Rundskriv
§ 25-3 Gebyr og tvangsmulkt
Sist endret 01.07.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Sykefraværskontoret, jf. overskriften:
§ 25-3 femte ledd (slettes etter lovendring 1. juli 2014)
§ 25-3 Tvangsmulkt
Generelt
En arbeidsgiver som ikke oppfyller forpliktelsene etter § § 25-1 og 25-2, kan ilegges tvangsmulkt. Et vedtak om å ilegge tvangsmulkt er etter folketrygdloven direkte tvangsgrunnlag, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 bokstav b. Vi skal derfor ikke skaffe dom for kravet, men kan sende begjæring om utpantning til namsmannen dersom mulkten ikke blir betalt innen den frist trygdekontoret har satt. Det er utarbeidet en detaljert rutinebeskrivelse og forslag til standardbrev for å lette arbeidet med å drive inn tvangsmulktene.
§ 25-3 Første ledd - adgang til å ilegge tvangsmulkt etter § § 25-1 og 25-2
§ 25-1
Når det gjelder arbeidsgivers plikt til å gi melding og hvilke meldinger som skal gis, viser vi til kommentarene til § 25-1 og forskrift til denne bestemmelsen.
§ 25-2 Første ledd
En arbeidsgiver som ikke etterkommer plikten til å føre statistikk over sykefravær og ved barns sykdom i henhold til § 25-2 første ledd med tilhørende forskrift, kan ilegges tvangsmulkt i medhold av § 25-3 .
§ 25-2 Andre ledd
Bestemmelsen gir ikke trygdekontoret hjemmel for å pålegge arbeidsgiveren å igangsette tiltak, men gir kun anledning til å be om en redegjørelse. I henhold til § 25-3 kan arbeidsgiver ilegges tvangsmulkt dersom trygdekontorets forespørsel om redegjørelse ikke etterkommes. Tvangsmulkten nevnes ikke i den første henvendelsen til arbeidsgiveren, og skal bare ilegges dersom trygdekontoret ikke på annen måte får respons fra arbeidsgiveren.
§ 25-3 Andre ledd - forskrifter
Forskrifter om vilkårene for å ilegge tvangsmulkt, og mulktens størrelse
Da departementet til nå ikke har gitt nye forskrifter til § 25-3 , må forskriftene til folketrygdloven av 1966 benyttes.
Forskriften om Arbeidsgiver og arbeidstakerregisteret er tidligere gitt ved Regjeringens resolusjon den 4 juli 1991, med hjemmel i lov av 17 juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 18-2 annet ledd annet punktum og fjerde ledd, og § 18-7 tredje ledd og sjømannsloven av 30. mai 1975 nr. 18 § 54 a. Forskriftene er under revisjon, men inntil nye forskrifter er vedtatt, skal det henvises til nevnte forskrift. Forskriftene er tatt inn i rundskrivet under § 25-1 .
Når det gjelder tvangsmulkt for arbeidsgiver som ikke overholder sin plikt til å redegjøre for tiltak på den sykmeldtes arbeidsplass etter § 25-2 andre ledd, gjelder forskrift gitt av Sosial- og helsedepartementet 29. juli 1994 med hjemmel i lov av 17. juni 1966 nr. 12 § 18-7 tredje ledd. Forskriftene er tatt inn i rundskrivet under § 25-2 .
Det presiseres at § 25-3 er hjemmelen for å ilegge tvangsmulkt, mens ovennevnte forskrifter regulerer vilkårene for å ilegge tvangsmulkt og tvangsmulktens størrelse.
Når det gjelder fremgangsmåten og standardbrev for ileggelse av tvangsmulkt for arbeidsgiver som ikke har etterkommet trygdekontorets krav om melding eller redegjørelse etter § § 25-1 og 25-2 viser vi til rutinebeskrivelse som er gitt som saksbehandlingsvedlegg til § 25-3 etter lovkommentarene i kapittel 21.
Når det gjelder kommentarer til forskriftene, vil rutinebeskrivelsen som er nevnt ovenfor, gi den nødvendige veiledningen.