F20.12.2000 nr 1554 Forskrift om internatpasienters betaling for opphold på spesialsykehjem
2013-01-30
Forskrift om internatpasienters betaling
Endring Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 20. desember 2000 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) §
5-5 nr. 3 jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) § 5 og § 53 nr. 12.
Endret ved F18.12.2001 nr 1577 i kraft 01.01.2002, F17.01.2013 nr. 61 i kraft straks.
§ 1.
Endring Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion kan bestemme at en pasient helt eller delvis skal betale inntil 25% av normert pris for behandling av gjestepasienter i spesialsykehjem. Med spesialsykehjem menes medisinske institusjoner som gir pasienter opphold og i denne forbindelse medisinsk behandling, omsorg og pleie som ikke gjør opphold i sykehus eller sykestue nødvendig.
Pasienten, eventuelt pårørende eller verge, skal underrettes om at det kan treffes vedtak om betaling i samsvar med disse forskrifter samtidig som det gjøres avtale om flytting til sykehjem.
Vedtak om betaling kan bare gjøres gjeldende for tiden etter at slik underretning er gitt.
Senere oppjustering av egenbetalingen som følge av forhøyelse av den normerte prisen kan skje med tilbakevirkende kraft fra 1. januar det aktuelle året, hvis det tas uttrykkelig forbehold om dette overfor den person (pasienten, pårørende eller verge) som gis underretning om førstegangsfastsettelsen.
§ 2.
Endring Ved fastsettelsen av betalingsplikt for pasienter innlagt etter 1. mars 1982 skal det bare tas hensyn til pasientens egen inntekt. Ved fastsettelse av betalingsplikt for pasienter innlagt før 1. mars 1982 skal det bare tas hensyn til pasientens egen inntekt og formue. Krav om refusjon kan først gjøres gjeldende fra og med den 2. kalendermåned etter innflytting i sykehjemmet, heri medregnet hel kalendermåned som pasienten har oppholdt seg i aldershjem og sykehjem og boform for heldøgns pleie og omsorg.
Ifølge spesialisthelsetjenesteloven § 5-5 nr. 3, skal det ses bort fra:
a) kontantytelser som pasienten oppebærer etter folketrygdloven
b) oppsparte midler som skriver seg fra slike ytelser.
Refusjon på mindre enn kr 100 pr. måned innkreves ikke.
§ 3.
Har pasienten under oppholdet i løpet av året annen inntekt enn folketrygdens ytelser som etter fradrag av skatt overstiger halve folketrygdens grunnbeløp pr. 1. januar hvert år, kan han pålegges å betale med inntil 75% av den overskytende inntekt. Det kan ikke kreves at pasienten betaler med oppsparte midler som skriver seg fra pasientens egen andel av slike inntekter.
§ 4.
Dersom pasienten har ektefelle som ikke er i institusjon, mindreårige barn mv., må det ved fastsettingen av betalingen tas hensyn til dette. Det skal også tas hensyn til om pasienten helt eller delvis forsørger barn over 18 år eller har forholdsvis store utgifter til egen bolig som vedkommende gjerne vil beholde.
§ 5.
Dersom pasientens økonomiske situasjon endrer seg, eller tidligere vedtak viser seg å bygge på uriktige opplysninger, kan saken tas opp til ny vurdering.
§ 6.
Endring Pasienten, eventuelt pårørende eller verge, kan påklage det regionale helseforetakets vedtak til fylkesmannen.
Merknader til forskrift om internatpasienters betaling for opphold i spesialsykehjem, i psyiatriske sykehjem og i helsevernet for epileptikere oppheves.
§ 7.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 16. januar 1978 nr. 2 om internatpasienters betaling for opphold i spesialsykehjem, i psykiatriske sykehjem og i helsevernet for epilektikere.
F18.12.2001 nr 1577 i kraft 01.01.2002. Forskriftens tittel og hjemmelsfelt er endret. Før endring:
F20.12.2000 nr 1554
Forskrift om internatpasienters betaling for opphold i spesialsykehjem, i psykiatriske sykehjem og i helsevernet for epileptikere
Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 20. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 6-9 nr. 3.
F17.01.2013 nr. 61 i kraft straks. Hjemmelsfeltet er endret. Før endring:
Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 20. desember 2000 med hjemmel i lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 5-5 nr. 3 jf. lov av 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) § 5 og § 53 nr. 12.
F18.12.2001 nr 1577 i kraft 01.01.2002. § 1 er endret. Før endring:
Fylkeskommunen kan bestemme at en pasient helt eller delvis skal betale inntil 25% av den normerte pris pr. kurdag for behandling av gjestepasienter i spesialsykehjem, psykiatriske sykehjem og epileptikerhjem.
Pasienten, eventuelt pårørende eller verge, skal underrettes om at det kan treffes vedtak om betaling i samsvar med disse forskrifter samtidig som det gjøres avtale om flytting til sykehjem.
Vedtak om betaling kan bare gjøres gjeldende for tiden etter at slik underretning er gitt.
Senere oppjustering av egenbetalingen som følge av forhøyelse av kurprisen kan skje med tilbakevirkende kraft fra 1. januar det aktuelle året, hvis det tas uttrykkelig forbehold om dette overfor den person (pasienten, pårørende eller verge) som gis underretning om førstegangsfastsettelsen.
F18.12.2001 nr 1577 i kraft 01.01.2002. § 2 er endret. Før endring:
Ved fastsettelsen av betalingsplikt for pasienter innlagt etter 1. mars 1982 skal det bare tas hensyn til pasientens egen inntekt. Ved fastsettelse av betalingsplikt for pasienter innlagt før 1. mars 1982 skal det bare tas hensyn til pasientens egen inntekt og formue. Krav om refusjon kan først gjøres gjeldende fra og med den 2. kalendermåned etter innflytting i sykehjemmet, heri medregnet hel kalendermåned som pasienten har oppholdt seg i annen institusjon som omfattes av disse forskrifter eller i aldershjem og sykehjem og boform for heldøgns pleie og omsorg.
Ifølge lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 6-9 nr. 3, skal det ses bort fra:
a) kontantytelser som pasienten oppebærer etter folketrygdloven
b) oppsparte midler som skriver seg fra slike ytelser.
Refusjon på mindre enn kr 100 pr. måned innkreves ikke.