Rundskriv

Hovednr. 40 - Kapittel 1 - Formål og definisjone

Sist endret 26.10.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Ytelsesesfaglig fellesseksjon

Se overskrift 1.2.4 - Artikkel 1 bokstav h  - "bosted"

 

1.1 - Generelt om formålet med koordineringsreglene

Trygdekoordineringsreglene i forordning 1408/71 og 574/72 må sees i sammenheng med fellesskapsreglene om fri bevegelighet av arbeidskraft innenfor EØS. For å nå målet om fri bevegelighet, er det nødvendig å sikre at trygderettigheter og opptjening ikke går tapt når en yrkesaktiv person flytter til eller kommer i arbeid i et annet EØS-land.

For å oppnå hensikten må regler i landenes lovgivning som gjør retten til ytelser avhengig av statsborgerskap eller bosetting i landet, i stor grad fravikes. Forordningene har imidlertid ikke til hensikt å harmonisere ordningene i de enkelte land, men tar kun sikte på å koordinere anvendelsen av EØS-landenes trygdeordninger.

1.2 - Definisjoner

For å sikre en enhetlig anvendelse av koordineringsreglene, er det avgjørende at trygdemyndighetene i de enkelte land har en felles forståelse av de sentrale begrepene i forordningene.

Forordning 1408/71 innledes derfor med en rekke definisjoner, se forordningen artikkel 1. Nedenfor blir enkelte av disse definisjonene kommentert.

1.2.1 - Artikkel 1 bokstav a - "arbeidstaker" eller "selvstendig næringsdrivende"

Som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende anses i henhold til forordningen enhver som er omfattet av en trygdeordning for henholdsvis arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende.

Hvorvidt en person har status som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende avgjøres i henhold til den lovgivning vedkommende er omfattet av.

For Norges del skal personer som er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende i henhold til lov om folketrygd anses som henholdsvis arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende i henhold til forordningen artikkel 1 bokstav a) ii).

Personer som mottar løpende kontantytelser i form av dagpenger ved sykdom, svangerskap, fødsel eller arbeidsløshet som erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, likestilles med yrkesaktive. Forordningen har imidlertid enkelte særbestemmelser for arbeidsløse.

1.2.2 - Artikkel 1 bokstav b - "grensearbeider"

Som grensearbeider regnes enhver arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som utfører inntektsgivende arbeid på et medlemslands territorium, og er bosatt på territoriet til et annet medlemsland som han som regel reiser tilbake til daglig eller minst en gang i uken.

Det er ikke noe vilkår at de to landene har felles grense.

1.2.3 - Artikkel 1 bokstav f - "familiemedlem"

Et familiemedlem er en person som er definert eller anerkjent som familiemedlem eller betegnet som medlem av husstanden i henhold til den lovgivning som ligger til grunn for ytelsene.

Hvem som regnes som familiemedlem i forhold til retten til ytelser fra folketrygden framgår av folketrygdloven § § 1-5 og 1-6. Man må være oppmerksom på at § 1-5 likestiller registrert partnerskap med ekteskap, og at folketrygdlovens regler for ektefeller også gjelder for samboerpar som har eller har hatt felles barn eller som tidligere har vært gift med hverandre.

Ved tilståelse av naturalytelser ved sykdom avgjøres spørsmålet om hvem som kan betraktes som familiemedlem av lovgivningen i bostedslandet.

For Norges del er det ved fastsettelse av rett til naturalytelser i henhold til bestemmelsene i forordningens avdeling III kapittel 1 slått fast at det med "familiemedlem" menes ektefelle eller barn inntil fylte 25 år. I denne sammenheng er det dermed gjort unntak fra den generelle regelen i folketrygdloven § 1-6 som har en aldersgrense på 18 år.

Situasjonen for familiemedlemmer er nærmere beskrevet i kapittel 2 punkt 2.21.

1.2.4 - Artikkel 1 bokstav h - "bosted"

[Endret 10/11]

"Bosted" er i forordningen artikkel 1 bokstav h definert som "vanlig oppholdssted" som motsetning til "midlertidig oppholdssted" i samme artikkels bokstav i. Det er ikke sagt noe om hvor lenge man må ta opphold på et sted for at dette stedet skal regnes som "bosted".

Etter forordningen er det i all hovedsak arbeid som er avgjørende for hvor en person er trygdedekket. Hvor vedkommende er bosatt har i denne forbindelse underordnet betydning. Bostedet får imidlertid betydning for hvor en person skal være trygdedekket i en del tilfeller der vedkommende arbeider i flere land. Det har også betydning for hvilke dokumenter som skal utstedes. Vedkommendes bosted er av stor betydning når det gjelder koordineringen av retten til trygdeytelser etter forordningen, og det må skilles mellom bosetting og midlertidig opphold.

EF-domstolen har i flere saker slått fast at en person skal regnes som bosatt i henhold til forordningen der han eller hun har sentrum for sine livsinteresser. For en person som har tilknytning til flere land, for eksempel fordi vedkommende i en periode skal arbeide i Norge og har familie eller eiendom, eventuelt også et arbeidsforhold, i et annet medlemsland, kan det være vanskelig å fastlå hvor vedkommende har sentrum for sine livsinteresser og dermed hvor han eller hun skal regnes som  bosatt. Det må i slike tilfeller foretas en helhetsvurdering der flere momenter inngår. Blant de momenter som må vurderes er:

- Varigheten av oppholdet her i landet

Etter folketrygdloven § 2-1 skal en person regnes som bosatt i Norge dersom vedkommende oppholder seg her og oppholdet er ment å vare eller har vart i minst 12 måneder. Oppholdets lengde er imidlertid ikke avgjørende ved vurderingen av om vedkommende skal anses som bosatt etter forordningens regler, det er bare et av flere momenter som må vurderes. Det at oppholdet i utgangspunktet er ment å vare i kortere tid enn 12 måneder, utelukker ikke at vedkommende kan bli å regne som bosatt her når hans eller hennes status og rettigheter etter forordningen skal avgjøres, men et lengre opphold taler for å anse vedkommende som bosatt.

- Hvorvidt vedkommende er i fast arbeid her og varigheten av arbeidskontrakten

En fast ansettelse eller en varig arbeidskontrakt her i landet trekker i retning av å anse vedkommende som bosatt her. Etter forordningen er det imidlertid intet i veien for at en person kan arbeide fast i et land og samtidig være bosatt i et annet. Hovedprinsippet er at en yrkesaktiv person skal være omfattet av lovgivningen i det landet der arbeidet utføres selv om han eller hun er bosatt i et annet land. Momentet har dermed sjelden noen selvstendig, avgjørende betydning ved vurderingen av hvor vedkommende skal regnes som bosatt, men bør etter omstendighetene inngå i helhetsvurderingen.

- Hvorvidt vedkommende er etablert med fast bolig

Det kan være situasjoner der en person har bolig i flere land. I slike tilfeller kan varigheten av opphold i de berørte land gi en indikasjon på hvor vedkommende skal anses som bosatt. Hvis vedkommende har familie, må det også ses hen til hvor denne oppholder seg.

- Vedkommendes familiesituasjon

Som nevnt ovenfor vil familiesituasjonen kunne gi en indikasjon på hvor vedkommende skal regnes som bosatt. Dersom familien fortsatt bor i det andre landet, og vedkommende tilbringer det meste eller en vesentlig del av sin fritid sammen med familien, vil det normalt være en sterk indikasjon for at han eller hun har sentrum for sine livsinteresser der. Hvis familien også oppholder seg i Norge sammen med vedkommende, vil det derimot tale for at han eller hun er bosatt her.

- Vedkommendes egen hensikt med oppholdet og varigheten av det

Forordningen skal legge til rette for fri bevegelighet av personer, og både EF-domstolen og Europakommisjonen har uttalt at vedkommendes egen hensikt skal tillegges vekt Dersom vedkommende selv har til hensikt å bosette seg her, vil denne hensikten kunne telle mer enn oppholdets faktiske varighet. Det at oppholdet faktisk ikke har vart i et visst tidsrom, er derfor ikke i seg selv tiltrekkelig til å kunne fastslå at en person ikke er å anse som bosatt her.

Denne lista over momenter er ikke ment å være uttømmende, men gir en indikasjon på hvilken type vurdering som må foretas i situasjoner der en person har tilknytning til to eller flere land. Typisk vil dette kunne gjelde for grensearbeidere. I situasjoner der disse blir delvis eller midlertidig arbeidsledige, er det arbeidslandet (kompetent stat) som er ansvarlig for å utbetale dagpenger, og ikke bostedslandet. En grensearbeider som blir helt arbeidsledig, skal imidlertid ha dagpenger fra bostedlandeet som om han hadde vært omfattet av lovgivningen der under sitt siste arbeidsforhold.

I mangel av en klar definisjon av bosted i EØS-reglene, vil en for flyttinger til og fra EØS-land utenom Norden, dvs. i situasjoner der en person klart har avviklet sin tilknytning til et land og flyttet til Norge, kunne legge til grunn den praksis som har etablert seg ved vurdering av bosetting etter folketrygdloven, se også rundskriv til folketrygdloven § 2-1. Vurderingen av hvor en person skal anses som bosatt i henhold til forordningen, skiller seg ikke vesentlig fra vurderingen etter folketrygdloven i tilfeller der det må tas stilling til medlemskapet før vedkommende faktisk har oppholdt seg i Norge i minst 12 måneder.

I EØS-saker må man ved vurderingen ta i betraktning at folketrygdlovens regler må fravikes dersom det er nødvendig for å komme i overensstemmelse med forordningene. Ved vurderingen av om en person er bosatt i Norge i henhold til forordning 1408/71, kan man derfor ikke legge avgjørende vekt på om vedkommende har oppholdt seg – eller skal oppholde seg – i Norge i minst 12 måneder. Selv om oppholdet har vart eller skal vare i kortere tid enn 12 måneder, kan en konkret vurdering ut fra de kriterier som er nevnt ovenfor, likevel føre til at vedkommende må bli å regne som bosatt her i landet.

Det forutsettes at vedkommende har rett til å oppholde seg i Norge i det aktuelle tidsrom. Statsborgere av EU land eller et EFTA/EØS-land trenger ikke søke om oppholdstillatelse i Norge for å ha rett til å oppholde seg her i mer enn tre måneder. De må imidlertid ha et gyldig oppholdsgrunnlag, og de må registrere seg hos politiet her. Opplysninger om registreringsordningen og om hvem som skal registrere seg finnes på Utlendingsdirektoratets nettsider.

Ved vurderingen av om en person skal regnes som bosatt i Norge, må man være oppmerksom på at andre berørte lands myndigheter også kan ha en mening om hvor vedkommende person skal anses som bosatt. I tilfeller det landene har forskjellig syn på dette, må de i fellesskap bli enige om hvilket land som skal regnes bosettingsland. Dersom det er uenighet etter at begge eller alle berørte lands myndigheter har vurdert saken, skal man legge hovedvekt på vedkommende persons uttalte hensikt med oppholdet eller flyttingen i den grad opplysningene bekreftes av andre fakta eller omstendigheter i saken. I særlig grad skal det legges vekt på de omstendigheter som førte til at vedkommende besluttet å reise eller flytte.

Skal en person oppholde seg i utlandet utover ett år, regnes vedkommende etter folketrygdloven ikke lenger som bosatt i Norge. Det ses da bort fra kortere besøksopphold her i landet. Ved vekselvis opphold i Norge og annet land over to eller flere år, regnes vedkommende etter folketrygdloven som bosatt i Norge hvis oppholdstiden her i landet utgjør mer enn seks måneder pr. år. I tilfeller der en person oppholder seg tilnærmet halve året i Norge og halve året i utlandet, regnes vedkommende som fortsatt bosatt der han/hun var bosatt i utgangspunktet. I en EØS-sak kan imidlertid vurderingen ut fra de kriterier som er nevnt i avsnittene ovenfor, gi et annet resultat.

Ved flytting mellom de nordiske land er det som hovedregel, folkeregistreringen som er avgjørende for hvor vedkommende skal anses som bosatt. Dette følger av Nordisk konvensjon om trygd artikkel 1 bokstav i.

1.2.5 - Artikkel 1 bokstav j - "lovgivning"

Uttrykket lovgivning betyr i forhold til et medlemsland, gjeldende og fremtidige lover, forskrifter, vedtektsfestede bestemmelser og alle andre gjennomføringstiltak vedrørende forordningens trygdeområder og trygdeordninger.

1.2.6 - Artikkel 1 bokstav l, o og q - begrepene "kompetent stat/ -myndighet/-institusjon"

Forordningen kaller det landet der en person er medlem i trygden eller har rett til ytelser, den "kompetente stat". "Kompetent myndighet" er den myndighet som er ansvarlig for vedkommende trygdeordning. Institusjonen som administrerer den trygdeordningen som vedkommende person er tilsluttet kalles "kompetent institusjon". Det kan dermed være flere kompetente myndigheter og institusjoner i hvert enkelt land.

1.2.7 - Artikkel 1 bokstav r - "trygdetid"

Med "trygdetid" menes i forordningen alle tidsrom med avgiftsbetaling eller ansettelsestid eller tidsrom med selvstendig næringsvirksomhet definert eller anerkjent som trygdetid etter den lovgivning de er tilbakelagt etter, og alle tidsrom som likestilles med slike tidsrom, når de etter denne lovgivningen anses som likestilt med trygdetid.

Hvorvidt et tidsrom skal kunne likestilles med trygdetid, avgjøres av den lovgivning vedkommende var underlagt i det aktuelle tidsrommet. Definisjonen innebærer derfor ingen endring eller tilføyelse til det berørte lands lovgivning.

1.2.8 - Artikkel 1 bokstav s - "ansettelsestid "eller "tidsrom med selvstendig næringsvirksomhet"

Perioder som anerkjennes eller defineres som slike etter den lovgivningen de er tilbakelagt, og alle tidsrom som likestilles med slike tidsrom når de etter denne lovgivningen anses likestilt med perioder med yrkesaktivitet eller perioder med selvstendig næringsvirksomhet.

1.2.9 - Artikkel 1 bokstav u - "familieytelser/barnetrygd"

I) - "familieytelser"

Til tross for at man fra norsk side bare har oppført lov om barnetrygd i Vedlegg II som "familieytelse" under artikkel 4 bokstav h, har man på grunnlag av EU-domstolens praksis og en tolkning av bestemmelsene i forordningens kapittel 8, lagt til grunn at begrepet "familieytelser" også omfatter barnepensjon og barnetillegg til pensjoner.

Når det gjelder forordningens kapittel 7, tolkes "familieytelser" fra norsk side imidlertid slik at det kun omfatter ytelser etter lov om barnetrygd.

II) - "barnetrygd"

Ytelser etter lov om barnetrygd.

1.2.10 - Artikkel 1 bokstav v - "gravferdsstønad"

Gravferdsstønad etter lov om folketrygd § 7-2 . Det behovsprøvde tillegget til gravferdsstønaden som ble innført fra 1. september 1997 er også omfattet av forordningens bestemmelser.

Stønad til båretransport er å anse som en naturalytelse etter forordningens Avdeling III og er ikke omfattet forordningens bestemmelser om gravferdsstønad.

Se for øvrig kapittel 7 i dette rundskrivet.