Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 14 - Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Familiekontoret 15.02.2001.

Endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 03.09.2007

Siste endret 15.07.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor familieytelser, jf. overskriftene: 

14.2.4 - Fedrekvote

14.1.1 - Generelt

[Endret 9/07]

Etter forordning 1408/71 kan folketrygden yte foreldrepenger ved fødsel og adopsjon til en person som arbeider i Norge mens vedkommende er bosatt og oppholder seg i et annet EØS-land. Ytelsen fastsettes på grunnlag av lovgivningen i det land vedkommende arbeider, det kompetente land.

Personer som arbeider i et annet EØS-land, men som er bosatt i Norge, omfattes av trygdeordningen i det landet de arbeider, og opparbeider rettigheter og plikter på lik linje med dette landets borgere.

14.1.2 - Norden

[Endret 9/07]

Samtlige nordiske land er medlemmer av EU eller EØS. Nordiske statsborgere omfattes derfor av EF-forordningene på samme måte som statsborgerne i de øvrige EØS-land. Se for øvrig de særlige dokumentasjonsregler i medhold av Nordisk konvensjon om trygd i punkt 14.1.4 om blanketter. Se også rundskrivet til Nordisk konvensjon om trygd — Hovednummer 41‑14.

14.1.3 - Hvem foretar utbetaling fra Norge

[Endret 9/07]

I tilfeller der Norge er kompetent land for utbetaling av foreldrepenger til en person som er bosatt og oppholder seg i et annet EØS-land, skal utbetalingen foretas av NAV Internasjonalt.

Hvis Norge er kompetent land og personen er bosatt i et annet EØS- land, men oppholder seg i Norge i stønadsperioden, skal NAV Forvaltning på oppholdsstedet håndtere saken.

14.1.4 - Blanketter

[Endret 9/07]

Følgende blanketter i E‑100-serien er aktuelle på foreldrepengeområdet :

E 001-Generell forespørselsblankett

E 104-"Attest om sammenlegging av trygde-, arbeids- eller botidsperioder"

E 115-"Krav om kontantytelser på grunn av arbeidsuførhet"

(Krav om ytelser ved fødsel og adopsjon)

E 116-"Legeerklæring vedrørende arbeidsuførhet. (Sykdom, svangerskap og fødsel, yrkesskade, yrkessykdom.)"

E 117-"Tilståelse av kontantytelser ved svangerskap og fødsel og arbeidsuførhet"

(Vedtak, tilståelse av eller avslag på stønad ved fødsel og adopsjon)

E 118-"Melding om at arbeidsuførhet ikke er anerkjent eller er opphørt"

(Vedtak, avslag eller opphør av stønad ved fødsel og adopsjon)

E 119-"Attest for rett til ytelser ved sykdom, svangerskap eller fødsel for arbeidsløse og deres familiemedlemmer"

Innen Norden er man blitt enige om å begrense bruken av E-blanketter i forbindelse med gjennomføringsforordningen. For nordiske statsborgere og innen Norden kan det i stedet benyttes nasjonale dokumentasjonsrutiner, dvs. blanketter og erklæringer på visse begrensede områder. På foreldrepengeområdet gjelder dette blankett E 115, E 116, E 117 og E 118.

Det er også utarbeidet tilsvarende N-blanketter i 100-serien. Disse skal benyttes ved gjennomføringen av den nye nordiske konvensjon for personer som ikke omfattes av forordning 1408/71, men som er bosatt i Norden (f.eks. ikke nordiske statsborgere, ikke arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende eller arbeidsløse). Også for denne personkrets er man blitt enige om at det innen Norden i stedet kan benyttes nasjonale dokumentasjonsrutiner, dvs. blanketter og erklæringer på visse begrensede områder. På foreldrepengeområdet gjelder dette blankett N 115, N 116, N 117 og N 118.

Blankettene i E 100-serien skal finnes hos kompetent institusjon i alle EØS-land.

Blankettene i N 100-serien foreligger på NAV lokalt .

14.2 - Foreldrepenger

[Endret 9/07]

Når det gjelder foreldrepenger er sammenleggingsbestemmelsen i artikkel 18 (1408/71) særlig viktig, idet den gir anledning til å legge sammen arbeidsperioder opptjent i ulike EØS-land. Se punkt 8.6 så langt det passer.

I forhold til folketrygdloven kapittel 14 er sammenlegging av tid aktuelt i følgende tilfeller:

[Endret 8/01, 9/07]

§ 14‑6 : Krav om opptjeningstid for rett til foreldrepenger.

Sammenlegging av arbeidsperioder

[Endret 3/03, 9/07, 11/07, 3/08]

Sammenleggingsbestemmelsen betyr at man kan ta arbeid i Norge før fødselen eller omsorgsovertakelsenog legge denne perioden sammen med tidligere arbeidsperiode(r) i andre EØS-land som han eller hun har hatt i løpet av de siste 10 månedene før fødselen eller omsorgs­overtakelsen. Man kan således få rett til foreldrepenger etter de norske bestemmelsene selv om man ikke har arbeidet i Norge i hele opptjeningstiden. Det er tilstrekkelig at man arbeider en dag i Norge for å kunne anvende sammenleggingsbestemmelsen. Det vil imidlertid alltid være nødvendig å vurdere om det foreligger et reelt arbeidsforhold, og om vedkommende faktisk har tiltrådt stillingen.

Ved beregning av grunnlaget for foreldrepengene er det imidlertid bare det siste arbeidslandets inntekt som skal legges til grunn.

Samtidig arbeidsforhold i Norge og i et annet EØS-land

[Endret 3/03, 9/07]

Ved samtidig arbeidsforhold i Norge og i et annet EØS-land, skal vedkommende være medlem i folketrygden i det arbeidslandet hvor hun/han også er bosatt. Vedkommende kan ikke være medlem i to land. I slike tilfeller skal det betales trygdeavgift av den samlede inntekten i begge landene til bostedslandet og vedkommende vil ha fulle trygderettigheter i dette landet. Dette følger av forordningen artikkel 14 nr. 2 bokstav b) i) jf. artikkel 14d nr. 1.

Eksempel

En kvinne arbeider 70 prosent i Sverige, samtidig som hun arbeider 30 prosent i Norge. Hun er bosatt i Norge. Hun betaler trygdeavgift til Norge av inntekten både i Sverige og Norge. Ved fastsettelse av foreldrepengegrunnlaget skal da den samlede inntekten (i Sverige og Norge) regnes med.

14.2.1 - Foreldrepenger til en person som har arbeidstilknytning til Norge, men som bor i et annet EØS-land

[Endret 8/01, 9/07, 5/09]

En person som etter å ha opptjent rett til foreldrepenger etter folketrygdloven § 14‑6 , reiser tilbake til bostedslandet har rett til å få foreldrepengene utbetalt fra folketrygden i bostedslandet dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Jf. forordningen artikkel 19 og 22.

Eksempel far opptjent rett til foreldrepenger i Norge

Far er bosatt i Sverige og arbeider i Norge. Han har arbeidet i Norge i syv måneder og har opptjent rett til foreldrepenger her. Mor bor og arbeider i Sverige. Far kan få foreldrepenger fra folketrygden, utbetalt til seg i Sverige, såfremt vilkårene i folketrygdloven § 14‑13 er oppfylt. Foreldrepenger til far utbetales uavhengig av hva Sverige eventuelt utbetaler i foreldrepenger til barnets mor, så lenge vilkårene i folketrygdlovens § 14-13 første ledd er oppfylt. Det må fremlegges dokumentasjon for at ett av vilkårene i § 14-13 første ledd er oppfylt. NAV må informere Sverige om at det utbetales foreldrepenger fra Norge til far. Nå r det gjelder fedrekvoten vises det til rundskrivets punkt 14.2.4.

Eksempel mor opptjent rett til foreldrepenger i Norge

Mor er bosatt i Danmark, men har arbeidet og opptjent seg rett til foreldrepenger fra Norge. Far er bosatt og arbeider i Danmark. Mor kan etter å ha opptjent seg rett få foreldrepengene utbetalt til seg i Danmark, forutsatt at hun ikke tar seg arbeid i Danmark. Da far ikke har opptjent rett til foreldrepenger i Norge, vil mor også få fedrekvoteukene tillagt stønadsperioden. Dette gjelder uavhengig av hva eventuelt Danmark utbetaler til far i foreldrepenger. NAV må informere Danmark om at det utbetales foreldrepenger til mor fra Norge.

14.2.2 - Foreldrepenger under midlertidig opphold i utlandet

[Endret 8/01, 9/07]

Foreldrepenger som en person har rett til fra folketrygden kan i henhold til norsk rett også utbetales under midlertidig opphold i utlandet.

En person som etter å ha opptjent rett til foreldrepenger etter folketrygdloven § 14‑6, ønsker å oppholde seg midlertidig (dvs. inntil 12 md.) i et annet EØS-land under foreldrepengeperioden uten å flytte dit, har altså fortsatt rett til å få foreldrepengene utbetalt fra folketrygden dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. I slike tilfeller kommer forordningen ikke til anvendelse, og NAV Forvaltning fortsetter å utbetale foreldrepengene .

14.2.3 - Foreldrepenger ved flytting til utlandet

[Endret 8/01, 9/07]

Forordningen artikkel 22.

En person som "etter å ha fått rett til" (sitat fra artikkel 22) foreldrepenger etter folketrygdloven, flytter til et annet EØS-land, har rett til å få foreldrepengene utbetalt fra folketrygden i det EØS-land vedkommende flytter til dersom vilkårene for øvrig er oppfylt.

Det som imidlertid kan fremstå som et problem er å avgjøre fra hvilket tidspunkt medlemmet har fått rett til foreldrepenger. Det kan her tenkes flere alternative tidspunkt:

•        fra det tidspunktet rettigheten er opptjent etter § 14‑6

•        fra utbetaling av foreldrepenger finner sted

•        fra det tidspunktet fødselen eller omsorgsovertakelsen finner sted.

Norge har valgt den tolkningen at medlemmet får rett til foreldrepenger fra Norge fra det tidspunktet retten til foreldrepenger etter folketrygdloven § 14‑6 er opptjent. Selv om medlemmet flytter fra Norge før utbetaling eller fødselen eller omsorgsovertakelsen har funnet sted, har vedkommende rett til foreldrepenger fra Norge. Dette forutsetter imidlertid at vedkommende ikke tar arbeid i tilflytningslandet før fødselen eller omsorgs­overtakelsen. I så fall vil vedkommende ha rett til foreldrepenger etter tilflytningslandets lovgivning jf. sammenlegningsbestemmelsen i artikkel 18. Norge er ikke lenger kompetent stat. Det kan her tenkes at andre land velger andre alternativer for utløsning av rett til foreldrepenger.

For at opptjente foreldrepenger skal kunne utbetales til et annet EØS-land må vedkommende først søke NAV Internasjonalt om tillatelse til å flytte, jf. artikkel 22 nr. 1 bokstav b ii, jf. nr. 2 (1408/71). Slik tillatelse kan bare nektes dersom reisen kan forverre helsetilstanden eller forringe den medisinske behandling. Avslag er derfor neppe aktuelt når det gjelder foreldrepenger. I slike saker er det NAV Internasjonalt som har vedtaksmyndighet og utbetaler foreldrepengene. Så lenge mottakeren har rett til foreldrepenger fortsetter Norge å være kompetent land også i forhold til andre trygdeytelser. Tilflyttingslandet må gjøres oppmerksom på at vedkommende person mottar ytelser fra folketrygden. Slik melding gis på blankett E 117.

14.2.4 - Fedrekvote

[Endret 9/07, 7/11]

Når det gjelder fedrekvoten er det et vilkår at både mor og far har opparbeidet seg rettigheter til foreldrepenger i Norge. Dette medfører at det ikke foreligger rett til fedrekvote hvis det bare er faren som har opparbeidet seg rett til foreldrepenger fra Norge.

14.3 - Engangsstønad

[Endret 8/01, 9/07]

Folketrygdloven § 14‑17 .

I henhold til norsk rett har en kvinne som føder barn eller adopterer barn under 15 år, rett til engangsstønad fra Norge hvis hun på fødselstidspunktet, eller på tidspunktet for omsorgsovertakelsen, er medlem i folketrygden (folketrygdloven kapittel 2).

Hvis kvinnen flytter til et annet EØS-land før fødselen eller omsorgsovertakelsen så er ikke Norge lenger kompetent stat på det tidspunktet retten til ytelsen oppstår. Kvinnen har således ikke rett til engangsstønad fra Norge.

Etter sin ordlyd kunne bestemmelsen i artikkel 19 (1408/71) fått anvendelse på engangsstønad til ektefelle som er bosatt i et annet EØS-land. Norge har imidlertid tatt forbehold i vedlegg II (II) til forordning 1408/71, slik at engangsstønad ikke skal ytes til en ektefelle som er bosatt i et annet EØS-land, selv om hun er forsørget av en EØS-borger som arbeider i Norge.

I henhold til folketrygdlovens regler vil det i praksis forekomme unntak i forhold til det ovennevnte:

•        Ektefelle (som er norske statsborgere) til en statens lønte tjenestemann i utlandet er pliktig medlem, jamfør folketrygdloven § 2‑5 andre ledd og har derfor krav på engangsstønad etter folketrygdloven § 14‑17 .

•        Ektefelle til utsendte arbeidstaker kan ha rett til engangsstønad under forutsetning av at hun har selvstendig medlemskap i norsk trygd.

Nordiske statsborgere, som ikke er omfattet av EØS-avtalen på selvstendig grunnlag, vil være omfattet av Nordisk konvensjon om trygd. Se kommentarene til hovednummer 41‑14.

14. 4 - Utsettelse av stønadsperioden på grunn av fulltidsarbeid og gradert uttak av foreldrepenger

[Endret 9/07]

Folketrygdloven § 14‑11 (utsettelse på grunn av fulltidsarbeid) og § 14‑16 (gradert uttak).

Foreldrepengeperioden kan ikke utsettes på grunn av fulltidsarbeid i utlandet. Foreldrepenger kan heller ikke tas ut som gradert uttak i utlandet. Dersom den som mottar foreldrepenger kommer i arbeid i utlandet, helt eller delvis, opphører som hovedregel retten til foreldrepenger da Norge ikke lenger er kompetent land. Dette gjelder ikke utsendte arbeidstakere, statens tjenestemenn i utlandet o.l., som gjennom sitt arbeid fortsatt er omfattet av norsk trygdelovgivning.