Beslutning nr. 175 av 23. juni 1999 om fortolking av begrepet ”naturalytelser” ved sykdom, svangerskap og fødsel ...

Beslutning nr. 175 av 23. juni 1999 om fortolking av begrepet ”naturalytelser” ved sykdom, svangerskap og fødsel som er nevnt i artikkel 19 nr. 1 og 2, artikkel 22, artikkel 22a, artikkel 22b, artikkel 25 nr. 1, 3 og 4, artik...

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Internasjonalt kontor 01.07.2005,

tilpasset ved EØS-komiteens beslutning nr. 86/2000 (eøs18), se listen over EØS-tilpasninger om trygd.

De europeiske fellesskaps administrative kommisjon for trygd for vandrearbeidere har -

under henvisning til artikkel 81 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 av 14. juni 1971 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet, som pålegger den å behandle alle administrative spørsmål og fortolkningsspørsmål som oppstår i forbindelse med bestemmelsene i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71og senere forordninger,

under henvisning til artikkel 36 nr.2 i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71, og

ut fra følgende betraktninger:

Beslutning nr. 109 av 18. november 1977 må revideres for å ta hensyn til at Domstolen til De europeiske fellesskap i dommen av 5. mars 1988 i sak C-l60/96 (Molenaar) har slått fast følgende:

•        naturalytelser fra pleietrygden har til formål å utfylle ytelser fra syketrygden med sikte på å bedre helsetilstanden og livskvaliteten til pleietrengende personer og bør på disse vilkår anses som ”ytelser ved sykdom” i henhold til artikkel 4 nr. 1 bokstav a) og b) i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71,

•        naturalytelser fra pleietrygden omfatter direkte betaling for eller refusjon av visse utgifter som den trygdede har fordi han eller hun er pleietrengende, særlig utgifter til medisinsk behandling som følge av dette. Slike naturalytelser, som skal dekke pleie for den personen det gjelder (både i hjemmet og i spesialiserte institusjoner), innkjøp av utstyr og utføring av arbeid, hører inn under begrepet ”naturalytelser” i henhold til de relevante artiklene i avdeling III kapittel 1 i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71,

•        hjemmehjelp i samsvar med tysk lovgivning om syketrygd bør regnes som naturalytelser ved sykdom.

For å gjennomføre artikkel 19 nr. 1 og 2, artikkel 22, artikkel 22a, artikkel 22b, artikkel 25 nr. 1, 3 og 4, artikkel 26, artikkel 28 nr. 1, artikkel 28a, artikkel 29, artikkel 31 artikkel 34a og artikkel 34b i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 bør begrepet ”naturalytelser” ved sykdom, svangerskap og fødsel ha helt identisk betydning i alle medlemsstatene.

Begrepet naturalytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel må derfor omfatte ytelser fra pleietrygden, dersom de oppfyller de objektive kriteriene som Domstolen bruker, uten hensyn til hvordan de er klassifisert i den nasjonale lovgivningen de hører inn under.

Beslutningen er truffet på vilkårene fastsatt i artikkel 80 nr. 3 i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71, ‑

truffet denne beslutning:

­1. De naturalytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel som det skal tas hensyn til ved fastsettelse av de refusjoner som er nevnt i artikkel 93, 94 og 95 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72, er de ytelsene som blir regnet som naturalytelser etter den nasjonale lovgivningen som anvendes av den institusjonen som har gitt ytelsene, dersom ytelsene kan erverves i samsvar med bestemmelsene i artikkel 19 nr. 1 og 2, artikkel 22, artikkel 22a, artikkel 22b, artikkel 25 nr. 1, 3 og 4, artikkel 26, artikkel 28 nr. 1, artikkel 28a, artikkel 29, artikkel 31 artikkel 34a og artikkel 34b i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71.

2. Følgende ytelser skal også regnes som naturalytelser i henhold til de ovennevnte artiklene i rådsforordning (EØF) nr.  1408/71:

a) naturalytelser fra pleietrygden som gir rett til hel eller delvis direkte betaling for visse utgifter som følger av at den trygdede er pleietrengende, og som han eller hun kan dra direkte nytte av, f.eks. til sykepleie og hjelp i hjemmet eller pleie og hjelp i spesialiserte institusjoner, til innkjøp av pleieutstyr eller til utføring av arbeid som er knyttet til tilrettelegging av boligen; formålet med denne typen ytelser er hovedsakelig å utfylle naturalytelser fra syketrygden med sikte på å bedre helsetilstanden og livskvaliteten til pleietrengende personer,

b) naturalytelser som ikke blir gitt på grunnlag av pleietrygd, men som har de samme særtrekkene og formålene som de ytelsene som er nevnt i bokstav a), dersom de kan regnes som naturalytelser fra trygden i henhold til rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og kan erverves på samme måte som de ytelsene som er nevnt i bokstav a), i samsvar med bestemmelsene i de ovennevnte artiklene i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71.

De naturalytelser som er nevnt i bokstav a) og b), skal regnes med i de utgiftene som er nevnt i nr. 1.

3. Administrasjonskostnader og kostnader til administrativ og medisinsk kontroll og eventuelle egenandeler som den trygdede har betalt selv, skal ikke tas med i beregningen av de refusjonene som er fastsatt i artikkel 93, 94 og 95 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72.

4. I beregningen av de gjennomsnittlige kostnadene som er nevnt i artikkel 94 og 95 i rådsforordning (EØF) nr.  574/72, skal de tilleggsytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel som er fastsatt i de interne vedtektene eller reglene til institusjonene, tas med i de samlede årlige utgiftene til naturalytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel.

5. Utgifter til medisinsk forskning, tilskudd til institusjoner for forebyggende helsevern som skal gå til allmenne folkehelsetiltak som blir satte i verk uavhengig av trygdeinstitusjonene, og utgifter til allmenne tiltak som ikke har sammenheng med en særskilt risiko, skal ikke tas med i de samlede årlige utgiftene til naturalytelser ved sykdom, svangerskap og fødsel.

6. Refusjoner til andre medlemsstater i samsvar med forordningene eller med bilaterale eller multilaterale avtaler, skal ikke tas med i beregningen av de gjennomsnittlige kostnadene.

7. Beregningen av refusjoner skal i størst mulig grad bygge på de offisielle statistikkene og regnskapene til institusjonene på oppholdsstedet eller bostedet og helst på offisielle data som er offentliggjort. Det skal gis opplysninger om kildene til de statistikkene som er benyttet.

8. Størrelsen på de forskudd som skal betales ut i henhold til artikkel 102 nr. 4 i rådsforordning (EØF) nr. 574/72, skal regnes ut ved å multiplisere de sist godkjente gjennomsnittlige kostnadene med det siste kjente tallet på trygdede personer, slik det framgår av opplysningene fra de institusjonene som har ansvaret for å utarbeide listene over dette.

9. Denne beslutning erstatter beslutning nr. 109 av 18. november 1977. Den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende (L 47 av 19.02.2000, s. 32) og får anvendelse fra 1. mars 2000.