1.   Endring Disse forskrifter gjelder utbetaling og disponering av kontantytelser fra folketrygden til pasienter innlagt i helseinstitusjoner for langtidspasienter, som ikke er i stand til å disponere ytelsen selv. De omfatter imidlertid ikke eventuell del av kontantytelsene som er tillegg for forsørget ektefelle eller barn eller fraskilt ektefelle, jf. dog § 2.

2.   Endring Som helseinstitusjon for langtidspasienter regnes etter disse forskrifter følgende internatinstitusjoner:

a)   psykiatriske institusjoner, unntatt barne- og ungdomspsykiatriske behandlingsinstitusjoner, med mindre departementet gir særskilte bestemmelser om dette,

b)   institusjoner for psykisk utviklingshemmede,

c)   spesialsykehjem.

Departementet kan bestemme at forskriftene også skal omfatte andre internatinstitusjoner for langtidspasienter. Likeledes kan bestemmes at internatinstitusjoner under a-d ovenfor skal unntas fra forskriftene.

Bestemmelse som departementet treffer etter annet ledd ovenfor, kan gjelde hele institusjonen eller del av den.

Endring Kontantytelser fra folketrygden til pasienter som er innlagt i institusjon som omfattes av disse forskrifter, skal fra og med den annen måned etter at vedtak etter § 3 er fattet innbetales av Arbeids- og velferdsetaten til bank etter institusjonens nærmere anvisning. Institusjonen avgjør hvilken bank som skal benyttes, med mindre beboeren motsetter seg det. Midlene skal anbringes på rentebærende konto for hver enkelt pasient. Kontoen skal stilles til pasientens disposisjon, jf. dog § 3 nr. 1.

Endring Bestemmelsene i foregående ledd gjelder også forsørgingstillegg som nevnt i § 1, såfremt pasienten selv har full rådighet over sine trygdeytelser. For pasient hvis trygdeytelser disponeres av helseinstitusjon, jf. § 3 nr. 1, skal institusjonen snarest mulig underrette Arbeids- og velferdsetaten om at forsørgingstillegget ikke skal innbetales på forannevnte bankkonto, slik at Arbeids- og velferdsetaten kan avgjøre hvordan denne ytelse skal utbetales. Helseinstitusjonen skal likeså underrette Arbeids- og velferdsetaten snarest mulig dersom den finner grunn til å anta at en pasient som kan og bør disponere egendelen av trygdeytelsen selv, ikke er i stand til å disponere forsørgingstillegget.

Endring Helseinstitusjonen kan bestemme at også trygdeytelser som pasienten er berettiget til i tiden før den annen kalendermåned etter vedtaket, skal innbetales på bankkonto som nevnt i første ledd.

Bestemmelsene i denne paragraf er ikke til hinder for at helseinstitusjonen kan samtykke i at ytelsene utbetales direkte til pasienten uten å gå over bankkonto, såfremt den finner at særlige grunner taler for dette.

1.   Endring Helseinstitusjonen skal disponere kontantytelsen for de pasienter som ikke selv er i stand til å disponere midler etter avgjørelse av institusjonens ledelse.

Avgjørelse etter første ledd skal skje i samråd med den som har det daglige ansvaret for pasienten (bestyrer, avdelingsleder). Helsedirektoratet bestemmer i hvilken utstrekning avgjørelsesmyndigheten skal kunne delegeres.

Avgjørelse etter første ledd skal være skriftlig og innføres i eller vedlegges pasientens journal.

Foruten underretning i samsvar med forvaltningsloven til pasienten og hans eventuelle verge, skal underretning gis til pasientens nærmeste pårørende såframt vedkommende har god personlig kontakt med ham.

Institusjonens ledelse gir skriftlig fullmakt til den som kan ta ut midler fra pasientens bankkonto, og fører kontroll med bruken av midlene.

2.   Midlene skal disponeres slik at de kommer pasienten til gode med sikte på å dekke hans personlige behov, interesser og ønsker. Midlene kan ikke nyttes til dekning av driftsutgifter ved institusjonen.

Såfremt pasienten har pårørende eller verge som har god personlig kontakt med ham, bør vedkommende søkes tatt med på råd når det dreier seg om større disposisjoner.

3.   Endring Helseinstitusjonens fullmakt etter bestemmelsene i nr. 1 og 2 til å disponere midler på pasientens bankkonto gjelder ikke eventuelle oppsparte midler som overstiger 3/4 av folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 22-4. Hvis midler som overstiger denne ramme, ikke kan overføres til overformynderiet, skal de settes inn på særskilt konto som bare ved spesielle behov for pasienten kan disponeres av helseinstitusjonen. Også disse midler innsatt på spesiell konto skal være undergitt vanlig revisjon (institusjonens revisjon).

Institusjonen skal heller ikke disponere midler som åpenbart overstiger pasientens behov for disponibel reserve, såfremt fortsatt oppsparing må ventes. Ved vurdering av behov for disponible midler skal det blant annet tas hensyn til større utgifter som antas å kunne bli aktuelle, f.eks. til feriereise. Institusjonen skal derfor, vanligvis ved utgangen av hvert kalenderår, vurdere om kontobeløpet er større enn nevnt. I så tilfelle skal den overskytende del overføres til særskilt konto som nevnt i foregående ledd, dog slik at dette kan unnlates hvis kontobeløpet ikke overstiger 1/4 av folketrygdens grunnbeløp.

Den særskilte konto for overskytende midler kan disponeres av institusjonen hvis pasienten har behov for utbetalinger som ikke kan dekkes over vedkommendes ordinære konto. Ved slike behov kan institusjonen tilbakeføre midler fra den spesielle konto til pasientens ordinære konto.

4.   Endring Ved pasientens død skal det i meldingen til lensmann/tingrett gis opplysninger om avdødes formuesstilling, herunder om størrelsen av trygdemidler i bank eller overført til overformynderiet. Eventuelle bankbøker skal overlates til lensmannen/tingretten eller til person som kan legge frem skriftlig fullmakt fra tingretten.

5.   Institusjonen skal føre regnskap for bruken av de midler som tas ut av de enkelte pasientkonti. Det skal føres særskilt regnskap for hver enkelt pasient. Regnskapet skal undergis vanlig revisjon. Utskrift av revidert regnskap og av bankkonto for pasienten skal sendes nærmeste pårørende eller verge en gang årlig.

1.   Endring Den enkelte bruker, eller representant for denne, bestemmer selv om vedkommende ønsker å være med i trivselsordningen, herunder å avsette midler til dette.

2.   Endring Felles trivselsordning som er opprettet i medhold av folketrygdloven § 22-5 forvaltes av institusjonen med bistand av et trivselsråd.

Trivselsrådet skal ikke ha mer enn 5 medlemmer. I rådet bør pasientene, foreldre/pårørende og institusjonen være representert. Vedtektene for trivselsordningen bør angi nærmere hvordan rådet skal oppnevnes og sammensettes.

Rådet skal fremme forslag til konkrete trivselstiltak og på andre måter arbeide for å fremme trivselsordningens formål.

Før institusjonen fatter vedtak om trivselstiltak skal saken forelegges trivselsrådet.

3.   Midlene skal nyttes til trivselstiltak som kan komme flest mulig av pasientene til gode, eventuelt vekslende grupper over et lengre tidsrom. Det bør legges opp til varierte tiltak der det så vidt mulig tas hensyn til individuelle behov og interesser. Det bør være et siktemål at pasientene så langt det er mulig gjøres delaktige i samfunnets generelle fritids- og kulturtilbud. Trivselsmidlene kan ikke nyttes til dekning av driftsutgifter, og heller ikke til tiltak som vil medføre driftsutgifter for institusjonen eller som kan påregnes å ville få budsjettmessige konsekvenser, med mindre saken på forhånd er godkjent av de bevilgende myndigheter.

Endring I saker som vedrører anskaffelse av varige trivselsgoder som f.eks. fast eiendom til feriested, bil eller annen formuesgjenstand av betydelig verdi, treffes avgjørelsen av styret.

4.   Trivselsmidlene skal stå på særskilt bankkonto. Uttak av midler kan bare foretas av institusjonens ledelse eller den ledelsen gir fullmakt.

Det skal føres regnskap for bruken av midlene, og ved utgangen av hvert kalenderår skal trivselsrådet tilstilles regnskapsutdrag. Regnskapet skal undergis vanlig revisjon.

5.   Endring Helsedirektoratet kan samtykke i at to eller flere institusjoner etablerer en felles trivselsordning. Helsedirektoratet kan dispensere fra bestemmelsene om trivselsråd når særlige grunner foreligger.

6.   Vedtektene for trivselsordningen skal alltid angi:

1.   Formålet med trivselsordningen.

2.   Den institusjon, avdeling eller pasientgruppering som trivselsordningen omfatter.

3.   Størrelsen av innskudd, som pr. år ikke må overstige 6,25 % av folketrygdens grunnbeløp.

4.   Trivselsrådets størrelse og sammensetning, dets oppgaver og regler for dets virksomhet.

5.   Regler i tilknytning til opphør av medlemskap i trivselsordningen og om opphør av denne.

Endring Vedtektene skal godkjennes av Helsedirektoratet.

7.   Endring Ved opphør av trivselsordning skal Helsedirektoratet treffe nærmere bestemmelse om hvordan det skal forholde seg med trivselsordningens midler.

Endring 

Vedtak som treffes i medhold av denne forskriften kan påklages til Helsedirektoratet.

Endring 

Institusjonens ledelse, eller den som er bemyndiget til det, skal hvert år innen utløpet av februar måned sende rapport til Fylkesmannen om de trivselstiltak som er gjennomført i foregående kalenderår. Rapporten skal inneholde en kortfattet omtale av de viktigste konkrete tiltak som er gjennomført, og ellers gi opplysninger om eventuelle muligheter for en ytterligere bedring av pasientenes aktivitets- og trivselsmuligheter. Utdrag av regnskapet for felleskontoen skal følge rapporten som vedlegg.

Disse forskrifter trer i kraft straks.

Gjennomføringen av bestemmelsene i forskriftene skal skje så snart som mulig.

Endringer av 1. september 1983 trer i kraft straks.