Rundskriv
§ 26-2 Overgangsbestemmelser
§ 26-2 Første ledd første punktum - løpende ytelser etter den tidligere folketrygdloven
Stønadsmottakere som mottar løpende ytelser som er gitt etter bestemmelser i den tidligere folketrygdloven skal ikke få disse ytelsene endret på grunn av den nye folketrygdlovens ikrafttredelse.
§ 26-2 Første ledd andre punktum - krav framsatt før den nye lovens ikrafttredelse
Krav om ytelser som er satt fram før 1. mai 1997 skal avgjøres etter den tidligere folketrygdloven dersom dette gir et gunstigere resultat for stønadsmottakeren.
Tilfeller der det kan være til gunst å anvende tidligere folketrygdlov
En samlet oversikt over materielle endringer fra 1. mai 1997 er gitt i Vedlegg 1.
Nedenfor er det angitt nærmere i hva slags saker det kan være til gunst å anvende den tidligere loven. Dette er bare aktuelt for saker der kravet er framsatt før 1. mai 1997 og som ennå ikke er avgjort pr. denne dato, bortsett fra yrkesskadesaker der det kan være aktuelt å avgjøre godkjennelsesspørsmålet etter tidligere lov selv om skademeldingen er innsendt etter 1. mai 1997.
Pensjonsberegning
Særtillegg § 3-3
For nye pensjonstilfeller, der krav om ytelser er framsatt før 1. mai 1997, kan det muligens forekomme tilfeller der gjennomføringsregelen av 30. desember 1969 til særtilleggsloven, § 6 nr. 3 fortsatt kan være aktuell. Dette kan gjelde kombinerte tilfeller med rett til både gradert uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle hvor pensjonen er redusert etter egen arbeidsinntekt og hvor det også utbetales særtillegg.
• Reduksjon av pensjon ved varetekt § 3-29
Fra 1. mai 1997 vil pensjonen også bli redusert for innsatte i varetekt etter §§ 3-27 og 3-28. Bestemmelsen vil ha størst aktualitet ved sammenlegging av varetekt og fengselsstraff eller ved langvarig opphold i varetekt, se § 3-27. I tilfeller hvor varetekten er påbegynt før 1. mai 1997 vil bestemmelsen om reduksjon ikke få anvendelse. Dette kan også gjelde tilfeller der dom er falt, men dommen er påanket før 1. mai 1997 og fengselsoppholdet derfor fortsatt regnes som varetekt.
• Beregning av folketrygdens pensjoner ved yrkesskade
Bestemmelsen om normert inntekt for fiskere, fangstmenn, militærpersoner og ungdom i tidligere folketrygdlovs § 11-11 er ikke videreført i den nye folketrygdloven. I tilfeller hvor krav er framsatt før 1. mai 1997 kan pensjonen bli beregnet etter regler i tidligere lov.
Grunnstønad
I § 6-3 første ledd er det gitt en uttømmende opplisting av hvilke formål ekstrautgiftene må være knyttet til for at de skal gi grunnlag for innvilgelse av grunnstønad. Dette er en innstramming i forhold til tidligere folketrygdlov med tilhørende forskrift der ekstrautgiftene ikke var formålsrettet.
Det vil lønne seg for medlemmet å få sin sak behandlet etter gammel lov i de tilfeller det dreier seg om nødvendige løpende ekstrautgifter som ble godkjent tidligere, men som ikke er nevnt i § 6-3. Dette gjelder f.eks. ekstrautgifter til salver på grunn av eksem som ikke er å anse som legemidler, ekstrautgifter som følge av MBD-barns ødeleggelse av inventar o.l.
Forhøyet hjelpestønad ved yrkesskade
Bestemmelsen om forhøyet hjelpestønad ved yrkesskade er opphevet, jf. §§ 6-9 og 26-1. Krav om denne ytelsen som er framsatt før 1. mai 1997 skal derfor behandles etter den tidligere folketrygdlov § 11-5 nr. 3.
Rehabiliteringspenger
• Hele eller graderte rehabiliteringspenger, § 10-10 andre ledd, tredje punktum
Graderingsreglene for de som er i arbeid er endret. Utmålingen/graderingen skal skje i forhold til den arbeidstid/arbeidsinntekt vedkommende har på sykmeldingstidspunktet. Det skal derfor ikke lenger foretas noen kombinert vurdering hvor også hjemmesituasjonen blir tatt med i vurderingen.
Om stønadsmottakeren kommer bedre eller dårligere ut etter den nye loven er helt avhengig av hvordan man etter gammel lov fastsatte nedsatt arbeidsevne i forhold til lønnsarbeid og hjemmearbeid, og hvor mye man vektla arbeidstapet i hjemmesituasjonen.
Det vises til brev til fylkestrygdekontorene av 12. mai 1997.
• Rehabiliteringspenger ved yrkesskade
Etter § 10-16 første ledd bokstav d kan det innvilges rehabiliteringspenger ved uføregrader ned til 30 % når uførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Dette er en innstramming i forhold til yrkesskadebestemmelsen i den tidligere folketrygdloven § 11-5 første ledd nr. 4, jf. tidligere lov § 5A-5 første ledd der det kunne gis rehabiliteringspenger for uføregrader ned til 15 %.
Attføringspenger ved yrkesskade
Etter § 11-17 første ledd bokstav c kan det innvilges rehabiliteringspenger ved uføregrader ned til 30 % når uførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Dette er en innstramming i forhold til yrkesskadebestemmelsen i den tidligere folketrygdloven § 11-5 første ledd nr. 4, jf. tidligere lov § 5B-9 første ledd der det kunne gis rehabiliteringspenger for uføregrader ned til 15 %.
Uførepensjon ved yrkesskade
Etter § 12-17 første ledd bokstav d kan det innvilges uførepensjon uten særtillegg ved uføregrader ned til 30 % når uførheten skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Dette er en innstramming i forhold til yrkesskadebestemmelsen i tidligere lov § 11-5 første ledd nr. 4 der det kunne ytes uførepensjon for uføregrader ned til 15 %. Etter samme bestemmelse kunne uførepensjon gis selv om uførheten ikke var varig, og etter tidligere lov § 11-5 første ledd nr. 5 kunne uførepensjon også gis når skadede var under 16 år. Disse to særbestemmelsene ble opphevet i forbindelse med opphevelsen av den tidligere loven.
I tilfeller der uføregraden er under 30 %, søkeren er under 16 år, eller uførheten ikke er av varig karakter, vil det derfor være til gunst å få kravet om uførepensjon ved yrkesskade vurdert etter tidligere lov. Blir uføregraden endelig fastsatt til mindre enn 30 % skal pensjonen engangsutløses etter bestemmelsen i tidligere lov § 11-7.
Yrkesskadedekning
Ved yrkesskade/yrkessykdom med skadetidspunkt (se § 13-5) før 1. mai 1997 skal medlemmet - dersom det er til gunst for vedkommende - ha krav på å få godkjennelsesspørsmålet vurdert ut fra bestemmelsene i den tidligere folketrygdlov slik disse lød på skadetidspunktet, selv om skademelding/krav om ytelser settes fram etter 30. april 1997.
Vi gir her en oversikt over de lovbestemmelser i den tidligere folketrygdlov som kan være aktuelle i denne sammenheng:
• “24-timers trygd”
Bestemmelsene om “24-timers trygd” er innsnevret. For sjømenn gjelder den bare “om bord” og for lottakere og personer knyttet til fiske- eller fangstfartøy gjelder den bare under utførelsen av næringen. Flygende personell trygdes som vanlige arbeidstakere. Se §§ 13-6 og 13-7 første ledd bokstav b (lottakere) i ny lov. Jf. tidligere lov § 11-1 nr. 1 bokstav a.
• Obligatorisk yrkesskadedekning
Bestemmelsen om obligatorisk yrkesskadedekning er ikke videreført. Angjeldende persongrupper er selvstendig næringsdrivende som kan tegne frivillig yrkesskadetrygd, jf. § 13-13 i ny lov. Jf. tidligere lov § 11-1 nr. 1 bokstav c.
• Yrkesbefal, kontraktsbefal og vervet personell
Bestemmelsen om at enhver legemsskade/sykdom som er påført eller oppstått under tjenestegjøringen skal godkjennes som yrkesskade er ikke videreført for yrkesbefal, kontraktsbefal og vervet personell. Disse skal med unntak for manøvrer og oppdrag under feltmessige forhold - ha samme yrkesskadedekning som for arbeidstakere, se § 13-6. Jf. tidligere lov § 11-4 nr. 2.
• Dødsfall under deltakelse i fangstekspedisjon med overvintring
Bestemmelsen om at dødsfall under deltakelse i fangstekspedisjon med overvintring i ishavsstrøk skal anses som forårsaket av yrkesskade er ikke videreført i den nye lov. Jf. tidligere lov § 11-4 nr. 3 første ledd.
• Dødsfall under seilas utenfor næringen
Bestemmelsen om at dødsfall som følge av skade påført under seilas utenfor næringen skal anses som forårsaket av yrkesskade er ikke videreført i den nye lov. Jf. tidligere lov § 11-4 nr. 3 andre ledd.
• Krigsulykke eller overfall av sjørøvere
Bestemmelsen om skade/dødsfall som følge av krigsulykke eller overfall av sjørøvere er ikke videreført den nye lov. Jf. tidligere lov § 11-10.
Stønad til enslig mor eller far
Det fremgår av lovteksten at krav som er fremsatt før ikrafttredelsen skal avgjøres etter den tidligere loven dersom dette er til gunst for vedkommende. Det er da en forutsetning at vilkårene for stønad er oppfylt før 1. mai 1997 Overgangsbestemmelsene kommer således ikke til anvendelse hvis forsørgeren f.eks. ikke blir separert eller begynner i utdanning før etter 1. mai 1997, selv om vedkommende har satt frem krav før 1. mai 1997.
• Aleneomsorg
Etter de tidligere reglene ble man ikke regnet for å være alene om omsorgen ved nære boforhold med den andre av barnets foreldre. Det kunne imidlertid gjøres unntak i tilfeller der objektivt konstaterbare forhold viste at forsørgeren hadde klart mer av den daglige omsorgen enn den andre av foreldrene. Etter de nye reglene er det ikke anledning til å gjøre slikt unntak. Det vises til at det i § 15-5 nå er lovfestet at aleneomsorg ikke anses å foreligge ved slike boforhold. En vurdering etter de tidligere regler vil således kunne gi et gunstigere resultat.
Dersom krav er satt fram før 1. mai 1997, men ikke blir behandlet før etter dette tidspunkt, må kravet avgjøres etter de tidligere reglene, forutsatt at søkeren også fyller de øvrige vilkårene for rett til stønad. Stønaden etter de tidligere reglene skal da løpe helt til ett av de andre vilkårene for rett til stønad ikke lenger er oppfylt.
• Utdanningsstønad
Det vil kunne være gunstigere å dekke utgifter til skolepenger, bøker og materiell etter de tidligere reglene. Det vises til at dekningen av disse utgiftene skal reduseres ved deltidsutdanning etter den nye utdanningsforskriftens § 2 bokstav g.
Barnepensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade, jf. § 18-11
Bestemmelsen i tidligere lov § 11-9 nr. 2 bokstav b om pensjon til pleiebarn (fosterbarn) er ikke videreført i den nye folketrygdloven.
§ 26-2 Andre ledd bokstav a - overgangsregler for § 9-6 femte ledd
Antall dager med omsorgspenger
Bestemmelsen om at foreldrene kan fordele stønadsdagene mellom seg, gis virkning for det antallet stønadsdager som ikke er benyttet før 1. mai 1997.
§ 26-2 Andre ledd bokstav b - overgangsregler for § 9-10 andre ledd
Opplæringspenger ved kurs for et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn
Bestemmelsen om at det skal gis opplæringspenger til kurs ved offentlige kompetansesenter, gis virkning for kurs som arrangeres etter 1. mai 1997.
§ 26-2 Andre ledd bokstav c - overgangsregler for § 9-14 første ledd
Ingen ventetid for opplæringspenger og pleiepenger
I § 9-14 første ledd andre punktum står det at ventetidsbestemmelsene i §§ 8-34, 8-38 og 8-47 ikke gjelder pleiepenger og opplæringspenger. Denne bestemmelsen legges til grunn for krav framsatt etter 30. april 1997, selv om sykehusoppholdet eller sykdommen m.m. er oppstått tidligere.
§ 26-2 Andre ledd bokstav d - overgangsregler for § 12-12 tredje ledd og § 22-12 andre ledd fjerde punktum 
"hvilende" uførepensjonsrett under arbeidsforsøk (frysperiode)
Bestemmelsen om en hvilende pensjonsrettsperiode på tre år gjelder for arbeidsforsøk som er startet etter 30. april 1996. Dette innebærer at uførepensjonister som hadde en hvilende pensjonsrett etter den gamle forskriftsbestemmelsen på det tidspunkt den nye folketrygdloven og den nye bestemmelsen trådte i kraft, får forlenget denne slik at den samlede frysperioden blir på tre år.
§ 22-12 andre ledd fjerde punktum gis virkning for avbrudd av arbeidsforsøk som er startet etter 30. april 1996. Det er således sikret at utbetalingsbestemmelsen gjelder sammenhengende for alle tilfeller i overgangsperioden fra den tidligere til den nye folketrygdloven.
§ 26-2 Andre ledd bokstav e - overgangsregler for § 12-17
Avkorting av uførepensjon for ytelser fra arbeidsgiver
§ 12-17 gjelder samordning av uførepensjon og visse økonomiske ytelser fra arbeidsgiver som ikke er pensjonsgivende inntekt. Bestemmelsen trådte i kraft 1. mai 1997 og gjelder bare for krav om uførepensjon som er framsatt etter 30. april 1997.