Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 21.04.2005,
tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/97 (eøs1), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.
under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, som pålegger den å behandle alle administrative spørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72, og
ut fra følgende betraktning:
Beslutning nr. 2 opphørte å gjelde da forordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72 trådte i kraft. Av hensyn til bestemmelsene i nevnte forordninger er det imidlertid grunnlag for å treffe en ny beslutning som fastsetter i hvilken utstrekning det kan anmodes om en ny legeerklæring utstedt på blankett E 213, eventuelt på blankett E 214, når det settes fram krav om ny vurdering av en uførepensjon i henhold til bestemmelsene i artikkel 94 nr. 5 i forordning (EØF) nr. 1408/71 -
1. Når en person setter fram krav om ny vurdering av en uførepensjon i henhold til bestemmelsene i artikkel 94 nr. 5 i forordning (EØF) nr. 1408/71, skal det ikke foretas en ny legeundersøkelse og ny blankett E 213, eventuelt blankett E 214 skal ikke fylles ut, forutsatt at innholdet av sakens dokumenter kan anses som tilstrekkelig. Dersom det ikke er tilfellet, kan den berørte institusjon forlange en ny legeerklæring utstedt på blankettene nevnt foran.
2. Denne beslutning er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (C 75 av 19.09.1973, s. 5). Den får anvendelse fra 1. oktober 1972 i de seks medlemsstatene som grunnla Fellesskapet og, i henhold til tiltredelsestraktaten, fra 1. april 1973 for de tre nye medlemsstatene.