Utarbeidet av rikstrygdeverket, 01.05.1997.
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
Reglene om ektefeller gis tilsvarende anvendelse for meldepliktige samboere og registrerte samboere hvor den ene er pensjonist med rett til ytelser fra folketrygden, i henhold til folketrygdloven § 25-4 .
Følgende ytelser etter folketrygdloven:
• stønad ved helsetjenester etter kapittel 5,
• engangsstønad ved fødsel etter § 14-12 ,
• engangsstønad ved adopsjon etter § 14-20 ,
• stønad etter § 10-5 , jf § 10-7 ,
• attføringsstønad etter § 11-7 ,
• grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6,
• gravferdsstønad etter § 7-2 ,
• stønad til barnetilsyn etter § 15-11 , § 17-9 og § 17-10 ,
• utdanningsstønad m.m. etter § 15-12 , § 15-13 , § 16-9 , § 17-9 og § 17-10 ,
• fødselsstønad etter § 15-10 , § 17-9 og § 17-10 ,
• yrkesskadeerstatning etter § 13-17 .
§ 42 tredje ledd bokstav f oppheves.
Fradraget skal regnes å omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39 .
Fradrag kan videre kreves i enhver inntekt av arbeid eller oppdrag som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, og i ytelser etter folketrygdloven kapittel 8, kapittel 9 og kapittel 14 som er skattepliktige og trer i stedet for slik inntekt.
Premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-36 , § 8-39 og § 13-13 .
Fradrag i skatt som nevnt i foregående ledd gis ikke med høyere beløp enn summen av de utliknede inntektsskatter og trygdeavgift
til folketrygden
(folketrygdloven § 23-3 ).
Følgende ytelser etter folketrygdloven:
a. sykepenger etter kapittel 8, stønad etter kapittel 9 og fødselspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14,
b. dagpenger under arbeidsløyse i medhold av kapittel 4. Kongen kan gjøre unntak for visse grupper trygdede.
Reglene foran gjelder også når skatteyteren etter fylte 67 år tar ut alderspensjon i henhold til § 19-6 i folketrygdloven.
Reglene under nr. 1 første ledd første punktum får tilsvarende anvendelse når skatteyteren i inntektsåret har mottatt foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3.
Det samme gjelder for skatteytere som mottar overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 , § 16-7 eller § 17-6 eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 eller § 17-5 , eller som mottar avtalefestet pensjon (AFP).
Den som oppholder seg på Svalbard og er trygdet etter bestemmelsen i folketrygdloven § 2-3 , har rett til barnetrygd etter denne lov.
Bestemmelsene i folketrygdloven § 20-8 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Trygdens lokale organer er de offentlige trygdekontorer, jfr. folketrygdloven § 20-1 og § 20-4 .
Bestemmelsene i folketrygdloven § 22-15 gjelder på tilsvarende måte.
Bestemmelsene om anke og klage i folketrygdloven § 21-12 får tilsvarende anvendelse.
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folketrygdloven § 21-11 og § 21-12 får tilsvarende anvendelse.
Bestemmelsene i folketrygdloven § 20-7 , § 21-4 , § 21-9 og § 25-12 gjelder på tilsvarende måte.
Får den skadede fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29 , ytes stønad til og med den første kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til med uforandret beløp.
Til flytting av grav kan det ytes bidrag med inntil 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
Får enken fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29 , ytes stønad med uforandret beløp til og med den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til.
Pensjon ytes i tilfelle etter disse satser: For første barn 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp og for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.
Til barn som får fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 18-8 eller 18-10, kommer bestemmelsene der til anvendelse, dog slik at det etter utløpet av den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, skal pensjonen utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg fra folketrygden og for særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 og overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 .
Folketrygdloven § 22-15 gjelder tilsvarende for ytelser etter loven her.
Bestemmelsene i folketrygdloven § 22-7 gjelder tilsvarende.
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.
3. Folketrygdloven § 25-10 gjelder tilsvarende i saker etter loven her.
Får den skadede fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29 , ytes stønad til og med den første kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til med uforandret beløp.
Til flytting av grav kan ytes bidrag med inntil 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
Får enken fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29 , ytes stønad med uforandret beløp til og med den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til.
Pensjon ytes i tilfelle etter disse satser: For første barn 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp og for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.
Til barn som får fri kur og pleie i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 18-8 eller § 18-10 , kommer bestemmelsene der til anvendelse dog slik at det etter utløpet av den første kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, skal pensjonen utgjøre 37 prosent av barnepensjonen utenfor institusjon og ikke mindre enn 25 prosent av grunnbeløpet i folketrygden.
Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg fra folketrygden og for særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 og overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 .
Folketrygdloven § 22-15 gjelder tilsvarende for ytelser etter loven her.
Bestemmelsene i folketrygdloven § 22-7 gjelder tilsvarende.
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.
Folketrygdloven § 25-10 gjelder tilsvarende i saker etter loven her.
Krav om dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4 og krav om stønad i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel III i loven her, settes fram for arbeidskontoret på vedkommendes bosted eller oppholdssted.
Krav om ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted. Når trygdekontoret har gjort vedtak, overføres saken til arbeidsmarkedsetaten.
Etter at en sak er overført til arbeidsmarkedsetaten, settes alle krav om ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 fram for arbeidskontoret på vedkommendes bosted.
En person som oppholder seg i utlandet skal sette fram krav for det organ Arbeidsdirektoratet bestemmer.
Krav om dagpenger ved arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4, krav om ytelser under yrkesrettet attføring etter folketrygdloven kapittel 11, samt krav i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel III i loven her, avgjøres av det organ Arbeidsdirektoratet bestemmer.
Departementet kan gi forskrifter om at melding om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av stønad av grunner som åpenbart er kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til stønad bortfaller i slike tilfelle.
Et vedtak i klagesak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 kan ankes til Trygderetten etter bestemmelsene i lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Trygderetten kan ikke prøve det faktiske grunnlaget for avgjørelsen. Arbeidsmarkedsetatens avgjørelser i slike saker kan bringes inn for de alminnelige domstoler først etter at Trygderetten har gjort vedtak i saken eller det er på det rene at saken ikke vil bli brakt inn for Trygderetten.
Fristen for klage på vedtak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 er 6 uker fra det tidspunkt melding om vedtaket er kommet fram til medlemmet.
I § 36 Utestengning endres ordene “en trygdet” til ordene “et medlem”.
Enhver er pliktig til uten hinder av eventuell taushetsplikt å gi de opplysninger som Arbeidsdirektoratet og andre organer som har hjemmel i loven her, finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven. Dette gjelder også når de samme organer behandler saker om stønad etter folketrygdloven kapittel 4 og 11, samt etter kapittel III i loven her.
Arbeidsdirektoratet har i saker om stønad etter folketrygdloven kapittel 4 og 11, samt i saker etter kapittel III i loven her, rett til å innhente de nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål eller ved politiet.
Folketrygdlovens bestemmelser om yrkesskade, se kapittel 13, skal gjelde for arbeidstakere i norske bedrifter på Svalbard med de endringer som er fastsatt nedenfor.
Under skadekuren ytes stønad etter reglene i folketrygdloven kapitlene 5 og 8. Plikten til å yte stønad ved helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5, inntrer dog først når den skadede er kommet tilbake til Norge.
d. Skip som er innført i utenlandsk skipsregister når arbeidstaker om bord er trygdet etter folketrygdloven § 2-1 . Det samme gjelder når arbeidstaker som går inn under nr. 1 er trygdet etter folketrygdloven § 2-8 og pensjonstrygden bestemmer at vedkommende også skal omfattes av loven her etter regler fastsatt av styret.
b. sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 for sykdom inntruffet i tid som er pensjonsgivende etter § 3 nr. 1 i loven her.
Under sykdom som nevnt i § 1 nr. 3 er den som utbetaler sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 ansvarlig for arbeidstakerens avgift og kan trekke den fra i sykepengene etter reglene i første ledd.
For å kunne være medlem av Pensjonskassen må arbeidstakeren samtidig være trygdet etter folketrygdloven kapittel 2, og betale folketrygdavgift for de samme inntekter som ligger til grunn for pensjonsopptjening i Pensjonskassen.
Har medlemmet etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjon fra Pensjonskassen som svarer til den forholdsmessige del av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.
Blir det trygdepliktige arbeid avbrutt fordi vedkommende blir syk, fortsetter trygdeplikten å løpe i inntil to uker ved arbeidsgiverperiode etter folketrygdloven § 8-19 .
Ellers kan vedkommende opparbeide ytterligere rettigheter under sykdom så lenge vilkårene for rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 er til stede og premie betales av den trygdede som bestemt i § 27 bokstav a til terminer som fastsettes av Rikstrygdeverket. Det samme gjelder ved attføringspenger etter folketrygdloven § 11-15 første ledd, fødselspenger etter folketrygdloven kapittel 14, stønad etter krigspensjoneringslovene som svarer til sykepenger og når vedkommende har fritt opphold i helseinstitusjon i henhold til folketrygdloven eller lovene om krigspensjonering eller dersom oppholdet betales av det offentlige.
Årspensjon for 1500 premieuker skal være lik folketrygdens grunnbeløp, forholdsmessig redusert hvis vedkommende har mindre enn 1500 premieuker.
Det ytes ikke tillegg for barn som har rett til pensjon etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 18.
Trygdens lokale organ er det offentlige trygdekontor i kommunen, jfr. folketrygdloven § 20-1 og § 20-4 .
Rikstrygdeverket fører kontroll med den lokale administrasjonsvirksomhet og med gjennomføringen av loven, jfr. folketrygdloven § 20-8 .
Ved behandling av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.
Det samme gjelder når trygdekontoret skal foreta forskottstrekk i ytelser etter folketrygdloven kapittel 4, 8, 9 og 14.
Under sykdom gjelder trekkpålegget til arbeidsgiveren også for trygdekontoret når dette utbetaler sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8.
Tilskott til folketrygden fra kommunen og fylkeskommunen etter folketrygdloven § 23-9 , skal redusere det beløp som tilkommer kommunen og fylkeskommunen ved fordeling etter nr. 1 og 2.
Har noen rett til sykepenger eller uførepensjon etter denne lov og samtidig rett til uførepensjon eller sykepenger etter en av lovene om krigspensjonering, etter lov om yrkesskadetrygd eller etter kapittel 13 i lov om folketrygd, skal stønaden etter denne lov ikke være større enn at den samlede stønad svarer til hva han ved full ervervsuførhet ville hatt krav på etter den lov som gir ham den høyeste stønad.
b. folketrygdloven kapitlene 5, 8, 12 og 13.
a. bidragsmottakeren mottar overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 , og folketrygdens tilgodehavende innkreves av innkrevingssentralen for bidrag, eller
Folketrygdloven § 20-7 og § 23-11 første ledd gjelder tilsvarende.
1. Alderspensjon regnes ikke for mer enn 1560 premieuker i alt. Årspensjon for 1560 premieuker skal utgjøre 1,6 ganger folketrygdens grunnbeløp, forholdsmessig redusert hvis vedkommende har mindre enn 1560 premieuker. Ved endringer av grunnbeløpet reguleres pensjonen tilsvarende fra samme tidspunkt.
2. Til pensjonist som forsørger barn under 18 år, ytes det barnetillegg som for hvert barn utgjør 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Tillegget reduseres forholdsmessig hvis vedkommende har mindre enn 1560 premieuker.
Rikstrygdeverket fører kontroll med den lokale administrasjon og med gjennomføring av loven, jfr. folketrygdloven § 20-8 .
1. Trygdens lokale organer er de offentlige trygdekontorer, jfr. folketrygdloven § 20-1 og § 20-4 .
3. Ved behandling av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.
Loven omfatter heller ikke yrkesskadeerstatning etter folketrygdloven § 13-17 .
Er det etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 ikke tatt ut hel alderspensjon, skal fradragsbeløpet i tjenestepensjonen etter bestemmelsene i denne paragrafs nr. 1 settes ned forholdsmessig.
Er det etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 ikke tatt ut hel alderspensjon, skal fradragsbeløpet i personskadetrygden etter bestemmelsene i første ledd settes ned forholdsmessig.
Bestemmelsene i nr. 2 gjelder tilsvarende for samordning av pensjon fra tjenestepensjonsordning eller fra personskadetrygd med enkemannspensjon fra folketrygden, samt med pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 . Det samme gjelder pensjon til samboer på grunnlag av folketrygdloven § 1-5 .
I barnepensjon skal det etter tilsvarende regler som nevnt i bokstav a gjøres fradrag for tilleggspensjon etter folketrygdloven § 18-5 andre ledd.
Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for særtillegg fra folketrygden og for ventetillegg fra folketrygden for tilleggspensjon.
Er tilleggspensjonen fra folketrygden opptjent av to personer, jf. folketrygdloven § 12-15 og § 19-7 , skal fradraget i gjenlevendes tjenestepensjon være 55 prosent av avdødes egenopptjente tilleggspensjon, dersom det er avdøde som har tjent opp tjenestepensjonen.
Yrkesskadetrygdens organer lokalt er trygdekontorene og regionalt fylkestrygdekontorene, jf. folketrygdloven kapittel 20.
1. Stønad som omhandlet i folketrygdloven kapittel 5, ytes etter nevnte lovs bestemmelser, derunder de særregler som gjelder for yrkesskade.
2. Stønad som omhandlet i folketrygdloven kapittel 8, ytes etter nevnte lovs bestemmelser, derunder de særregler som gjelder for yrkesskade.
Må skadekuren fortsette utover 52 uker med sykepenger etter nevnte lovs kapittel 8, medregnet tidsrom med sykepenger etter tidligere lov av 2. mars 1956 om syketrygd, ytes dog sykepenger som svarer til full uførepensjon etter samordning, med tillegg etter bestemmelsen i § 13. I sykepenger etter denne bestemmelse gjøres fradrag med et beløp tilsvarende de sykepenger som nevnt i første ledd som vedkommende eventuelt måtte ha rett til for samme tidsrom.
Får en skadet som har eller har hatt stønad etter § 12, tilbakefall (forverrelse), gis stønad etter bestemmelsene i annet ledd inntil den nye skadekuren er avsluttet.
3. Det som er fastsatt i folketrygdloven § 22-3 , om arbeidsgiverens rett til å kreve den trygdedes sykepenger utbetalt til seg, gjelder tilsvarende i forhold til sykepenger etter bestemmelsen i pkt. 2, annet og tredje ledd ovenfor.
Til enslig person som har rett til pensjon etter denne lov eller sykepenger etter bestemmelsene i pkt. 2, annet eller tredje ledd og som er innlagt i institusjon som omfattes av folketrygdloven § 3-27 eller § 3-29 , skal det fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til bare utbetales en så stor del av nevnte ytelser etter denne lov som sammen med de sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger, foreløpig uførestønad, og den pensjon eller overgangsstønad som vedkommende eventuelt har rett til etter lov om folketrygd, svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter denne lov, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 og overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 .
2. Trenger den skadede særlig tilsyn og pleie, kan vedkommende tilstås hjelpestønad etter reglene i folketrygdloven § 6-4 .
Bidrag etter denne paragraf gis ikke dersom vedkommende har rett til tilsvarende ytelser etter folketrygdloven kapittel 11.
Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg og særtillegg fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7 og overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdloven § 16-7 .
Pensjonen for første barn utgjer 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp, og pensjonen for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet.
Folketrygdloven § 22-15 gjelder tilsvarende for ytelser etter loven her.
Folketrygdloven § 25-10 gjelder tilsvarende i saker etter loven her.
Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.
I slike tilfeller kommer bestemmelsene i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd kapittel 11 til anvendelse.
Lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd kapittel 11 kommer tilsvarende til anvendelse for skader som omfattes av bestemmelsene i lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for sjømenn og lov av 10. desember 1920 om ulykkestrygd for fiskere dersom de meldes etter 31. desember 1989.
Har medlemmet etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjon fra pensjonsordningen som svarer til den forholdsmessige del av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.
a. loven om folketrygd.
Folketrygdens fylkeskontor er, med de unntak som departementet fastsetter, ankemotpart ved behandlingen av anke over vedtak etter lover som Rikstrygdeverket administrerer dersom vedtaket er truffet av fylkestrygdekontoret selv eller av trygdekontoret og saksområdet hører inn under fylkestrygdekontoret.
Folketrygdkontoret for utenlandssaker eller trygdekontorene i Bærum eller Stavanger er ankemotpart i saker der disse er delegert særskilt avgjørelsesmyndighet som nevnt i folketrygdloven § 20-2 første ledd og har truffet vedtaket.
Ellers skal Rikstrygdeverket være ankemotpart.
Fylkesarbeidskontoret er ankemotpart ved behandlingen av anke for Trygderetten over vedtak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 truffet av fylkesarbeidskontoret som klageinstans. Arbeidsdirektoratet er ankemotpart ved behandling av anke over vedtak truffet av Arbeidsdirektoratet som klageinstans.
Den institusjon hvis vedtak det ankes over, tar vedtaket opp til ny prøving. Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet skal prøve vedtak av underordnet organ, dog ikke vedtak hvor fylkestrygdekontoret eller et trygdekontor som nevnt i § 11 nr. 2 annet ledd, eller et fylkesarbeidskontor som nevnt i § 11 nr. 2 fjerde ledd, er ankemotpart.
Anke over en avgjørelse som er truffet av trygdekontoret, kan settes fram for Trygderetten først etter at trygdekontorets vedtak er overprøvet av Rikstrygdeverket eller fylkestrygdekontoret, jfr. folketrygdloven § 21-12 .
Anke over en avgjørelse som er truffet av fylkestrygdekontoret etter folketrygdloven kapittel 10, kan settes fram for Trygderetten først etter at fylkestrygdekontorets vedtak er overprøvet av Rikstrygdeverket.
Anke over en avgjørelse som er truffet av arbeidsmarkedsetatens organer etter folketrygdloven kapittel 4 og 11, kan settes fram for Trygderetten først etter at vedtaket er prøvet av overordnet forvaltningsorgan.
I ankesak hvor Rikstrygdeverket har truffet avgjørelse som klageinstans etter folketrygdloven § 21-12 , skal saken uten opphold sendes til Trygderetten når den forberedende behandling i Rikstrygdeverket er avsluttet.
Bestemmelsen i § 27 gjelder tilsvarende for meldinger til den ankende part etter sjette og syvende ledd.
Ankeutvalget kan omgjøre eller oppheve et vedtak om yrkesrettet attføring etter folketrygdloven § 10-5 , § 11-7 og § 11-8 når den enstemmig finner at ankepåstanden helt eller delvis må imøtekommes og avgjørelsen antas ikke å få betydning utenfor den foreliggende sak.
En part har ikke rett til å gjøre seg kjent med dokument som Trygderetten har utarbeidet for sin interne saksforberedelse eller som i forhold til ankemotparten ville ha vært unntatt fra partsinnsynsrett etter forvaltningsloven § 18 annet ledd.
Selv om dokumentet er unntatt etter reglene i første ledd, har parten rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder opplysninger om tidligere praksis og lovanvendelse, eller faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum.
Dersom fylkestrygdekontoret eller trygdekontoret var ankemotpart, skal søksmålet rettes mot Rikstrygdeverket.
Med G menes folketrygdens grunnbeløp, jf folketrygdloven § 1-4 .
Folketrygden dekker utgiftene til drift av luftambulansetjenesten etter bestemmelsene i folketrygdloven § 5-16 fjerde og femte ledd.
For uføre folk og andre som er nemnde i folketrygdlova kapittel 6 og 12, gjeld forbodet ikkje.
Er ein ektemake avliden og let etter seg odelsjord i felleseige med den attlevande som ikkje har best odelsrett, kan felles barn eller barnebarn ikkje ta bruken av jorda frå den attlevande før denne har fått alderspensjon eller full uførepensjon etter folketrygdloven og barnet har fylt 18 år.
Kongen kan gi forskrift om at enhver lege som har til behandling en sjømann som lider av yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4 eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidssituasjonen, skal gi skriftlig melding om dette.
Ved forpleining i Norge faller rederiets forpleiningsplikt etter første ledd bort i den utstrekning det ytes stønad etter folketrygdloven kapittel 5 og 8.
Retten til hyre faller bort i den utstrekning sjømannen har rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8.
Gjelder avgjørelsen betaling av et beløp over 10 pst av folketrygdens grunnbeløp og avgjørelsen ikke vedtas, kan utenriksstasjonen, når omstendighetene taler for det, bestemme at beløpet helt eller delvis skal deponeres der.
4. Arbeidsgiveren plikter etter krav fra trygdekontoret å gi en redegjørelse om muligheter for tiltak på arbeidsplassen for at en sykmeldt arbeidstaker skal kunne komme tilbake i arbeid, jf folketrygdloven § 25-2 andre ledd.
Arbeidsgiveren plikter å føre statistikk over sykefravær og over fravær ved barns sykdom etter nærmere retningslinjer fra Rikstrygdeverket, jf folketrygdloven § 25-2 første ledd.
Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om en arbeidstaker som lider av yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven § 13-4 , eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet.
Arbeidstaker har rett til delvis permisjon i kombinasjon med delvis uttak av fødselspenger eller adopsjonspenger, jf folketrygdloven § 14-21 , § 14-22 , § 14-23 , § 14-24 , § 14-25 , § 14-26 , § 14-27 § 14-28 , § 14-29 .
Selv om den ene av foreldrene er alene om omsorgen, kan foreldrene fordele permisjonsretten mellom seg i forhold til avtalt samvær, se folketrygdloven § 9-6 femte ledd.
6. Arbeidstaker som har omsorgen for langvarig syke eller funksjonshemmede barn har rett til permisjon dersom vedkommende må delta i kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet. Det samme gjelder ved deltagelse på foreldrekurs ved godkjente offentlige kompetansesentra.
Oppsigelse med fratreden før fylte 70 år som alene skyldes at arbeidstakeren har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, skal ikke anses å ha saklig grunn.
Ektefeller som skal lignes under ett, kan levere fellesselvangivelse medmindre de krever skatten fordelt eller hver for seg har inntekt av pensjonsgivende art, jf folketrygdloven § 3-15 .
Klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket etter folketrygdloven § 21-12 , dersom parten fyller vilkårene i § 8.
Rett til uførepensjon har den som fyller vilkårene i
b. paragraf 2 første, annet og tredje ledd i denne lov, og
c. kapittel 12 i lov om folketrygd.
Uførepensjonens størrelse beregnes etter samme regler og satser som alderspensjonen etter denne lovs paragraf 4. Er vedkommende delvis ervervsfør, kan pensjonen av styret reduseres etter reglene i folketrygdloven paragraf 12-11.
Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med fødselspenger eller adopsjonspenger etter folketrygdloven § 14-1 til § 14-19 i hele hovedferieperioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp.
Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger etter folketrygdloven § 14-1 til § 14-19 .
Arbeidstaker kan kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger, jf folketrygdloven § 14-7 , § 14-16 , § 14-22 og § 14-25 .
For arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie etter § 5 nr. 2 forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng.
Feriepenger etter første ledd ytes ikke for den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved beregningen skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret. Fratrer arbeidstaker i opptjeningsåret, skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt på fratredelsestidspunktet.
Som arbeidsvederlag etter nr. 1 regnes også sykepenger utbetalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioder. Tilsvarende gjelder omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom, jf. folketrygdloven kapittel 9.
Trygden betaler feriepenger av:
a. Sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 10 uker (50 sykepengedager) hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8-33 . I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioder etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9-7 , jf. § 9-9 . Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-14 ,
b. fødselspenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats, jf. folketrygdloven § 14-5 ,
c. omsorgspenger ved adopsjon til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats, jf. folketrygdloven § 14-15 .
Trygden betaler dessuten ferietillegg til dagpenger under arbeidsløshet med de begrensninger som følger av folketrygdloven § 4-3 nr. 5.
Arbeidstaker som har arbeidet minst 3 måneder hos en arbeidsgiver, opptjener feriepenger hos denne under ulønnet fravær på grunn av:
a. pliktig militærtjeneste i henhold til lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt,
b. sivil plikttjeneste etter lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, eller
c. pliktig tjeneste i Sivilforsvaret eller Heimevernet i opptil 3 måneder til sammen hvert opptjeningsår.
Feriepengene utregnes på grunnlag av det sykepengegrunnlag arbeidstakeren har etter folketrygdloven § 8-28 , § 8-29 , § 8-30 den dag permisjonen tar til.
Arbeidstaker som ikke har vært i arbeid i virksomheten etter fraværet kan ikke kreve feriepenger etter første ledd, med mindre uteblivelsen skyldes arbeidsgivers oppsigelse eller helsemessige forhold.
Feriepenger fra trygden etter § 10 nr. 4 annet ledd utbetales uten hensyn til reglene foran i annen halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret, jf. folketrygdloven § 22-10 femte ledd.
Beregningsgrunnlaget for permitteringslønn er det samme som beregningsgrunnlaget for sykepenger etter folketrygdloven § 8-28 til § 8-30 .
Loven her gjelder bare for pensjon som ytes i et nærmere angitt tidsrom fram til arbeidstakeren fyller 67 år og kan tilstås alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19.
a. Ordningens ytelser må bare kunne tilstås personer som er ansatt i annens tjeneste på uttakstidspunktet og som da har en pensjonsgivende inntekt (jf. folketrygdloven § 3-15 ) som omregnet til årsinntekt overstiger grunnbeløpet i folketrygden. Vedkommende må dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret.
c. Pensjon fra tilskottsberettiget ordning må bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.
Grunnpensjon og særtillegg må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-2 og § 3-3 .
Tilleggspensjon må fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-8 og § 3-9 . Det må likevel ikke i noe tilfelle gis poengtillegg etter de tidligere bestemmelser i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 7-3 nr. 3.
Ordningen må gi en pensjon som i det vesentlige svarer til den pensjon vedkommende ville fått som alderspensjonist i folketrygden ved å fortsette i arbeid fram til fylte 67 år. Ved beregningen av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg må derfor medregnes antatt framtidig trygdetid og antatte framtidige pensjonspoeng for tiden etter pensjonsuttaket etter regler som for uførepensjon etter folketrygdloven § 3-6 , § 3-17 og § 3-18 . Økning av pensjonen som følge av forsørging av ektefelle eller barn må begrenses til tillegg for forsørget ektefelle som er 60 år eller eldre. Tillegget må ellers tilstås og beregnes etter reglene i folketrygdloven.
d. Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt etter uttaket av pensjonen, må ordningen inneholde bestemmelser som medfører avkorting av pensjonen i tilsvarende utstrekning som etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-6 .
e. Pensjonen må kunne utbetales i utlandet i samme utstrekning som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19.
Folketrygdloven § 22-15 og § 22-16 om tilbakekreving etter feilutbetaling gjelder tilsvarende.
a. barnet får rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18. Dersom bare en av foreldrene er død, kan forskott likevel ytes dersom barnet ikke bor sammen med gjenlevende,
b. barnet får rett til ytelser til livsopphold etter folketrygdloven kapittel 10, 11, 12, 13, 15 eller 17.
Bestemmelsene i folketrygdloven § 20-7 gjelder tilsvarende.
Skade og sykdom som i medhold av folketrygdloven § 13-4 er likestilt med yrkesskade.
Det kan ikke gjøres avvik som innebærer en innskrenkning i rettigheter eller en utvidelse av plikter som enkeltpersoner har etter gjeldende lovgivning, med unntak av nødvendige særregler om retten til ytelser etter folketrygdloven kapittel 5.
Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott § 10 og etter folketrygdloven § 15-8 har fortrinnsrett overfor sosialtjenestens refusjonsrett etter første ledd.
Arbeidsgiverdelen av Arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret (folketrygdloven § 25-1 ).