H.nr. 40 Del 4 - Beslutning nr.189 av 18. juni 2003 om utskifting av de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen rådsforordning (EØF) nr.1408/71 og (EØF) nr. 574/72 i forbindelse med tilståelse av helsetjenester under et m...

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 01.09.2006,

tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 102/2004 (eøs35), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.

De europeiske fellesskaps administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere har -

under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, som pålegger den å behandle alle administrative spørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71og senere forordninger,

under henvisning til artikkel 2 nr. 1 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72, som pålegger den å utarbeide blankettene til de attester, bekreftelser, erklæringer, henvendelser og andre dokumenter som er nødvendige for anvendelsen av forordningene,

under henvisning til artikkel 117 i forordning (EØF) nr. 574/72, som pålegger den å tilpasse blankettene til de attester, bekreftelser, erklæringer, henvendelser og andre dokumenter samt de rutiner og framgangsmåter for overføring av data som er nødvendige for anvendelsen av forordningene, til de nye databehandlingsteknikkene, og

ut fra følgende betraktninger:

1. I henhold til forordning (EØF) nr. 1408/71 gir de gjeldende blanketter rett til å få dekket utgifter til helsetjenester for personer som er omfattet av forordningen, under et midlertidig opphold i en annen medlemsstat enn den kompetente stat, og for pensjonister og deres familiemedlemmer som ikke er bosatt i samme medlemsstat som arbeidstakeren, i en annen medlemsstat enn bostedsstaten.

2. Det europeiske råd i Barcelona 15.-16. mars 2002 besluttet at ”et europeisk helsetrygdkort skal erstatte de papirblanketter som for tiden kreves i forbindelse med behandling i en annen medlemsstat. Kommisjonen vil legge fram et forslag med henblikk på dette innen Det europeiske råds vårmøte i 2003. Et slikt kort vil forenkle framgangsmåtene, men vil ikke innebære noen endring av de gjeldende rettigheter og plikter” (punkt 34).

3. Da bruken av helsetrygdkort varierer meget i de ulike landene, bør det europeiske helsetrygdkort (i det følgende kalt ”det europeiske kort”) i første omgang innføres i et format som gjør det mulig å lese med øynene de data som er nødvendige for tilståelse av helsetjenester og refusjon av utgifter i den forbindelse. Slike data kan videre integreres i et elektronisk medium i kortet. For øvrig vil bruken av et elektronisk medium i det europeiske kort bli gjennomført generelt i en senere fase.

4. Det europeiske kort skal lages etter en særlig modell som utarbeides av Den administrative kommisjon, som dels vil kunne lette tilståelse av helsetjenester, dels vil kunne bidra til å forebygge ureglementert bruk av kortet, misbruk eller svik.

5. Gyldighetsperioden for det europeiske kort skal fastsettes av de institusjoner i medlemsstatene som utsteder kortet. Ved fastsettelsen av kortets gyldighetsperiode skal det først og fremst tas hensyn til den forventede varighet av den trygdedes rettigheter.

6. Når særlige omstendigheter hindrer en person i å framvise det europeiske kort, skal det utstedes en midlertidig attest med en begrenset gyldighetsperiode. ”Særlige omstendigheter” kan være tyveri eller tap av kortet, eller avreise med for kort frist til å kunne få utstedt det europeiske kort.

7. Den administrative kommisjon anbefaler at EØS-komiteen og EU-Sveits-komiteen utarbeider beslutninger, som tar sikte på å skifte ut de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/72 i forbindelse med tilståelse av helsetjenester under et midlertidig opphold i en annen medlemsstat enn den kompetente stat eller bostedsstaten, med det europeiske kort -

truffet denne beslutning:

Artikkel 1

Det europeiske helsetrygdkort (i det følgende kalt ”det europeiske kort”) skal gradvis erstatte de blanketter som benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og (EØF) nr. 574/ 72 for dekning av utgifter i forbindelse med sykdom, svangerskap og fødsel under et midlertidig opphold i en annen medlemsstat enn den kompetente stat eller bostedsstaten. De ulike etapper i utskiftingen av slike blanketter vil skje i henhold til beslutninger som treffes av Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere.

Artikkel 2

1. Gyldighetsperioden for det europeiske kort skal fastsettes av den institusjon som utsteder kortet.

2. Institusjonen på oppholdsstedet skal få refundert utgifter til helsetjenester som er gitt på grunnlag av et gyldig kort etter gjeldende regler.

Artikkel 3

Det europeiske kort kan enten utstedes som et selvstendig kort eller trykkes på baksiden av de helsetrygdkort som finnes i medlemsstatene.

Artikkel 4

Det europeiske kort er et individuelt kort som bærer kortinnehaverens navn.

Artikkel 5

Når særlige omstendigheter hindrer en person i å framvise det europeiske kort, skal det utstedes en midlertidig attest med en begrenset gyldighetsperiode.

Artikkel 6

1. Det europeiske kort og den midlertidige helsetrygdattesten skal lages etter en særlig modell og skal overholde de kjennetegn og spesifikasjoner som fastsettes av Den administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere.

2. Det europeiske kort skal inneholde følgende data:

•        kortinnehaverens fornavn og etternavn,

•        kortinnehaverens personlige identifikasjonsnummer, eller, når slikt nummer ikke finnes, identifikasjonsnummeret på den personen som kortinnehaveren avleder sine rettigheter fra,

•        kortinnehaverens fødselsdato,

•        kortets utløpsdato,

•        ISO-koden for den medlemsstat som utsteder kortet,

•        den kompetente myndighets identifikasjonsnummer og akronym,

•        kortnummer.

Artikel 7

Denne beslutning er kunngjort i Den europeiske unions tidende (L 276 av 27.10.2003, s. 1, og får anvendelse fra 1. november 2003.