Denne loven (den nye folketrygdloven) trer i kraft fra og med 1. mai 1997.
Fra og med 1. mai 1997 er den tidligere folketrygdloven opphevet. Det samme gjelder særtilleggsloven. Bestemmelsene om særtillegg er tatt inn i § 3-3 i den nye folketrygdloven.
I og med at den nye loven trer i kraft 1. mai 1997, blir dette tidspunktet skjæringstidspunktet mellom anvendelse av ny og gammel lov. Den gamle loven må uten unntak anvendes ved fastsettelse av ytelser fram til 1. mai 1997. Fra 1. mai 1997 er det bare den nye loven som gjelder, bortsett fra tilfeller der loven uttrykkelig bestemmer at de tidligere bestemmelsene skal anvendes, jf. § 26-2 første ledd.
Krav som er framsatt før 1. mai 1997, men ennå ikke avgjort pr. denne dato, skal behandles etter den nye lovens bestemmelser, men bare for tiden etter 1. mai 1997. For tidsrom før 1. mai 1997 må bestemmelsene i den gamle loven anvendes.
Ettersom det er relativt får materielle endringer i den nye loven, vil det i det store flertall av sakene bli det samme resultatet enten en anvender ny eller gammel lov. Som følge av dette skal den nye loven anvendes for alle saker som avgjøres etter 1. mai 1997 når resultatet blir det samme som det ville blitt etter den tidligere loven. Denne ordningen er innarbeidet i Infotrygd som en praktisk løsning. Det opplyses ikke i vedtakene at ny og gammel lov gir det samme resultatet, fordi en anser at det vil virke forvirrende for søkerne å dele opp vedtaket for tiden før og etter 1. mai 1997 i tilfeller der dette ikke har noen praktisk betydning for stønadsmottakeren.
• Gammel lov anvendes både før og etter 1. mai 1997 når dette er til gunst for søkeren.
• Gammel lov anvendes for tiden før 1. mai 1997 og ny lov anvendes fra og med 1. mai 1997 når det er til gunst for søkeren.
• Ny lov anvendes for tiden både før og etter 1. mai 1997 når det materielle innhold ikke er endret. Dette gjøres av praktiske grunner.
Det er i Vedlegg 1 til dette rundskrivet gitt en oversikt over de materielle endringene som følger av ny folketrygdlov fra 1. mai 1997.
De tilfellene der det kan være til gunst å anvende tidligere folketrygdlov er angitt i kommentaren til § 26-2 første ledd andre punktum.
En del endringer legges inn i det maskinelle EDB-systemet. Disse endringene vil dermed bli gjennomført automatisk.
Det er imidlertid enkelte andre endringer som kan være til gunst for stønadsmottakerne/søkerne og som må fanges opp av trygdekontorene og fylkestrygdekontorene. Dette gjelder følgende bestemmelser:
Fra 1. mai 1997 skal reduksjon av ytelser ikke foretas for pasientgrupper innlagt i somatiske sykehusavdelinger. Trygdekontorene må her foreta manuelle omregninger av pensjonene fra 1. mai 1997. Vi antar at denne endringen vil omfatte en liten gruppe pasienter.
Nye forskrifter gir adgang til å fravike 20 km-grensen ved dekning av utgifter til båretransport. Bestemmelsen får bare anvendelse på dødsfall inntruffet 1. mai 1997 eller senere.
Det er her gitt egne overgangsbestemmelser i § 26-2 , andre ledd:
a. ”Bestemmelsen i § 9-6 femte ledd om at foreldrene kan fordele stønadsdagene mellom seg, gis virkning for det antallet stønadsdager som ikke er benyttet før 1. mai 1997.
b. Bestemmelsen i § 9-10 andre ledd om at det skal gis opplæringspenger til kurs ved offentlige kompetansesenter, gis virkning for kurs som arrangeres etter at loven er trådt i kraft.
c. Bestemmelsene i § 9-14 første ledd andre punktum legges til grunn for krav framsatt etter 30. april 1997, selv om sykehusoppholdet eller sykdommen m.m. er oppstått tidligere.”
Graderingsreglene for de som er i arbeid er endret. Utmålingen/graderingen skal skje i forhold til den arbeidstid/arbeidsinntekt vedkommende har på sykmeldingstidspunktet. Det skal derfor ikke lenger foretas noen kombinert vurdering hvor også hjemmesituasjonen blir tatt med i vurderingen.
Om stønadsmottakeren kommer bedre eller dårligere ut etter nye lov er helt avhengig av hvordan man etter gammel lov fastsatte nedsatt arbeidsevne i forhold til lønnsarbeid og hjemmearbeid, og hvor mye man vektla arbeidstapet i hjemmesituasjonen.
Det vises til brev til fylkestrygdekontorene av 12. mai 1997.
Etter denne kan arbeidstakere i rene ansettelsesforhold få uføregraden fastsatt utfra stillingsandelen uavhengig av inntektstapets størrelse, dersom dette er rimelig. Bestemmelsen trådte i kraft 1. mai 1997 men gjelder også medlemmer som er tilstått uførepensjon før denne datoen.
Det er innført en forsøksordning som gir uførepensjonister muligheter til å utvide sin arbeidsinnsats tilsvarende en uføregrad helt ned til 20 %. Ordningen gjelder fra 1 mai 1997 og er gitt virkning frem til 1. januar 2003. Den omfatter alle uførepensjonister som har mottatt uførepensjon i minst ett år regnet fra vedtaksdato for tilståelse av pensjonen.
Her er det gitt en egen overgangsbestemmelse i § 26-2 andre ledd:
d. ”Bestemmelsene i § 12-12 tredje ledd og § 22-12 andre ledd fjerde punktum gis virkning for arbeidsforsøk som starter etter 30. april 1996.”
“For arbeidstakere på skip på 100 bruttoregistertonn eller mer regnes hele det tidsrom de er ombord som arbeidstid. Det samme gjelder for arbeidstakere som oppholder seg på anlegg eller innretninger i oljevirksomhet til havs.”
Bestemmelsen i siste punktum medfører at arbeidstakere på anlegg eller innretninger i oljevirksomhet til havs er kontinuerlig yrkesskadedekket så lenge de oppholder seg på anlegget eller innretningen.
Tidligere lov hadde ingen særbestemmelse for oljearbeidere. Ifølge praksis hadde vi et unntak for skader som skjedde i fritiden dersom skaden skyldtes forhold på arbeidsplassen som medførte særlig risiko for skade, f.eks. kraftige vindkast, høy sjøgang, glatte dekk o.l.
Etter gammel lov skulle forventet arbeidsinntekt fastsettes til grunnlaget for beregning av dagpengene. Etter ny lov skal forventet arbeidsinntekt fastsettes til de faktisk utbetalte dagpengene. Dette medfører at overgangsstønaden blir utbetalt med et høyere beløp.
Dersom krav er satt fram før 1. mai 1997, men ikke blir behandlet før etter dette tidspunkt, blir det følgende resultat:
Forventet arbeidsinntekt settes til grunnlaget for beregning av dagpengene for perioden før 1. mai 1997, og til de faktisk utbetalte dagpengene etter dette tidspunkt.
Det vises til melding til kapittel 15 nr. 1/97.
Praksis etter gammel lov var at det ikke kunne tilstås utdanningsstønad til læringer med godkjent lærekontrakt for utgifter i forbindelse med arbeid. Det ble bare gitt utdanningsstønad til den teoretiske delen av opplæringen.
Etter nye reglene kan utdanningsstønad gis til lærlinger med godkjent lærekontrakt også under arbeidsforhold. Endringen får betydning for læringer i arbeid med godkjent kontrakt for tidsrom etter l. mai l997.
Praksis etter gammel lov var at skolepenger (begrenset til Lånekassens satser) bare ble utbetalt for ett år selv om forsørgeren skulle gå på skole i flere år. Etter de nye reglene utbetales skolepengene (fremdeles begrenset til Lånekassens satser) for hvert skoleår. Denne endringen vil ikke ha noen praktisk betydning, ettersom utdanningsstønaden tilstås for ett skoleår av gangen.
Det vises til kommentaren til § 15-12 ovenfor.
Det vises til kommentaren til § 15-12 ovenfor.
Når kravet er framsatt før 1. mai 1997 og stønadsmottakeren får ulike ytelser etter gammel og ny lov, vil det være behov for å forklare årsaken til at det blir forskjellige ytelser før og etter 1. mai 1997. Mønstertekst til bruk i vedtak om dette er gitt i Vedlegg 2 til dette rundskrivet.
Når resultatet blir avslag etter både ny og gammel lov, er Infotrygdsystemet lagt opp slik at avslagsvedtaket skrives ut bare etter ny lov. Formelt sett må det imidlertid gjøres et avslagsvedtak også etter gammel lov. Avslaget etter gammel lov, med henvisning til de aktuelle bestemmelsene, må da føyes til som fritekst. Mønstertekst til dette bruk er gitt i Vedlegg 3 til dette rundskrivet.