Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 12 -Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Arbeid og aktivitet 23.11.2009.

12.1 - Generell kommentar

Tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon og foreløpig uførestønad kommer inn under EØS-avtalens regler. Dette følger av artikkel 4 nr. 1 bokstav b i forordning 1408/71 og Forskrift om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS - avtalen, fastsatt ved kgl. res. 25. april 1997. Reglene om ytelser ved uførhet står i forordning 1408/71 artikkel 37 - 43.

Forordning 1408/71 omfatter statsborgere i EØS-land som er eller har vært arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende eller studenter, jf. artikkel 2. Om krav til medlemskap og yrkesaktivitet for rett til uføreytelser fra Norge, se punkt 12.3 og 12.4 i dette rundskrivet.

Gjennom Nordisk konvensjon om trygd og bilaterale avtaler med andre EØS-land (Luxembourg, Nederland og Østerrike) kan forordningens regler også komme til anvendelse for personer som ikke har vært yrkesaktive og for tredjelandsborgere. Se punkt 12.5, 12.6.2,12.6.3 og 12.6.4 i dette rundskrivet, hovednummer 41 Nordisk konvensjon om trygd og hovednummer 42 om andre avtaler.

Forordningens regler medfører at folketrygdlovens regler om forutgående og fortsatt medlemskap kan fravikes. Medlemskap i andre EØS-lands trygdeordninger kan anvendes til sammenlegging for å fylle vilkåret om tre års forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2. Se punkt 12.2. Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon eksporteres, med visse unntak, fritt til andre EØS-land. Se nærmere om dette under punkt 12.6.

Bestemmelsene om ytelser ved uførhet i artikkel 37-39 gjelder yrkesaktive som bare omfattes av lovgivninger hvor ytelsene beregnes uavhengig av opptjeningstid. Ytelse skal da bare gis fra det landet hvor vedkommende var medlem da uførheten inntraff, altså fra ett land. I andre tilfeller gjelder bestemmelsen i artikkel 40, dvs. når den yrkesaktive bare omfattes av lovgivninger hvor ytelsene beregnes på grunnlag av opptjeningstid, eller omfattes av lovgivninger av begge typer. Når artikkel 40 anvendes skal ytelsen fastsettes etter forordningens regler for pensjoner etter prinsippet om delytelser fra hvert enkelt land hvor vedkommende har opptjent rettigheter (pro rata-prinsippet).

Tidsbegrenset uførestønad er en ytelse som beregnes uavhengig av opptjeningstid. Forordningens regler om ytelser ved uførhet medfører at vi må anvende to ulike regelsett for fastsettelse og beregning av tidsbegrenset uførestønad etter EØS-reglene. Valg av beregningsmåte avgjøres av hva slags lovgivning vedkommende har vært omfattet av i andre EØS-land. Se punkt 12.9 om beregning av tidsbegrenset uførestønad.

Uførepensjon er en ytelse som beregnes på grunnlag av opptjeningstid (trygdetid og antall poengår), og skal fastsettes etter forordningens regler om pensjoner. Se punkt 12.8 og kapittel 3 i dette rundskrivet om beregning av uførepensjon.

I punkt 12.13 er det gitt nærmere beskrivelse av praktiske saksbehandlingsregler som gjelder for tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon i EØS-tilfeller.

12.2 - Forutgående medlemskap i andre EØS-land - sammenlegging av medlemsperioder

12.2.1 - Generelt

Regler om sammenlegging av medlemstid for rett til og opprettholdelse eller gjenervervelse av ytelser ved uførhet står i artikkel 38 og 45 i forordning 1408/71. Prinsippet om sammenlegging er det samme i begge bestemmelsene. Artikkel 38 gjelder for tidsbegrenset uførestønad når vedkommende bare har vært med i trygdeordninger hvor ytelsene fastsettes uavhengig av opptjeningstid. Ellers gjelder artikkel 45, jf. henvisning i artikkel 40 nr. 1 til bestemmelsene i kapittel 3 om pensjoner.

Medlemstid i andre EØS-land medregnes ved vurderingen av inngangsvilkår om forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 første ledd. For å fylle vilkårene for rett til tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon, kan således medlemstid fra andre EØS-land legges sammen med medlemstid i folketrygden. Se punkt 12.2.2.

Dessuten kan det i visse tilfeller medregnes perioder som i andre land ikke regnes som pensjonsgivende medlemsperioder, for å oppfylle folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap. Se punkt 12.2.3.

Reglene om medregning av perioder i andre EØS-land gjelder likevel ikke ved anvendelse av unntaksreglene i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd. Dette er tatt inn i Vedlegg VI til EØS-avtalen. Se punkt 12.2.4.

12.2.2 - Sammenlegging med medlemsperioder i andre EØS-land

Hva som skal regnes som medlemstid i et land defineres av vedkommende lands myndigheter og oppgis på blankett E 205. Disse opplysningene innhentes gjennom NAV Internasjonalt.

Periodene som oppføres på blankett E 205 brukes til beregning av pensjon. Det kan derfor forekomme at vedkommende har mer faktisk medlemstid enn det som oppføres på blankett E 205. Dette vil spesielt gjelde i land med bosettingstrygd, som f.eks. i de nordiske landene. Faktisk medlemstid i et EØS-land skal anvendes til sammenlegging, selv om reglene i vedkommende land er slik at tiden umiddelbart forut for et stønadstilfelle ikke brukes til beregning og derfor ikke føres opp på blankett E 205.

Perioder med løpende kontantytelser som dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger mv. medregnes også ved sammenlegging for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap, selv om vedkommende land ikke har ført periodene opp på blankett E 205.

12.2.3 - Sammenlegging når periodene på blankett E 205 ikke er dekkende

Ved sammenlegging gjelder følgende retningslinjer:

A. - den uføre bor i et land med botidsbasert trygdesystem og mottar pensjon etter en ordning som er omfattet av forordning 1408/71 eller av nordisk konvensjon om trygd.

Botid fram til tidspunktet for Norges stønadstilfelle (uføretidspunktet) brukes til sammenlegging etter artikkel 38 og artikkel 45.

B. - den uføre bor i et land med utelukkende yrkes- eller inntektsbasert opptjening og mottar pensjon etter en ordning som er omfattet av forordning 1408/71.

Perioder som pensjonist etter en ordning omfattet av forordning 1408/71 likestilles med medlemstid i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene, herunder uføreytelser, og brukes til sammenlegging etter artikkel 38 og artikkel 45.

C. - den uføre er i arbeid i et land med utelukkende yrkes - eller inntektsbasert opptjening.

Arbeidsperioder brukes til sammenlegging etter artikkel 38 og artikkel 45. Dette skal også gjelde når vedkommende var over aldersgrensen for pensjonsopptjening i arbeidslandet, noe som kan være aktuelt når vedkommende har utsatt uttak av alderspensjon. (De som har alderspensjon vil komme inn under tilfeller som nevnt foran under punkt B.)

12.2.4 - Tilfeller hvor sammenlegging ikke kan gjøres

Reglene om medregning av perioder i andre EØS - land gjelder ikke ved anvendelse av unntaksreglene i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd. Dette er tatt inn i Vedlegg VI til EØS-avtalen.

I praksis betyr dette:

• For personer som blir uføre før fylte 26 år kan det ikke anvendes medlemstid i et annet EØS-land for å oppfylle vilkåret i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd bokstav a om å ha vært medlem i trygden da uførheten inntraff.

• For personer som mangler mer enn 5 års medlemskap i Norge når uførheten inntreffer, kan medlemstid i andre EØS-land ikke anvendes for å oppfylle vilkåret i § 12-2 tredje ledd bokstav b.

• Ventetiden som er nevnt i § 12-2 tredje ledd kan ikke oppfylles med anvendelse av medlemstid i andre EØS-land.

Rett til uførepensjon etter unntaksregelen i § 12-2 fjerde ledd for medlem som har lang tidligere opptjening er ikke knyttet til et krav om opptjeningstid, men til at det kan gis en ytelse av en viss størrelse. Det er derfor ikke aktuelt å bruke sammenleggingsregler i disse tilfellene.

12.2.5 - Eksempler om forutgående medlemskap og sammenlegging

Eksempel 1

A har bodd i Norge i 5 år fra fylte 16 år. Flytter til et EØS-land utenfor Norden uten å ha vært i arbeid i Norge. Arbeider heller ikke i det andre EØS-landet. Blir ufør etter 5 år i dette landet.

Hun tilhører da ikke EØS-avtalens personkrets fordi hun ikke har vært yrkesaktiv, og avtalen får ingen betydning for henne. Hun får heller ingen uføreytelse etter folketrygdlovens regler. Det må vurderes om hun kan ha rett til uførpensjon etter bilaterale avtaler med EØS-land, se punkt 12.1 og avtalene under hovednummer 42.

Eksempel 2

B har bodd i Norge i 5 år fra fylte 16 år. Flytter til et annet EØS-land etter å ha vært i arbeid i Norge. Er medlem i det andre EØS-landet i 5 år og blir da ufør.

Han har rett til en uførepensjon fra Norge (delpensjon) etter EØS-avtalen etter sammenlegging av medlemstid. Han kan også ha rett til uføreytelse fra det andre EØS-landet, etter dette landets lovgivning og EØS-avtalen. Fordi han bor i et annet EØS-land og ikke er medlem i folketrygden på uføretidspunktet, skal det ikke gis tidsbegrenset uførestønad, men uførepensjon, jf. punkt 12.9.1.

Eksempel 3

C har vært medlem i trygdeordning i et annet EØS-land i 15 år før hun flyttet til Norge. Hun blir ufør etter å ha arbeidet i Norge i ett år.  

Hun har rett uføreytelse fra Norge, jf. reglene om sammenlegging av medlemstid. Hun kan også ha rett til uføreytelse fra det andre EØS-landet, etter dette landets lovgivning og EØS-avtalen. Hvis tidsbegrenset uførestønad er riktig ytelse, og det andre EØS-landet også beregner sin ytelse uavhengig av opptjeningstid, skal det utelukkende gis ytelse fra Norge, jf. punkt 12.9.3.

12.3 - Vilkår om minst ett års medlemskap i folketrygden og krav til yrkesaktivitet for rett til uførepensjon

Etter forordning 1408/71 artikkel 48 nr. 1 er et land ikke forpliktet til å gi ytelser basert på medlemstid som samlet er kortere enn ett år, med mindre landets lovgivning gir slik rett. Andre land hvor det er opptjent pensjonsrettigheter, skal ved sin pro rata beregning av pensjon medregne slike medlemsperioder, se nærmere om dette i punkt 3.4 i dette rundskrivet.

Ettersom folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, kreves det således at vedkommende har vært medlem i folketrygden i minst ett år før uføretidspunktet, jf. folketrygdloven § 12-10 første ledd, for at det skal kunne foreligge rett til uførepensjon etter EØS-avtalens regler. Flere medlemskapsperioder kan legges sammen for å oppfylle dette kravet. Det skal i denne sammenheng bare regnes med faktiske medlemskapsperioder, ikke godskrevne poengår. Alle medlemskapsperioder medregnes, også perioder før 1.1.67.

I tillegg til kravet til minst ett års medlemskap kreves det at det er dokumentert at vedkommende har vært i arbeid i Norge eller i minst ett annet EØS-land. Det er ikke noe krav til lengden på arbeidsforholdet. Dersom vedkommende ikke har vært i arbeid i Norge, må arbeid i et annet EØS- land bekreftes av vedkommende lands pensjonsmyndigheter på en E 205.

Etter tidligere praksis ble det krevd minst ett års yrkesaktivitet i Norge for at forordningens pensjonsbestemmelser skulle komme til anvendelse. Denne praksis ble endret i 2005 fikk umiddelbar virkning. Eldre saker der det er gitt avslag kan tas opp til ny behandling i den utstrekning de kan gjenfinnes.

Dersom en søker ikke har minst ett års trygdetid fra noe EØS-land, og Norge er det landet der vedkommende sist var medlem, skal vi likevel utbetale pensjon, beregnet som om all EØS-trygdetiden hadde vært i Norge, jf. artikkel 48 nr. 3. og punkt 3.4 i dette rundskrivet.

Det er viktig å være er oppmerksom på at selv om folketrygdloven ikke åpner for å gi rett til pensjon basert på kortere medlemstid enn ett år, er ikke forordningen til hinder for å gi slik rett. Det finnes flere EØS-land som har nasjonal lovgivning som åpner for dette. Saker der det er opplyst at vedkommende har hatt kortere opphold i et annet EØS-land enn ett år skal således også behandles som et krav om pensjon i det andre landet og oversendes NAV Internasjonalt for videre behandling, se avsnitt 12.13.2 nedenfor.

12.4 - Vilkår om medlemskap i folketrygden og krav til yrkesaktivitet for rett til tidsbegrenset uførestønad

I de tilfellene tidsbegrenset uførestønad skal beregnes etter EØS-reglene for pensjoner, jf. artikkel 40 og 46, kreves det på samme måte som for uførepensjon minst ett års medlemskap i folketrygden før uføretidspunktet for å få rett til tidsbegrenset uførestønad etter EØS-avtalens regler. Flere medlemsperioder kan legges sammen for å oppfylle dette kravet. Det skal i denne sammenheng bare regnes med faktiske medlemsperioder, ikke godskrevne poengår. Alle medlemsperioder medregnes, også perioder før 1.1.67. I tillegg kreves det at vedkommende har vært yrkesaktiv i minst ett EØS-land. Se punkt 12.3. Det kreves også at vedkommende var medlem i folketrygden på uføretidspunktet, jf. punkt 12.9.1.

I de tilfellene tidsbegrenset uførestønad skal beregnes etter EØS- reglene for ytelser ved uførhet som er uavhengig av trygdetidens lengde, jf. artikkel 39, kreves det at vedkommende var medlem i folketrygden på uføretidspunktet. Det kreves også at vedkommende har vært yrkesaktiv i minst ett EØS-land. Det stilles ikke noe minstekrav til lengden av yrkesaktiviteten.

Etter tidligere praksis ble det krevd at vedkommende var yrkesaktiv i Norge på uføretidspunktet. Praksisendringen i 2005 fikk umiddelbar virkning. Eldre saker der det er gitt avslag kan tas opp til ny behandling i den utstrekning de kan gjenfinnes.

12.5 – Reglene i Nordisk konvensjon om trygd om forutgående medlemskap

Etter artikkel 8 i Nordisk konvensjon om trygd kan en person som ikke har vært yrkesaktiv få rett til grunnpensjon dersom vedkommende har hatt minst tre års bosetting (dvs. medlemskap) i vedkommende nordiske land. Dette vilkåret kan ikke oppfylles gjennom sammenlegging av botid og trygdetid i flere land. For rett til grunnpensjon fra Norge etter artikkel 8 i den nordiske konvensjonen må en person således ha vært medlem i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene i til sammen minst tre år etter fylte 16 år og før uføretidspunktet.

Statsborgerskap har ingen betydning. Personkretsen i Nordisk konvensjon om trygd omfatter både nordiske statsborgere, andre EØS-borgere og statsborgere fra land uten for EØS-området (tredjelandsborgere), jf. konvensjonen artikkel 3 nr. 2 bokstav a.

Artikkel 8 i nordisk konvensjon skal anvendes tilsvarende for rett til tidsbegrenset uførestønad.

Når vilkåret om tre års bosetting i artikkel 8 er oppfylt, anvendes EØS-reglene for ytelser ved uførhet. Vilkåret i folketrygdloven § 12-2 første ledd om forutgående medlemskap for rett til uføreytelse kan oppfylles gjennom sammenlegging med medlemstid i andre nordiske land, og ytelsen skal beregnes etter EØS-reglene.

Se rundskriv 41-12 Nordisk konvensjon om trygd, punkt 12.3.

12.6 - Eksport av uføreytelser

12.6.1 - Generell kommentar

Artikkel 10 nr. 1 i forordning 1408/71 opphever bostedsvilkår gitt i nasjonal lovgivning. Dette medfører at folketrygdlovens krav om fortsatt medlemskap i trygden (§ 12-3 første ledd) oppheves, idet kontantytelser skal utbetales uavhengig av hvilket EØS-land vedkommende bor i. Det kan gjøres unntak for såkalte "ikke-avgiftsbaserte ytelser" etter regler i forordningen artikkel 10a. Unntakene fra fri eksport som er nevnt nedenfor for Norges del er definert i Vedlegg VI til forordning 1408/71, jf. Vedlegg II a og Vedlegg VI til EØS-avtalen.

12.6.2 – Eksport av uførepensjon

Forordning 1408/71 artikkel 10 medfører ”fri eksport” av uførepensjon til andre EØS-land for personer som kommer inn under forordningens personkrets (EØS-borgere og yrkesaktive). Personkretsen som har rett til eksport utvides imidlertid p.g.a. bestemmelser i Nordisk konvensjon, slik at retten til eksport er uavhengig av statsborgerskap og tidligere yrkesaktivitet.

Nordisk konvensjon artikkel 9 gir rett til fri eksport av grunnpensjon innenfor hele EØS-området. Dette gjelder alle som omfattes av personkretsen i Nordisk konvensjon, dvs. både yrkesaktive og ikke-yrkesaktive, nordiske statsborgere, andre EØS-borgere og statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere), jf. konvensjonen artikkel 3 nr. 2 bokstav a. Se rundskriv til Nordisk konvensjon punkt 12.8.

Pensjon som ikke kan eksporteres

Artikkel 10a til forordning 1408/71 er det gitt en bestemmelse om at visse ytelser som kommer inn under forordningen likevel bare skal være unntatt fra regelen om opphevelse av bostedsvilkåret. Dette gjelder bestemte såkalte "ikke-avgiftsbaserte ytelser". Slike ytelser er angitt i Vedlegg II a til forordning 1408/71. For Norges del er følgende unntak fra regelen om ”fri eksport” gitt for uførepensjon:

• Garantert tilleggspensjon til fødte/unge uføre etter folketrygdloven § 3-21 og § 3-22. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 12-3 fjerde ledd.

I Vedlegg VI til 1408/71 er det angitt hvilke pensjonsytelser som skal være unntatt fra retten til eksport. De norske ytelsene som er angitt er også unntatt fra eksport i folketrygdloven. For Norges del gjelder dette:

• Uførepensjon tilstått etter unntaksreglene i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 12-3 fjerde ledd.

Pensjon gitt etter unntaksregelen i folketrygdloven § 12-2 fjerde ledd kan eksporteres til EØS-land. Det kan derfor være aktuelt å omregne en pensjon med eksportforbud til en pensjon etter § 12-2 fjerde ledd hvis vilkårene for dette er oppfylt og vedkommende vil flytte til et annet EØS-land.

Det kan forekomme at personer som får nektet eksport av pensjon etter ovenstående bestemmelser har en underliggende rett til en pro rata beregnet norsk pensjon etter sammenlegging av medlemstid (se punkt 12.8 og kapittel 3 om beregning i dette rundskrivet). Disse kan få eksportert en pro rata beregnet uførepensjon uten garantert tilleggspensjon.

12.6.3 – Eksport av tidsbegrenset uførestønad

Forordning 1408/71 artikkel 10 medfører ”fri eksport” av tidsbegrenset uførestønad innenfor EØS-landene for personer som kommer inn under forordningens personkrets (EØS-borgere og yrkesaktive). Personkretsen som har rett til eksport utvides imidlertid p.g.a. bestemmelser i Nordisk konvensjon slik at retten til eksport er uavhengig av statsborgerskap og tidligere yrkesaktivitet. Konvensjonen artikkel 9 om fri eksport av grunnpensjon er tilpasset pensjonsytelser, men rett til fri eksport skal gjelde tilsvarende for tidsbegrenset uførestønad.

Rett til fri eksport av tidsbegrenset uførestønad gjelder også minsteytelsen til unge uføre. (Ytelsen omfattes ikke av de bestemte ”ikke-avgiftsbaserte ytelser” etter artikkel 10a til forordning 1408/71 som omfatter garantert minste tilleggspensjon etter folketrygdloven § 3-21 og § 3-22).

Tidsbegrenset uførestønad som ikke kan eksporteres

Tidsbegrenset uførestønad kan ikke eksporteres dersom vedkommende har fått stønaden tilstått etter unntaksvilkårene i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd. Dette følger av unntaket som er gitt i Vedlegg VI til forordning 1408/71, jf. Vedlegg VI til EØS-avtalen.

Godskriving av pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng under bosetting i annet EØS-land

Personer som flytter til et annet EØS-land og fortsatt har rett til tidsbegrenset uførestønad, skal opptjene pensjonspoeng og betale trygdeavgift i Norge på grunnlag av den pensjonsgivende stønadsinntekten.

12.6.4 - Eksport av grunnpensjon omregnet etter nordisk konvensjon om trygd

En del pensjoner er blitt omregnet etter tidligere nordisk konvensjon av 15. juni 1992 artikkel 27 nr. 4 som gjaldt fra 1. januar 1994 til 1. september 2004. En uførepensjonist som har fått garantitillegg som følge av en slik omregning og senere flytter til et annet nordisk land eller til et EØS - land utenfor Norden, beholder garantitillegget.

12.6.5 Behandling av eksportsaker

Vedtak om eksport av uføreytelser skal fattes av NAV Internasjonalt.

12.7 - Medisinske vilkår og uføregrad

De medisinske vurderingene og vurderingen av inntektsevnen foretas etter det enkelte lands nasjonale lovgivning. Dette medfører at uførhet i ett land ikke nødvendigvis blir godkjent som tilsvarende uførhet i et annet land.

Norge er ikke bundet av bestemmelsen i artikkel 40 nr. 4 om felles kriterier for uførhet. Det betyr at vi skal foreta vår vurdering av uføregraden etter vår lovgivning, uavhengig av andre lands avgjørelser.

12.8 - Beregning av uførepensjon

Uførepensjon etter folketrygdloven beregnes på grunnlag av opptjeningstid, (trygdetid og poengopptjening). Når uførepensjon gis etter EØS-reglene, er det forordningens regler om pensjoner som skal anvendes. Jf. henvisningen i forordning 1408/71 artikkel 40 nr.1 til forordningens kapittel 3 om pensjoner. Bestemmelsene om hvordan pensjonen skal beregnes står i artikkel 46, jf. artikkel 45. Prinsippet i forordningen er at det skal gis delpensjon fra hvert enkelt EØS-land hvor vedkommende har vært medlem i trygdeordning og opptjent rettigheter.

EØS-reglene om beregning av uførepensjon er behandlet i kapittel 3 i dette rundskrivet.

12.9 - Beregning av tidsbegrenset uførestønad

12.9.1 – Generell kommentar

Tidsbegrenset uførestønad er en ytelse som beregnes uavhengig av opptjeningstid, da den ikke beregnes på grunnlag av trygdetid eller antall poengår.

Hvis det eller de andre EØS-land hvor vedkommende har vært medlem også beregner sin uføreytelse uavhengig av opptjeningstid, skal bestemmelsene i artikkel 37-39 komme til anvendelse for tidsbegrenset uførestønad. I slike tilfeller skal det bare gis ytelse fra det land hvor vedkommende var medlem da uførheten oppsto, dvs. fra ett land. Bestemmelsen om hvordan ytelsen skal beregnes står i artikkel 39.

Hvis ett eller flere av de andre land hvor vedkommende har vært medlem beregner sin ytelse etter opptjeningstid, skal bestemmelsene som gjelder for pensjoner komme til anvendelse for tidsbegrenset uførestønad, jf. henvisningen i artikkel 40 nr. 1 til forordningen kapittel 3 om pensjoner. Bestemmelsene om hvordan pensjonen skal beregnes står i forordningen artikkel 46.

Tidsbegrenset uførestønad skal bare gis i de tilfellene vedkommende er medlem i folketrygden på uføretidspunktet. Hvis vedkommende er medlem i et annet EØS-lands trygdeordning på uføretidspunktet, skal det ikke gis tidsbegrenset uførestønad, men uførepensjon, og det skal da beregnes en pro rata uførepensjon etter artikkel 46 nr. 2 i forordning 1408/71.

Det er ikke fastsatt noen egen forskrift om tidsbegrenset uførestønad etter EØS-reglene, men reglene om beregning i Forskrift om ytelse av rehabiliteringspenger og attføringspenger etter EØS-reglene fastsatt med hjemmel i folketrygdloven § 25-15 og § 1-3, skal anvendes tilsvarende. Det vil si at det kan tas hensyn til arbeidsperioder i andre EØS-land i inntektsgrunnlagsårene ved fastsettelse av inntektsgrunnlaget for tidsbegrenset uførestønad.

12.9.2 - Beregning av tidsbegrenset uførestønad etter pensjonsreglene (artikkel 46)

Når det eller de andre EØS-land hvor vedkommende har vært medlem i trygdeordning og opptjent rettigheter, beregner sin ytelse etter opptjeningstid, skal tidsbegrenset uførestønad fastsettes etter reglene om pensjoner i forordning 1408/71, dvs. etter bestemmelsene i artikkel 46, jf. artikkel 45 om sammenlegging. Det er aktuelt å gi tidsbegrenset uførestønad bare dersom vedkommende er medlem i folketrygden på uføretidspunktet, jf. punkt 12.9.1.

Hvis rett til ytelse foreligger uten sammenlegging med trygdetid fra andre EØS-land (artikkel 46 nr. 1), skal ytelsen beregnes både etter landets egen lovgivning og pro rata etter artikkel 46 nr.2, og den beregningen som gir det høyeste beløpet skal velges. Tidsbegrenset uførestønad skal likevel bare fastsettes etter artikkel 46 nr. 1 og beregnes etter folketrygdlovens regler, fordi pro rata beregningen ikke kan gi noe høyere beløp.

Forutsatt at vedkommende har hatt inntekt i Norge i inntektsgrunnlagsårene eller før uføretidspunktet i uføreåret, kan det imidlertid tas hensyn til arbeidsperioder i andre EØS-land i inntektsgrunnlagsårene ved fastsettelse av inntektsgrunnlaget.

Hvis rett til ytelse bare foreligger etter sammenlegging med trygdetid fra andre EØS-land, skal tidsbegrenset uførestønad beregnes pro rata (forholdsmessig) etter reglene i artikkel 46 nr. 2. Det skal da fastsettes et teoretisk og et faktisk beløp.

Det teoretiske beløpet skal være ytelsen beregnet etter folketrygdlovens regler. Forutsatt at vedkommende har hatt inntekt i Norge i inntektsgrunnlagsårene eller før uføretidspunktet i uføreåret, kan det imidlertid tas hensyn til arbeidsperioder i andre EØS-land i inntektsgrunnlagsårene ved fastsettelse av inntektsgrunnlaget ved beregningen av det teoretiske beløpet.

Det faktiske beløpet fastsettes pro rata etter forholdet mellom faktisk trygdetid i Norge og samlet faktisk trygdetid i EØS-land. Det faktiske beløpet framkommer slik:

Det teoretiske beløp x faktisk trygdetid i Norge

Samlet faktisk trygdetid i EØS-land

Pro rata beregningen gjøres på grunnlag av trygdetid for grunnpensjon regnet i måneder. Det skal aldri anvendes mer enn 40 år i brøken for beregning av faktisk beløp.

Det teoretiske beløpet skal ikke omfatte barnetillegg. Barnetillegg er definert som en familieytelse etter forordning 1408/71 etter kapittel 8.

Reglene om pensjonsberegning etter forordningen er kommentert i dette rundskrivet kapittel 3. Vær oppmerksom på at regelen om garantitillegg i forordningen artikkel 50 gjelder tilsvarende for tidsbegrenset uførestønad når den beregnes etter forordningens pensjonsregler. Minsteytelsen vil da være ”minstepensjonen” ved beregningen av garantitillegget. Se punkt 3.6.

12.9.3 Beregning av tidsbegrenset uførestønad etter artikkel 39

En ytelse skal fastsettes etter artikkel 39 i forordning 1408/71 dersom vedkommende har tilbakelagt trygdetid utelukkende etter lovgivninger der størrelsen på ytelsene er uavhengig av trygdetidens lengde, jf. artikkel 37. Slike lovgivninger skal være angitt i vedlegg, jf. H.nr. 40 Del 3.1-Vedlegg IV del A. Slike ytelser kalles ofte ”A-ytelser”. Følgende land har ifølge vedlegget slik lovgivning: Belgia, Estland, Spania, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Latvia, Nederland og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Tidsbegrenset uførestønad er også en slik A-ytelse. Det samme gjelder de svenske ytelsene ”sjukersättning” og ”aktivitetsersättning”. Landene kan også ha andre uføreytelser som beregnes på grunnlag av opptjeningstid. Vi kan derfor ikke vite om tidsbegrenset uførestønad skal beregnes etter artikkel 39 før det er innhentet opplysninger fra det eller de andre landene gjennom NAV Internasjonalt.

Når ytelsen skal beregnes etter artikkel 39 skal vedkommende utelukkende ha ytelse fra det landet hvor uførheten inntraff, forutsatt at vilkårene for ytelse er oppfylt der, eventuelt etter sammenlegging av medlemstid, jf. artikkel 38 nr. 1 og 39 nr. 1. artikkel 38. Ytelse skal altså i utgangspunktet bare gis fra ett land etter et risikoprinsipp. Dersom vedkommende ikke får rett til ytelse fra det landet hvor uførheten inntraff, skal vedkommende motta ytelser som vedkommende fremdeles har rett til etter en annen stats lovgivning, etter at det eventuelt er tatt hensyn til regelen om sammenlegging.

Bestemmelsen i artikkel 39 nr. 1 innebærer at en yrkesaktiv person som har vært med i trygden i andre EØS-land, og som blir ufør mens han eller hun er medlem i folketrygden, i utgangspunktet bare skal ha ytelse fra Norge. Det er en forutsetning at vedkommende fyller vilkåret i folketrygdloven § 12-2 første ledd om forutgående medlemskap med eller uten sammenlegging, og at tidsbegrenset uførestønad er rett ytelse etter folketrygdloven § 12-9.

Ytelsen skal i utgangspunktet beregnes etter folketrygdlovens regler. Forutsatt at vedkommende har hatt inntekt i Norge i inntektsgrunnlagsårene eller før uføretidspunktet i uføreåret kan det imidlertid tas hensyn til arbeidsperioder i andre EØS-land ved fastsettelsen av inntektsgrunnlaget. Dette gjøres på samme måte som etter reglene i Forskrift om ytelse av rehabiliteringspenger og attføringspenger Etter EØS-reglene gitt med hjemmel i folketrygdloven § 15-15 og § 1-3.  

12.10 - Forverring av uførhet

Disse reglene fremgår av artikkel 41. De sikrer ny beregning av ytelsen når uførheten blir forverret.

Hvis en person etter å ha mottatt ytelser bare har vært medlem av trygdeordningen i det landet som yter uføreytelsen, skal dette landet revurdere saken. Jf. artikkel 41 nr. 1 bokstav a.

Hvis en person som mottar uføreytelse bare fra ett land har vært medlem av et eller flere lands trygdeordning etter tilståelsen av uføreytelsen, skal det foretas revurdering og ny beregning etter forordningens bestemmelser. Ytelsen må samlet likevel ikke bli lavere enn den var før forverringen. Det land som tidligere utbetalte ytelsen skal yte eventuell differanse. Jf. artikkel 41 nr. 1 bokstav b og c.

Dersom det første pensjonslandet er Nederland gjelder spesielle regler, jf. artikkel 41 nr. 1 bokstav d.

Hvis en person som mottar uførepensjon, når uførheten forverrer seg, er omfattet av trygdelovgivningen i et land som ikke utbetaler pensjon, skal det landet som yter pensjon foreta revurdering og ny beregning av pensjonen. Jf. artikkel 41 nr. 2.

12.11 - Gjenopptak av utbetaling etter suspensjon eller opphør av en tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon

Det er i artikkel 42 gitt en bestemmelse om hvilken institusjon som er ansvarlig for å gi en ytelse når en utbetaling blir gjenopptatt.

Bestemmelsen innebærer at hvis en ytelse tidligere er opphørt skal den ved gjenopptak behandles som en ny ytelse og fastsettes på ny etter avtalen av de institusjoner som da er aktuelle. Er ytelsen tidligere bare stilt i bero, skal de institusjoner som opprinnelig utbetalte ytelsen fortsatt ha ansvaret for utbetalingen.

Tidsbegrenset uførestønad anses opphørt ved stønadsperiodens utløp. Tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon fra folketrygden anses også opphørt når ytelsen er falt bort på grunn av vesentlige endringer (jf. folketrygdloven § 12-12 første ledd). Det samme gjelder dersom retten til en uføreytelse er falt bort på grunn av opphold i utlandet (jf. folketrygdloven § 12-3). Når en uføreytelse fra folketrygden tidligere er opphørt, må det settes fram nytt krav, og saken behandles som en ny sak.

12.12 - Blanketter som anvendes i uføresaker

Følgende blanketter i E - 200 - serien er aktuelle for tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon:

E 201 - Attest for sammenlegging av trygdetid eller botid

E 204 - Behandling av krav om uførepensjon

E 205 N - Attest om trygdetid

E 207 - Opplysninger om medlemmets trygdetid

E 210 - Melding om vedtak i sak som gjelder krav om alderspensjon/uførepensjon/pensjon til gjenlevende ektefelle

E 211 - Samlet melding om vedtakene

E 213 - Detaljert legeerklæring

E 215 - Administrativ rapport om en pensjonist.

Veiledning til blankettene i E 200-serien er gitt i vedlegg til dette rundskrivet.

Hvis det er aktuelt å innhente opplysninger om arbeidsperioder i andre EØS-land for beregning av inntektsgrunnlaget for tidsbegrenset uførestønad kan blankett E 104 Attest for sammenlegging av trygde- og arbeids- eller botidsperioder anvendes.

Se for øvrig punkt 0.7 i dette rundskrivet om E - blankettene generelt.

12.13 - Praktiske retningslinjer for behandling av uføresaker for personer bosatt i Norge

12.13.1 - Generell kommentar

Et krav om en uføreytelse i et EØS-land er samtidig et krav om ytelse i andre EØS - land hvor vedkommende har vært medlem eller opptjent pensjonsrettigheter. Kravet skal behandles i alle de aktuelle landene. Om kravfremsettelse, se punkt 21.2 i dette rundskrivet.

Behandlingen av kravet koordineres av trygdeinstitusjonen i det landet søkeren bor, forutsatt at vedkommende har opptjent rettigheter i dette landet. I Norge er det NAV Internasjonalt som har denne koordineringsoppgaven i uføresaker. Krav framsatt for NAV i Norge, skal derfor via NAV Internasjonalt sendes videre til andre berørte EØS-land, slik at det kan bringes på det rene hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har der. Andre land skal ha underretning fra NAV Internasjonalt om Norges vedtak i uføresaken både ved innvilgelse og avslag.

Når det gis uføreytelse fra Norge kan det føre til at uføreytelse/pensjon som allerede er gitt fra andre land blir endret.

Selv om det gis full tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon etter full opptjening (40 års samlet trygdetid) fra Norge, kan søkeren i tillegg ha rett til uføreytelse/pensjon fra andre EØS-land hvor han eller hun har opptjent rettigheter.

Det som kjennetegner en EØS-sak er som hovedregel at medlemmet har arbeidet i et annet EØS-land og er EØS-borger. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at nordisk konvensjon om trygd samt bilaterale avtaler Norge har inngått med EØS-land kan åpne for rettigheter også til ikke-yrkesaktive og statsborgere i tredjeland. I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at andre EØS-land – både dem vi har slik trygdeavtale med og land vi ikke har slik avtale med, kan ha nasjonale regler som kan gi en person rett til ytelser selv om vedkommende er bosatt i Norge. I slike saker benyttes også E-blankettene til å oversende krav. Dersom det andre landet er et nordisk land, merkes E-blanketten med en ”N” øverst i høyre hjørne på den første siden.

Krav om uføreytelse i EØS-saker skal oversendes NAV Internasjonalt fra forvaltningsenheten. Når det gjelder oppgavedelingen mellom NAV lokalt og NAV forvaltning i EØS-saker vises til gjeldende grensesnittrutiner for disse.

12.13.2 - Oversendelse av krav til NAV Internasjonalt

Når NAV mottar krav om tidsbegrenset uførestønad/uførepensjon fra en person som har bodd eller arbeidet i et eller flere andre EØS- land, skal kopi av kravet med de aktuelle EØS-blanketter og nødvendig dokumentasjon sendes fra NAV forvaltning til NAV Internasjonalt. NAV Internasjonalt vil sende kravet videre til det/de andre EØS- landene, slik at kravet også kan bli behandlet der.

Dette gjelder også i de tilfeller det innvilges tidsbegrenset uførestønad og vedkommende bare har opptjening i land som beregner sin ytelse uavhengig av opptjeningstid. Jf. punkt 12.9.3. Disse landene kan også ha andre uføreytelser som beregnes etter opptjeningstid.

Kravet skal sendes til NAV Internasjonalt så raskt som mulig, slik at saksbehandlingen i andre land kan starte og foregå parallelt med saksbehandlingen i Norge.

Opphold i annet EØS-land på mindre enn ett år

Det er viktig å være oppmerksom på at E-blanketter skal fylles ut og sendes til NAV Internasjonalt i alle tilfeller der søkeren opplyser å ha bodd og/eller arbeidet i et annet EØS-land, selv om forholdet har vært kortvarig. Selv om landene i hht forordningen ikke er pålagt å tilstå pensjoner på grunnlag av opphold som har vart kortere enn 12 måneder, er det enkelte land som har nasjonal lovgivning som innebærer at pensjon kan tilstås på grunnlag av kortere perioder, og det er da viktig at kravene oversendes NAV Internasjonalt.

I enkelte, spesielle tilfeller kan det vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på blankett E 205 N og E 207 til NAV Internasjonalt, for eksempel der søker mener at han eller hun ikke har opptjent rettigheter i det andre landet. Det skal da fylles ut en E 205 N og E 207 (i samarbeid med søker) og dette skal sammen med dokumentasjon på søkerens norske trygdetid og eventuelle arbeidsattester/annen dokumentasjon søkeren har på opphold i utlandet, samt kopi av den norske kravblanketten sendes til NAV Internasjonalt. Det må også sendes med et følgebrev der at NAV Internasjonalt bes om å undersøke om det kan foreligge rettigheter i det andre landet. En slik forenklet rutine bør bare brukes i tilfelle der det er svært korte opphold i det andre landet (mindre enn ett år). Har oppholdet vært av lengre varighet, bør saken sendes NAV Internasjonalt etter retningslinjene gitt nedenfor.

Saker der søkeren ikke ønsker at kravet sendes det andre landet

Det kan oppstå tilfeller der søkeren ikke ønsker å fremsette krav om pensjon i det andre landet. I slike saker skal NAV orientere søkeren om at kravet om uføreytelse fra folketrygden også er et krav om ytelse fra det andre landet, jf. artikkel 36 i forordning 574/72 og artikkel 44 i forordning 1408/71, og at saken må sendes til NAV Internasjonalt. Dersom søkeren fremdeles ikke ønsker dette, skal de nødvendige blankettene fylles ut så langt det er mulig, og kravet sendes til NAV Internasjonalt sammen med en skriftlig bekreftelse fra søkeren om at vedkommende ikke ønsker å fremsette krav i det andre landet. NAV Internasjonalt vil så vurdere den videre behandlingen av saken.

I slike tilfeller kan det også vurderes om det er tilstrekkelig å sende en forenklet forespørsel på blankett E 205 N og E 207 til NAV Internasjonalt. Denne rutinen er beskrevet i avsnittet ovenfor om Opphold i annet EØS-land på mindre enn ett år.

Rutine for behandling av krav som skal oversendes NAV Internasjonalt

Det er viktig at kravet om uføreytelse er godt dokumentert når det sendes til andre land.

Oversendelsen til NAV Internasjonalt skal inneholde:

• Kopi av folketrygdens kravblankett.
• Utfylt kravblankett E 204. Dato for mottatt krav skal være påført i felt 13.
• Bekreftede (dokumenterte) opplysninger om trygdetid i Norge, samt blankett E 205 N.
• Eventuelle attester på arbeidsforhold, trygdetid eller botid i andre EØS - land, innhentet fra brukeren, samt utfylt blankett E 207.
• Kopi av norsk legeerklæring
• Legeerklæring på blankett E 213 (unntatt til Norden)
• Kopi av andre legeerklæringer og medisinsk dokumentasjon i saken.
• Kopi av dokumentasjon med opplysninger og vurderinger i forbindelse med rehabilitering og attføring (i tillegg til punkt 8 i blankett E 204).
• Eventuell kopi av kravblankett for grunn- og hjelpestønad med dokumentasjon av stønadsbehov.
• Følgebrev hvor det framgår hvilken forvaltningsenhet som behandler saken og om det er mangler ved oversendelsen eller andre spesielle forhold.

 

For å unngå forsinkelser i saksbehandlingen av EØS-saken, skal kravet oversendes til NAV Internasjonalt så raskt som mulig. Dersom vedtaket om uføreytelse ikke er fattet, ettersendes dette straks det foreligger.

Andre land kan ha andre vilkår for rett til uførepensjon og andre krav til dokumentasjon enn vi har. I noen tilfeller ber derfor andre land om tilleggsopplysninger gjennom NAV Internasjonalt. Andre nordiske land ber for eksempel av og til om en E 213 i tillegg til den norske legeerklæringen. Av hensyn til den samlede saksbehandlingstiden er det viktig at slike henvendelser besvares raskt av forvaltningsenheten.

Personer som ikke har vært medlem i folketrygden

Personer som bor i Norge, men ikke har vært medlem i trygden her, kan sette fram krav om uføreytelse/pensjon fra andre EØS-land gjennom NAV lokalt i Norge. Kravet skal også i slike tilfeller oversendes fra forvaltningsenheten til NAV Internasjonalt. I disse tilfellene vedlegges blankett E 204, E 207, E 213 eller norsk legeerklæring, attester fra søkeren og annen relevant dokumentasjon som NAV har. NAV Internasjonalt videresender så kravet til institusjonen i det/de aktuelle EØS - land.

Dersom en slik person har uføreytelse/pensjon fra et annet EØS-land og vil sette fram krav om forhøyelse av ytelsen/pensjonen på grunn av forverrelse, skal dette kravet settes fram overfor det land han/hun mottar uføreytelse/pensjon fra. Kravet kan framsettes gjennom NAV lokalt i Norge, og skal videresendes fra forvaltningsenheten til NAV Internasjonalt vedlagt dokumentasjon som nevnt i forrige avsnitt.

12.13.3 - Spesielt om medisinsk dokumentasjon og legeerklæringer

Legeerklæring ved krav om tidsbegrenset uførestønad/uførepensjon som skal sendes andre medlemsland, skal skrives på blankett E 213. I saker som bare vedrører nordiske land, er vanlig norsk legeerklæring tilstrekkelig.

For øvrig skal kopi av alle legeerklæringer, resultat av tester, prøver m.m. som foreligger i saken, sendes med til NAV Internasjonalt.

Legeerklæring på EØS - blankett E 213 honoreres etter egen takst L 180.

Kravet kan ikke behandles i noe annet land før legeerklæringen foreligger. Det er derfor viktig at legeerklæring følger med kravet til NAV Internasjonalt. Manglende legeerklæringer på E 213 skal følges opp på samme måte som norske legeerklæringer. Legenes plikt til å avgi legeerklæringer gjelder også legeerklæring på denne blanketten. Jf. folketrygdloven § 21-4 og § 25-7.

Omregning av uførepensjoner

Bestemmelser om omregning finnes i forordning 1408/71 artikkel 94 og 95 (se punkt 26.2 om overgangsregler i dette rundskrivet) og artikkel 18 nr. 2 i Nordisk konvensjon om trygd (se punkt 26.3 i rundskriv til Nordisk konvensjon). I nordiske saker kan det være aktuelt med omregning av pensjoner innvilget etter reglene i den nordiske konvensjonen som gjaldt før EØS-reglene trådte i kraft 1.januar 1994.

Ved krav om omregning i forhold til EØS-land utenfor Norden, skal det innhentes ny legeerklæring. I nordiske omregningssaker skal siste legeerklæring i den norske uføresaken ikke være mer enn et halvt år gammel ved oversendelse til NAV Internasjonalt. Hvis den er eldre, skal det innhentes ny legeerklæring med mindre sykdommen tilsier at dette er åpenbart unødvendig.

12.13.4 - Videre behandling av kravet

For personer som er bosatt i Norge, skal krav om tidsbegrenset uførestønad/uførepensjon så langt det er mulig avgjøres av NAV forvaltning i samsvar med den vedtaksmyndighet de har i uføresaker når det gjelder de spørsmål som skal behandles utelukkende etter folketrygdlovens regler. Vilkår for rett til og utmåling av uføreytelsen avgjøres helt ut etter folketrygdlovens regler, og det skal fastsettes uføretidspunkt, uføregrad og virkningstidspunkt. Forvaltningsenheten skal også vurdere om inngangsvilkårene i folketrygdloven §§ 12-2 er oppfylt.

Når forvaltningsenheten har avgjort om søkeren fyller vilkårene i folketrygdloven for tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon, sendes saken over til NAV Internasjonalt. Se nærmere om hva som skal følge med saken nedenfor. (Pensjonskravet skal være sendt NAV Internasjonalt tidligere, jf. punkt 12.13.2 og 12.13.3).

NAV Internasjonalt skal også ha melding og kopi av vedtaket dersom kravet om tidsbegrenset uførestønad/uførepensjon blir avslått.

Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap er oppfylt

Dersom vilkårene i folketrygdloven § 12-2 samt de øvrige materielle vilkår er oppfylt, kan NAV forvaltning fatte et vedtak om foreløpig utbetaling, jf. punkt 22.1 i dette rundskrivet.

Vedtak om foreløpig utbetaling av tidsbegrenset uførestønad fattes av NAV forvaltning.

For foreløpig utbetaling av uførepensjon skal saken sendes NAV Internasjonalt for beregning i pensjonssystemet. NAV Internasjonalt skal da ha:

• Registreringsblankett for uførepensjon med utenlandsopphold med trygdeavtale (NAV 12-06.13), utfylt i samsvar med retningslinjene i veiledningen.
• Forvaltningsnotat i PESYS med begrunnelse for det foreløpige vedtaket om uførepensjon som skal inn i vedtaksbrevet fra PESYS
• Kopi av legeerklæring for medisinsk koding

Vær oppmerksom på at i nordiske saker kan en uførepensjon beregnet etter folketrygdlovens regler bli avkortet etter bestemmelsene i den nordiske konvensjonen artikkel 10.

Foreløpig vedtak

Inntil alle landene som er involvert i en EØS-sak har behandlet saken og NAV Internasjonalt har fattet endelig vedtak er NAV sitt vedtak altså foreløpig.

Uførepensjon

Når det gjelder uførepensjon er det viktig at følgende fremgår av det foreløpige vedtaket:

• At uførepensjonen kan bli regulert i forbindelse med endelig fastsettelse av trygdetid (f. eks kan fordeling av faktisk trygdetid mellom de involverte land bli justert, eller en uførepensjon som er beregnet etter folketrygdlovens regler kan bli avkortet etter bestemmelsene i Nordisk konvensjon artikkel 10)
• At for mye utbetalt ytelse kan kreves tilbake i en etterbetaling fra annet EØS-land
• At det ikke foreligger klage/ankerett over beregningen av den foreløpige utbetalingen (vurderinger etter interne regler kan påklages, f. eks fastsetting av uføretidspunkt).

Vedtak om foreløpig ytelse i uførepensjonssaker stadfestes av Nav Internasjonalt og iverksettes av NAV Pensjon Oslo etter beregning i PESYS.

Tidsbegrenset uførestønad

Når det gjelder tidsbegrenset uførestønad vil den foreløpige ytelsen som er beregnet etter folketrygdlovens regler i praksis ikke bli endret senere når vedkommende har alle inntektsgrunnlagsårene i Norge. Det skal likevel framgå av vedtaket at det er et foreløpig vedtak.

Endelig vedtak

Det er NAV Internasjonalt som fatter det endelige vedtaket om tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon etter EØS-reglene, Nordisk konvensjon om trygd og andre avtaler vi har med EØS-land. Dette gjøres når alle berørte land har fattet sine vedtak.

Uførepensjon

Endelig vedtak om uførepensjon iverksettes av NAV Internasjonalt etter at det er registrert i NAV Pensjon Oslo. Det endelige vedtaksbrevet sendes fra NAV Internasjonalt til forvaltningsenheten.

Tidsbegrenset uførestønad

Endelig vedtak om tidsbegrenset uførestønad sendes NAV forvaltning for iverksettelse. Hvis det er innvilget tidsbegrenset uførestønad vedlegges beregningsgrunnlaget for denne. Vedtak om tidsbegrenset uførestønad registreres i TU-rutinen av forvaltningsenheten.

Når folketrygdlovens vilkår om medlemskap ikke er oppfylt

Dersom folketrygdlovens inngangsvilkår (§§ 12-2) ikke er oppfylt og det på vedtakstidspunktet ikke er mottatt bekreftede opplysninger om forutgående trygdetid i annet avtaleland, kan det ikke innvilges en uføreytelse før dette er avklart. Dersom folketrygdlovens øvrige vilkår for å få uførepensjon er oppfylt skal NAV forvaltning fatte et ”betinget vedtak” i form av et foreløpig avslag på uførepensjon etter folketrygdloven § 12-2. Vedtaket skal inneholde følgende:

• Begrunnelse vedrørende vilkårene for rett til uførepensjon som er oppfylt etter folketrygdloven, herunder fastsettelse av uføretidspunkt, uføregrad og virkningstidspunkt
• Orientering om at vilkåret om forutgående medlemskap i § 12-2 eventuelt kan oppfylles gjennom medregning av perioder med medlemskap i andre EØS-land. 
• Orientering om at søknaden og forespørsel om medlemskapsperioder sendes til trygdemyndighetene i annet EØS-land gjennom NAV Internasjonalt, og at NAV Internasjonalt tar stilling til om inngangsvilkårene er oppfylt når nødvendig informasjon fra annet/andre EØS-land foreligger.
• Orientering om at det foreløpige vedtaket om avslag kan påklages, men at klagefristen vil være 6 uker etter at vedkommende har mottatt det endelige vedtaket.  

Det  foreløpige avslaget sendes bruker med kopi til NAV Internasjonalt.

Saken sammen med kopi av vedtaket oversendes deretter til NAV Internasjonalt for videre behandling.

Dersom det ikke foreligger rett til foreløpige ytelser fra berørte land, kan NAV Internasjonalt fastsette et forskudd, jf. punkt 22.2 i dette rundskrivet.

Forsørgingstillegg

Forsørgingstillegg for barn er definert som en familieytelse etter forordning 1408/71 kapittel 8, og gis i utgangspunktet fra ett land.

NAV Internasjonalt må foreta eventuell EØS-beregning av barnetillegg. Se nærmere om barnetillegg til uførepensjon i punkt 3.11 i dette rundskrivet.

Når det gjelder ektefelletillegg til uførepensjon, se punkt 3.10 i dette rundskrivet.