Rundskriv

Hovednr. 45 - Kapittel 33 Barnetrygd

Utarbeidet 01.05.2012 av Arbeids- og Velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, seksjon for Fag og regelverksutvikling

Sist endret 22.04.2016 av Arbeids- og Velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for familie og pensjon, Kontor for familieytelser, jf. overskriften:

Særlig om krav til lovlig opphold for EØS-borgere

33.1 - Innledning

33.1.1 Generelt

Det er viktig å sette seg inn i de generelle retningslinjene omtalt i hovednr. 45 kap. 0-2 i tillegg til dette kapitelet som omhandler barnetrygd. Dette kapittelet omtaler kun de mest aktuelle tilfellene, men er ikke uttømmende.

Barnetrygdloven er omfattet av trygdekoordineringsreglene i EØS‑avtalen (forordningene 883/2004 og 987/2009).

Ordinær og utvidet barnetrygd regnes som familieytelse i forhold til forordning 883/2004. Det ytes likevel kun ordinær barnetrygd til en skilt forelder som arbeider i Norge, mens den andre forelderen bor sammen med barnet i et annet EØS-land, se pkt. 33.4 nedenfor.

Finnmarkstillegget, som ble avviklet fra 1. april 2014, ble bare utbetalt dersom barnet faktisk bodde i Finnmark eller en av de aktuelle kommunene i Nord-Troms.

Alle EØS-landene anses for å ha en familieytelse tilsvarende den norske barnetrygden.

Særlig om land som har familieytelse gjennom skattefradrag

Det følger av EU-dom C-177/12 at skattefradrag for barn etter lovgivningen i Luxembourg er å anse som en familieytelse etter forordningen. Konklusjonen til domstolen er at artikkel 1 litra u nr. i) og artikkel 4 nr. 1 litra h) i Forordning 1408/71 skal fortolkes slik at det ikke er av betydning hvilken form det offentlige bidraget til barnefamilier har for at det skal anses som en familieytelse som er omfattet av Forordning 1408/71. Artiklene er videreført i forordning 883/2004 artikkel 1 litra z og artikkel 3 nr.1 litra j.

Forholdet til barnetrygdloven

Utgangspunktet etter norsk rett er at barnet må oppholde seg i Norge og bo med forelderen som søker barnetrygd for å få rett til familieytelser. For personer som omfattes av forordningen må disse vilkårene fravikes slik at man får mulighet til å eksportere familieytelser til utlandet.

Personer som arbeider i et annet EØS-land (herunder ”medlemsland”), men som har barn i Norge, er normalt omfattet av trygdeordningen i det landet de arbeider, og opparbeider rettigheter og plikter der på lik linje med dette landets borgere.

Begrepet «familiemedlem»

Det følger av artikkel 1 bokstav i) i 883/2004 at det er lovgivningen i det enkelte land som definerer hvem som omfattes av begrepet «familiemedlem». Etter barnetrygdloven så innvilges det barnetrygd til barnets foreldre jf. § 2 1.ledd eller annen omsorgsperson dersom barnet ikke bor med noen av foreldrene jf. § 2 2.ledd. Det følger av dette at det gis barnetrygd etter EØS-forordningen til søkers egne særkullsbarn, adoptivbarn og fosterbarn. Det foreligger ikke rett til barnetrygd for en partners særkullsbarn da søker ikke er dette barnets forelder. Et unntak fra dette er dersom barnet ikke bor med noen av sine foreldre, men kun blir forsørget av enannen omsorgsperson, for eksempel en av foreldrenes tidligere partner, en tante, et søsken som fyller vilkårene for barnetrygd fra Norge.

EØS-reglene om barnetrygd gjelder etter artikkel 2 i 883/2004 for

a) Statsborgere av en medlemsstat

b) Statsløse og flyktninger som er bosatt i en medlemsstat og som er eller har vært omfattet av lovgivningen i en medlemstat

c) Disse gruppenes familiemedlemmer eller etterlatte (uansett deres statsborgerskap)

d) Familiemedlemmer eller etterlatte som er statsborgere av en medlemsstat, selv om ”hovedpersonen” ikke hadde slikt statsborgerskap

Ikke-yrkesaktive

Etter artikkel 11-3 bokstav e i 883/2004 omfattes ikke-yrkesaktive av lovgivningen i bostedslandet.

En person som flytter til Norge anses som bosatt i riket fra innflyttingsdagen, forutsatt at vedkommende har lovlig opphold her. Forordningen har et annet bosettingsbegrep enn barnetrygdloven, se artikkel 1 bokstav j i 883/2004 og artikkel 11 i 987/2009. Forordningene legger vekt på hvor vedkommende har sentrum for sine livsinteresser og ikke på varigheten av oppholdet alene. En person kan få rett til barnetrygd fra måneden etter innflytting til Norge uavhengig av barnetrygdlovens § 4 1. ledd som krever opphold i minst 12 måneder.. Hjemmelen for å innvilge barnetrygd i disse sakene er EØS-forordningen, slik at saken skal registreres og behandles som en EØS-sak med oppfølging av at personen til en hver tid har lovlig opphold.

Tolkning av ”hvilke aktiviteter åpner for rettigheter” artikkel 68 i 883/2004

Det er ved Beslutning F1 av 12.juni 2009 beskrevet hvilke aktiviteter som åpner for rettigheter etter forordningen artikkel 68. Beslutningen finnes under «Avgjørelse F1 »:

Effektive perioder med opphør av lønnet/ulønnet aktivitet pga ferie, arbeidsledighet, midlertidig uførhet, streik eller lockout

pkt. (i):

Perioder med midlertidig opphør av slik aktivitet pga. sykdom, fødsel, arbeidsulykke, yrkessykdom, arbeidsledighet så lenge utbetaling av lønnet eller ytelser for dekning av inntektstap, utenom pensjoner.

arpkt. (ii):

Perioder med lønnet ferie, streik eller lockout.

pkt. (iii):

Det er lovgivningen i arbeidslandet som avgjør om perioder med ulønnet permisjon på grunn av barneomsorg skal betraktes som aktivitet. I norsk lovgivning betraktes perioder med ulønnet permisjon ikke som aktivitet.

SED (Strukturerte elektroniske dokumenter)

All kommunikasjon mellom institusjonene i medlemslandene skjer ved bruk av SED. For barnetrygd er F-SED’ene aktuelle. I alle EØS-saker skal det sendes SED til det/de andre aktuelle landene, både før innvilgelse og ved årlig revisjon/kontroll.

Særlig om krav til lovlig opphold for EØS-borgere

[Endret 4/16]

Når det er fastsatt at søker av barnetrygden omfattes av forordningen, må det i tillegg vurderes om vedkommende har lovlig opphold. Dette må NAV selv vurdere.

EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen gir statsborgere fra EØS- og EFTA-land adgang til å reise inn i Norge og ta arbeid her i inntil tre måneder uten å måtte ha tillatelse. Dersom oppholdet skal vare ut over tre måneder må de fylle vilkårene for registreringsbevis for å anses for å ha lovlig opphold.

EØS-borgere som oppholder seg mer enn tre måneder i Norge, plikter å registrere seg hos politiet eller et Servicesenter for utenlandske arbeidstakere. Den som ikke overholder registreringsplikten, vil likevel ha oppholdsrett så lenge de materielle vilkårene for dette består. Dersom vilkårene for opphold ikke er oppfylt, har EØS-borgeren ikke oppholdsrett ut over tre måneder. Registreringen og tildelingen av oppholdskortet er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Registreringen skjer kun én gang, uansett hvor lenge oppholdet skal vare, og uavhengig av om personen bytter oppholdsgrunnlag. Det er EØS-borgerens situasjon på utstedelsestidspunktet som legges til grunn. Oppholdsretten varer så lenge vilkårene for opphold er oppfylte. EØS-borgeren får utstedt et registreringsbevis som gjelder på ubestemt tid. Dette blir ikke levert inn til utlendingsmyndighetene dersom de mister oppholdsretten.

Persongruppen som har oppholdsrett i mer enn tre måneder:

a) arbeidstakere

b) selvstendig næringsdrivende

c) tjenesteytere

d) personer som råder over tilstrekkelige midler til å forsørge seg selv og eventuelle medfølgende familiemedlemmer

e) studenter som er opptatt ved en godkjent utdanningsinstitusjon. Det er et vilkår at formålet med oppholdet hovedsakelig er utdanning, herunder yrkesrettet utdanning, at vedkommende er omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet, og avgir en erklæring om at vedkommende har tilstrekkelige midler til å dekke underhold for seg selv og eventuelle familiemedlemmer.

UDI rundskriv 2011-037 Opphold på selvstendig grunnlag for EØS-borgere – vilkår og dokumentasjonskrav – utlendingsloven § 112, jf utlendingsforskriften §§ 19-12, 19-13 og 19-13a gir nærmere anvisning på vilkårene for oppholdsrett på selvstendig grunnlag for EØS-borgere, herunder en nærmere omtale av de ulike grunnlagene for oppholdsrett i mer enn tre måneder. Se UDIs regelverk med rundskriv. Etter fem år kan EØS-borgere få varig oppholdsrett, søknad behandles av UDI. Inntil vedkommende har fått en varig oppholdsrett må NAV ta saken opp til revurdering en gang i året.

33.1.2 Regelverk

33.1.2.1 Oversikt

Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr 883/2004 av 29. april 2006 om koordinering av trygdeytelser samt Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr 988/2009 forordning av 16. september 2009 om endring av forordning 883/2004 av 29. april 2006.

Europaparlaments og rådsforordning (EF) nr 987/2009 av 16. september 2009 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av forordning (EF) nr 883/2004 om koordinering av trygdeytelser.

Beslutning F1 av 12. juni 2009 om regler gjeldende når personen har rett til samme ytelser for samme periode fra flere medlemsstat.

Barnetrygd er etter art. 1 (z) i forordning 883/2004 en type “familieytelse”. Familieytelser er omhandlet i forordning 883/2004 kapittel 7 (artikkel 67 - 69).

Hvilket lands lovgivning en person er omfattet av, bestemmes av artikkel 11-16 i forordning 883/2004. Se nærmere om dette under Hovednr. 45, kapittel 0 og Hovednr. 45, kapittel 2 og nedenfor.

Det er artikkel 68 i forordning 883/2004 som bestemmer prioriteringen mellom landene dersom det foreligger rett til barnetrygd fra flere land.

Praktiske regler vedrørende familieytelser finner vi i forordning 987/2009 (artikkel 58-60 samt artikkel 1 i beslutning F1.

Beslutning H6 av 16. desember 2010 gir retningslinjer når medlemskaps eller forsikringsperioder avgjør prioriteringen iht. artikkel 68 1b (ii) i 883/2004 og artikkel 60 (4) i 987/2009.

33.1.2.2 - Ett lands lov skal anvendes (artikkel 11 nr. 1 i 883/2004)

Etter artikkel 11 nr. 1 skal en person bare være omfattet av ett lands lovgivning av gangen. Hvilket lands lovgivning som skal gjelde, avgjøres etter de øvrige lovvalgsreglene i forordning 883/2004 (artikkel 11-16).

Forordningene tar utgangspunkt i 4 koordineringsprinsipper

a) Likebehandling

Et medlemsland kan ikke ha andre/gunstigere bestemmelser for egne statsborgere enn for andre medlemslands borgere (konsekvenser for folketrygden § 2-11)

b) Sammenlegging for å åpne rett til en stønad/ytelse

I tilfeller der et land stiller krav til en minste forutgående medlemstid/opptjeningstid for å få rett til en ytelse, må tilsvarende tid i et annet medlemsland medregnes hvis det er nødvendig for å fylle kravet.

c) Egne regler for differanseutbetaling av familieytelser

Prioritetsregler er satt for å avgjøre ansvaret til relevante kompetente institusjoner da kumulasjon av ytelser (innvilgelse av fulle ytelser fra to medlemsland for samme periode) er umulig (jf. artikkel 10 i 883/2004).

Det kan foreligge rett til familieytelser fra flere medlemsland samtidig. Dersom utbetalingen fra primærlandet er lavere enn utbetaling av sekundærlandet, skal sekundærlandet utbetale differansebeløp.

d) Eksport

Kontantytelser kan ikke holdes tilbake, reduseres eller kreves tilbake med begrunnelse i at mottakeren eller hans/hennes familiemedlemmer bor i et annet EØS-land (herunder medlemsland).

33.2 - Kravfremsettelse og kompetanse

33.2.1 - Hvordan sette fram krav samt frist for å gjøre det

Samarbeidsinstitusjoner har samarbeidsplikt for å sikre at prioritetsregler følges uansett søkerens ønske. Det skal fokuseres på prioritetsregler for å avgjøre hvilket land som skal behandle kravet og utbetale ytelsene.

Institusjonen som mottar søknaden har ansvaret for identifisering av kompetent institusjon/land. Men det er den yrkesaktive som skal informere myndigheten i søknadslandet om han/hun jobber/mottar pensjon i flere land.

Artikkel 60 (2) og (3) i 987/2009 overstyrer nasjonale regler som krever at det er søkeren selv som må framsette krav i hvert enkelt land. En søknad i Norge er sånn sett en søknad i hele EØS.

Dersom søkeren framsetter et krav til en institusjon som ikke anser seg selv som kompetent, må denne institusjonen videresende kravet til relevant institusjon. Dersom søkeren ikke har rett til ytelser i det landet han/hun framsetter kravet, videresendes kravet til relevant land med SED H065-H066.

Dersom søkeren framsetter et krav til en institusjon som ikke anser seg selv som primær, må denne institusjonen også videresende kravet til relevant institusjon. Dersom søkeren kan ha rett til ytelser i landet han/hun framsetter kravet, må kompetanse avgjøres med andre kompetente land (jf. SED F001-F005).

Det følger av dette at dersom en familie flytter til Norge og søker om barnetrygd i Norge, må NAV informere om søknaden til andre land søker har tilknytning til, for å avklare kompetansen. Dette for å sikre at det ikke utbetales dobbel ytelse. Se artikkel 2 i 987/2009 om utveksling av informasjon mellom landene.

Dersom søkeren har rett til barnetrygd fra Norge, gjelder resten av bestemmelsene i barnetrygdloven. Barnetrygdloven § 11 andre ledd gir rett til etterbetaling for opptil tre år før den måneden søknad ble satt fram. Etterbetaling vurderes fra framsettelsesdato hos hvilken som helst institusjon fra et medlemsland.

33.2.2 - Kompetanse

Det er avgjørende å først fastsette prioritet før saksbehandler innvilger barnetrygd. For å vite hvilket land som er primærlandet må én følge definisjoner og regler gitt i artikkel 68 i 883/2004, artikkel 58 i 987/2009 samt artikkel 1 i beslutning F1 samt vurdere hvor søker anses som bosatt i henhold til artikkel 11 i 987/2009.

Forespørsel om avgjørelse om kompetanse sendes med SED F001. Mottakerlandet svarer med SED F002. Dersom det trenges ytterligere opplysninger eller forklaringer, brukes det SED F004 og F005.

Saksbehandler må kontrollere søkerens perioder med aktivitetstilknytning, pensjon og bosted. Deretter er det vesentlig å skille mellom søknader med rettigheter på grunn av samme grunnlag og søknader med rettigheter på grunn av forskjellig grunnlag. Vedtak om kompetanse fattes ved hjelp av SED F001 eller SED F002. Disse sendes til andre kompetente institusjoner som har klageadgang på vedtaket.

Dersom Norge er primærland skal barnetrygden utbetales fullt ut månedsvis.

33.2.2.1 – Aktivitetstilknytning

For utfyllende veiledning se hovednr. 45 kap. 2.

Aktivitet som arbeidstaker er definert i artikkel 1 (a) i 883/2004 enhver aktivitet eller tilsvarende virksomhet som betraktes som arbeid etter trygdelovgivningen i medlemsstaten der denne aktivitet eller tilsvarende virksomhet finner sted.

Aktivitet som selvstendig næringsdrivende er definert i artikkel 1 (b) i 883/2004 enhver aktivitet eller tilsvarende virksomhet som betraktes som selvstendig virksomhet etter trygdelovgivningen i medlemsstaten der denne aktivitet eller tilsvarende virksomhet finner sted,

Artikkel 11nr. 3 (a) i 883/2004: arbeidstakere og næringsdrivende som utfører arbeid i en medlemsstat, skal omfattes av denne statens lovgivning selv om vedkommende er bosatt i en annen medlemsstat og selv om arbeidsgiveren har sitt forretningskontor eller sitt bosted i en annen medlemsstat.

Folketrygdloven §§ 1-8 og 1-10 definerer hva som menes med «arbeidstaker» og «selvstendig næringsdrivende» etter norsk trygdelovgivning.

Utsendte arbeidstakere: unntak iht. art 12nr. 1 i 883/2004

En arbeidstaker som arbeider for en arbeidsgiver som vanligvis driver virksomhet i et medlemsland, og som sendes av arbeidsgiveren for å arbeide i et annet medlemsland, beholder sin tilknytning til trygdeordningen i det landet han/hun sendes ut fra, dersom arbeidet ikke påregnes å overstige 24 måneder og,vedkommende ikke sendes ut for å erstatte en annen arbeidstaker hvis utsendelsestid er utløpt og tilknytningen til arbeidsgiveren består i hele arbeidsperioden.

Artikkel 14 i 987/2009 om utsending av arbeidstakere utfyller artikkel 12 i 883/2004.

Opprettholdelse av trygd fra utsenderlandet etter 883/2004 artikkel 12 forutsetter at:

- trygdeforholdet ble etablert før utsendelsen (ansettelse i utsendings hensikt godtas)

- arbeidsgiver må vanligvis drive virksomhet i utsenderlandet (ikke bare intern administrasjon men reell virksomhet)

For å motvirke spekulasjon er det stilt krav til sammenheng mellom virksomhetens art og det arbeidsoppdrag som den utsendte skal utføre (for eksempel anses ikke postboksfirmaer eller bemanningsselskaper som reelle virksomheter).

Artikkel 12nr. 2 selvstendig næringsdrivende omfattes av lovgivningen i det landet der vedkommende vanligvis driver sin virksomhet dersom vedkommende skal utføre tilsvarende arbeid i en annen medlemsstat inntil 24 måned. Det er en forutsetning at den næringsdrivende har en reell virksomhet i landet vedkommende sendes ut fra og at virksomheten opprettholdes i en slik grad at den kan gjenopptas etter utløpet av utsendelsesperioden.

Se også EU-kommisjonens beslutning A2 av 12. juni 2009 . Beslutningen finnes under «Avgjørelse A2.».

Arbeid i to eller flere land

- Artikkel 13nr. 1 (a)

Arbeidstaker som jobber i flere land skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet hvis vedkommende er bosatt i ett av landene og utfører en vesentlig del (25 % eller mer av arbeidstiden eller avlønningen jf. artikkel 14-8 i 987/2009) av arbeidet der eller hvis vedkommende har flere arbeidsgivere med registrert driftssted/forretningssted i forskjellige medlemsstater.

- Artikkel 13nr. 1 (b)

Arbeidstaker som jobber i flere land skal være omfattet av lovgivningen i den medlemsstat der arbeidsgiveren har registrert driftssted eller forretningssted (dvs. såfremt arbeidstakeren ikke utfører en vesentlig del (mindre enn 25 % av arbeidstiden eller avlønningen jf artikkel 14nr. 8 i 987/2009) av arbeidet i sitt bosetningsland).

- Internasjonal transport anses som arbeid i flere land.

- Dersom arbeidstaker i et land og næringsdrivende i et annet er det artikkel 13nr. 1 som avgjør lovvalget.

- Statstjenestemenn som arbeider i ”utlandet”: lovgivningen i den stat man er ansatt av skal anvendes.

- Vanligvis utfører arbeid i flere land er i artikkel 14nr. 5 (a-b) i 987/2009 definert som flere samtidige lønnede aktiviteter i ulike land, eller skiftevis lønnede aktiviteter uansett hvor ofte eller hvor regelmessig det skiftes mellom dem – bortsett fra virksomhet av marginal omfang.

- Vanligvis driver næring i flere land er i artikkel 14nr.6 i 987/2009 definert som samtidig eller skiftevis utøvelse av en eller flere former for selvstendig virksomhet uansett disse virksomhetenes art.

- En person som arbeider for en arbeidsgiver utenfor EØS skal være omfattet av lovgivningen i det medlemslandet som arbeidstakeren er bosatt i.

- Sjøfolk som arbeider om bord på et skip registrert i en medlemsstat skal etter artikkel 11nr. 4 i 883/2004 være omfattet av lovgivningen iflaggstaten. Arbeidstaker lønnet av en virksomhet i en annen medlemsstat enn flaggstaten og bosatt i samme medlemsstat skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet. Den virksomheten som utbetaler lønn anses som arbeidsgiver.

- Ved yrkesaktivitet i flere land beregnes ytelser og avgifter som om all aktivitet ble utøvet og all inntekt opptjent i det landet hvis lovgivning gjelder etter artikkel 13nr. 1 til 4.

Det følger av artikkel 16 i forordning 987/2009 at institusjonen i bostedslandet straks skal avgjøre hvilket lands lovgivning den yrkesaktive skal være omfattet av. Denne avgjørelsen er midlertidig og institusjonen skal informere institusjonene i de andre berørte landene om avgjørelsen. Dersom de andre landenes institusjoner er uenige i den foreløpige avgjørelsen må de svare innen 2 måneder. Dersom de ikke svarer innen 2 måneder legges den midlertidige avgjørelsen til grunn. Skulle mottakerorganet på et senere tidspunkt svare slik at Norge kan revurdere barnetrygdsaken, kan det midlertidige vedtaket omgjøres.

33.2.2.2 – Pensjon

Begrep ”pensjon” er definert i artikkel 1(w) i 883/2004. Med ”pensjon” menes det alle typer pensjoner også renter, kapitaliserte ytelser som kan utbetales i stedet for pensjoner, og utbetalinger i form av refusjon av avgifter samt, med forbehold for bestemmelsene i avdeling III, forhøyelser i form av reguleringstillegg eller andre tillegg.

Tidligere praksis begrenset begrepet ”pensjon” med arbeidsrelaterte pensjoner. Dette er ikke lenger tilfellet.

Les mer om pensjonister i hovednr. 45 kap. 2 pkt 2.14.

33.2.2.3 – Bosted

I hver sak må det vurderes hvor personen anses å ha sitt bosted, da det har betydning for retten til barnetrygd og hvilken kompetanse Norge har.

Bostedskriterier er fastsatte i artikkel 1(j) i 883/2004 og artikkel 11 i 987/2009. Med begrep ”bosted” menes det stedet der en person vanligvis bor.

Artikkel 11 987/2009:

1. Når to eller flere medlemsstaters institusjoner er uenige om fastsettelsen av bosted for en person som omfattes av grunnforordningen, skal disse institusjonene etter felles overenskomst fastslå hvor vedkommende person har hovedtyngden av sin aktivitet, ut fra en samlet vurdering av alle tilgjengelige opplysninger om relevante fakta, som blant annet kan omfatte:

a) varigheten og kontinuiteten av personens tilstedeværelse på de berørte medlemsstaters områder

b) vedkommendes situasjon, herunder:

(i) aktivitetens art og særtrekk, særlig stedet der aktiviteten utøves til vanlig, i hvilken grad det er en permanent aktivitet, og hvor lenge en eventuell arbeidsavtale varer,

(ii) vedkommendes familiemessige situasjon og familiemessige bånd

(iii) eventuell ulønnet aktivitet

(iv) når det dreier seg om studenter; deres inntektskilde, se mer om studenter omtalt i hovednr. 45 kap. 2 pkt. 2.15.

(v) vedkommendes boligsituasjon, hvor fast den er

(vi) den medlemsstat, hvor vedkommende anses for at ha sitt skattemessige bopel.

2. Når vurderingen av de ulike kriteriene basert på relevante fakta som angitt i nr. 1 ikke fører til at de berørte institusjoner blir enige, skal vedkommendes hensikt, slik dette framgår av de faktiske forhold, og særlig årsakene til at vedkommende har flyttet, anses som avgjørende når hans/hennes faktiske bosted skal fastsettes.

33.2.2.4 Rettigheter i flere land på forskjellig grunnlag

Prioritetsregler går som følgende når det er søkt barnetrygd og familien har rettigheter i flere land på forskjellig grunnlag (artikkel 68 i 883/2004, artikkel 58 i 987/2009 samt artikkel 1 i beslutning F1):

- Aktivitet i landet

- Mottakelse av pensjon

- Bostedsland

• Når det foreligger aktivitetsforhold bare i ett medlemsland og rett til ytelsen er åpnet i et annet medlemsland på grunn av mottakelse av pensjon eller bosted, er forsørgerens aktivitetsland primærlandet. Primærlandet skal utbetale ytelsen uredusert. Sekundærlandet skal bare utbetale den eventuelle differansen mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens aktivitetsland.

• Når en forsørger har et aktivitetsforhold i ett medlemsland og den andre forsørger mottar pensjon fra et annet medlemsland mens barnet bor i et tredje medlemsland, er forsørgerens aktivitetsland primærlandet og skal utbetale ytelsen uredusert. Sekundærlandet skal da bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens aktivitetsland.

• Når forsørgere har en aktivitet i hvert sitt medlemsland mens barnet bor i et tredje medlemsland, blir det to aktivitetsland og opp til tre bostedsland (dersom barnets faktiske forsørger har opptjent rettigheter i barnets bostedsland). Hvert av aktivitetslandene beregner ytelsen basert på det totale antall barn for familien. Aktivitetslandet som har høyest sats, blir primærlandet og betaler ytelsen uredusert. Primærlandet skal deretter få refundert inntil halvparten av beløpet fra det sekundærlandet, begrenset til dette landets hele ytelse.

• Når en av forsørgere mottar en pensjon fra ett medlemsland og den andre forsørger har en aktivitet i et annet medlemsland, skal aktivitetslandet være primærland. Sekundærlandet skal da bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens aktivitetsland.

• Når en av forsørgere mottar en pensjon fra ett medlemsland og den andre forsørger har rett til ytelse på grunn av bostedet i et annet medlemsland, skal pensjonslandet være primærland. Sekundærlandet skal da bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens pensjonsland.

33.2.2.5 Rettigheter i flere land på samme grunnlag

Prioritetsregler går som følgende når det er søkt barnetrygd og familien har rettigheter i flere land på samme grunnlag (artikkel 68 i 883/2004, artikkel 58 i 987/2009 samt artikkel 1 i beslutning F1):

- Dersom aktivitet: barnets bostedsland og evt. landet som har høyeste sats (med refusjon opp til 50 % av beløpet jf. artikkel 58 i 987/2009)

- Dersom pensjon: barnets bostedsland (med unntak) evt. lengst bosted, forsikringsperiode for pensjonisten.

- Dersom bostedsland: barnets bostedsland

• Når en forelder har en aktivitet i to medlemsland eller når foreldrene er i aktivitet i hvert sitt land og barnet bor i ett av dem, skal aktivitetslandet der barnet bor utbetale ytelsen uredusert. Sekundærlandet skal bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens aktivitetsland. Dersom barnets bosted ikke kan avgjøre prioritet (eks. aktiviteten utføres i land som ikke er barnets bostedsland), blir primærlandet det landet som har den høyeste satsen og skal utbetale uredusert ytelsen for barnet. Utbetalingslandet skal deretter få refundert inntil halvparten av beløpet fra det andre aktivitetslandet, begrenset til dette landets hele ytelse. Se artikkel 58 i 987/2009.

• Når en av forsørgere mottar en pensjon fra to medlemsland og barnet bor i ett av dem, skal bostedslandet til barnet være primærland. Sekundærlandet skal bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens aktivitetsland. Dersom barnets bosted ikke kan avgjøre hvilket land er primærlandet (eks. pensjoner utbetales fra land som ikke er barnets bostedsland), skal pensjonsland som har den lengste medlemskaps- eller bostedsperiode være primærlandet. Det andre pensjonslandet (og evt. barnets bostedsland) betaler et eventuelt differansebeløp.

• Når forsørgere mottar pensjon fra hvert sitt medlemsland og barnet bor i ett av dem, skal bostedslandet til barnet være primærland. Sekundærlandet skal bare utbetale eventuell differanse mellom “sin” ytelse og ytelsen fra forsørgerens aktivitetsland. Dersom barnets bosted ikke kan avgjøre hvilket land er primærlandet (eks. pensjoner utbetales fra land som ikke er barnets bostedsland), skal pensjonsland som har den lengste medlemskaps- eller bostedsperiode være primærlandet. Det andre pensjonslandet (og evt. barnets bostedsland) betaler et eventuelt differansebeløp.

33.2.2.6 - Ved uenighet/usikkerhet om kompetanse

Ved uenighet

Dersom institusjonene i to medlemsland er uenige om hvilket land som skal være kompetent, skal landene i fellesskap søke å komme fram til en enighet. Mens diskusjonen pågår skal man bli enige om en midlertidig løsning slik at søker ikke blir stående uten ytelse, jf. artikkel 6 i forordning 987/2009. Bestemmelsen gir regler for hvilket land som skal anses som kompetent inntil saken er endelig avgjort:

- Dersom vedkommende kun er yrkesaktiv i ett av landene, skal dette landet anses som midlertidig kompetent, eller

- dersom vedkommende er yrkesaktiv i to eller flere medlemsland og bor i ett av disse, skal bosettingslandet anses som midlertidig kompetent. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke er yrkesaktiv i noe medlemsland.

- I alle andre tilfeller, såfremt søkeren er yrkesaktiv i to eller flere medlemsland, skal det landet der søknaden først ble fremsatt anses som midlertidig kompetent.

Hvis institusjonene ikke kan bli enige om hvilket som er kompetent, løftes saken til landenes kompetente myndigheter. I Norge sendes saken via Arbeids- og velferdsdirektoratet til Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet som er kompetent myndighet for familieytelser. Hvis landenes kompetente myndigheter ikke kommer til enighet, kan de forelegge saken for Den administrative kommisjon for trygd. Denne kommisjonen skal søke å oppnå en enighet mellom partene innen seks måneder etter at den fikk saken.

Ved usikkerhet

Dersom et medlemsland ikke svarer i det hele tatt eller ikke svarer tilfredsstillende, slik at det er usikkerhet om hvilket land som skal være kompetent, må det bes om hjelp fra søker for å få svar fra institusjonen i hjemlandet. Søker kan ta kontakt med institusjonen i hjemlandet og be om at de svarer NAV for å få fortgang i saken. Om heller ikke dette hjelper kan NAV innhente informasjonen fra søker direkte.

I mange tilfeller vil det være vanskelig å fatte et midlertidig vedtak fordi vi ikke har nødvendige opplysninger for å kunne avgjøre kompetansen. Om saken ikke er godt nok opplyst til å behandle den må NAV avslå søknaden med hjemmel i barnetrygdloven §§ 17 og 18. Dette er også praksis i de andre nordiske landene da forordningen ikke har noen løsning på denne problemstillingen.

Dersom NAV anser Norge som sekundærland, fatter NAV et midlertidig vedtak om kompetansen. Dersom det andre landet ikke svarer på dette innen fristen på 2 måneder så anses vedtaket om kompetanse som endelig.

33.2.2.7 Ulike tilfeller av kompetanse

Person 1	Person 2	Barn	Primærland
Arbeid i land A	Arbeid i land B	Bor sammen med person 2 i land B	Land B (evt. differansebeløp fra land A)
Pensjon fra land A	Pensjon fra land B	Bor sammen med person 2 i land B	Land B (evt. differansebeløp fra land A)
Hjemmeværende i land A	Hjemmeværende i land B	Bor sammen med person 2 i land B	Land B (ingen differansebeløp fra land A)
Arbeid i land A	Pensjon fra land B	Bor sammen med person 2 i land B	Land A (evt. differansebeløp fra land B)
Arbeid i land A	Hjemmeværende i land B	Bor sammen med person 2 i land B	Land A (evt. differansebeløp fra land B)
Pensjon fra land A	Hjemmeværende i land B	Bor sammen med person 2 i land B	Land A (evt. differansebeløp fra land B)
Arbeid i land A	Arbeid i land B	Bor sammen med person 2 i land C	Høyeste beløp fra land A eller B (refusjon til 50 % av beløpet fra sekundærlandet)
Pensjon fra land A	Pensjon fra land B	Bor sammen med person 2 i land C	Land A eller B som har den lengste medlemskap, forsikring eller bostedsperiode (evt. differansebeløp fra land de andre landene)
Arbeid og bor i land A 75 % + arbeid i land B 25 %	Arbeid i land C 100 %	Bor sammen med person 2 i land B	Land B (evt. differansebeløp fra land A og C. Land A og C ordner refusjon av 50 % av differansebeløp mellom seg
Arbeid i land A 80 % + arbeid og bor i land B 20 %	Arbeid i land C 100 %	Bor sammen med person 2 i land B	Høyeste beløp fra land A eller C (refusjon til 50 % av beløpet fra sekundærlandet)
Arbeid og bor i land A 75 % + arbeid i land B 25 %	Arbeid i land D 100 %	Bor sammen med person 2 i land C	Høyeste beløp fra land A eller D (refusjon til 50 % av beløpet fra sekundærlandet)
Arbeid i land A 80 % + arbeid og bor i land B 20%	Arbeid i land D 100 %	Bor sammen med person 2 i land C	Høyeste beløp fra land A eller D (refusjon til 50 % av beløpet fra sekundærlandet)

Refusjon i ovennevnte tilfellene er hjemlet i artikkel 58 i 987/2009

33.3 - Delt utbetaling av barnetrygd

Etter barnetrygdloven § 12 tredje ledd kan foreldre få utbetalt barnetrygd med en halvpart på hver hvis foreldrene har avtalt delt bosted i samsvar med barneloven § 36.

Også for barn bosatt i utlandet må det være adgang til deling av barnetrygden. Det må da være inngått avtale tilsvarende avtaler som inngås etter barneloven § 36. Det vises i denne forbindelse til Ot.prp. nr. 56 (1996‑97) ”Om lov om endringer i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova)” der det blant annet heter:

”Det forutsettes at delt bosted først foreligger når foreldrene er enige om at det er det de har, og ikke bare en utvidet samværsordning. Det vil si at partene selv definerer når delt bosted foreligger. Foreldrene må være enige om de avgjørelsene de tar sammen, eller de kan avtale å dele bestemmelsesretten mellom seg”.

Søkerne må dokumentere at de har inngått avtale i samsvar med barneloven § 36 eller tilsvarende avtale etter utenlandsk rett for at barnetrygden skal kunne deles.

I tilfeller der det er avtalt delt bosted, men kun en av foreldrene har rett til barnetrygd, vil vedkommende ha rett til hele barnetrygden.

33.4 - Skilte, separerte og ugifte foreldre

Forordningene inneholder ingen særlige regler for denne gruppen. Det betyr at forordningens bestemmelser gjelder denne gruppen stønadsmottakere i den utstrekning de er omfattet av forordningens personkrets, jf. Hovednr.45, kapittel 0.

I barnetrygdloven § 2 første ledd heter det at "Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4".

Den 11.september 2013 ble det avsagt dom mot Norge i EFTA-domstolen. Saken gjelder rett til barnetrygd i tilfeller der foreldrene ikke lever sammen.

EFTA-domstolen fastsatte at i tilfeller der barnet ikke bor fast hos forelderen som arbeider i Norge, er det i strid med artikkel 1 bokstav i nr. 3 i 883/2004 å la være å vurdere om vedkommende «hovedsakelig forsørger» barnet.

Dommen har vært til vurdering i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, bl.a. for avklaring av hvordan NAV skal forholde seg til denne dommen. Departementet ber nå NAV legge om praksisen i barnetrygdsaker slik at en person som etter bestemmelsene i forordning 883/2004 er trygdet i Norge, gis rett til barnetrygd for sine barn, selv om forelderen ikke har barnet boende fast hos seg. Vilkåret i barnetrygdloven § 2 første ledd om at forelderen har barnet boende fast hos seg, skal altså fravikes i disse EØS-sakene.

Det skal kun gis ordinær barnetrygd i disse sakene.

Det understrekes at de øvrige bestemmelsene i forordning 883/2004 og 987/2009, herunder reglene om differanseberegning etc., kommer til anvendelse.

NAV må legge om praksis fra og med 1. oktober 2013. Sakene må behandles i tråd med den nye praksisen, men foreldre må selv sette fram søknad dersom de mener å være berettiget til barnetrygd etter praksisomleggingen. Det forutsettes ikke at NAV finner tilbake til tidligere avslåtte søknader.

Dersom det foreligger rett til barnetrygd fra flere land for samme barn, må det avgjøres hvilket land som skal være det primære landet (se punkt 33.2.2), og det andre landet skal da foreta differanseberegning av barnetrygd. Dette gjelder selv om “differanselandet” ikke har hjemmel i sin lovgivning til å yte barnetrygd til den av foreldrene som mottar barnetrygd fra det primære landet. Jf. bestemmelsene i artikkel 10 i forordning 987/2009 som forhindrer at det utbetales full barnetrygd fra flere land for samme barn.

Eksempler barnetrygdsaker etter EØS-regelverket

En skilt far arbeider i Storbritannia. Hans to barn bor hos sin mor i Norge. Mor er ikke yrkesaktiv.

Storbritannia yter barnetrygd til far for de to barna. Norge utbetaler da bare differansebarnetrygd til mor i Norge, med hjemmel i artikkel 10 i forordning 987/2009.

Dersom mor hevder at barnetrygden som utbetales fra Storbritannia ikke kommer barnet til gode, kan hun kreve at denne barnetrygden blir utbetalt til henne etter bestemmelsene i artikkel 68a i forordning 883/2004, se punkt 33.7.

En skilt far arbeider i Norge. Hans to barn bor hos sin mor i Sverige. Mor arbeider ikke.

Norge blir primærland og skal utbetale full ordinær barnetrygd for to barn.

En ugift mann fra Polen arbeider i Norge. Han har et barn med en kvinne som bor i Polen sammen med barnet. Moren er i arbeid i Polen.

Polen blir i dette tilfelle primærland og skal utbetale sin barnetrygd fullt ut. Norge skal utbetale differansen mellom den polske ytelsen og norsk ordinær barnetrygd for ett barn

33.5 - Differanseberegning av barnetrygd

33.5.1 – Generelt

Differanseberegning av familieytelser betales av sekundærlandet dersom ytelsen er høyere enn tilsvarende ytelse i primærlandet. Alle EØS-landene har minst en ytelse som kommer inn under definisjonen ”familieytelse”. Alle land har en ytelse som tilsvarer barnetrygd.

Formålet med differanseberegning er at barna skal sikres et beløp tilsvarende den høyeste av de ytelsene det foreligger rett til.

33.5.2 - Beregning av barnetrygd som differansebeløp

Det framgår av artikkel 4 i beslutning H1 av 21. juni 2009 at ”prinsippene” i beslutningene nr. 147 og 150 etter forordningene 1408/71 og 574/72 fortsatt skal gjelde inntil det kommer tilsvarende beslutninger etter de nye forordningene.

Med prinsippene må det forstås den årlige kontrollen og forskutteringen av differansebeløpet.

For å kunne beregne differansebeløpet må det i hver enkelt sak innhentes opplysninger fra det primære landet om størrelsen på barnetrygd som kan utbetales derfra.. I utgangspunktet skal kompetente land opplyse om sine ytelser i SED-ene (F001-F002). Det kan også ha blitt opplyst i SED F004-F005 (forespørsel om utdypende forklaring).

Dersom et medlemsland ikke svarer slik at NAV ikke kan beregne differansebeløpet kan NAV be søker/mottaker av barnetrygden om å kontakte institusjonen i hjemlandet for å be om at de svarer. Dersom det unntaksvis oppstår en situasjon der det ikke er mulig å skaffe nødvendige opplysninger, må NAV avslå søknaden på grunn av manglende opplysninger i saken. Dette er også praksis i de andre nordiske landene da forordningen ikke har noen løsning på denne problemstillingen.

For å finne institusjonen NAV Forvaltning skal henvende seg til, vises det til institusjonskatalogen på følgende Internett-adresse:

www.ec.europa.eu/employment_social/social-security-directory/welcome.seam?langId=ed

Medlemslandene har ikke kommet til enighet når det gjelder beregning av differansebeløpet. Enkelte land ønsker en beregning per familie, andre foretrekker en beregning per barn.

Differansebeløpet må beregnes manuelt. Stønadsmottakeren må i det første differansevedtaket orienteres om at fastsettelsen av det løpende differansebeløpet er å anse som foreløpig og vil bli justert en gang pr. år. Valuta - og satsendringer kan føre til at det løpende differansebeløpet skulle vært endret og at det i løpet av året er blitt utbetalt litt for mye eller litt for lite. For mye utbetalt i løpet av det tilbakelagte året vil bli trukket i fremtidig ytelse, mens eventuelt for lite utbetalt vil bli etterbetalt i forbindelse med den årlige omregningen.

Medlemslandene er ikke forpliktet til å utbetale differansebeløp oftere enn en gang pr. år. Det er dog ikke lenger adgang til å etterbetale differansebeløp. Utbetalingen bør eventuelt skje forskuddsvis. I tilfeller hvor barnet ikke bor i Norge, kan NAV Forvaltning, bestemme at differansen skal gis i forskudd en gang pr. år. Arbeids- og velferdsdirektoratet anbefaler forskuttering av differanseutbetalingen i form av løpende månedlige utbetalinger.

33.5.3 - Bruk av valutakurser ved førstegangsinnvilgelse

Ved beregningen av differansebeløp, skal ytelsene fra det primære landet omregnes til norske kroner etter de offisielle valutakurser som fastsettes av Den Europeiske sentralbanken etter bestemmelsen i artikkel 90 i forordning 987/2009 og artikkel 3 i beslutning H3 av 15. oktober 2009.

I forbindelse med innvilgelse av EØS-familieytelser framover i tid, benyttes valutakursen som gjaldt for den første dagen av måned før virkningstidspunkt for innvilgelse. Når Norge skal utbetale et differansebeløp med virkningstidspunkt for eksempel fra og med mai måned, benyttes valutakursen som hadde virkning fra 1. april s.å.

I forbindelse med innvilgelse av EØS-familieytelser for perioder tilbake i tid, benyttes valutakursen som gjaldt for den siste dagen av denne perioden. Når søkeren har søkt i september om barnetrygd fra Norge for perioden januar-juni s.å., benyttes valutakursen som hadde virkning den 30. juni s.å. Dersom søkeren har rett til barnetrygd fra Norge for flere ulike perioder, skal saksbehandleren se på gjeldende valutakurs for de ulike periodene isolert.

Den offisielle valutakalkulatoren finnes på http://sdw.ecb.europa.eu/curConverter.do

For Island må følgende valutakalkulator benyttes: http://www.cb.is/statistics/exchange-rate/

33.6 - Endring i forholdene: endring av prioritet eller omregning av differansebeløp

33.6.1 – Generelt

Alle EØS-saker skal revurderes minst en gang i året som følge av mulige endringer i sakens omstendigheter (eks. endringer i arbeidsforhold, vurdering av oppholdstillatelse, endring i boforhold, m.m.) Differansebeløpet utbetalt som månedlig løpende ytelse, skal revurderes minst en gang i året som følge av valutaendringer. Alle «differansesakene» listes ut på egen rapport – B70-rapporten - en gang i året, som regel i januar/februar. Rapporten skal gjennomgås mht. prioritering og omregning av differansebeløp for å sikre korrekt beregning og fordeling mellom landene.

Revurderingen gjøres også i forbindelse med forespørsel fra en institusjon med SED F001-F002. Dette kan føre til en endring av prioritet eller en omregning av differansebeløp.

Det må innhentes tilstrekkelig dokumentasjon i sakene slik at det er et godt grunnlag for å vurdere om Norge er/fortsatt er primær- eller sekundærland. Se også pkt. 33.8 om «Utveksling av informasjon mellom landene.»

Dersom vi mottar opplysninger fra primærlandet om endringer i saken, f.eks. på grunn av opphør, endring av arbeidsforholdene, flytting eller satsendringer, bør NAV Forvaltning straks revurdere prioriteten og eventuelt omregne differansebeløpet fra Norge. Dette for å unngå unødvendige feilutbetalinger og eventuelle tilbakekrevinger.

Det skal alltid gis informasjon om endringer i utbetalingsbeløpene fra Norge til andre berørte land, jfr. artikkel 2 i 987/2009 om utveksling av informasjon mellom landene.

Dersom prioritet endres mellom to land, skal utbetaling fra det tidligere primærlandet fortsette ut måneden endringen fant sted, jfr. artikkel 59 i 987/2009.

33.6.2 - Bruk av valutakurser ved den årlige kontrollen

Ved revurderingen av differansebeløp, skal ytelsene fra det primære landet omregnes til norske kroner etter de offisielle valutakurser som fastsettes av Den Europeiske sentralbanken etter bestemmelsen i artikkel 90 i forordning 987/2009 og artikkel 3 i beslutning H3 av 15. oktober 2009.

Norge foretar sin årlige kontroll i januar hvert år. Valutakursen som benyttes for beregning av differansebeløpet for året som har gått, er kursen gjeldende den 31. desember før kontrollen. Det revurderte differansebeløpet vil gjelde for det kommende året.

Dersom stønadsmottaker har mottatt for lite barnetrygd etterbetales dette. Dersom stønadsmottaker har mottatt for mye barnetrygd kan dette legges inn som trekk i den videre løpende barnetrygden. Dersom stønadsmottaker ikke har løpende barnetrygd lenger, må det opprettes en feilutbetalingssak i tråd med det som følger av arbeidsprosess for tilbakekreving.

Den offisielle valutakalkulatoren finnes på http://sdw.ecb.europa.eu/curConverter.do

33.7 - Til hvem skal barnetrygden utbetales?

Ved søknad er hovedregelen at barnetrygden utbetales til den som har søkt, forutsatt at vedkommende også har rett til stønaden for barnet.

NAV skal ved innvilgelse av barnetrygd informere om vedtaket i SED til institusjonen i det landet barnet bor. Med mindre den barnet bor med tar kontakt med NAV, har ikke NAV plikt til å informere bostedsforelderen om at Norge utbetaler barnetrygd for barnet.

Dersom det godtgjøres at barnetrygden ikke kommer barnet til gode, kan institusjonen i barnets bostedsland anmode utbetalingslandet om å utbetale stønaden direkte til den som har barnet boende fast hos seg. Dette følger av 68a i 883/2004 (jfr. artikkel 1 nr. 18 i forordning 988/2009).

Bostedslandet sender utbetalingslandet F016 der de begrunner anmodningen. Når utbetalingslandet har gjort vedtak sender det F017 til bostedslandet om hva som er bestemt. Dersom anmodningen avslås, skal det angis grunner og rettslig grunnlag for dette.

All kommunikasjon fra NAV skal foregå med institusjonen i barnets bostedsland og ikke den personen barnet bor med. Retten til barnetrygden skal fortsatt vurderes mot den forelderen som arbeider i Norge og har søkt barnetrygden. Saken skal også fortsatt registreres på denne personen i fagsystemet. Før NAV besvarer anmodningen om å utbetale barnetrygden til bostedsforelderen må det foretas en konkret vurdering av om barnetrygden kommer barnet til gode. Den forelderen som arbeider i Norge og har søkt barnetrygden må få anledning til å uttale seg og få muligheten til å dokumentere dette. Dersom dette ikke kan dokumenteres fatter NAV et vedtak om at utbetalingen vil bli overført til bostedsforelderen.

NAV kan betale direkte til bostedsforelderen eller til institusjonen i bostedsforelderens land. NAV må innhente korrekte utbetalingsopplysninger fra institusjonen i det landet barnet bor. NAV må ha:

- Mottakers navn, adresse og signatur
- IBAN
- SWIFT/BIC KODE
- Bankens navn og adresse

Når utbetalingsopplysninger foreligger må det sendes Gosys-oppgave til NAV Økonomi Stønad for oppretting av TSS-ident.

Bruk tema «Ajourhold – Grunnopplysning», oppgavetype «Registrere TSS-ident». Be om at det legges inn trekk i ytelsen til den egentlig berettigede som medfører trekk til den TSS-identen som opprettes på den barnet bor med. Følgende informasjon om trekket må fremkomme:

- At det skal trekkes i barnetrygd
- 100 % løpende trekk
- Fra og med dato for trekket (må være den 1. i første måned som ligger på vent i Oppdrag)

Når alt det praktiske er utrettet vil utbetalingene til forelderen som arbeider i Norge bli 0-utbetalinger. Den som bor med barnet vil få utbetaling ved trekkoppgjør.

Ved en eventuell feilutbetalingssak:

Det er viktig at forelderen som arbeider i Norge og har søkt barnetrygden informeres om at vedkommende fortsatt anses som part/stønadsberettiget i saken selv om utbetalingen sendes til bostedsforelderen. Slik informasjon skal fremgå av vedtaket som sendes til den stønadsberettigede, der det orienteres om at vedkommende ikke får utbetalt barnetrygd. Det vil si at vedkommende fortsatt må dokumentere at vilkårene er oppfylt og plikter å varsle dersom det skjer endringer som har betydning for retten til barnetrygd. Det er også viktig at det sendes brev til bostedsforelderen om vedkommendes plikter. Ved en eventuell feilutbetaling vil NAV kreve det feilutbetalte tilbake fra vedkommende som er skyld i feilutbetalingen ved at det ikke er varslet NAV om endringer som har betydning for retten til barnetrygd.

Hjemmel er barnetrygdloven § 13 jf. forordning 883/2004 artikkel 68a. Familien ses under ett i disse EØS-sakene, de har en felles interesse om at de får barnetrygd for barnet. Når begge foreldrene er informert om hva som har betydning for retten til barnetrygd og at de plikter å melde i fra så vil NAV kunne kreve tilbake fra begge. NAV må vurdere den konkrete saken og hvem av foreldrene som ikke har overholdt plikten til å melde i fra. Dersom den som arbeider i Norge for eksempel har slutter å arbeide, plikter vedkommende å melde fra om dette. Dersom bostedsforelderen begynner å arbeide plikter vedkommende å melde fra om dette.

33.8 - Utveksling av informasjon mellom landene

Utveksling av informasjon mellom landene skal foregå ved bruk av standardiserte blanketter. Norge og de øvrige EØS-landene er gjensidig forpliktet til å bruke blankettene i informasjonsutvekslingen. Til hjelp for riktig bruk av blankettene, er det utarbeidet en egen veiledning for hver enkel blankett i tillegg til den veiledningen som er gitt direkte i blankettene.

Følgende blanketter er aktuelle:

F001	Forespørsel om avgjørelse av kompetanse
F002	Svar på forespørsel om avgjørelse av kompetanse

F004	Forespørsel om utdypende forklaring
F005	Svar på forespørsel om utdypende forklaring
F016	Forespørsel om overtagelse av utbetaling av ytelser
F017	Svar på forespørsel om overtakelse av utbetaling av ytelser
F018	Forespørsel om forsikringsperiode for supplerende ytelser
F019	Svar angående forsikringsperiode for supplerende ytelser
F020	Informasjon om prioritet for supplerende ytelser
F021	Søknad om supplerende ytelser
F022	Forespørsel om opplysninger om perioder
F023	Svar angående opplysninger om perioder
F024	Forespørsel om legeundersøkelse
F025	Svar på legeundersøkelse
F026	Forespørsel om ytterligere informasjon
F027	Svar angående ytterligere informasjon

I tillegg til de ovennevnte blanketter, kan ”horisontale SED-er” brukes for kommunikasjon mellom institusjoner. Det gjøres oppmerksom på at F-SED-ene er såpass utfyllende at andre SED ikke er nødvendig.

De aktuelle ”horisontale SED-er” er for familieytelser:

H001	Krav om (ytterligere) informasjon
H002	Svar på krav om informasjon
H003	Fremlegg/Varsel om bostedsland
H004	Svar på fremlegg om bostedsland/uenighet med vedtak om bostedsland
H005	Krav om informasjon om bosted
H006	Svar på krav om informasjon om bosted
H020	Krav om - refusjon - administrativ kontroll/legeundersøkelse
H021	Svar på krav om - refusjon - administrativ kontroll/legeundersøkelse
H065	Overføring av krav/dokument/informasjon
H066	Svar på overføring av krav/dokument/informasjon

33.9 - Hvem skal behandle saken

33.9.1 - NAV Internasjonalt

NAV Internasjonalt skal behandle (avgjøre og utbetale) krav om barnetrygd i EØS - saker som gjelder barn som ikke er bosatt i Norge når forsørgeren er medlem i folketrygden uten å oppholde seg her. Dette gjelder f.eks. bosatte EØS-borgere på norsk kontinentalsokkel, sjømenn på norske skip og pensjonister bosatt i et annet EØS - land.

33.9.2 - NAV Forvaltning

NAV Forvaltning skal behandle (avgjøre og utbetale) alle krav om barnetrygd vedrørende barn som er bosatt i Norge.

NAV Forvaltning skal også behandle krav fra forsørger som er medlem i folketrygden som følge av arbeid i Norge, selv om barnet er bosatt i et annet EØS-land. Dette gjelder også når forsørgeren dagpendler eller ukependler til arbeid i Norge.

NAV Forvaltning skal behandle (avgjøre og utbetale) krav om barnetrygd vedrørende barn av utsendt arbeidstakere, jf. punkt 2.2.1.

Barnetrygdsaker som omfattes av § 2 og §§ 4-5 i barnetrygdloven (opphold i utlandet), behandles av NAV Forvaltning.

33.10 - Forespørsler fra andre land

Forespørsler fra andre land skal besvares av enheten i NAV som behandler saken.

NAV Internasjonalt skal besvare alle forespørsler om trygdetid i Norge i forbindelse med krav om barnetrygd i andre land.

NAV Forvaltning må i nødvendig utstrekning bistå NAV Internasjonalt med nærmere opplysninger i forbindelse med forespørsler fra utlandet.

33.11 - Registrering av EØS - barnetrygdsaker i Infotrygds barnetrygdrutine

Alle EØS-saker skal registreres i Infotrygd med egne koder. Kodene som skal benyttes ved registrering av saker på SB SA er følgende:

BA OR ME (Norge utbetaler differansebeløp – manuell beregning)

BA OR EU (Norge er primærland – maskinell beregning)

BA UT ME (Utvidet barnetrygd - Norge utbetaler differansebeløp – manuell beregning)

BA UT EU (Utvidet barnetrygd - Norge er primærland – maskinell beregning)

Det er viktig at EØS-sakene blir registrert med korrekt kode i Infotrygd. I tilfeller der Norge er sekundærland, må saken registreres som dette (BA OR ME eller BA UT ME), selv om differansen fra Norge medfører at vi må utbetale full norsk ytelse. Konsekvensen av feil registrering blir feil statistikk og styringsinformasjon, samt større sannsynlighet for feilutbetaling og feil fordeling/avregning mellom primær- og sekundærland ved oppfølging av sakene. Rapport B70, som skrives ut en gang i året, inneholder kun saker som er registrert med manuell beregning.

Barnetrygdrutinen har egen ”eval-rutine” som gjelder EØS-saker. I denne rutinen skal spørsmål om EØS-saken besvares.

Det er veldig viktig at EØS-saker registres på SB SA og i eval-rutinen på riktig måte. Disse registreringene danner grunnlaget for senere utlisting (rapportene B51 del 7 og B70) og for statistikk.

Alle saker som behandles med hjemmel i EØS-forordningens regelverk skal registreres og behandles som en EØS-sak.

33.12 - Opphør av barnetrygd fra Norge ved barnets fylte 18 år

Ved opphør av barnetrygd fra Norge kan det foreligge en “hvilende” rett til barnetrygd fra et annet EØS - land. Det må derfor sendes melding til det/de andre aktuelle land når barnetrygden opphører i Norge. Barnetrygd fra et annet EØS - land kan da komme til utbetaling fordi noen andre land har høyere aldersgrense for barnetrygd enn Norge har.

Når barnetrygden opphører måneden før barnet fyller 18 år, listes tilfellet ut på rapport B51 del 7.

Det brukes SED F016 som melding om opphør pga. aldersgrense. Enhetene skal sende F016 for tilfeller som listes på rapport B51 del 7. I tilfeller ved opphør/omregning pga. aldersgrense som ikke listes på B51 del 7 må det også sendes F016.. Dette gjelder saker med manuelle klassekoder som ikke blir omregnet automatisk. Når det gjelder henvendelser vedr. endring av mottaker pga. manglede forsørging skal hver enhet sende F016-F017 for sine brukere.

33.13 Refusjon mellom institusjoner etter 987/09 artikkel 60 nr. 5

33.13.1 Generelt

Refusjon vil si at en etterbetaling fra en stat kan overføres direkte til den andre staten. Etterbetaling defineres her som vedtak for perioder tilbake i tid. Dette er det NAV Forvaltning som vurderer.

F orordningen 987/2009 artikkel 60 nr. 5 hjemler en mulighet for refusjon mellom landene. Hjemmelen er begrenset til de tilfellene hvor et land har utbetalt foreløpige ytelser, fordi det har vært uenighet mellom landene. Bestemmelsen henviser til prosedyren i artikkel 73, og her fremgår det klart at den vedrører situasjoner omfattet av artikkel 6 i 987/2009.

Refusjonskravet kan sendes når som helst med SED-ene R008, F001 eller F002. I utgangspunktet er refusjon et oppgjør mellom to land hvor den stønadsberettigede ikke trenger å involveres.Men fordi utbetalingen vil påvirkes må vedkommende i vedtaket informeres om at etterbetalingen er fratrukket det beløpet bruker allerede har fått utbetalt fra et annet land. Vedkommende kan dermed påklage dette, dersom dette er feil. NAV må altså ikke utbetale refusjon til det andre landet før klagefristen har gått ut. Dersom vedkommende er uenig i at han/hun har fått dette beløpet fra det andre landet kan ikke NAV godta refusjonskravet, men avslå dette.

Institusjonene skal passe på å sende refusjonskravet så fort som mulig når det er på det rene at institusjonen har utbetalt for mye eller urettmessig familieytelser slik at refusjonsbeløpet kan trekkes fra i en etterbetaling.

NAV Forvaltning skal ikke foreta en etterbetaling uten å undersøke om det er gjort krav om refusjon av for mye eller urettmessig utbetalt barnetrygd fra den andre kompetente institusjonen. Dersom andre kompetente institusjoner har framsatt et refusjonskrav, skal NAV Forvaltning trekke det godkjente beløpet i fra etterbetalingen og utbetale det til den andre institusjonen.

Viser til rutine mellom NAV Forvaltning og NAV Økonomi Stønad og skjema for refusjon

33.13.2 Foreldelsesfrister

Foreldelsesfristen begynner å løpe etter en eventuell klagebehandling (jf. artikkel 82 i 987/2009) i avsenderlandet. Institusjonene har 5 år for å sende begjæring om refusjon eller tilbakekreving til andre institusjoner. Dersom refusjons eller tilbakekrevingskravet ikke er foreldet iht. den utenlandske lovgivning, skal NAV anerkjenne og innkreve kravet. Norsk foreldelsesfristen begynner å løpe fra det tidspunktet NAV mottar begjæring om innkreving eller refusjon (jf. artikkel83 i 987/2009).

33.14 - Tidligere domstolens kjennelser og eksempler

33.14.1 Tidligere domstolens kjennelser

Kjennelser avsagt av EU-domstolen har i flere tilfeller hatt betydning for praksis vedrørende reglene om familieytelser.

33.14.2 – Eksempler

- En finsk arbeidstaker bosatt i Finland jobber 50 % i Finland, 25 % i Norge og 25 % i Sverige for samme arbeidsgiver. Arbeidsgiver er registrert driftsted i Norge.

Svar: Arbeidstakeren er omfattet av finsk lovgivning, d.v.s. bostedslandet. Arbeidstaker som jobber i flere land skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet hvis han/hun er bosatt i ett av landene og utfører en vesentlig del (over 25 % av arbeidstiden eller avlønningen jf. artikkel 14-8 i 987/2009) av arbeidet der eller hvis han/hun har flere arbeidsgivere med registrert driftssted/forretningssted i forskjellig medlemsstat.

- En finsk arbeidstaker bosatt i Finland jobber 35 % i Finland, 35 % i Norge og 30 % i Sverige fordelt på to arbeidsgivere. Arbeidsgivere er registrert driftsted i Finland.

- En finsk arbeidstaker bosatt i Finland jobber 35 % i Finland, 35 % i Norge og 30 % i Sverige fordelt på tre arbeidsgivere. Arbeidsgivere er registrert driftsted i Finland, Norge og Sverige.

Svar: Arbeidstakeren er omfattet av finsk lovgivning, d.v.s. bostedslandet. Arbeidstaker som jobber i flere land skal være omfattet av lovgivningen i bostedslandet hvis han/hun er bosatt i ett av landene og utfører en vesentlig del (over 25 % av arbeidstiden eller avlønningen jf artikkel 14-8 i 987/2009) av arbeidet der eller hvis han/hun har flere arbeidsgivere med registrert driftssted/forretningssted i forskjellig medlemsstat.

- En finsk arbeidstaker bosatt i Finland jobber 20 % i Finland, 50 % i Norge og 30 % i Sverige for samme arbeidsgiver. Arbeidsgiver er registrert driftsted i Norge.

Svar: Arbeidstakeren er omfattet av norsk lovgivning, d.v.s. lovgivningen der arbeidsgiveren er registrert. Arbeidstaker som jobber i flere land skal være omfattet av lovgivningen i den medlemsstat der arbeidsgiveren har registrert driftsted/forretningssted (dvs. såfremt arbeidstakeren ikke utfører en vesentlig del (mindre enn 25 % av arbeidstiden eller avlønningen jf artikkel 14-8 i 987/2009) av arbeidet i sitt bosetningsland).

- En polsk familiefar arbeider i Norge. Hans kone bor og jobber i Polen med deres felles barn. Far søker barnetrygd i Norge. Hvilket av de to landene utbetaler barnetrygd?

Svar: Polen skal være primærlandet. Så lenge far jobber i Norge, er Norge sekundærland og skal utbetale differansen mellom polsk og norsk barnetrygd da norske satser er høyere enn de polske.

- En polsk familiefar arbeider i Norge. Hans kone er hjemmeværende i Polen med deres felles barn. Far søker barnetrygd i Norge. Hvilket av de to landene utbetaler barnetrygd?

Svar: Norge skal være primærlandet og skal utbetale barnetrygd fullt ut.

- En fransk familie bor i Nederland. Barnets far arbeider på den norske kontinentalsokkelen, og barnets mor er ikke yrkesaktiv: Hvilket land utbetaler barnetrygd?

Svar: Norge er primærlandet og skal utbetale barnetrygd fullt ut. Nederland skal evt. betale differanse beløp mellom den norske og nederlandske barnetrygd til familien. Norges kontinentalsokkel er ikke omfattet av EØS-avtalen, men det følger av folketrygdloven § 2-4 at EØS-reglene skal anvendes tilsvarende for arbeidstakere på norsk sokkel som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium.

- En norsk familiefar skal bo i Frankrike for en periode på fire år for å arbeide der. Han er selvstendig næringsdrivende både i Norge og i Frankrike. Mor er ikke yrkesaktiv og bor sammen med deres 4 barn 6 måneder i Norge og 6 måneder i Frankrike. To barn er under 10 år gamle, 1 barn er over 11 år og 1 barn er over 16 år. De søker barnetrygd i Frankrike.

Svar: Norge er sekundærland da Frankrike har høyeste sats for 4 barn med 2 barn over 11 og 16 år gamle. Norge betaler 50 % av det månedlige beløp. Når en forelder har en aktivitet i to medlemsland eller når foreldrene er i aktivitet i hvert sitt land og barnet bor i ett av dem, skal aktivitetslandet der barnet bor utbetale ytelsen uredusert. Dersom barnets bosted ikke kan avgjøre prioritet, blir primærlandet det landet som har den høyeste satsen og skal utbetale uredusert ytelsen for barnet. Utbetalingslandet skal deretter få refundert inntil halvparten av beløpet fra det andre aktivitetslandet, begrenset til dette landets hele ytelse.

- En norsk familiefar skal bo i Frankrike for en periode på to år for å arbeide der. Han er selvstendig næringsdrivende både i Norge og i Frankrike. Mor er ikke yrkesaktiv og bor sammen med deres ene barn 6 måneder i Norge og 6 måneder i Frankrike. De søker barnetrygd i Frankrike.

Svar: Norge er primærland da Norge har høyeste sats for 1 barn. Frankrike utbetaler ikke barnetrygd for 1 barn. Dette vil framgå i SED-utvekslingen mellom Frankrike og Norge.