapittel 0, punktene 0.3 og 0.4, og Hovednr. 40, kapittel 2.

EØS-reglene gjelder tilsvarende for statsborgere fra andre EØS‑land som arbeider på norsk kontinentalsokkel med leting etter eller utvinning av naturforekomster på havbunnen, jfr. kontantstøtteloven § 3a. Se også under punkt 34.2.2.

Studenter som ikke er yrkesaktive og ikke forsørgede familiemedlemmer, er ikke omfattet av forordningens regler om rett til familieytelser. For disse gjelder kontantstøttens bestemmelser på vanlig måte, jfr. kontantstøtteloven § 2 andre ledd.

34.1.1 - Historikk

[Endret 1/06]

Ordningen med kontantstøtte til småbarnsforeldre i Norge ble innført gradvis ved at den fra 1. august 1998 gjaldt for barn fra ett til to år, og fra 1. januar 1999 for barn fra to til tre år. En overgangsordning sikret at barn som det ble mottatt kontantstøtte for som ettåring og som fylte to år i løpet av høsten 1998, ikke mistet kontantstøtten i tidsrommet fra fylte to år og frem til ordningen ble gjort generelt gjeldende for toåringer fra 1. januar 1999.

Vedrørende forholdet mellom kontantstøtteloven og EØS-avtalens regler ble det i Ot prp nr 56 (1997‑98) ”Om lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven)” punkt 6 sagt bl.a. følgende:

”Slik departementet ser det faller kontantstøtten inn under begrepet ”familieytelser” slik forordning 1408/71 (Rådsforordning (EØF) nr 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet) definerer slike ytelser i artikkel 1 bokstav u) i). Ordningen er som følge av dette omfattet av det saklige anvendelsesområdet i forordning (EØF) nr 1408/71, jf artikkel 4 nr. 1 h. (...)

Et generelt vilkår for rett til kontantstøtte er at barnet og støttemottaker må være bosatte i Norge. (...)

Det følger av forordning (EØF) nr 1408/71 artikkel 73 at kontantstøtte, i egenskap av familieytelse, utbetales for barn som er bosatt i utlandet, dersom forsørgeren (en av foreldrene) enten arbeider i Norge, på norsk skip, eller er omfattet av norsk lovgivning mens han arbeider i utlandet.

Det er mulig å innforhandle unntak fra eksport av visse ytelser som er omfattet av forordning(EØF) nr 1408/71, jf artikkel 10 a. Imidlertid har det erfaringsmessige vist seg vanskelig å oppnå eksportunntak for familieytelser(...) Departementet foreslår likevel at det tas initiativ til å få innforhandlet et slikt unntak fra regelen om eksport for kontantstøtte. Dette bl.a. ut fra den spesielle karakter kontantstøtten har i og med den nære koblingen til bruk av barnehageplass i Norge. Det foreslås at det ikke utbetales kontantstøtte til EØS-borgere som ikke er bosatt i Norge i påvente av utfallet av slike forhandlinger, med etterbetaling fra det tidspunktet rett til støtten inntreffer om forhandlingene ikke fører frem til en konklusjon om at kontantstøtten kan unntas fra eksport.”

Regjeringen besluttet i februar 2003 at kontantstøtten skal utbetales for barn bosatt i EØS-området i henhold til bestemmelsene i forordning 1408/71. Kontantstøtten kan etterbetales fra 1. august 1998. Det stilles vilkår om at barnet ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass det ytes offentlig støtte for.

Det som gjorde at regjeringen endret standpunkt i saken om unntak for eksport av kontantstøtte, var at Finland tapte en rettssak i EU når det gjaldt eksport av deres kontantstøtte. Deretter fikk regjeringen et brev fra ESA (EFTA’s overvåkningsorgan), hvor de ba Norge vurdere sitt tidligere standpunkt. Regjeringen tok da det standpunkt at Norge likevel skal eksportere kontantstøtten. En eventuell rettssak ville, etter regjeringens syn, Norge med stor sannsynlighet ha tapt.

Ved lov av 2. juli 2004 nr. 58 fikk kontantstøtteloven tilføyd en ny § 3a som gir anvisning på at EØS-avtalen får tilsvarende anvendelse for EØS-borgere som arbeider på norsk kontinentalsokkel som om vedkommende arbeidet på norsk territorium. Bestemmelsen ble gitt virkning fra 1. august 1998.

34.2 - Kravfremsettelse og personkrets for rett til kontantstøtte

34.2.1 - Frister for å sette fram krav

[Endret 1/06]

Kontantstøtteloven § 8 andre ledd gir rett til etterbetaling for opptil tre måneder før den måneden søknad ble satt fram.

I forbindelse med regjeringens beslutning om å eksportere kontantstøtten til EØS-området, ble det gitt frist til 1. juli 2004 for å sette fram krav om etterbetaling i perioden fra 1. august 1998.

I forbindelse med at kontantstøtten også skal kunne gis til arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende på norsk kontinentalsokkel, ble det gitt frist til 1. januar 2006 for å sette fram krav om etterbetaling i perioden fra 1. august 1998.

Vilkårene om arbeidstilknytning i Norge / norsk kontinentalsokkel, samt vilkårene om at barnet/barna ikke eller bare delvis benyttet barnehageplass med offentlig driftstilskudd forutsettes oppfylt i en etterbetalingsperiode.

For krav som settes fram etter de utvidede frister, gjelder kontantstøtteloven § 8 andre ledd.

34.2.2 - Hvem har rett til kontantstøtte

[Endret 1/06]

Personkretsen med rett til kontantstøtte etter EØS-reglene er den samme som for rett til barnetrygd etter EØS‑reglene.

Kontantstøtte vil da som hovedregel kunne utbetales/etterbetales for barn bosatt i et annet EØS‑land dersom:

•        En av foreldrene arbeider i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

•        En av foreldrene arbeider på skip som fører norsk flagg

•        En av foreldrene mottar pensjon fra Norge som omfattes av EØS-reglene på grunnlag av tidligere yrkesaktivitet

•        En av foreldrene er medlem av norsk trygd som yrkesaktiv under utførelse av arbeid i et annet EØS-land (eksempelvis utsendte arbeidstakere og tjenestemenn)

Ikke bosatte EØS-borgere som arbeider på norsk kontinentalsokkel er likestilt med EØS-borgere som arbeider på land i Norge, jf. kontantstøtteloven § 3a. Dette gjelder for arbeidstakere/selvstendig næringsdrivende som arbeider på sokkelen på faste anlegg, bore- eller på produksjonsplattformer eller på andre flyttbare innretninger som ikke er skip.

Studenter som studerer/studerte i et annet EØS-land er etter hovedregelen ikke omfattet av personkretsen for rett til familieytelser i EØS-avtalen og har følgelig ikke rett til kontantstøtte.

Dersom det foreligger rett til etterbetaling av kontantstøtte på grunn av beslutningen om å eksportere denne ytelsen, vil det også for den samme perioden ha vært utbetalt eller foreligget rett til barnetrygd fra Norge.

34.2.3 - Betydningen av bruk av barnehageplass i annet EØS-land

[Endret 1/06, 8/07]

Etter kontantstøttelovens alminnelige bestemmelser er retten til kontantstøtte knyttet til bruk av barnehageplass med offentlig driftstilskudd. Gjøres det bruk av heltidsplass i barnehage med offentlig driftstilskudd, foreligger det ikke rett til kontantstøtte. Hvis det er avtalt kortere oppholdstid enn 33 timer pr. uke, gis det delvis kontantstøtte.

Retten til kontantstøtte i EØS-området utenfor Norge vil være knyttet opp til om og i hvilken grad barnet benytter barnehage som det gis offentlig støtte for/driftstilskudd til. Her tas all offentlig støtte med i vurderingen, både statlig og kommunal støtte, eventuelt den type offentlig støtte som finnes i det aktuelle landet.

I Norge er det streng kontroll med bruken av barnehageplasser. Arbeids- og velferdsetaten skal føre kontroll med alle opplysninger som søkeren eller støttemottakeren gir om bruk/ikke bruk, oppholdstid og eventuelle endringer av oppholdstiden i barnehagen. En del opplysninger kan kontrolleres mot registrene som kommunene fører over barn som har hel/redusert statsstøttet barnehageplass. De kommunale registrene blir ajourført månedlig, og opplysningene blir overført hver måned til Arbeids- og velferdsetaten.

Opplysninger om bruk/ikke bruk av barnehageplass i andre EØS-land skal av praktiske hensyn i hovedsak gis i egenerklæringer på kravblanketten/tilleggsblanketten fra foreldrene. Det vil imidlertid kunne være aktuelt å foreta stikkprøver i enkeltsaker for å kontrollere riktigheten av slike opplysninger.

34.3 - Generelt

[Endret 1/06]

Kontantstøtten anses for å være en familieytelse i henhold til forordning 1408/71 og kontantstøtteloven er omfattet av trygdekoordineringsreglene i EØS-avtalen. Lovvalgsreglene og personkretsen som omfattes av disse reglene vil være de samme som for barnetrygd. Dersom det foreligger rett til barnetrygd på grunnlag av EØS-reglene vil det også kunne foreligge rett til kontantstøtte på grunnlag av de samme reglene dersom barnet er i aldersgruppen 1 — 3 år og ikke eller bare delvis benytter barnehageplass med offentlig driftstilskudd. Dersom barnet er adoptert kan kontantstøtte gis i en periode på 23 måneder fram til barnet begynner på skolen. Det vises i denne forbindelse til punkt 34.8. Vilkåret om ikke eller bare delvis bruk av barnehage med offentlig driftstilskudd gjelder tilsvarende.

EØS-reglene om familieytelser gjelder statsborgere i EØS-land som arbeider i et annet EØS-land enn der barna bor. Reglene gjelder også for pensjonister som tidligere har vært yrkesaktive og for arbeidsledige med rett til dagpenger.

Det vises også til bestemmelsene om personkretsen (de persongrupper forordningen gjelder for) og lovvalgsbestemmelsene (de bestemmelsene som fastslår hvilket lands trygdelovgivning som skal komme til anvendelse) i Hovednr. 40 kapittel 0, punktene 0.3 og 0.4, og bestemmelsene om medlemskap i Hovednr. 40, kapittel 2.

Norske studenter som ikke er yrkesaktive og ikke er forsørgede familiemedlemmer, har ikke rett til kontantstøtte i utlandet på grunnlag av EØS-forordningen.

34.4 - Regelverket

Kontantstøtte er etter forordning 1408/71 en type “familieytelse”.

Det er lovvalgsreglene i forordning 1408/71 (artikkel 13 - 17) som bestemmer hvilket lands lovgivning en person er underlagt. Se nærmere om lovvalg under Hovednr. 40, kapittel 0, punkt 0.4, og Hovednr. 40, kapittel 2.

Familieytelser er omhandlet i forordning 1408/71 kapittel 7 (artikkel 72 - 76), men er også inkludert i forordningens kapittel 8 (artikkel 77 - 79) om ytelser til barn av pensjonister og barn som har mistet en eller begge foreldre.

Praktiske regler vedrørende kontantstøtte og andre “familieytelser” finner vi i gjennomføringsforordning 574/72 (artikkel 10, 10a og 85 - 92).

34.4.1 - Aktuelle artikler i Forordning 1408/71 kapittel 7 - Familieytelser

Artikkel 73 slår fast at det skal ytes familieytelser fra arbeidslandet som om barna var bosatt der.

Artikkel 74 gjelder arbeidsløse og gir rett til familieytelser fra det landet den arbeidsløse mottar dagpenger fra.

Artikkel 75 nr. 1 slår fast at familieytelser skal utbetales av arbeidslandet, selv om mottakeren er bosatt eller oppholder seg i et annet medlemsland.

Artikkel 75 nr. 2 bestemmer at dersom den som mottar familieytelsene ikke anvender ytelsene til å forsørge familien, skal den kompetente institusjon etter anmodning utbetale ytelsene direkte til den som faktisk forsørger barna.

Artikkel 76 gir prioriteringsregler for tilfeller der det er to arbeidsland og barna bor i det ene.

34.4.2 - Aktuelle artikler i 1408/71 kapittel 8 - Ytelser til barn som forsørges av pensjonister og til barn som har mistet en av eller begge foreldrene

Artikkel 77 gjelder barn som forsørges av pensjonister.

Artikkel 77 nr. 2 bestemmer at ytelsene skal gis uavhengig av i hvilket medlemsland barna eller pensjonisten bor i, slik at

a)	pensjonslandet skal utbetale ytelsene dersom det bare er ett pensjonsland, og
b)	dersom det er flere pensjonsland, skal
i)	pensjonistens bostedsland utbetale ytelsene forutsatt at pensjonisten har rett til pensjon derfra,
ii)	i andre tilfeller utbetales ytelsene av det pensjonslandet der pensjonisten har vært medlem lengst, og deretter fra de øvrige pensjonsland etter medlemstidens lengde.

Artikkel 78 gjelder barn som har mistet en av eller begge foreldrene.

Artikkel 78 nr. 2 bestemmer at ytelsene skal gis uavhengig av i hvilken medlemsstat barna eller forsørgeren bor i, slik at

a)	dersom avdøde bare hadde vært medlem i ett land, skal dette landet utbetale ytelsene, og
b)	dersom avdøde hadde vært medlem i flere land, skal
i)	bostedslandet utbetale ytelsene forutsatt at avdøde hadde opptjening der,
ii)	i andre tilfeller utbetales ytelsene av det landet der avdøde hadde vært medlem lengst, og deretter fra de øvrige medlemsland etter medlemstidens lengde.

Artikkel 79 nr. 1 bestemmer at det landet som skal utbetale ytelser etter artikkel 77 og 78 skal beregne ytelsene som om all medlemskapstid hadde vært tilbakelagt i dette landet (teoretisk beløp).

Artikkel 79 nr. 2 bestemmer at dersom flere medlemsstater blir kompetente fordi medlemstiden har vært like lang, skal det landet der det sist var medlemskap utbetale ytelsene.

Artikkel 79 nr. 3 bestemmer at familieytelser gitt enten etter nasjonal lovgivning eller etter forordningen skal bortfalle dersom det foreligger rett til slike ytelser på grunn av arbeid i et annet medlemsland. I Beslutning nr. 119 av 24. februar 1983 er det definert hva som anses som “arbeid” i denne forbindelse, se punkt 34.4.4.

34.4.3 - Forordning 574/72 (Gjennomføringsforordningen)

Artikkel 10 nr. 1 bokstav a) bestemmer at familieytelser etter nasjonal lovgivning i et land skal reduseres med et beløp som tilsvarer de ytelser som utbetales etter et annet lands lovgivning eller etter forordningen artikkel 73, 74, 77 og 78. Bestemmelsen gir med andre ord anvisning på differanseberegning.

Artikkel 10 nr. 1 bokstav b) bestemmer at dersom det foreligger yrkesaktivitet i et land som skal gi ytelser etter nasjonal lovgivning, skal

i) bostedslandet utbetale familieytelser, og ytelser fra andre land (artikkel 73 og 74) skal reduseres tilsvarende. Det er en forutsetning at arbeidslandet også er bostedsland.

ii) bostedslandet utbetale familieytelser, og ytelser etter artikkel 77 og 78 (barnetillegg og barnepensjon) skal utbetales fra de land som er kompetente for disse ytelsene. Det følger av nr. 3 i Beslutning nr. 150 av 26. juni 1992 at det skal foretas differanseberegning i slike tilfeller.

Artikkel 10 nr. 3 bestemmer at dersom det er to arbeidsland som skal utbetale familieytelser etter artikkel 73 og/eller 74, skal det landet som har den høyeste ytelsen utbetale og få refundert inntil halvparten av beløpet fra det andre arbeidslandet. Denne bestemmelsen antas bare å få betydning når ingen av de to arbeidslandene er barnas bostedsland, jf. bestemmelsene i artikkel 76 nr. 1.

34.4.4 - Beslutning nr. 119 av 24. februar 1983 om anvendelsen av artikkel 76 og 79 nr. 3 i forordning 1408/71 og artikkel 10 nr. 1 i forordning 574/72

Beslutningen gjelder definisjon av hva som skal anses som “inntektsgivende arbeid” som nevnt i de aktuelle artiklene.

Som “inntektsgivende arbeid” regnes

a.       utøvelse av yrkesaktivitet, selv om dette ikke medfører lønnsutbetaling, og

b.      avbruddsperioder på grunn av

•        sykdom, svangerskap/fødsel, yrkesskade eller arbeidsledighet, så lenge lønn eller andre ytelser unntatt pensjon blir utbetalt på grunn av disse forhold, eller

•        betalt permisjon, streik eller lock-out.

34.4.5 - Beslutning nr. 150 av 26. juni 1992 om anvendelsen av artikkel 77, 78 og 79 nr. 3 i forordning 1408/71 og artikkel 10 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning 574/72

Beslutningen slår fast at forpliktede land skal utbetale eventuelle differanser, slik at mottakere av familieytelser er sikret å få et samlet beløp som tilsvarer det høyeste ytelsesbeløpet.

Differansetillegg skal fastsettes første gang senest 12 måneder etter at retten forelå, og det skal omregnes minst hver tolvte måned i samsvar med valutakurs som nevnt i artikkel 107 nr. 1 til 3 i forordning 574/72.

34.4.6 - Domstolens kjennelser

Kjennelser avsagt av Domstolen for De europeiske fellesskap har i flere tilfeller hatt betydning for praksis vedrørende reglene om familieytelser.

Dommen som har medført at regjeringen har besluttet å eksportere kontantstøtten gjelder:

EF-domstolens dom i sak C-333/00 av 7. november 2002 (Maaheimo)

Dommen gjelder finsk kontantstøtte (hemvårdstöd) til pass av barn i hjemmet og privat pass av barn. Den finske kontantstøtten er en familieytelse i forordningens forstand, og kan utbetales også når barnet oppholder seg i et annet medlemsland.

I dommen heter det bl.a. følgende (dansk oversettelse):

”1) En ydelse som den ydelse for pasning af børn i hjemmet, der er omhandlet i (...) (lov om ydelse for pasning af børn i hjemmet og privat pasning af børn) er en familieydelse i den forstand, hvori udtrykket er anvendt i artikel 4, stk. 1, litra h), i Rådets forordning (EØF) nr. 1408/71 af 14. juni 1971 om anvendelse af de sociale sikringsordninger på arbejdstagere, selvstændige erhvervsdrivende og deres familiemedlemmer, der flytter inden for Fællesskabet, (...)”

”2) Artikel 73 i forordning nr. 1408/71, (...) skal fortolkes således, at hvis tildeling af en ydelse som den i hovedsagen omhandlede ydelse for pasning af børn i hjemmet er underlagt en betingelse om, at barnet skal have faktisk bopæl på den kompetente medlemsstats område, skal denne betingelse anses for at være opfyldt, når barnet opholder sig på en anden medlemsstats område.”

Når det gjelder andre kjennelser avsagt av Domstolen for De europeiske fellesskap som har hatt stor betydning for området ”familieytelser”, vises det til EØS-rundskrivet vedrørende barnetrygd, hovednummer 40‑33 pkt. 33.1.9.

34.5 - Kontantstøtte til yrkesaktive

34.5.1 - Yrkesaktive

Som yrkesaktive regnes:

•        Arbeidstakere

•        Selvstendig næringsdrivende

•        Person som mottar fødselspenger/sykepenger (fram til og med den måneden fødselspenger/sykepenger faktisk blir utbetalt)

•        Person som mottar dagpenger under arbeidsløyse

•        Person som har lønnet permisjon fra arbeidsforhold.

Se for øvrig hovednr. 40, kapittel 1, punkt 1.2.1.

34.5.2 - Primært land for kontantstøtte til yrkesaktive

[Endret 12/11]

Det er svært få andre land enn Norge som har en ytelse tilsvarende norsk kontantstøtte. Det må derfor undersøkes om det andre EØS-landet som er involvert i saken har en ytelse som er sammenlignbar med vår kontantsøtte.

Som hovedregel utbetales en familieytelse, dvs. kontantstøtte i denne sammenheng, fra det landet der barnets forsørger er i arbeid, selv om barnet bor i et annet EØS—land. Dette er selvsagt avhengig av at arbeidslandet har en slik ytelse. Dette medfører avvik fra kontantstøttelovens nasjonale bosatt-bestemmelser.

Det kan imidlertid også foreligge rett til kontantstøtte fra barnets bostedsland på grunn av dette landets nasjonale lovgivning eller fordi en av foreldrene er i arbeid der. Dersom det skal utbetales kontantstøtte fra et annet land enn der barnet bor, og det samtidig foreligger rett til kontantstøtte fra barnets bostedsland, kan det utbetales differansebeløp.

Prioriteringsregler for utbetaling av familieytelser (kontantstøtte og barnetrygd) ved ett eller flere arbeidsland:

•        Når det foreligger arbeidsforhold bare i ett EØS - land (og barnet bor i et annet EØS - land), skal forsørgerens arbeidsland (dvs. det land der forsørgeren er medlem) utbetale kontantstøtten uredusert. Barnets bostedsland skal da bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” kontantstøtte og kontantstøtten fra forsørgerens arbeidsland.

•        Når det foreligger arbeidsforhold i to EØS - land og barnet bor i ett av dem (dvs. når foreldrene er i arbeid i hvert sitt EØS - land), skal det av arbeidslandene der barnet bor utbetale kontantstøtten uredusert. Det andre EØS - landet skal da bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” kontantstøtte og kontantstøtten fra barnets bostedsland. Det ses bort fra arbeidsforhold som ikke varer ut over 1 måned.

•        Når foreldrene arbeider i hvert sitt EØS - land og hver av dem har et (eller flere) av barna boende hos seg i arbeidslandet, blir det to arbeidsland og to bostedsland. Hvert av arbeidslandene beregner kontantstøtten basert på det antall barn som bor i vedkommende land. Det av arbeidslandene som har høyest kontantstøtte, skal utbetale differanse slik at familien samlet mottar kontantstøtte tilsvarende kontantstøtte for alle barna fra dette landet.

Eksempler:

For eksemplene nedenfor forutsettes det at Finland har en liknende ytesle som vår kontantstøtte. I Finland kalles kontantstøtte for "hemvårdsstød".

•        En familie med ett barn på 2 år som ikke benytter barnehageplass. Mor, far og barn bor i Norge, og far jobber i Finland. Mor er ikke i inntektsgivende arbeid.

Her foreligger det arbeidsforhold bare i ett EØS - land (Finland) og barnet bor i et annet EØS — land (Norge). Forsørgerens arbeidsland (Finland), dvs. det land der forsørgeren er medlem, skal utbetale familieytelser uredusert. Norge, som er barnets bostedsland skal utbetale en eventuell differanse mellom norsk kontantstøtte og kontantstøtten ”hemvårdsstød” fra Finland.

•        En familie med ett barn på 2 år som ikke benytter barnehageplass. Mor, far og barn bor i Norge. Mor arbeider i Norge og far arbeider i Finland.

Når det foreligger arbeidsforhold i to EØS - land og barnet bor i ett av dem (dvs. når foreldrene er i arbeid i hvert sitt EØS - land), skal det av arbeidslandene der barnet bor utbetale familieytelsen (kontantstøtten) uredusert. Det andre EØS - landet skal da bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” kontantstøtte og kontantstøtten fra barnets bostedsland. I dette tilfelle skal altså Norge utbetale kontantstøtten uredusert og Finland utbetale eventuell differanse mellom norsk og finsk kontantstøtte.

•        En familie med tvillinger på 20 måneder som benytter barnehageplass med 15 timer per uke. Mor, far og barn er bosatt i Spania. Far arbeider med utvinning av olje på norsk kontinentalsokkel. Mor er ikke i arbeid.

Kontantstøtteloven § 3a gir anvisning på at EØS-avtalen kommer til anvendelse i et slikt tilfelle. I foreliggende tilfelle foreligger det bare arbeidsforhold i ett EØS-land (Norge) og barna bor i et annet EØS-land (Spania). Forsørgerens arbeidsland og derigjennom hvor han er medlem, skal da utbetale familieytelser. Familien vil således ha rett til kontantstøtte fra Norge, redusert pga bruk av barnehage. Barnas bostedsland skal utbetale eventuell differanse mellom norsk og spansk kontantstøtte.

34.5.3 - Arbeidstakere utsendt fra Norge

[Endret 8/07]

Utsendte arbeidstakere skal fortsatt omfattes av lovgivningen i utsenderlandet, dersom ikke arbeidet forventes å vare mer enn 12 måneder. Dersom arbeidet på grunn av uforutsette forhold varer lenger, får utsenderlandets lovgivning fortsatt anvendelse inntil arbeidet er fullført, dersom kompetent myndighet i det land der arbeidet utføres gir sitt samtykke til dette. Slikt samtykke må søkes før utløpet av det opprinnelige tidsrom på 12 måneder og kan etter hovedregelen ikke gis for mer enn 12 måneder av gangen. Det vises til forordningens artikkel 14 og artikkel 17 (unntak fra hovedregelen) og omtale av disse i rundskriv til hovednr. 40‑02 punkt 2.8 til 2.17.

Det må foreligge bekreftelse på at personen er “utsendt arbeidstaker”, og NAV Internasjonalt kan bistå med å skaffe slik bekreftelse.

NAV Forvaltning skal beholde saken i hele utsendingsperioden.

34.5.4 - Arbeidstakere utsendt til Norge

[Korrigert 8/07]

Utsendte arbeidstakere beholder en eventuell rett til kontantstøtte fra utsenderlandet, jf. det som er sagt i punkt 34.5.3 ovenfor. Dersom en utsendt arbeidstaker (ikke medlem i Norge, men i utsenderlandet) kommer til Norge og har med seg ektefelle/samboer og barn, vil det også kunne oppstå en norsk nasjonal rett til kontantstøtte dersom barnets opphold i Norge blir på mer enn 12 måneder og barnet ellers fyller de nasjonale vilkårene for rett til kontantstøtte. Dersom ektefellen/samboeren ikke er i arbeid i Norge, skal Norge utbetale eventuell differanse mellom norsk kontantstøtte og eventuell kontantstøtte fra utsenderlandet. Tar ektefellen/samboeren arbeid i Norge, blir Norge primært land for kontantstøtten, og utsenderlandet skal da bare utbetale eventuell differanse. Det vises til prioriteringsreglene i punkt 34.5.2 ovenfor.

34.5.5 - Studenter

[Endret 1/06]

Studenter som studerer i utlandet innenfor EØS-området og som i tillegg til studiene også er yrkesaktive, og studenter som er gift eller samboer med en yrkesaktiv person eller med en pensjonist omfattet av forordningen, faller inn under forordningens regler. Det er da den yrkesaktives/pensjonistens forhold som regulerer retten til kontantstøtte.

For studenter som ikke er yrkesaktive og ikke er forsørgede familiemedlemmer, gjelder kontantstøttelovens bosatt bestemmelser og utenlands bestemmelser fullt ut. Det vises i denne forbindelse til kontantstøtteloven § 2 og 3 og kommentarene til disse i rundskriv til Hovednr. 34.

Innenfor Norden anses studenter som bosatt i det landet der de er folkeregisterført, jfr. Nordisk konvensjon om trygd, og eventuell kontantstøtte utbetales fra bostedslandet.

34.6 - Kontantstøtte til pensjonister

34.6.1 - Pensjonister

Som pensjonister anses alle som mottar pensjon fra:

•        Folketrygden

•        Pensjonstrygden for sjømenn

•        Pensjonstrygden for skogsarbeidere

•        Pensjonstrygden for fiskere

•        Pensjonsordningen for sykepleiere

Se for øvrig Hovednr. 40, kapittel 2,punkt 2.17.

Kontantstøtte for barn som forsørges av pensjonister ytes etter de samme reglene som gjelder for barnetrygd, jf. Hovednr. 40‑33 punkt 33.3.

34.7 - Barn i fosterhjem og institusjon

[Endret 8/07]

Det følger av kontantstøtteloven § 6 at det ikke ytes kontantstøtte for barn som har opphold i fosterhjem eller institusjon. Ettersom kontantstøtteloven er utarbeidet med tanke på barn bosatt i Norge, har det vært naturlig å henvise til barnevernloven for å angi hvilke barn som ikke skal utløse rett til kontantstøtte.

Barnevernloven får ikke anvendelse for personer som oppholder seg utenfor riket. Kontantstøtteloven § 6 vil derfor etter ordlyden ikke gjelde for barn bosatt i utlandet. Det er den norske kontantstøtteordningen som skal eksporteres til EØS-området. Begrensningen i retten til kontantstøtte for fosterbarn og barn som oppholder seg i barnevernsinstitusjon må gjelde også i andre land.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samråde med Barne- og familiedepartementet kommet fram til at dersom det er krysset av for at barnet er i en liknende institusjon i et annet EØS-land, kan dette likestilles med institusjonsopphold i Norge. Det samme skal også gjelde i tilfeller der det er krysset av for at barnet er et fosterbarn.

34.8 - Kontantstøtte for adopterte barn

[Endret 1/06, 8/07]

Etter kontantstøtteloven § 10 kan det utbetales kontantstøtte for adopterte barn først fra og med kalendermåneden etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger ved adopsjon er utløpt (folketrygdloven § 14‑9 annet ledd ), altså 41 uker fra stønadsperiodens begynnelse. Tilsvarende gjelder der det kun foreligger rett til engangsstønad ved adopsjon.

Ovennevnte begrensning skal også gjelde tilsvarende for familier i utlandet. Ved adopsjon kan det dermed tidligst utbetales kontantstøtte fra og med kalendermåneden etter at det er gått 41 uker etter adopsjonen. Dette gjelder selv om familien ikke har rett til foreldrepenger eller engangsstønad ved adopsjon fra folketrygden.

Arbeids- og velferdsetaten kan kreve nødvendig dokumentasjon/bekreftelse på adopsjonen i andre EØS-land.

Fra 1. juli 2005 fikk kontantstøtteloven § 10, tilføyd et nytt tredje ledd. Den nye bestemmelsen gir rett til kontantstøtte for adopterte barn i to år (fra januar 2006, 23 måneder) etter at stønadsperioden for fulle foreldrepenger ved adopsjon er utløpt, selv om barnet er over tre år. Den øvre grensen for hvor lenge det kan utbetales kontantstøtte er den måneden barnet begynner på skolen. Bestemmelsen ble gitt virkning for tilfeller der det er gått mindre enn to år siden stønadsperioden for fulle foreldrepenger ved adopsjon ble avsluttet per 1. juli 2005.

Det vises for øvrig til kommentarene til Hovednummer 34, § 10 tredje ledd — ”Kontantstøtte for adopterte barn”.

34.9 - Delt utbetaling av kontantstøtte

[Endret 1/06. Korrigert 8/07]

Etter kontantstøtteloven § 9 andre ledd kan foreldre få utbetalt kontantstøtte med en halvpart på hver hvis det foreligger rett til full kontantstøtte fordi barnet ikke benytter barnehage med statlig driftstilskudd og foreldrene har avtalt delt bosted i samsvar med barneloven § 36.

Også for barn bosatt i utlandet må det være adgang til deling av kontantstøtten. Det må da være inngått avtale tilsvarende avtaler som inngås etter barneloven § 36. Det vises i denne forbindelse til Ot prp nr. 56 (1996‑97) ”Om lov om endringer i lov 8. april 1981 nr 7 om barn og foreldre (barnelova)” der det blant annet heter:

”Det forutsettes at delt bosted først foreligger når foreldrene er enige om at det er det de har, og ikke bare en utvidet samværsordning. Det vil si at partene selv definerer når delt bosted foreligger. Foreldrene må være enige om de avgjørelsene de tar sammen, eller de kan avtale å dele bestemmelsesretten mellom seg”.

Søkerne må dokumentere at de har inngått avtale i samsvar med barneloven § 36 eller tilsvarende avtale etter utenlandsk rett for at kontantstøtten skal kunne deles.

I tilfeller der det er avtalt delt bosted, men kun en av foreldrene har rett til kontantstøtte, vil vedkommende ha rett til hele kontantstøtten.

34.10 - Differanseberegning av kontantstøtte

34.10.1 - Generelt

[Endret 12/11]

Differanseberegning av familieytelser baseres bare på de ytelsene et land kan gi. Alle EØS-landene har en ytelse som kommer inn under definisjonen ”familieytelse”. De aller fleste landene har en ytelse som tilsvarer barnetrygd, men de færreste landene har en ytelse som tilsvarer kontantstøtten og det blir derfor i svært sjeldne tilfeller at vi må beregne noen differanse i slike saker. Det må derfor undersøkes om det andre EØS-landet som er involvert i saken har en ytelse som er sammenlignbar med vår kontantsøtte.

Formålet med differanseberegning er at barna skal sikres de høyeste av de ytelsene det foreligger rett til.

34.10.2 - Prioriteringsrekkefølge når det er flere utbetalingsland

•        Kontantstøtte ytes primært av arbeidslandet, sekundært av pensjonslandet og sist av land som ”bare” er bostedsland. (Dette er selvfølgelig avhengig av at de aktuelle landene har ytelsen kontantstøtte).

•        Dersom det er to arbeidsland, ytes kontantstøtte primært av det av arbeidslandene som er bostedsland. Det andre arbeidslandet yter differansen. Finnes det også et pensjonsland, skal dette beregne differansen til slutt.

•        Se også prioriteringsreglene beskrevet under punkt 34.5.2.

•        Dersom det ikke finnes noe arbeidsland, ytes kontantstøtte primært fra pensjonslandet og bostedslandet yter eventuell differanse.

Dette kan være aktuelt i tilfeller der en familie med mor, far og barn flytter til for eksempel Spania og far mottar uførepensjon fra Norge og ingen av foreldrene er i arbeid i Spania. Norge skal da fortsatt utbetale kontantstøtte dersom de andre vilkårene for denne ytelsen er oppfylt.

•        Er det flere pensjonsland, yter det pensjonslandet som er bostedsland kontantstøtte primært, og de andre pensjonslandene yter differansen i rekkefølge etter lengden på medlemskapstid.

•        Er bostedslandet ikke pensjonsland, yter det pensjonslandet med lengst medlemskapstid kontantstøtte primært og de andre pensjonslandene yter differansen i rekkefølge etter lengden på medlemskapstid. Når begge foreldre er pensjonister, legges medlemskapstidene for begge foreldrene sammen, og prioriteringen foretas på grunnlag av foreldrenes samlede medlemskapstid. Bostedslandet beregner differansen til slutt.

•        Er en av foreldrene død og avdøde var pensjonist med rett til barnetillegg til sin pensjon, blir det pensjonslandet som var primært land for barnetillegg også primært land for barnepensjon og dermed også for barnetrygden, forutsatt at gjenlevende ikke er i arbeid. Jf. artikkel 78 nr. 2 andre ledd i forordning 1408/71. Se også Hovednr. 40, Kapittel 18, punkt 18.3.3 første strekpunkt.

•        Foreligger det hverken arbeid eller pensjon til tidligere yrkesaktiv, gjelder vanlig nasjonal lovgivning i det landet der barnet er bosatt.

34.10.3 - Beregning av kontantstøtte som differansebeløp

[Endret 12/11]

Det vil være i svært få tilfeller vi vil måtte beregne kontantstøtten som et differansebeløp, da det er så få andre land som per i dag har en tilsvarende ytelse. Det må derfor undersøkes om det andre EØS-landet som er involvert i saken har en ytelse som er sammenlignbar med vår kontantsøtte.

Beregningen av eventuelle differanseytelser skal følge de samme prinsipper som for beregning av differanser for barnetrygd, og det vises derfor til EØS-rundskrivet for barnetrygd, Hovednr. 40‑33 punkt 33.4.

34.10.5 - Bruk av valutakurser

Ved beregningen av differansebeløp skal ytelsene fra det primære landet omregnes til norske kroner etter de offisielle valutakurser som fastsettes hvert kvartal av De Europeiske Fellesskaps Administrative kommisjon etter bestemmelsen i artikkel 107 i forordning 574/72.

Valutakursene blir utgitt i vedlegg til rundskriv Hovednr. 40‑33 (EØS-rundskrivet for barnetrygd).

Valutaoversikter vil bli utgitt i

•        desember til bruk med virkning fra 1. januar påfølgende år.

•        mars til bruk med virkning fra 1. april.

•        juni til bruk med virkning fra 1. juli, og

•        september til bruk med virkning fra 1. oktober.

I praksis blir det slik at når Norge skal utbetale et differansebeløp med virkningstidspunkt 1. mai, benyttes valutakursen som hadde virkning fra 1. april s.å. Differansebeløpet skal ikke omregnes på grunn av valutaendring fra 1. juli, men løpe uendret inntil den årlige revisjonen av differansebeløp, dersom ikke satsendringer, endringer i oppholdstid i barnehagen eller andre materielle endringer gjør det aktuelt å omregne tidligere.

34.10.6 - Omregning av differansebeløp

[Endret 8/07]

Differansebeløp utbetalt som månedlig løpende ytelse, skal omregnes minst en gang i året som følge av valutaendringer og eventuelle nye kontantstøttesatser, jf. Beslutning nr. 150. Omregningen gjøres i forbindelse med januarutbetalingen hvert år. Dette er det samme tidspunktet som omregningen av barnetrygden skal foregå på og er derfor valgt av praktiske hensyn.

Dersom vi mottar opplysninger fra det primære landet om endringer i deres utbetalingsbeløp, f.eks. på grunn av satsendringer, bør NAV Forvaltning straks omregne differansebeløpet fra Norge, selv om dette er på et annet tidspunkt enn i januar. Dette for å unngå unødvendige feilutbetalinger og eventuelle tilbakekrevinger i forbindelse med den årlige justeringen.

Differansebeløpet må også omregnes ved eventuelle materielle endringer, som f.eks. at barnet begynner eller slutter i barnehagen eller endrer oppholdstiden i barnehagen.

Det skal alltid gis informasjon om endringer i utbetalingsbeløpene fra Norge til andre berørte land. Se punkt 34.13 om utveksling av informasjon mellom landene.

34.11 - Skilte, separerte og ugifte foreldre

Det er den som har barnet boende fast hos seg som kan utløse retten til kontantstøtte. Dette medfører at selv om en barnefar (som ikke gift eller samboende med barnets mor og barnet) arbeider i Norge, mens barnets mor og barnet bor i et annet EØS-land, ikke utløser rett til kontantstøtte fra Norge.

Eksempel

Mor og far har ett fellesbarn på 2 år. Foreldrene er skilt. Far bor og arbeider i Norge og mor og barn bor i Sverige.

Far utløser i dette tilfellet ikke rett til kontantstøtte fra Norge.

34.12 - Endring av utbetalingsland (referanse - perioder)

[Endret 12/11]

Når kontantstøtteutbetalingen skal overtas av et annet land på grunn av endring i arbeidsforhold, er det gjort avtale med de fleste landene om “referanseperiode” for familieytelser på en måned. Dette betyr at det “gamle” utbetalingslandet” skal fortsette utbetalingen ut vedkommende kalendermåned. Dette er i samsvar med kontantstøttelovens alminnelige utbetalingsregler. Som en følge av avtalene om referanseperioder ser vi i praksis bort fra arbeidsperioder kortere enn en måned.

Dette er kun aktuelt i situasjoner der det er arbeidsforhold i to land hvor begge landene har en ordning tilsvarende norsk kontantstøtte. Det må derfor undersøkes om det andre EØS-landet som er involvert i saken har en ytelse som er sammenlignbar med vår kontantsøtte.

Eksempel

For eksemplet nedenfor forutsettes det at Finland har en liknende ytesle som vår kontantstøtte.

Mor og far er gift og har ett fellesbarn på 2 år. Far arbeider i Finland og er trygdet der. Mor bor i Norge og er ikke i arbeid. Barnet er ikke i barnehage.

Far utløser rett til kontantstøtte fra Finland som primærland og Norge skal utbetale differansen mellom finsk og norsk kontantstøtte fordi barnet utløser rett også til kontantstøtte fra Norge etter nasjonal lovgivning. Finland blir også primærland for barnetrygdutbetalingen.

Dersom mor begynner i arbeid i Norge, blir Norge primærland for utbetaling av kontantstøtten, jf. prioriteringsreglene. Det samme vil gjelde for barnetrygdutbetalingen.

Hensikten med referanseperiodene er å unngå overlapping eller “hull” i utbetalingen av familieytelser når utbetalingen overføres fra et land til et annet.

34.13 - Utveksling av informasjon mellom landene

[Endret 7/05. Korrigert 8/07]

Utveksling av informasjon mellom landene skal foregå ved bruk av standardiserte blanketter. Norge og de øvrige EØS-landene er gjensidig forpliktet til å bruke blankettene i informasjonsutvekslingen. I hovedsak er det tre blanketter som er aktuelle:

	E 101 —	ATTEST OM DEN LOVGIVNINGEN SOM SKAL ANVENDES
	E 401 —	ATTEST OM FAMILIEFORHOLD TIL BRUK FOR TILSTÅELSE AV FAMILIEYTELSER
	E 411 —	ANMODNING OM OPPLYSNINGER I FORBINDELSE MED RETT TIL FAMILIEYTELSER I FAMILIEMEDLEMMENES BOSTEDSLAND

I tillegg er det utarbeidet en intern nordisk blankett som skal være vedlegg til E 401 og E 411 :

NORDISK VEDLEGG TIL E 401 / E 411 — INFORMASJON OM YTELSER FOR BARN OG YTELSER TIL BARN

Til hjelp for riktig bruk av blankettene, er det utarbeidet en egen veiledning for hver enkelt blankett i tillegg til den veiledningen som er gitt direkte i blankettene.

Veiledning for bruk av E 101 er gitt i ” Vedlegg Hovednr 40 — Veiledning til E‑100 serien og Europeisk helsetrygdkort ”.

Veiledning for bruk av E 401 og E 411 er gitt i ” Vedlegg Hovednr 40 — Veiledning til E‑400 serien ”.

E 401 skal fornyes årlig. E 411 skal sendes årlig.

34.14 - Hvem skal behandle saken

34.14.1 - NAV Internasjonalt

[Endret 1/06, 8/07]

NAV Internasjonalt skal behandle (avgjøre og utbetale) krav om kontantstøtte i EØS - saker som gjelder barn som ikke er bosatt i Norge når forsørgeren er medlem i folketrygden uten å oppholde seg her. Dette gjelder f.eks. ikke bosatte EØS-borgere på norsk kontinentalsokkel, sjømenn på norske skip og pensjonister bosatt i et annet EØS - land. Se Hovednr. 40, Kapittel 21 om saksbehandling og fordeling av oppgaver mellom NAV Internasjonalt og NAV Forvaltning.

34.14.2 - NAV forvaltning

[Endret 8/07]

NAV Forvaltning som søkerens bosted hører under, eventuelt oppholdssted eller arbeidssted , skal behandle (avgjøre og utbetale) alle krav om kontantstøtte vedrørende barn som er bosatt i Norge.

NAV Forvaltning som søkerens bosted hører under, eventuelt oppholdssted eller arbeidssted,skal også behandle krav fra forsørger som er medlem i folketrygden som følge av arbeid i Norge, selv om barnet er bosatt i et annet EØS-land. Dette gjelder også når forsørgeren dagpendler eller ukependler til arbeid i Norge.

Det vil i disse sakene være aktuelt å kommunisere med andre EØS-land. Slik kommunikasjon skal som hovedregel foregå gjennom NAV Internasjonalt. Når det gjelder nordiske land, kan NAV Forvaltning kommunisere direkte med vedkommende nordiske trygdekontor dersom de finner dette mest praktisk og NAV Forvaltning har kjennskap til hvilket lokalkontor de skal henvende seg til. NAV Forvaltning må da gjøre det klart for det utenlandske lokalkontoret at svar skal sendes direkte til NAV Forvaltning (ikke gjennom NAV Internasjonalt). Også når det gjelder land utenfor Norden kan NAV Forvaltning i enkeltsaker kommunisere direkte med lokale trygdekontor i andre land når dette fremstår som naturlig og praktisk.

NAV Forvaltning skal behandle (avgjøre og utbetale) krav om kontantstøtte vedrørende barn av utsendt arbeidstakere, jf. punktene 34.5.3 og 34.5.4.

Kontantstøttesaker som omfattes av § 2 annet ledd og § 3 i kontantstøtteloven (opphold i utlandet), behandles som tidligere av NAV Forvaltning.

34.15 - Forespørsler fra andre land

[Endret 8/07]

Forespørsler fra andre land skal som hovedregel besvares gjennom NAV Internasjonalt. Unntak kan være forespørsler i enkeltsaker når NAV Forvaltning finner det praktisk og naturlig å besvare forespørselen direkte.

NAV Internasjonalt skal besvare alle forespørsler om trygdetid i Norge i forbindelse med krav om kontantstøtte i andre land, jf. forordning 1408/71 artikkel 72 om sammenlegging av trygdetid/medlemstid.

NAV Forvaltning må i nødvendig utstrekning bistå NAV Internasjonalt med nærmere opplysninger i forbindelse med forespørsler fra utlandet.