H.nr. 40 Del 4 - Beslutning nr. 132 av 23. april 1987 om fortolkningen av artikkel40 nr.3 bokstava) ii) i forordning (EØF) nr. 1408/71

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Internasjonal enhet 01.11.2005,

tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 82/97 (eøs1), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.

De europeiske fellesskaps administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere har -

under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i forordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, som pålegger den å behandle alle administrative spørsmål og fortolkningsspørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71og senere forordninger,

under henvisning til artikkel 40 i forordning (EØF) nr. 1408/71 om de alminnelige bestemmelsene om ytelser ved uførhet til arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som utelukkende er omfattet av lovgivninger hvoretter størrelsen på ytelser ved uførhet er avhengig av lengden på trygdetid eller botid eller av lovgivninger av denne art og lovgivninger hvoretter størrelsen på ytelser ved uførhet ikke er avhengig av lengden på trygdetid,

og ut fra følgende betraktninger:

Ved fastsettelsen av rett til ytelse ved uførhet i henhold til en medlemsstats lovgivning som gjør tilståelse av slike ytelser avhengig av at den berørte person i et nærmere bestemt tidsrom har mottatt kontantytelser ved sykdom eller vært arbeidsufør, skal de kompetente institusjoner i denne medlemsstat i henhold til artikkel 40 nr. 3 bokstav a) ii) i forordning (EØF) nr. 1408/71 blant annet anse dette vilkåret for oppfylt når en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i et tilsvarende tidsrom har mottatt ”ytelser ved uførhet” i henhold til en annen medlemsstats lovgivning.

En ordrett fortolkning av uttrykket ”ytelser ved uførhet” som er nevnt i artikkel 40 nr. 3 bokstav a) ii) i forordning (EØF) nr. 1408/71 kan medføre at andre ytelser som ikke direkte er kalt ytelser ved uførhet, utelukkes, som for eksempel fleksibel alderspensjon eller førtidspensjon, selv om denne tilstås i anledning av at en person er arbeidsufør, noe som ville være i strid med formålet i forarbeidene til denne artikkel.

Ved uttrykket ”ytelser ved uførhet” som er nevnt i artikkel 40 nr. 3 bokstav a) ii) i forordning (EØF) nr. 1408/71 bør forstås ”samtlige ytelser som i henhold til kapittel 2 og 3 i avdeling III i den nevnte forordning tilstås en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som er arbeidsufør”.

Beslutningen er truffet på vilkårene fastsatt i artikkel 80 nr. 3 i forordning (EØF) nr. 1408/71, ‑

truffet denne beslutning:

1. Uttrykket ”ytelser ved uførhet” som er nevnt i artikkel 40 nr. 3 bokstav a) ii) i forordning (EØF) nr. 1408/71, skal omfatte alle ytelser som er omhandlet i kapittel 2 og 3 i avdeling III i den nevnte forordning som tilstås en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som er arbeidsufør.

2. Denne beslutning er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (C 271 av 09.10.1987, s. 3) og får anvendelse fra 29. oktober 1987.