Krigspensjonen skal settes ned med pensjon som vedkommende har rett til i medhold av utenlandsk lov. Nedsettelsen gjennomføres etter bestemmelsene i militærlovens § 18 nr. 2 og sivillovens § 23 nr. 2 og nærværende forskrifter.

Dersom vedkommende har rett til annen norsk pensjon, skal samordning foretas etter bestemmelsen i militærlovens § 18 nr. 1 og sivillovens § 23 nr. 1, samt etter lov av 6. juli 1957 om samordning av pensjons- og trygdeytelser før pensjonen settes ned som nevnt i første ledd.

Etter at pensjonene er samordnet og eventuell folketrygdpensjon er redusert etter § 19-8 i lov om folketrygd, skal ytterligere fradrag for den utenlandske pensjonen foretas i den prioritetsorden som følger av samordningsloven, likevel slik at eventuelt krav fra folketrygden blir dekket først.

Dersom det er gjort fradrag i annen norsk pensjon fordi pensjonisten har rett til utenlandsk pensjon, skal fradraget i krigspensjonen eventuelt begrenses slik at den sammen med fradrag i annen norsk pensjon ikke overstiger den utenlandske pensjon. Det må herunder tas hensyn til at fradraget i annen norsk pensjon kan føre til reduksjon i eventuelle samordningsfradrag for samme pensjon.

Regulering etter nr. 2 må begrenses dersom summen av pensjonistens pensjon etter samordning og regulering etter nr. 2 blir lavere enn om pensjonisten ikke hadde rett til krigspensjon. Det samme gjelder dersom det blir gitt krigspensjon etter en høyere uføregrad og dette fører til at pensjonistens samlede ytelser blir lavere. Som hovedregel skal da krigspensjonen reguleres slik at pensjonisten ikke får mindre utbetalt enn hva han samlet ville fått etter den tidligere lavere uføregrad.

Disse forskrifter trer i kraft straks og gis virkning fra 1. oktober 1980.