Forskrift
F11.11.1983 nr 1608 Forskrift til lov om statens tjenestemenn m.m.
F11.11.1983 nr 1608
Forskrift til lov om statens tjenestemenn m.m.
2016-01-01
Forskrift til lov om statens tjenestemenn m.m.
Fastsatt ved Kronprinsreg.res. av 11. november 1983. Fremmet av Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
Endret 28.02.1986 nr. 549, 26.08.1988 nr 709, (ved res. 22.12.1989 nr 1273 er ansvaret for denne forskrift lagt til Arbeids-
og administrasjonsdepartementet), 22.12.1989 nr 1273, 14.05.1993 nr. 350, 15.12.1995 nr 986 (fra 01.01.1996), 29.11.1996 nr
1089, 10.10.1997 nr 1091, 17.07.1998 nr 621, F29.01.1999 nr 36. F30.04.1999 nr 430, F30.06.2000 nr 647.
Endret ved F31.08.2001 nr 1022 i kraft straks, F15.02.2002 nr 164 i kraft 01.03.2002, F19.12.2003 nr 1615 i kraft 01.01.2004,
F30.06.2006 nr 730 i kraft 01.07.2006, F08.02.2013 nr. 145 i kraft straks / fra ikrafttredelsen av lov 22. juni 2012 nr. 58
om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova), F24.05.2013 nr. 504 i kraft starks, F07.03.2014
nr. 256 i kraft straks, F18.12.2015 nr. 1618 i kraft 01.01.2016.
§ 1. Arbeidstakere som helt unntas fra loven.
Tjenestemannslovens § 1 nr. 3.
1. Unntatt fra loven er:
A. Statsrådenes politiske rådgivere.
B. Arbeidstakere som deltar i midlertidige arbeidsmarkedstiltak eller attføringstiltak som helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet. Arbeidstakere som tilsettes i ordinær stilling med lønnstilskudd er likevel ikke unntatt fra loven.
C. Medlemmer av styrer, råd og utvalg.
D. Lærlinger og lærekandidater, jf. lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 4-1.
E. Medlemmer og varamedlemmer av Arbeidsretten, Rikslønnsnemndas medlemmer, Riksmeglingsmannen og kretsmeglingsmenn.
F. Overenskomstlønte arbeidstakere ved Forsvarets verksteder.
G. Intervjuere i Statistisk sentralbyrå.
H. Turnépersonale ved Riksteateret og Rikskonsertene.
I. Endring Bistillingsmedlemmer av klageavdelingen i Styret for det industrielle rettsvern.
J. Lokalt ansatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner og tjenestesteder i utlandet.
K. Norges Forskningsråd.
L. Forelesere, hjelpelærere, øvingslærere og praksisveiledere med mindre enn 37,5 prosent av full stilling, eksamenssensorer og eksamensinspektører.
M. Undervisningspersonale i statlige videregående skoler.
N. Meteorologiske observatører.
O. Hydrologiske observatører.
P. Arbeidstakere som påtar seg å utføre et mindre arbeid eller oppdrag for Forsvaret i tillegg til sitt vanlige arbeid.
Q. Arbeidstakere som gjør tjeneste på pensjonistvilkår.
2. Når tjenestemann overtar eller blir pålagt å utføre arbeid i staten i tillegg til deres vanlige arbeid mot særskilt godtgjøring, regnes ikke det som egne tilsettingsforhold, med mindre annet er uttrykkelig bestemt.
§ 2. Tjenestemenn som delvis unntas fra loven.
Yrkesbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper i Forsvaret.
2. Fengselsbetjenter er midlertidig tilsatt i pliktåret etter gjennomført etatsskole.
3. Endring Vikar for tjenestemann som har permisjon for å være
- medlem av regjeringen
- medlem av Stortinget
- statssekretær
- statsrådens politiske rådgiver
- tjenestemann i åremålsstilling
og vikar for
- innehaver av vitenskapelig stilling
plikter å fratre uten oppsigelse når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen, selv om vikariatet har vart mer enn 4 år. Dersom vikariatet har vart mer enn 4 år, skal vedkommende ha fortrinnsrett til ny stilling (jfr. lovens § 13nr. 1 a, og forskriftens § 7 nr. 2).
4. Når en tjenestemann er tilsatt for å utføre oppdrag som er eksternt finansiert, sidestilles bortfall av oppdragsinntekter med bortfall av arbeid etter lovens § 10 nr. 1, jf. ellers forskriftens § 7 nr. 2 b og § 11 nr. 3. Ved tilsetting av denne typen tjenestemenn kan det gjøres unntak fra lovens § 2, § 4 og § 5.
5. Når særlige grunner taler for det, kan styret i institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler foreta tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring. Slik tilsetting kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette.
§ 2a. Tilsetting ved statens helseinstitusjoner av leger tilsatt i utlandet.
Endring Lege tilsatt i utlandet kan unntaksvis tilsettes uten forutgående kunngjøring i spesialiststilling opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet som lege innenfor spesialiteter med svak rekruttering ved statens helseinstitusjoner. Følgende krav må være oppfylt:
a) legen er godkjent spesialist,
b) legen har lisens for å uføre legegjerning i Norge,
c) tjenestestedet har landsdekkende funksjoner.
§ 3. Åremålsstillinger og utdannelsesstillinger.
Lovens § 3 nr. 3.
1. Den øverste administrative leder for en virksomhet kan tilsettes på åremål når lederoppgavene krever at vedkommende i særlig grad må ha evner og muligheter for faglig eller administrativ nyorientering. Åremål nyttes ikke når virksomheten i hovedsak har kontrollerende funksjoner overfor arbeids- eller næringsliv, eller hvor det forøvrig er særlig viktig at lederen har en uavhengig stilling.
Faglige lederstillinger kan også besettes på åremål der det er særlig behov for faglig nyorientering. Det samme gjelder særlige, sakkyndige rådgivere. Undervisnings- og forskerstillinger ved universitet eller høgskole kan besettes på åremål når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet.
Endring Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fastsetter hvilke stillinger som kan være åremålsstillinger.
2. Endring Åremålsperiodene for slike tjenestemenn som nevnt under nr. 1 foran, samt for embetsmenn, skal være seks år. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kan fastsette kortere eller lengre åremålsperiode hvor særlige grunner taler for det. Åremålstilsetting kan bare gjentas en gang for hver tjenestemann i samme stilling eller embetsmann i samme embete.
3. Åremålstilsetting kan også nyttes:
A. Der det er særskilt fastsatt i lov eller Stortingsvedtak.
B. Der rikets sikkerhet krever det.
C. For kontraktsbefal og vervede mannskaper i forsvaret. Forsvarsdepartementet gir nærmere regler om varighet og om adgang til å fornye tilsettingsforholdet.
D. Endring I utdanningsstillinger.
Som utdanningsstillinger regnes:
- spesialistkandidater
- stipendiater
- vitenskapelige assistenter
- dommerfullmektiger
- turnuskandidater
- underordnede leger når åremålsperioden ikke er lengre enn strengt nødvendig for den kvalifisering legen skal få.
Kunnskapsdepartementet gir nærmere regler om varighet, arbeidets omfang og innhold i spesialistkandidat-, stipendiat- og vitenskapelige assistentstillinger, og om adgangen til å fornye tilsettingsforholdet.
Justisdepartementet gir nærmere regler om varighet, arbeidets omfang og innhold i dommerfullmektigstillinger, og om adgangen til å forlenge tilsettingsforholdet.
E. Ved tjeneste på Svalbard.
F. Endring I postdoktorstillinger.
4. Endring Det regnes ikke som åremålstilsetting når en tjenestemann for et avgrenset tidsrom, overtar en annen tjenestestilling forbeholdt virksomhetens tjenestemenn og vedkommende permitteres fra sin faste offentlige stilling med rett til å overta den igjen.
§ 4. Særregler for sykepleiere og hjelpepleiere.
Lovens § 3 nr. 3.
1. Det kan nyttes tidsbegrenset tilsetting for bedriftssykepleier, jordmor, spesialutdannet sykepleier og høyere sykepleierstillinger, når det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere. Har den midlertidige tilsetting vart fem år eller mer når kvalifisert tjenestemann blir tilsatt, skal den midlertidige tjenestemann gis fast tilsetting i en annen stilling som vedkommende er kvalifisert for.
For andre sykepleierstillinger kan slik midlertidig tilsetting bare skje for et visst tidsrom, for offentlig godkjent sykepleier og vernepleier inntil 4 år, for offentlig godkjent hjelpepleier inntil 1 år. Har tilsettingen vart minst 4 år, henholdsvis 1 år, gis tjenestemannen fast tilsetting ved virksomheten.
§ 5. Særregler for vitenskapelig personale.
Lovens § 3 nr. 3.
1. Dersom det til fast vitenskapelig stilling ved universitet eller høyskole ikke har meldt seg søker, som etter fastsatte vilkår eller sakkyndig bedømmelse er klart kvalifisert for fast tilsetting, og det ikke er sannsynlig at kvalifisert søker vil melde seg ved ny kunngjøring, kan likevel en søker tilsettes for begrenset tid når:
- Muligheten for tidsbegrenset tilsetting er nevnt i kunngjøringen og
- vedkommende, etter tilsettingsmyndighetens vurdering, har forutsetninger for å skaffe seg de nødvendige kvalifikasjoner i løpet av tilsettingsperioden.
Tilsettingsmyndigheten fastsetter tilsettingsperioden som ikke må vare over tre år. Tilsettingsperioden kan dog forlenges med den tid det tar å få gjennomført en forsvarlig vurdering av vedkommendes kvalifikasjoner, men ikke ut over seks måneder. Tidsrommet kan deretter ikke forlenges og ny tidsbegrenset tilsetting av vedkommende kan heller ikke skje.
Ved utløpet av tilsettingsperioden har vedkommende krav på å bli vurdert til fast tilsetting før stillingen kunngjøres på ny.
2. Dersom det ikke har vært mulig å få søkere som tilfredsstiller kompetansekravene for tilsetting etter nr. 1, og det på grunn av undervisningssituasjonen er helt nødvendig å foreta tilsetting, kan det foretas midlertidig tilsetting for inntil tre år og seks måneder i en lavere stilling som vedkommende tilfredsstiller kompetansekravene til. Permisjoner som tjenestemannen har krav på etter lov eller tariffavtale, skal ikke medregnes ved beregning av tilsettingsperioden etter nr. 1 og 2.
§ 5a. Særregler for visse grupper av tjenestemenn i Arbeids- og velferdsetaten
Prosjektmedarbeidere i Arbeids- og velferdsetaten som arbeider med arbeidsmarkedstiltak for ungdom, kvinner, flyktninger, fremmedarbeidere, yrkeshemmede og sosialt mistilpassede, og gruppeledere i Arbeids- og velferdsetaten som skal arbeide med arbeidstreningsgrupper, kan tilsettes midlertidig inntil de har 4 års sammenhengende tjeneste.
§ 5b. Særregler for visse typer bistillinger
Det kan nyttes midlertidig tilsetting i bistilling inntil 20 prosent av full stilling for undervisnings- og forskerstilling ved universitet eller høgskole. Nærmere regler om varighet og vilkår for fratredelse fastsettes av Kunnskapsdepartementet.
§ 5c. Særregler for visse typer tiltaksdeltakere
Tiltaksdeltaker med nedsatt arbeidsevne som omfattes av forskrift 21. desember 2012 nr. 1418 om forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd kan tilsettes midlertidig for en periode av inntil tre år.
Dersom det er behov for en særlig utprøving av arbeidsevnen kan en deltaker på midlertidig lønnstilskudd, jf. forskrift om arbeidsmarkedstiltak mv. kapittel 9, tilsettes midlertidig inntil ett år. En deltaker som har fått sin arbeidsevne nedsatt slik at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid kan tilsettes midlertidig inntil tre år.
§ 6. Særregler for andre grupper tjenestemenn.
Ved avtale mellom virksomheten og de berørte tjenestemannsorganisasjoner kan det fastsettes særregler om midlertidighet for følgende grupper tjenestemenn:
A. Instruktører ved de odontologiske fakulteter i Oslo og Bergen.
B. (Oppheves).
C. (Oppheves).
D. Undervisningspersonale som har engasjementsoppdrag i utlandet for Utlendingsdirektoratet.
§ 7. Nærmere regler om fortrinnsrett.
Lovens § 13 nr. 4.
1. Fortrinnsrett etter lovens § 13 gjelder ikke tilsetting i embete, eller til stilling som besettes av Kongen i statsråd. Den gjelder heller ikke ved tilsetting i ledende stillinger ved anlegg eller ved virksomheter av forretningsmessig art. Det samme gjelder til utdanningsstillinger. Fortrinnsrett kan ikke gjøres gjeldende til høyere lønte stillinger enn den vedkommende må fratre.
2. Fortrinnsrett etter § 13 kan ikke gjøres gjeldende av:
a) tjenestemenn som er tilsatt i utdanningsstillinger.
b) midlertidig tilsatt undervisnings- og forskningspersonale som er tilsatt for å utføre oppdrag som er eksternt finansiert,
c) vikarer som har mindre enn 4 års sammenhengende tjeneste.
d) kontraktsbefal og vervede mannskaper i forsvaret.
3. Fortrinnsrett til ny stilling i annen statsetat kan ikke gjøres gjeldende hvis det vil gå mer enn to år før vedkommende må fratre sin stilling.
EndringFortrinnsrett kan gjøres gjeldende så lenge en oppsagt tjenestemann kan få ventelønn etter lovens § 13 nr. 6 og ellers inntil ett år etter at vedkommende må fratre sin stilling.
Fortrinnsrett kan også gjøres gjeldende dersom ventelønn er bortfalt i et begrenset tidsrom, jf. denne forskrift § 12 første og annet ledd.
4. Hvis flere tjenestemenn med fortrinnsrett er søkere til samme stilling og de er kvalifiserte i samsvar med lovens § 13 nr. 3, gjelder ikke fortrinnsretten i forholdet mellom dem. Tilsettingsorganet skal da i valget mellom dem legge til grunn de samme vurderinger som nyttes i valget mellom tjenestemenn uten fortrinnsrett.
5. Når den ledige stilling vanligvis blir besatt ved opprykk innen virksomheten, og det vil virke urimelig overfor de øvrige tilsatte om denne praksis blir fraveket, kan den fortrinnsberettigede etter lovens § 13 nr. 2 tilsettes i lavere stilling og gis personlig lønn.
Endring Hvis tilsettingsorganet ikke finner å kunne tilsette den overtallige søker, skal saken med begrunnelse sendes Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet forelegger saken for Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten, som avgjør med bindende virkning om den overtallige skal tilsettes.
6. Reglene i nr. 3 til 5 gjelder også for tjenestemenn som er blitt overtallige som følge av at den virksomhet vedkommende er tilsatt i, blir flyttet og tjenestemannen er fritatt for å flytte med.
7. Er vedkommende søker sagt opp eller blitt avskjediget etter § 10 nr. 2 a eller b skal tilsettingsorganet vurdere særskilt om de forhold som førte til oppsigelsen eller avskjeden ville ha samme gyldighet i den stilling vedkommende nå søker. Skyldes oppsigelsen eller avskjeden at vedkommende ikke fylte helsekravene, skal som regel en slik søker tilsettes før andre søkere, dersom vedkommende har de nødvendige faglige og personlige egenskaper for stillingen, og det ikke gjelder noe tilsvarende helsekrav i den stilling arbeidstakeren nå søker.
Endring Dersom tilsettingsorganet ikke finner å kunne tilsette en slik søker, skal saken med begrunnelse, sendes Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, som forelegger saken for Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten som avgjør med bindende virkning om søkeren skal tilsettes.
§ 8. Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten.
Lovens § 5 nr. 4.
1. Endring Til å avgjøre de saker hvor en søker gjør gjeldende fortrinnsrett, opprettes Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten. Rådet hører under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og skal oppnevnes for tre år om gangen. Rådet skal som hovedregel bestå av dobbelt så mange medlemmer med varamedlemmer som antall forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i staten.
Halvparten av rådets medlemmer med varamedlemmer skal være fra administrasjonen. Rådets leder skal være en av disse. Av administrasjonens medlemmer skal en ha særlig kunnskap om personalforvaltning og en skal ha særlig kunnskap om arbeidsmarkedet. De øvrige medlemmer med varamedlemmer skal foreslås av hovedsammenslutningene med en representant og et varamedlem fra hver. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet oppnevner rådet. Det er også sekretariat for rådet og sørger for at det blir kalt inn når det er kommet inn sak som rådet skal avgjøre. Rådet treffer sine vedtak ved flertallsbeslutning. Ved stemmelikhet skal lederens stemme gjøre utslaget.
Rådet skal avgjøre de saker som forelegges det etter de samme retningslinjer som gjelder for de ordinære tilsettingsorganer.
2. Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten skal ikke behandle saker som gjelder overtallige fra samme virksomhet som der stillingen skal besettes, før de har fratrådt.
Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten skal ikke avgjøre saker der tilsettingsmyndigheten er lagt til et departement. I slike saker skal rådet gi uttalelse.
§ 9. Funksjonshemmet/yrkeshemmet søker.
Lovens § 5 nr. 1.
Dersom det blant kvalifiserte søkere til en stilling er noen som oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet, og enten er eller blir uten arbeid, skal det alltid innkalles minst én slik søker til konferanse før det gis innstilling.
Dersom det blant kvalifiserte søkere til en stilling er noen som oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet, og enten er eller blir uten arbeid, kan slik søker tilsettes selv om det finnes bedre kvalifiserte søkere til stillingen.
EndringSom funksjonshemmet/yrkeshemmet anses:
a) Endring søker som er registrert som yrkeshemmet i Arbeids- og velferdsetatens register,
b) Endring søker som har fullført attføring i Arbeids- og velferdsetatens regi i løpet av de siste 12 månedene før søknadstidspunktet,
c) søker som oppebærer hel eller gradert uførepensjon.
Kommer søkeren fra en annen statsetat der det ikke har vært mulig å føre vedkommende over i annet arbeid, skal saken behandles etter reglene i forskriftenes § 7 nr. 7. Dersom søkeren ber om det, skal innstillingsmyndigheten gjøre henvendelse til lege, offentlig eller privat institusjon for at slike opplysninger som søkeren mener er viktige for seg, kan bli lagt fram.
Dersom arbeidsstedet har bedriftshelsetjeneste, attføringsutvalg eller annet utvalg med tilsvarende funksjon, skal en representant for disse gi uttalelse om søkerens mulighet for å kunne skjøtte arbeidet, om søkeren selv ønsker det.
§ 10. Likestilling.
Lovens § 5 nr. 1.
Dersom et medlem av et styre eller et tilsettingsråd i medhold av lovens § 5 nr. 3 krever en sak avgjort av et departement eller annet organ bestemt ved reglement, med den begrunnelse at flertallet vil foreta en tilsetting i strid med lov om likestilling mellom kjønnene, skal saken forelegges Likestillings- og diskrimineringsombudet til uttalelse før avgjørelse tas. Det samme skal skje dersom medlemmet begrunner sin anke med at Hovedavtalens eller virksomhetens bestemmelser om likestilling i tilpasningsavtale til Hovedavtalen praktiseres på en slik måte at forholdet kan komme i strid med lov om likestilling mellom kjønnene.
§ 11. Ventelønn.
Lovens § 13 nr. 6.
1. Endring Ventelønnen utgjør inntil 66 prosent av stillingens lønn (brutto regulativlønn + faste og variable pensjonsgivende tillegg). Ville arbeidstakeren ikke fått 30 års tjenestetid i staten ved oppnådd aldersgrense, avkortes ventelønn forholdsmessig. Ventelønnen skal dog minst utgjøre et beløp som svarer til minstepensjon etter folketrygdloven, eventuelt med ektefelletillegg.
2. Den enkelte virksomhet kan i særlige tilfelle inngå avtale med tjenestemennenes organisasjoner om å forhøye ventelønnen inntil 100 prosent av regulativlønnen, med fradrag for pensjonsinnskudd, der den overtallige blir nyttet til midlertidig forefallende arbeid. Den virksomhet som inngår slik avtale er forpliktet til å dekke differansen mellom ventelønnen og forhøyet ventelønn. Slik avtale kan også inngås av annen virksomhet enn den som har den ordinære ventelønnsforpliktelsen for vedkommende overtallige.
Endring Ventelønnen skal vurderes hvert år. For tjenestemann som blir ledig etter fylte 50 år, kan ventelønnen likevel fastsettes for inntil 3 år om gangen. Maksimal ventelønnsperiode for tjenestemannen fastsettes ut fra alder på fratredelsestidspunktet, etter følgende skala:
- før fylte 50 år: inntil 3 år
- fra 50 til 55 år: inntil 4 år
- fra fylte 55 år: inntil 12 år.
Ventelønnen kan ikke utbetales i lenger tid enn det antall tjenesteår vedkommende har hatt i staten.
Endring Avgjørelser om ventelønn treffes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet eller den Arbeids- og administrasjonsdepartementet bemyndiger, i samråd med den enkelte virksomhet.
3. Krav om ventelønn kan ikke gjøres gjeldende av tjenestemann som er tilsatt for å utføre oppdrag som er eksternt finansiert.
§ 12. Vilkår for og bortfall av ventelønn.
Lovens § 13 nr. 6.
EndringTjenestemann kan bare få ventelønn når vedkommende har meldt seg til Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker. Ventelønn faller bort i et begrenset tidsrom dersom ventelønnsmottakeren ikke kan anses som reell arbeidssøker etter vilkårene i folketrygdloven § 4-5første og annet ledd. I særlige tilfeller kan det kreves at ventelønnsmottakeren er villig til å ta arbeid som er lavere lønnet enn ventelønnen.
Retten til ventelønn faller bort i
a) åtte uker første gang et forhold som nevnt i første ledd inntreffer,
b) tolv uker dersom forhold som nevnt i første ledd har inntruffet to ganger innenfor de siste tolv måneder,
c) seks måneder dersom forhold som nevnt i første ledd har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder.
Endring Ventelønnen faller også bort fra det tidspunkt tjenestemannen kan få alders- eller uførepensjon. Ventelønnen faller likevel ikke bort dersom tjenestemannen kan få alderspensjon etter folketrygdloven.
Endring Ventelønnen faller også bort fra det tidspunkt tjenestemannen kan få alders- eller uførepensjon.
§ 13. Innleie fra bemanningsforetak. Taushetsplikt mv. i tilknytning til likebehandlingsreglene. Straff
§ 14. Ikrafttreden.
Disse forskrifter trer i kraft 1. desember 1983.
Fra samme tid oppheves forskrifter til lov om statens tjenestemenn gitt ved kgl.res. av 14. juli 1978.
F24.05.2013 nr. 504 i kraft straks. I forskriften § 3 nr. 1 tredje ledd, § 3 nr. 2, § 7 nr. 5 annet ledd (to steder), § 7 nr. 7 annet ledd og § 11 nr. 2 fjerde ledd er navnet "Arbeids- og administrasjonsdepartementet" endret til "Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet". I forskriften § 2a er navnet "Helsedepartementet" endret til "Helse- og omsorgsdepartementet". I forskriften § 3 nr. 3 bokstav D og § 5b er navnet "Utdannings- og forskningsdepartementet" endret til "Kunnskapsdepartementet". I forskriften § 10 er navnet "Likestillingsombudet" endret til "Likestillings- og diskrimineringsombudet".
F17.07.1998 nr 621 i kraft 01.08.1998. § 1 nr 1 bokstav J oppheves. Før endring:
J. Overenskomstlønte arbeidstakere ved statens jernbaneanlegg.
F17.07.1998 nr 621 i kraft 01.08.1998. § 2 nr 2 oppheves. Før endring:
2. Spesialarbeider i Sjøkabeltilsynet unntas fra lovens §§ 2, 4 og 5.
F31.08.2001 nr 1022 i kraft straks. § 2 nr 4 oppheves. Før endring:
4. Tilsettingsorganet fritas for å innhente skriftlig uttalelse etter lovens § 4 nr. 5 når det gjelder dommerfullmektiger.
F17.07.1998 nr 621 i kraft 01.08.1998. § 2 nr 1 endres. Før endring:
1. Følgende tjenestemenn unntas fra lovens §§ 4 og 5:
A. Yrkesbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper i forsvaret.
B. (Opphevet ved forskrift 15 des 1995 nr. 986)
C. Tolloppsynsbetjenter.
F19.12.2003 nr 1615 i kraft 01.01.2004. § 2 er endret. Før endring:
Lovens § 1 nr. 3.
1. Endring Følgende tjenestemenn unntas fra lovens §§ 4 og 5:
Yrkesbefal, kontraktsbefal og vervede mannskaper i forsvaret.
2. Endring
3. Tjenestemenn som vikarierer for:
- medlem av regjeringen
- medlem av Stortinget
- statssekretær
- tjenestemann i åremålsstilling
- innehavere av vitenskapelig stilling
plikter å fratre uten oppsigelse når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen, selv om vikariatet har vart i mer enn 4 år. Dersom vikariatet har vart mer enn 4 år, skal vedkommende ha fortrinnsrett til ny stilling (jfr. lovens § 13 nr. 1 bokstav a, og forskriftenes § 7 nr. 2).
4. Endring
5. Fengselsbetjenter er midlertidig tilsatt i pliktåret etter gjennomført etatsskole.
6. Når en tjenestemann er tilsatt for å utføre oppdrag som er eksternt finansiert, sidestilles bortfall av oppdragsinntekter med bortfall av arbeid etter lovens § 10 nr. 1, jfr. ellers forskriftenes § 7 nr. 2 b og § 11 nr. 3. Ved tilsettingen av denne typen tjenestemenn kan det gjøres unntak fra lovens §§ 2, 4 og 5.
7. Når særlige grunner taler for det, kan styret i institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler foreta tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger uten forutgående kunngjøring. Slik tilsetting kan ikke foretas hvis mer enn ett medlem av styret motsetter seg dette.
8. Endring
F18.12.2015 nr. 1618 i kraft 01.01.2016. § 2 nr. 3 er endret. Før endring:
3. Vikar for tjenestemann som har permisjon for å være
- medlem av regjeringen
- medlem av Stortinget
- statssekretær
- statsrådens politiske rådgiver
- tjenestemann i åremålsstilling
- innehaver av vitenskapelig stilling
plikter å fratre uten oppsigelse når stillingens faste innehaver inntrer i stillingen, selv om vikariatet har vart mer enn 4 år. Dersom vikariatet har vart mer enn 4 år, skal vedkommende ha fortrinnsrett til ny stilling (jf. lovens § 13 nr. 1 a og forskriftens § 7 nr. 2).
F19.12.2003 nr 1615 i kraft 01.01.2004. § 2a overskriften og første punktum er endret. Før endring:
§ 2a. Tilsetting ved statens sykehus av leger tilsatt i utlandet.
Lege tilsatt i utlandet kan unntaksvis tilsettes uten forutgående kunngjøring i spesialiststilling opprettet av Sosial- og helsedepartementet som lege innenfor spesialiteter med svak rekruttering ved statens sykehus.
F1997.10.10 nr 1091 i kraft straks. Ny § 2a.
F17.07.1998 nr 621 i kraft 01.08.1998. § 3 nr 1 tredje ledd er endret. Før endring:
Administrasjonsdepartementet fastsetter hvilke stillinger som kan være åremålsstillinger.
F31.08.2001 nr 1022 i kraft straks. § 3 nr 2 er endret. Før endring:
2. Åremålsperiodene for slike tjenestemenn som nevnt under nr. 1 foran, skal være seks år med mindre særlige grunner taler for lengre eller kortere tidsrom. Åremålstilsetting kan bare gjentas en gang for hver tjenestemann.
F15.02.2002 nr 164 i kraft 01.03.2002. Overgangsregler:
De som har fått innvilget ventelønn før 1. mars 2002, har fått varsel om oppsigelse før 1. mars 2002 eller de som fratrer før 1. januar 2005 og er fylt 50 år på fratredelsestidspunktet, kan få ventelønn beregnet etter de maksimalperioder som fremkommer av nåværende § 11 nr. 2 annet og tredje ledd.
F19.12.2003 nr 1615 i kraft 01.01.2004. § 3 nr. 3 bokstav D er endret. Før endring:
d I utdanningsstillinger
Som utdanningsstillinger regnes:
- stipendiater
- vitenskapelige assistenter
- dommerfullmektiger
- turnuskandidater
- underordnede leger når åremålsperioden ikke er lengre enn strengt nødvendig for den kvalifiseringen legen skal få.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gir nærmere regler om varighet, arbeidets omfang og innhold i stipendiat- og vitenskaplige assistentstillinger, og om adgangen til å fornye tilsettingsforholdet.
Justisdepartementet gir nærmere regler om varighet, arbeidets omfang og innhold i dommerfullmektigstillinger, og om adgangen til å forlenge tilsettingsforholdet.
F31.08.2001 nr 1022 i kraft straks. § 3 nr 3 bokstav d er endret. Før endring:
D. I utdanningsstillinger
Som utdanningsstillinger regnes:
- stipendiater
- vitenskapelige assistenter
- dommerfullmektiger
- turnuskandidater
- underordnede leger ved sykehusene og yrkeshygienisk institutt når åremålsperioden ikke er lengre enn strengt nødvendig for den kvalifisering legen skal få.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gir nærmere regler om varighet, arbeidets omfang og innhold i stipendiat- og vitenskaplige assistentstillinger, og om adgangen til å fornye tilsettingsforholdet.
F17.07.1998 nr 621 i kraft 01.08.1998. § 3 nr 3 ny bokstav F.
F17.07.1998 nr 621 i kraft 01.08.1998. § 3 nr 5 oppheves.
§ 3 fjerde og femte ledd før endring:
4. Det regnes ikke som åremålstilsetting når en tjenestemann for et avgrenset tidsrom, overtar en annen tjenestestilling forbeholdt virksomhetens tjenestemenn og vedkommende permitteres fra sin faste offentlige stilling med rett til å overta den igjen.
5. Inntil videre kan de tilsettingsordninger som nå gjelder på Svalbard opprettholdes.
F30.06.2006 nr 730 i kraft 01.07.2006. § 5a. Ordet "Aetat" er endret til "Arbeids- og velferdsetaten". Før endring:
§ 5a. Særregler for visse grupper av tjenestemenn i Aetat
Prosjektmedarbeidere i Aetat som arbeider med arbeidsmarkedstiltak for ungdom, kvinner, flyktninger, fremmedarbeidere, yrkeshemmede og sosialt mistilpassede, og gruppeledere i Aetat som skal arbeide med arbeidstreningsgrupper, kan tilsettes midlertidig inntil de har 4 års sammenhengende tjeneste.
F31.08.2001 nr 1022 i kraft straks. § 5a er endret. Før endring:
§ 5a Særregler for visse grupper av tjenestemenn i Arbeidsmarkedsetaten.
Lovens § 3 nr. 3.
Prosjektmedarbeidere i Arbeidsmarkedsetaten som arbeider med arbeidsmarkedstiltak for ungdom, kvinner, flyktninger, fremmedarbeidere, yrkeshemmede og sosialt mistilpassede, og gruppeledere i Arbeidsmarkedsetaten som skal arbeide med arbeidstreningsgrupper, kan tilsettes midlertidig inntil de har 4 års sammenhengende tjeneste.
F19.12.2003 nr 1615 i kraft 01.01.2004. § 5b annet punktum er endret. Før endring:
Nærmere regler om varighet og vilkår for fratredelse fastsettes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
F18.12.2015 nr. 1618 i kraft 01.01.2016. § 5c er endret. Før endring:
§ 5c. Særregler for tiltaksdeltakere med nedsatt arbeidsevne
Tiltaksdeltaker med nedsatt arbeidsevne i forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd kan tilsettes midlertidig for en periode av inntil tre år.
F24.05.2013 nr. 504 i kraft straks. § 5c er endret. Før endring:
§ 5c. Særregler for visse typer tiltaksdeltakere.
Tiltaksdeltaker som omfattes av forskrift av 23. juni 2000 nr. 682 om tilskudd av lengre varighet for personer med redusert arbeidsevne som følge av lidelser med variabelt forløp kan tilsettes midlertidig i inntil ett år, dersom det er behov for å prøve ut tiltaksdeltakers funksjonsevne. Deretter må deltakeren tilsettes fast.
Tiltaksdeltaker som omfattes av forskrift av 14. desember 2001 nr. 1458 om lønnstilskudd ved reaktivisering av uførepensjonister til ordinært arbeid kan tilsettes midlertidig i inntil ett år, dersom det er behov for å prøve ut deltakerens funksjonsevne.
F19.12.2003 nr 1615 i kraft 01.01.2004. Ny § 5c.
F13.02.2002 nr 163 i kraft 01.03.2002. § 7 nr 3 annet ledd er endret, nytt tredje ledd. Annet ledd før endring:
Fortrinnsrett kan gjøres gjeldende så lenge en oppsagt tjenestemann får ventelønn etter lovens § 13 nr. 6 og ellers inntil ett år etter at vedkommende fratrådte sin stilling.
F17.07.1998 nr 621 i kraft 01.08.1998. § 7 nr 5 annet og tredje ledd er endret. Før endring:
Hvis tilsettingsorganet ikke finner å kunne tilsette den overtallige søker, skal saken med begrunnelse sendes Administrasjonsdepartementet. Administrasjonsdepartementet forelegger saken for Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten, som avgjør med bindende virkning om den overtallige skal tilsettes.
F17.07.1998 nr 621 i kraft 01.08.1998. § 7 nr 7 annet ledd er endret. Før endring:
Dersom tilsettingsorganet ikke finner å kunne tilsette en slik søker, skal saken med begrunnelse, sendes Administrasjonsdepartementet, som forelegger saken for Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten som avgjør med bindende virkning om søkeres skal tilsettes.
F24.05.2013 nr. 504 i kraft straks. § 8 nr. 1 er endret. Før endring:
1. Til å avgjøre de saker hvor en søker gjør gjeldende fortrinnsrett, opprettes Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten. Rådet hører under Arbeids- og administrasjonsdepartementet og skal oppnevnes for tre år om gangen. Rådet skal som hovedregel bestå av dobbelt så mange medlemmer med varamenn som antall forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i staten.
Halvparten av rådets medlemmer med varamenn skal være fra administrasjonen. Rådets formann skal være en av disse. Av administrasjonens medlemmer skal en ha særlig kunnskap om personalforvaltning og en skal ha særlig kunnskap om arbeidsmarkedet. De øvrige medlemmer med varamenn skal foreslås av hovedsammenslutningene med en representant og en varamann fra hver. Arbeids- og administrasjonsdepartementet oppnevner rådet. Det er også sekretariat for rådet og sørger for at det blir kalt inn når det er kommet inn sak som rådet skal avgjøre. Rådet treffer sine vedtak ved flertallsbeslutning. Ved stemmelikhet skal formannens stemme gjøre utslaget.
Rådet skal avgjøre de saker som forelegges det etter de samme retningslinjer som gjelder for de ordinære tilsettingsorganer.
F29.01.1999 nr 36 i kraft straks. § 8 nr 1 er endret. Før endring:
1. Til å avgjøre de saker hvor en søker gjør gjeldende fortrinnsrett, opprettes et Tilsettingsråd for overtallige arbeidstakere i staten. Rådet hører under Arbeids- og administrasjonsdepartementet og skal ha 6 medlemmer med varamenn som oppnevnes av departementet for 3 år om gangen.
Av disse skal en ha særlig kunnskap om personalforvaltning og en skal ha særlig kunnskap om arbeidsmarkedet. De øvrige 3 medlemmer med varamenn skal foreslås av hovedsammenslutningene med en representant og en varamann fra hver. Arbeids- og administrasjonsdepartementet oppnevner rådet. Det er også sekretariat for rådet og sørger for at det blir kalt inn så snart det er kommet inn sak som rådet skal avgjøre. Rådet treffer sine vedtak ved flertallsbeslutning. Ved stemmelikhet skal formannens stemme gjøre utslaget.
Rådet skal avgjøre de saker som forelegges det etter de samme retningslinjer som gjelder for de ordinære tilsettingsorganer, jfr. lovens §§ 5 og 6.
F17.07.1998 nr 621 i kraft 01.08.1998. § 8 nr 1 første ledd annet punktum er endret.
§ 8 nr 1 første ledd før endring:
1. Til å avgjøre de saker hvor en søker gjør gjeldende fortrinnsrett, opprettes et Tilsettingsråd for overtallige arbeidstakere i staten. Rådet hører under Administrasjonsdepartementet og skal ha 6 medlemmer med varamenn som oppnevnes av departementet for 3 år om gangen. 3 av medlemmene med varamenn skal være fra administrasjonen.
F31.08.2001 nr 1022 i kraft straks. § 1 nr 1 bokstav C oppheves. Før endring:
C Vikarer formidlet av arbeidsformidlingens vikartjeneste.
F31.08.2001 nr 1022 i kraft straks. § 9 tredje ledd er endret. Før endring:
Som funksjonshemmet/yrkeshemmet anses:
a) søker som er registrert som yrkeshemmet i arbeidsmarkedsetatens register,
b) søker som har fullført attføring i arbeidsmarkedsetatens regi i løpet av de siste 12 månedene før søknadstidspunktet,
c) søker som oppebærer hel eller gradert uførepensjon.
F30.06.2006 nr 730 i kraft 01.07.2006. § 9 tredje ledd bokstav a). Ordet "Aetats" er endret til "Arbeids- og velferdsetatens". Før endring:
a) søker som er registrert som yrkeshemmet i Aetats register,
F30.06.2006 nr 730 i kraft 01.07.2006. § 9 tredje ledd bokstav b). Ordet "Aetats" er endret til "Arbeids- og velferdsetatens". Før endring:
b) søker som har fullført attføring i Aetats regi i løpet av de siste 12 månedene før søknadstidspunktet,
F13.02.2002 nr 163 i kraft 01.03.2002. § 11 nr 1 er endret. Før endring:
1. Ventelønnen utgjør inntil 66 prosent av stillingens lønn (brutto regulativlønn + faste tillegg). Ville arbeidstakeren ikke fått 30 års tjenestetid i staten ved oppnådd aldersgrense, avkortes ventelønn forholdsmessig. Ventelønnen skal dog minst utgjøre et beløp som svarer til minstepensjon etter folketrygdloven, eventuelt med ektefelletillegg.
F13.02.2002 nr 163 i kraft 01.03.2002. § 11 nr 2 annet ledd er endret. Før endring:
Ventelønnen skal vurderes hvert år. For tjenestemann som blir ledig etter fylte 50 år, kan ventelønnen likevel fastsettes for inntil 3 år om gangen. Tjenestemann som blir ledig før fylte 50 år, kan maksimalt få ventelønn tilsammen inntil 3 år når han er under 35 år, i inntil 5 år når han er fra 35 til 40 år, i inntil 7 år når han er fra 40 til 45 år og inntil 9 år når han er fra 45 til 50 år.
F30.06.2006 nr 730 i kraft 01.07.2006. § 11 nr. 2 fjerde ledd. Ordet "Aetat" er endret til "Arbeids- og velferdsetaten". Før endring:
Avgjørelser om ventelønn treffes av Aetat eller den Arbeids- og administrasjonsdepartementet bemyndiger, i samråd med den enkelte virksomhet.
F15.02.2002 nr 164 i kraft 01.03.2002. § 11 nr 2 fjerde ledd er endret. Før endring:
Avgjørelser om ventelønn treffes av Statens Pensjonskasse eller den Arbeids- og administrasjonsdepartementet bemyndiger. Avgjørelser om ventelønn treffes i samråd med den enkelte virksomhet. Avgjørelser om ventelønn kan påklages til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
F17.07.1998 nr 621 i kraft 01.08.1998. § 11 nr 2 fjerde ledd er endret. § 11 nr 2 fjerde ledd før endring:
Avgjørelser om ventelønn treffes av Statens Pensjonskasse eller den Administrasjonsdepartementet bemyndiger. Avgjørelser om ventelønn treffes i samråd med den enkelte virksomhet. Avgjørelser om ventelønn kan påklages til Administrasjonsdepartementet.
F30.06.2006 nr 730 i kraft 01.07.2006. § 12 første ledd første punktum. Ordet "Aetat" er endret til "Arbeids- og velferdsetaten". Før endring:
Tjenestemann kan bare få ventelønn når vedkommende har meldt seg til Aetat som reell arbeidssøker.
F15.02.2002 nr 164 i kraft 01.03.2002. § 12 første ledd er endret, nytt annet ledd. Tidligere annet og tredje ledd er nå tredje og fjerde ledd. Første ledd før endring:
Tjenestemenn kan bare få ventelønn når vedkommende har meldt seg til Aetat som reell arbeidssøker. Ventelønnen faller bort der hvor tjenestemannen ikke søker annen høvelig stilling eller tar imot tilbud om slik stilling. Det samme gjelder dersom vedkommende uten rimelig grunn nekter å søke eller delta i arbeidsmarkedstiltak tilbudt av Aetat.
F31.08.2001 nr 1022 i kraft straks. § 12 første ledd er endret. Før endring:
Tjenestemenn kan bare få ventelønn når vedkommende har meldt seg til arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Ventelønnen faller bort der hvor tjenestemannen ikke søker annen høvelig stilling eller tar imot tilbud om slik stilling. Det samme gjelder dersom vedkommende uten rimelig grunn nekter å søke eller delta i arbeidsmarkedstiltak tilbudt av arbeidsmarkedsetaten.
F07.03.2014 nr. 256 i kraft straks. § 12 fjerde ledd er endret. Før endring:
Hvis en tjenestemann kan få annet arbeid eller inntekt fra næring, faller ventelønnen bort når arbeids-/næringsinntekten utgjør mer enn 125 prosent av ordinær ventelønn. Ellers reduseres ventelønnen slik at arbeids-/næringsinntekt og ventelønn til sammen tilsvarer 125 prosent av ordinær ventelønn. Ventelønnen beregnes her som om tjenestemannen har 30 års tjenestetid i staten. Inntekt fra arbeid eller næring som tjenestemannen har hatt før fratreden fra stillingen, skal ikke ha konsekvenser for ventelønnen.
F17.07.1998 nr 621 i kraft 01.08.1998. § 12 annet ledd er endret. Annet ledd før endring:
Ventelønn faller bort når tjenestemannen har inntekt fra arbeid eller egen næringsvirksomhet som utgjør 125 prosent eller mer av ordinær ventelønn. Ellers reduseres ventelønnen slik at inntekt og ventelønn tilsammen tilsvarer 125 prosent av ordinær ventelønn. Ventelønnen beregnes her som om tjenestemannen har 30 års tjenestetid i staten.
F17.07.1998 nr 621 i kraft 01.08.1998. § 12 tredje ledd oppheves. Fjerde ledd blir nytt tredje ledd. Tidligere tredje ledd før endring:
For overtallig tjenestemann som har fratrådt en deltidsstilling og som har hatt annet arbeid før vedkommende er blitt oppsagt eller har fått varsel om oppsigelse, faller ventelønnen bort når øvrig inntekt utgjør 125 prosent eller mer av den ventelønn vedkommende ville fått ved fratreden fra full stilling med full opptjeningstid. Ellers reduseres ventelønnen slik at inntekt og ventelønn tilsammen tilsvarer de nevnte 125 prosent.
F08.02.2013 nr. 145 i kraft straks. § 13 er endret. Før endring:
§ 13. Innleie fra bemanningsforetak. Taushetsplikt mv. i tilknytning til likebehandlingsreglene. Straff
Bemanningsforetak, innleier og tillitsvalgte har taushetsplikt om opplysninger mottatt i medhold av loven § 3C. Opplysningene kan bare benyttes til å sikre eller undersøke overholdelse av kravet om likebehandling i loven § 3B, eller til å oppfylle plikter etter loven § 3C.
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne bestemmelsen straffes med bøter, jf. straffeloven § 339nr. 2.
F17.07.1998 nr 621 i kraft straks. Ny § 13.
F31.08.2001 nr 1022 i kraft straks. § 1 nr 1 bokstav E er endret. Før endring:
E Lærlinger som går inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet av 23. mai 1980 nr. 13.
F17.07.1998 nr 621 i kraft 01.08.1998. § 1 nr 1 bokstav J oppheves.
Før endring:
J. Overenskomstlønte arbeidstakere ved statens jernbaneanlegg.
F13.02.2002 nr 163 i kraft 01.03.2002. § 1 nr 1 bokstav R er endret. Før endring:
R. Timelærere, forelesere og hjelpelærere, øvingslærere og praksisveiledere med mindre enn 37,5 prosent av full stilling. Eksamenssensorer og eksamensinspektører.
F30.06.2000 nr 647 i kraft straks. § 1 nr 1 ny bokstav W
F19.12.2003 nr 1615 i kraft 01.01.2004. § 1 er endret. Før endring:
Tjenestemannslovens § 1 nr. 3.
1. Unntatt fra loven er:
A. Medlemmer av styrer, råd og utvalg.
B. Arbeidstakere som gjennom midlertidige ordninger er helt eller delvis lønnet av statsbudsjettets bevilgninger til attføring og vernet arbeid, arbeidstreningstiltak m.v. og til sysselsettingstiltak når de har mindre enn fire års sammenhengende tjeneste i staten. Arbeidstakere som tilsettes i ordinær stilling med lønnstilskudd, er likevel ikke unntatt fra loven.
C. Endring
D. Praktikanter.
E. Endring Lærlinger og lærekandidater, jf. lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 4-1.
F. Stedlig engasjerte arbeidstakere ved norske tjenestesteder i utlandet.
G. Arbeidstakere som gjør tjeneste på pensjonsvilkår.
H. Turnepersonale ved Riksteateret og Rikskonsertene.
I. Arbeidstakere tilsatt i Norges forskningsråd.
J. Endring
K. (Opphevet ved forskrift 14 mai 1993 nr. 350.)
L. Overenskomstlønte befal og mannskaper på statens ikke-militære fartøyer.
M. Overenskomstlønte arbeidstakere ved forsvarets verksteder.
N. Intervjuere i Statistisk Sentralbyrå.
O. Bistillingsmedlemmer av klageavdelingen i Styret for det industrielle rettsvern.
P. Arbeidsrettens formann, medlemmer og varamedlemmer. Rikslønnsnemndas medlemmer. Riksmeglingsmannen og kretsmeglingsmenn.
Q. Arbeidstakere som påtar seg å utføre et mindre arbeid eller oppdrag for Forsvaret i tillegg til sitt vanlige arbeid.
R. Endring Forelesere, hjelpelærere, øvingslærere og praksisveiledere med mindre enn 37,5 prosent av full stilling, eksamenssensorer og eksamensinspektører.
S. Statsrådenes politiske rådgivere.
T. Undervisningspersonale i statlige videregående skoler.
U. Meteorologiske observatører.
V. Tjenestemenn i fyrtjenesten som ikke har registrert arbeidstid.
W. Endring Arbeidstakere tilsatt i arbeidsmarkedsetaten med sikte på å leies ut etter sysselsettingsloven § 27 til annen arbeidsgiver.
2. Når tjenestemann overtar eller blir pålagt å utføre arbeid i staten i tillegg til deres vanlige arbeid mot særskilt godtgjøring, regnes ikke det som egne tilsettingsforhold, med mindre annet er uttrykkelig bestemt.
F08.02.2013 nr. 145 i kraft fra ikrafttredelsen av lov 22. juni 2012 nr. 58 om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova). § 1 nr. 1 bokstav l skal endres. Etter endring:
I. Eksterne medlemmer av Klagenemnden for industrielle rettigheter.