Rundskriv

Hovednr. 84 - Fri rettshjelp

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektørens sekretariat 28.09.2007.
Rundskrivet er i sin helhet endret og erstatter tidligere rundskriv til Hovednr. 84

1.   Fri retthjelp

Innledning

Lov om fri rettshjelp ble endret med virkning fra 1. januar 2006. Endringene gjelder for saker der søknad om fri rettshjelp kom inn etter ikrafttredelsen.

For arbeids- og velferdsetatens vedkommende har endringen medført at vi ikke lenger har kompetanse til å innvilge fri rettshjelp. Denne kompetansen er nå lagt til fylkesmennene og advokatene. Videre er skillet mellom fritt rettsråd og fri sakførsel endret, slik at det kun er bistand for Trygderetten som anses som fri sakførsel.

Fritt rettsråd

Etter den nye loven gis all bistand i trygdesaker, unntatt anke til Trygderetten, jf. § 17 første ledd, som fritt rettsråd.

Fylkesmannen har med hjemmel i rettshjelploven § 13 jf. rettshjelpforskriften § 3‑1 kompetanse til å innvilge fritt rettsråd i alle saker. Fylkesmannen avgjør også alltid søknad om dekning av utgifter som faller inn under rettshjelploven § 14 annet og tredje ledd, jf. forskriften § 3‑3. I saker som faller inn under rettshjelpsloven § 11 første og annet ledd, dvs. i alle prioriterte saker, kan i tillegg advokaten eller rettshjelperen selv innvilge fritt rettsråd dersom inntekts- og formuesgrensen er oppfylt, jf. forskriften § 3‑2.

I og med at advokatene har fått innvilgelseskompetanse i alle prioriterte saker, anses det ikke lenger å være behov for at også andre enn advokater og fylkesmannen (f.eks. arbeids- og velferdsetaten) har kompetanse til å innvilge fritt rettsråd.

Nytt er også at det må foreligge en klage etter ftrl. § 21‑12 for at saken skal anses som prioritert på rettsrådsstadiet. For å ha rett til fritt rettsråd etter § 11 annet ledd nr. 7 må søker være part i en klagesak. Bistand til å søke om trygd, eventuelt til å vurdere om et vedtak skal påklages, faller utenfor dekningsområdet. Det vises til at arbeids- og velferdsetaten både har veiledningsplikt- og opplysningsplikt i trygdesaker.

Fri saksførsel

Når det gjelder bistand i forbindelse med anke til Trygderetten, vil bistand til en trygdet som vurderer å anke, falle inn under fritt rettsråd, jf. rettshjelploven § 11 tredje ledd. Dersom anken blir fremmet, vil bistand i forbindelse med ankeerklæringen og ankebehandlingen falle unn under fri sakførselsbevillingen, jf. § 17 første ledd.

2. Forholdet til forvaltningsloven § 36

Offentlig fri rettshjelp er som hovedregel subsidiær i forhold til dekning av saksomkostninger etter forvaltningsloven § 36. Denne bestemmelsen gir som utgangspunkt en part som har fått et vedtak endret til gunst for seg, rett til dekning av de saksomkostninger som har vært nødvendig for å endre vedtaket, forutsatt at disse er vesentlige. Omkostningene kan omfatte både advokatsalær og andre utgifter, men det må dreie seg om reelle utgifter for parten.

Vedkommende kan avstå fra å benytte rettshjelpslovens ordning med fritt rettsråd og i stedet kreve saksomkostningene dekket etter forvaltningsloven § 36. Ordningen med fritt rettsråd er kun et tilbud til parten, og det foreligger ingen plikt til å benytte seg av ordningen. Velger imidlertid parten dekning etter rettshjelpssystemet, kommer rettshjelpsloven § 3 annet ledd til anvendelse. Denne bestemmelsen avskjærer advokaten fra å kreve eller motta ytterligere vederlag fra klienten. I forhold til forvaltningsloven § 36 har dermed ikke klienten slike faktiske utgifter som kan kreves erstattet etter bestemmelsen.

Dersom klienten først velger dekning etter rettshjelpsloven, gjelder denne ordningen uttømmende, og det kan ikke i tillegg kreve dekning etter forvaltningsloven § 36. Vedkommende står i prinsippet fritt til å velge dekningssystem helt frem til klagesaken er endelig avgjort. Klienten må imidlertid anses å ha tatt et valg i det advokaten har utført oppdraget og sendt inn salæroppgaven til fylkesmannen.

I de tilfeller hvor klienten velger dekning etter forvaltningsloven § 36, og forvaltningsorganet bare finner at en del av saksomkostningene er vesentlige og nødvendige for å få endret vedtaket, er det ikke anledning for parten til å få innvilget de resterende kostnadene gjennom rettshjelpsordningen.

For en mer utførlig behandling av forvaltningsloven § 36 vises det til rundskriv til kapittel 21 del III.