Rundskriv

§ 23-3 Trygdeavgift

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 15.04.2004.

Endret av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 23.08.2006,

Sist endret av Fag,drift og utvikling 01.10.09

jf overskriftene.
§ 23-3 første ledd - Personinntekt etter skatteloven § 12-2
§ 23-3 andre ledd - De ulike avgiftssatsene

§ 23-3 tredje ledd - Avgift av stønad

§ 2-3 fjerde ledd - Minstegrense

§ 23-3 femte ledd - Ektefeller med felles skatteoppgjør
§ 23-3 sjette ledd - Stortingsvedtak - Satser 

 

Generell kommentar

Bestemmelsen gir en oversikt over hvilke inntekter det skal betales trygdeavgift av for det enkelte medlem, samt at den danner hjemmelsgrunnlag for de ordinære trygdeavgiftssatsene som fastsettes hvert år.

Når det i bestemmelsen henvises til skatteloven ved bedømmelsen av om inntekten er avgiftspliktig, er det tilstrekkelig at inntekten etter sin art anses omfattet av skatteloven. Hvorvidt inntekten rent faktisk blir skattlagt eller ikke har bare betydning for spørsmålet om avgiften skal betales til skattemyndighetene eller trygdemyndighetene.

§ 23-3 første ledd - Personinntekt etter skatteloven § 12-2

[Endret 2/05, 8/06, 10/09]

Skatteloven § 12‑2 gir en uttømmende oversikt over hvilke inntekter som omfattes.

I henhold til denne bestemmelsen vil de aktuelle inntektene i hovedtrekk være:

•        brutto lønn og annet vederlag for arbeid utenfor egen næring,

•        brutto pensjon mv. og visse folketrygdytelser (sykepenger, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom, dagpenger ved arbeidsløshet, rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og overgangsstønad etter ftl § 15-7, 16-7 og 17-6),

•        introduksjonsstønad til nyankomne innvandrere etter kapittel 3 i lov av 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere,

•        utbetaling under individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven,

•        brutto godtgjørelse for arbeidsinnsats i et deltakerlignet selskap til en deltaker,

•        beregnet personinntekt etter delingsmodellen som følge av aktiv innsats i næring eller for selskap.

Grovt sett omfatter derfor personinntekt alle brutto inntekter som referer seg til personlig innsats og avgrenses mot kapitalinntekt.

For nærmere beskrivelse av fastsettelse av personinntekt, se Skattedirektoratets Lignings-ABC (2005) og Skattedirektoratets meldinger.

NAV Internasjonalt bør alltid ta kontakt med ligningskontoret dersom det er tvil om hvilke inntekter som skal tas med i avgiftsgrunnlaget.

Nedenfor omtales to områder som har voldt problemer i praksis.

Stipendier

Stipend som ikke skattlegges i Norge er i prinsippet å anse som ”annen godtgjørelse for arbeid”, når det er en naturlig nærhet i sammenhengen mellom utført arbeid/virksomhet og den fordel som er oppnådd.

I praksis har en ansett stipendier som avgiftspliktig godtgjørelse når mottakeren utfører arbeid som går utover det som er påkrevd for formell utdanning (f.eks. vitenskapelig arbeid med tanke på doktorgrad eller lignende) og stipendiet er av en slik størrelse at det tilsvarer en reell avlønning. Det siste vilkåret vedrørende stipendiets størrelse har i praksis uten nærmere vurdering vært ansett oppfylt dersom stipendiet er større enn 3G.

Stipendier som er av en slik størrelse at de tilsvarer alminnelig gjennomsnitt­lig lønnsnivå i Norge anses i praksis som avgiftspliktige selv om mottakeren ikke har noen forpliktelse til bestemte prestasjoner overfor stipendieyteren.

Fri kost og losji

Fri kost og losji i et arbeidsforhold skal normalt anses som en avgiftspliktig naturalytelse.

Verdien av disse ytelsene fastsettes i henhold til Skattedirektoratets takserings­regler, inntatt i vedlegg til Skattedirektoratets Lignings-ABC.

I praksis har en imidlertid lagt til grunn en forutsetning om at det som hovedregel ikke vil foreligge et arbeidsforhold med mindre det mottas lønn eller annen godtgjørelse i tillegg til fri kost og losji.

§ 23-3 andre ledd - De ulike avgiftssatsene

[Endret 2/05, 8/06]

De ulike avgiftssatsene er fastsatt i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 av 24. november 2005 . For pliktige medlemmer vil, med mindre annet er uttrykkelig bestemt, avgiftssatsene nevnt i denne bestemmelse være obligatoriske. Dette gjelder enten det pliktige medlemskapet bygger på direkte på reglene i folketrygd­loven eller følger av særlige lovvalgsregler i en trygdeavtale.

For frivillig medlemskap, se merknader til § 23‑4 og med hensyn til premier for frivillig forsikring for sykepenger og frivillig yrkesskadetrygd, se merknad til § 23‑6.

I andre ledd er grunnlaget for avgiften inndelt i tre grupper etter hvilken sats som benyttes.

Lav sats

I § 2 bokstav a) i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 av 24. november 2005 , er lav sats satt til 3% for 2006 .

Personer under 17 år og over 69 år skal bare betale lav sats av all person­inntekt. Her vil det derfor være medlemmets alder som er avgjørende for trygdeavgiften, uavhengig av type inntekt. Med "under 17 år" og "over 69 år" menes årene før og etter det kalenderår en fyller henholdsvis 17 og 69 år.

For personer fra og med 17 år til og med 69 år skal det betales lav sats for den del av personinntekten som består av pensjoner, føderåd, livrenter i arbeidsforhold og utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c. I praksis vil det typisk være pensjoner fra utlandet som er unntatt beskatning i henhold til skatteavtaler som NAV Internasjonalt skal trekke avgift av.

Ved omregning av pensjoner til norske kroner bør trygdekontoret påse at kursen ikke går i disfavør av medlemmet. En bør også unngå hyppige endringer av kursen som anvendes. Den enkleste måte er å anvende en avrundet kurs som ligger i underkant av den offisielle på fastsettelsestidspunktet. Avrunding nedover til nærmeste femti-øre anbefales. Medlemmet bør opp­fordres til selv å ta kontakt med sitt lokale NAV kontor dersom kursendringen blir vesentlig i løpet av perioden. Det antas at en kursendring på 5% opp eller ned bør anses som vesentlig i denne forbindelse. Ved omregning skal det tas utgangspunkt i den kursen banken betaler ved kjøp av sjekker / overførsler.

Opplysninger om størrelsen av den pensjon som NAV Internasjonalt skal kreve avgift av, bør gis minst en gang i året, f.eks. ved at pensjonsanvisningen vises fram. For øvrig bør stikkprøvekontroll tas med ujevne mellomrom.

Vedrørende pensjonister fra andre EØS-land som ikke mottar pensjon fra Norge, se eget punkt i EØS-rundskrivet om avgifter for disse.

Mellomsats

I § 2 bokstav b) i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 av 24. november 2005 , er mellomsats satt til 7,8% for 2006 .

Fra og med det kalenderår medlemmet fyller 17 år til og med det året vedkommende fyller 69 år skal det beregnes mellomsats av lønnsinntekter mv., rehabiliterings- og attføringspenger, samt næringsinntekt fra visse primærnæringer og ved pass og stell av barn, se andre ledd nr. 2 bokstav b) - e).

I tillegg skal det beregnes mellomsats av alle typer personinntekt over 12 G vunnet ved næring. Ved vurdering av inntekten opp mot grensen på 12 G skal en ikke ta hensyn til eventuell lønnsinntekter eller pensjoner mv., men bare til den aktuelle næringsinntekten.

Høy sats

I § 2 bokstav c) i vedtak av om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 av 24. november 2005 , er høy sats satt til 10,7% for 2006 .

Trygdeavgiften skal beregnes etter høy sats av personinntekt som ikke går inn under de ovennevnte alternativer. Dette vil være beregnet personinntekt av næringsvirksomhet opp til 12 G, jf. skatteloven § 12‑2.

§ 23-3 tredje ledd - Avgift av stønad

[Endret 10/09]

Tredje ledd regulerer hvilken sats det skal svares trygdeavgift etter i forhold til nærmere bestemte ytelser fra folketrygden. Normalt vil slike stønader bli beskattet i Norge og det antas derfor at NAV Internasjonalt bare rent unntaksvis vil måtte beregne avgift av disse ytelsene, som er: dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom og ytelser ved fødsel og adopsjon.

§ 23-3 fjerde ledd - Minstegrense

[Endret 2/05, 10/09]

Det skal ikke beregnes trygdeavgift dersom samlet personinntekt i løpet av året, eventuelt medlemsperioden i folketrygden dersom denne er kortere enn et år, er under 29 600 kroner. Dersom personinntekten er høyere enn 39 600 kroner skal det beregnes trygdeavgift av hele grunnlaget. Samlet trygdeavgift skal likevel ikke utgjøre mer enn 25 % av den delen av inntekten som utgjør differansen mellom 39 600 kroner og samlet inntekt.

§ 23-3 femte ledd - Ektefeller med felles skatteoppgjør

[Endret 10/09]

Personinntekt skal fastsettes separat for hver av ektefellene selv om de sambeskattes etter skatteloven. Bestemmelsen er uten betydning for de tilfeller der NAV Internasjonalt skal beregne og innkreve trygdeavgift ettersom utgangspunktet da vil være at det ikke foreligger skatteplikt til Norge.

Dersom to ektefeller begge er medlemmer og har hver sin avgiftspliktige pensjon, skal de behandles som to enkeltpersoner. Har en av ektefellene pensjon med ektefelletillegg og den andre ingen avgiftspliktig inntekt, medregnes ektefelletillegget i pensjonen. Dersom en pensjonist er medlem og har ektefelletillegg, mens ektefellen ikke er medlem, skal ektefelletil­legget ikke medregnes i avgiftsgrunnlaget. For pensjonister som bosetter seg i andre EØS-land gjelder særlige retningslinjer, se EØS-rundskrivet nr. 40‑23.

§ 23-3 sjette ledd - Stortingsvedtak - Satser

[Endret 2/05, 8/06]

Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift. For 2009 er satsene fastsatt i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 av 24. november 2005.

Om arbeidsgiveravgift, se § 23‑2 med merknader. Om satsene for trygdeavgift for visse grupper medlemmer, se § 23-4 med merknader.