Rundskriv

§ 22-3 Utbetaling til arbeidsgiver

Sist endret 18.10.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet, første ledd jf. overskriften:

Arbeidsgivere som ikke krever refusjon fra NAV

Generell kommentar

[Endret 10/07, 11/10]

§ 22-3 må forstås i sammenheng med § 1-2 om vern mot private avtaler. En arbeidstaker kan ikke avtale seg fra rettigheter. En følge av dette er at hvis medlemmet etter folketrygdloven har rett til mer enn det arbeidsgiver har utbetalt, så skal forvaltningsenheten utbetale det overskytende direkte til medlemmet. Arbeidsgiveren skal bare ha refundert det han faktisk har forskuttert.

Det understrekes at en arbeidsgiver som forskutterer sykepenger ikke har rettigheter ut over det arbeidstakeren selv ville hatt.

Loven pålegger ikke arbeidsgiveren noen plikt til forskuttering utover arbeidsgiverperioden. Det er derfor arbeidsgiveren selv som har den økonomiske risiko for sin forskuttering.

Ot.prp. nr. 44 (2006-2007) medførte en presisering i lovteksten i § 22‑3 første ledd, og trådte i kraft 15.06.07. Det er en presisering av eksisterende praksis. En arbeidsgiver som betaler full lønn " for et tidsrom da medlemmet har rett til en ytelse som skal sikre inntekt etter kapittel 8, 9 eller 14 , kan kreve å få ytelsen utbetalt til seg. Utbetalt beløp kan ikke overstige den ytelse som medlemmet kunne ha fått utbetalt når hensyn tas også til reglene i § 22‑13.

§ 22-3A barnetillegg til bidragspliktige 1)

Paragrafen er lagd spesielt med tanke på å lette arbeidet til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral. Innkrevingssentralen har lovhjemmel for å legge ned trekk i løpende trygdeytelser for å kunne kreve inn underholdsbidrag. Størrelsen av slike trekk (utlegg) er underlagt bestemmelsene i § 2‑7 første ledd i dekningsloven, dvs. at den bidragspliktige har krav på tilstrekkelige midler til underhold av seg selv og sin husstand.

Barnetillegg er en del av den ytelsen som stønadsmottakeren har krav på, jf. kommentarene til § 22‑1 . Dette gjelder også barnetillegg for barn som stønadsmottakeren skal betale barnebidrag til. Formålet med barnetillegg er at tillegget skal komme barnet til gode. Dersom barnet ikke bor sammen med stønadsmottakeren, vil barnetillegget ikke - eventuelt bare delvis - komme barnet til gode dersom dekningsloven fører til at bidraget ikke - eventuelt bare delvis - kan trekkes i stønaden.

Bestemmelsen i § 22-3 a gjør at Innkrevingssentralen kan få utbetalt barnetillegget til seg uten å måtte nedlegge trekk. Dermed gjelder heller ikke bestemmelsene i dekningsloven. Det er et vilkår at Innkrevingssentralen har satt fram krav om å få bidraget utbetalt til seg.

Med hjelp av denne bestemmelsen kan Innkrevingssentralen ikke få utbetalt et høyere månedlig beløp enn barnetillegget. Dersom barnebidraget er lavere enn barnetillegget, er det dette beløpet som er grensen for hvor mye Innkrevingssentralen kan få utbetalt.

Dersom bidraget er fastsatt til et høyere beløp enn barnetillegget, eventuelt at Innkrevingssentralen også vil ha nedbetaling av bidragsgjeld, må differansen trekkes inn ved et vanlig trekkpålegg. I praksis vil det da vanligvis bli lagt ned trekkpålegg for hele beløpet. Innkrevingssentralen står med andre ord fritt til å velge mellom et vanlig trekkpålegg eller å kreve utbetaling av barnetillegg etter folketrygdloven § 22‑3a.

I siste punktum i § 22-3a er det presisert at barnetillegg som er utbetalt til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral, går til fradrag i underholdsbidraget som stønadsmottakeren skal betale.

§ 22-3 Første ledd - refusjon av sykepenger etter kapittel 8

[Endret 11/10]

Det finnes forskjellige hjemler i folketrygdloven for at forvaltningsenheten kan refundere sykepenger til en arbeidsgiver:

• Forskuttering av sykepenger etter utløpet av arbeidsgiverperioden

§ 22-3 omhandler arbeidsgivers rett til refusjon fra trygden hvis arbeidsgiver har fortsatt å utbetale lønn under sykefravær som strekker seg utover arbeidsgiverperioden.

• Forskuttering av sykepenger i arbeidsgiverperioden

I henhold til § § 8-20 og 8-21 plikter arbeidsgiver å utbetale sykepengene i arbeidsgiverperioden selv om det er trygden som skal dekke utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden i disse tilfellene. Arbeidsgiver forskutterer og får refusjon fra trygden.

Arbeidsgivers rett til refusjon fra trygden i disse tilfellene er altså ikke hjemlet i § 22‑3 , men i § 8‑20 tredje ledd og § 8‑21 tredje ledd. Forvaltningsenehetens sin behandling av arbeidsgivers refusjonskrav etter disse to bestemmelsene, vil imidlertid være tilsvarende som ved refusjonskrav etter § 22‑3, se kommentarene nedenfor.

Kunstnere med garantiinntekt

[Endret 3/00, 11/10]

Garantiinntekten blir utbetalt uansett om kunstneren er syk eller ikke, og kunstnere med garantiinntekt vil ikke ha rett til sykepenger for den delen av inntekten som utgjør garantiinntekten.

Denne gruppen skal behandles på samme måte som tidligere.

Forvaltningsenheten mottar ajourførte lister over hvem som mottar garantiinntekt for kunstnere. Norges Kunstnerråd skal hvert år sende ajourførte lister til Arbeids- og velferdsdirektoratet som distribuerer dem til forvaltningsenheten. Forvaltningsenheten skal ikke behøve å kontrollere om listene er korrekte. Forvaltningsenheten må registrere en merknadskode på de kunstnere med garantiinntekt som er bosatt i kommunen.

Når en kunstner med garantiinntekt fremlegger kravblankett D og forvaltningsenheten behandler sykepengekravet, vil det komme fram en merknadskode som angir at vedkommende er kunstner med garantiinntekt. Vedkommende skal ikke ha utbetalt sykepenger for den delen av inntekten som utgjør garantiinntekten.

Dersom kunstnerens antatte årlige inntekt, som i utgangspunktet er basert på poengtallene, er større enn garantiinntekten, betales sykepenger for differansen til kunstneren etter de vanlige regler som gjelder for medlemmer med kombinerte inntekter. Kunstneren må selv dokumentere størrelsen på sin garantiinntekt.

Ordningen med garantiinntekt må ikke forveksles med statens arbeidsstipend.

Kunstnere med arbeidsstipend

[Endret 11/10]

Krav om sykepenger skal behandles og sykepenger utbetales etter de vanlige regler som gjelder for frilansere.

Refusjon av stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9

[Endret 3/00]

Som ved sykepenger etter kapittel 8, gjelder overgangen fra summarisk oppgjørsordning til direkte refusjon til statlige virksomheter også ved stønad etter kapittel 9. De samme problemstillinger vil gjelde her.

Offshore-arbeidere

[Tilføyd 11/10]

Ved vurdering av refusjon for utbetalte sykepenger til offshore-arbeidere må det skilles mellom ansatte med fast månedslønn, og de timelønnede som kun ville fått utbetalt lønn på dagene de skulle vært i arbeid. Dette skille fremgår ikke av inntekts- og skatteskjemaet som sendes inn av arbeidsgiveren ved fremsettelse av refusjonskrav. Det er avgjørende for arbeidsgiveres rett til refusjon for offshore-arbeidere at forvaltningsenheten innhenter opplysninger om kravet gjelder en månedslønnet ansatt eller en timelønnet ansatt.

Arbeidsgivere til månedslønnede offshore-arbeidere vil ha krav på refusjon av utbetalt lønn under sykdom fra 17. dag, dersom arbeidstaker fortsetter å være sykmeldt.

For timelønnede offshore-arbeidere betaler arbeidsgiveren kun lønn under sykdom for de dagene offshore-arbeideren skulle vært i arbeid i arbeidsgiverperioden, jf § 8-18 fjerde ledd og rundskrivet til § 8-28 fjerde ledd. Utbetalingen skal kun ses som betaling for hver enkelt dag arbeidstakeren skulle ha arbeidet offshore. Arbeidsgiveren anses i disse tilfellene ikke å ha forskuttert lønn utover arbeidsgiverperioden slik at det ikke er grunnlag for noe refusjonskrav, se Trygderettskjennelse 15.06.07 i ankesak nr 06/03176. Arbeidsgiver anses ikke å ha forskuttert lønn etter arbeidsgiverperioden, uansett om arbeidstaker fortsetter å være sykmeldt eller ikke etter arbeidsgiverperioden. Angående offshore-arbeideres eget krav til sykepenger fra NAV, se § 8-17 første ledd bokstav a.

Refusjon av fødsels- og adopsjonspenger etter kapittel 14

Generelt

Barnemoren kan velge utbetaling av fødsels- eller adopsjonspenger med 100 % dekningsgrad over 42 uker eller 80 % dekningsgrad over 52 uker. Arbeidsgiveren som utbetaler lønn til henne har krav på refusjon fra folketrygden. Refusjonsretten er imidlertid begrenset til det tidsrom og den dekningsgrad barnemoren har valgt. Tilsvarende gjelder for barnefars rett til fødselspenger og refusjonsretten til hans arbeidsgiver.

Eksempel:

Barnemoren velger fødselspenger med 80 % dekningsgrad i 52 uker. Arbeidsgiver betaler 100 % i 42 uker. Arbeidsgivers refusjonsrett er begrenset til morens valg, og han vil derfor bare kunne kreve refusjon for inntil 80 % av full lønn i de 42 ukene.

Dersom arbeidsgiveren ikke forskutterer fødselspenger utover 42 uker i tilfeller som nevnt ovenfor, kan arbeidstakeren kreve fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden fra NAV.

Arbeidsgiveren kan ikke kreve utbetalt engangsstønad som tilfaller arbeidstakeren etter § § 14‑12 og 14‑20.

For arbeidstakere som fyller vilkårene for fødsels- eller adopsjonspenger etter § § 14‑4 eller 14‑14, men som også får delvis engangsstønad etter § 14‑12 eller § 14‑20 fordi denne er høyere, kan arbeidsgiveren bare kreve utbetalt de fødselspengene som arbeidstakeren har rett til etter §§ 14‑4 eller 14‑14. Differansen mellom disse ytelsene og engangsstønaden betales til medlemmet.

NAV sin behandling av arbeidsgivers refusjonskrav

Krav og dokumentasjon for kravet

[Endret 9/06, 11/10]

Dersom arbeidsgiveren krever refusjon etter § § 8-20 skal krav om refusjon settes frem på NAV 08‑20.12. Ved refusjon etter § 8-21 skal krav om refusjon settes frem på NAV 08-21.15.

Det er ikke utgitt en egen kravblankett til bruk ved refusjonskrav etter § 22‑3. En arbeidsgiver som krever refusjon av sykepenger etter § 22‑3, må, ved arbeidsgiver­periodens utløp, sende NAV 08‑30.01 inntektsopplysninger. På skjemaet skal det være opplyst om arbeidsgiveren kommer til å kreve sykepengene utbetalt til seg. Vi presiserer at skjema for inntektsopplysninger ikke er å betrakte som et krav. I tillegg skal arbeidsgiveren sende inn NAV 08‑07.04 , kravblankett D, som utgjør selve kravet om sykepenger. Alle felter på blanketten skal være fylt ut.

Krav om refusjon etter kapittel 9 anses fremsatt når forvaltningsenheten har mottatt skriftlig krav vedlagt legeerklæring som dokumenterer medlemmets rett til ytelse etter kapittel 9.

Krav om refusjon av fødsels- og adopsjonspenger anses fremsatt når forvaltningsenheten har mottatt utfylt inntektsopplysningersskjema NAV 08‑30.01.

Forvaltningsenehten må foreta en fullstendig vurdering av hver enkelt sak og kontrollere inngangsvilkårene etter henholdsvis kapitlene 8, 9 og 14 og fastsette riktig grunnlag.

Når det gjelder sykepengesaker, må forvaltningsenheten kontrollere at arbeidsuførheten for det tidsrommet kravet gjelder er bekreftet av lege og at arbeidstakeren har fylt ut egenerklæringen. Forvaltningsenheten må også vurdere om de medisinske vilkår for utbetaling av sykepenger er til stede. Sykmeldingstilfellet skal følges opp på vanlig måte.

For at NAV-kontoret skal bli i stand til å følge opp et sykepengetilfelle på behørig måte, må det til enhver tid ha kjennskap til hvorvidt en arbeidstaker går sykmeldt. Derfor må NAV-kontoret registrere alle sykmeldingsattester med forlengelser.

Refusjonskrav fra arbeidsgiver etter kapittel 8 skal alltid være vedlagt kravblankett.

Refusjonskrav fra arbeidsgiver etter kapittel 9 skal være vedlagt erklæring fra legen. Legen bør ikke skrive ut sykmeldingsattest for foreldrene, idet dette kan medføre at antall fraværsdager medregnes i antall dager for foreldrenes egensykdom, se “ Om bruk og utfylling av Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom ”. Når det gjelder krav om refusjon av pleiepenger ved omsorg for et alvorlig sykt barn, er det NAV 09‑11.05 som må vedlegges.

Arbeidsgivere som ikke krever refusjon fra NAV

[Tilføyd 10/11]

Stortinget krever ikke refusjon for ytelser som gis i medhold av folketrygdloven til ansatte i Stortingets administrasjon eller stortingsrepresentanter. Ytelsene dekkes i sin helhet av Stortinget. Selv om Stortinget ikke krever refusjon, må NAV innhente nødvendige opplysninger, vurdere om det foreligger rett til ytelse og orientere Stortinget om avgjørelsen.

Flere arbeidsgivere

Dersom en arbeidstaker har flere arbeidsgivere og inntekten til sammen overstiger 6 ganger grunnbeløpet, skal sykepengene reduseres etter utløpet av arbeidsgiverperioden. Er det flere arbeidsgivere som forskutterer sykepenger etter § 22‑3 , skal NAV redusere refusjonen til den enkelte arbeidsgiver i forhold til hvor stor del av samlet lønn utbetalingen fra den enkelte utgjør. Dette gjelder også når den ene arbeidsgiveren er statlig og derfor omfattet av den sentrale oppgjørsordningen. Hvis den ene av arbeidsgiverne ikke forskutterer, skal den andre arbeidsgiveren få dekket sitt krav fullt ut før sykepenger tilstås arbeidstakeren.

NAV sin veiledning

I og med at arbeidsgiveren forskutterer sykepenger på egen risiko, har NAV neppe plikt til å underrette arbeidsgiveren om at en arbeidstaker ikke har rett til sykepenger. For å forhindre eller begrense et eventuelt økonomisk tap for arbeidsgiveren, anser Arbeids- og velferdsdirektoratet det likevel positivt om forvaltningsenheten tar kontakt med arbeidsgiveren, hvis man blir klar over at en arbeidsgiver forskutterer sykepenger til en arbeidstaker som etter folketrygdens regler ikke har rett til sykepenger. Melding fra forvaltningseneheten til arbeidsgiveren om at en sykmeldt arbeidstaker ikke fyller vilkårene for rett til sykepenger, vil ikke være i konflikt med folketrygdlovens bestemmelser om taushetsplikt. Man vil imidlertid kunne komme i konflikt med taushetsplikten om man opplyser om årsaken til at arbeidstakeren ikke har rett til sykepenger. Unnlatelse av å gi slik melding kan vanligvis ikke gi arbeidsgiveren medhold i refusjonskravet eller være erstatningsbetingende.

Hvis arbeidsgiveren har fremsatt krav om refusjon og dette blir avslått, kan forvaltningsenheten gi begrunnelse for avslaget med hjemmelshenvisning, jf. forvaltningsloven § 24 om begrunnelse av vedtak. Som eksempel kan nevnes de tilfellene der avslaget beror på at den trygdede utholder varetekt, straff eller sikring i institusjon, slik at vilkårene for sykepenger ikke er til stede, jf. § 8‑54 første ledd. Forvaltningsenheten kan imidlertid ikke gi opplysninger som innebærer at f.eks. diagnosen gjøres kjent. Man kan opplyse at refusjon reduseres på grunn av institusjonsopphold, jf. § 8‑53 , men ikke hvilken type institusjon oppholdet skjer i.

Arbeidsgivere som likevel ikke betaler sykelønn til arbeidstaker

[Tilføyd 1/11]

Dersom NAV har refundert sykepenger til en arbeidsgiver som har unnlatt å utbetale sykelønn til arbeidstaker, har NAV ansvar for å utbetale ytelsen på nytt direkte til arbeidstaker. Situasjonen kan blant annet inntreffe ved konkurs. Utbetalingen fra NAV har da skjedd på sviktende grunnlag, ettersom arbeidsgiver ikke ”betaler full lønn” slik bestemmelsen forutsetter. Det er da rimelig at NAV som sterkeste part – og ikke arbeidstaker – bærer risikoen for arbeidsgiverens manglende utbetaling til arbeidstakeren.

Feilutbetalt beløp til arbeidsgiver må vurderes etter reglene om feilaktig utbetalt stønad som skal tilbakekreves, jf. folketrygdloven § 22-15.

Utbetalingsterminer

Det vil ofte være en fordel for arbeidsgiveren å foreta avregning for sykepenger for de samme terminer som brukes ved lønnsutbetaling. Forvaltningsenheten bør i samråd med arbeidsgiveren bli enig om en avregningstermin på én, eventuelt to ganger i måneden, alt etter hva som anses mest hensiktsmessig. I og med at krav om sykepenger som hovedregel skal skrives ut etterskuddsvis og ikke bør gjelde for lengre tid enn 14 dager, bør avregningsterminer på mer enn én måned ikke godtas. På NAV 08-30.01; inntekstsopplysninger står det at utbetaling til arbeidsgiver kan foretas én gang i måneden.

Trekk av skatt og avgifter - utbetalt beløp

[Endret 9/06]

Dersom arbeidsgiveren utbetaler lønn under sykdom, må han foreta trekk av skatt i lønnen og innbetale til skattemyndighetene , som ved annen lønnsutbetaling. Arbeidsgiveren vil deretter kunne kreve refusjon for sykepengene tilsvarende det den medlemmet ville hatt krav på .

Forvaltningsenheten må foreta en fullstendig vurdering av alle sykepengesakens sider, f.eks. av sykepengegrunnlaget, derunder 25 prosent-regelen, arbeidsuførheten mv. Forvaltningsenheten må også påse at refusjonen ikke overstiger 6 ganger grunnbeløpet eller varer ut over den perioden som arbeidstakeren selv ville hatt rett til dersom han hadde mottatt stønaden direkte.

Det beløp NAV skal refundere tilsvarer arbeidsgiverens brutto utgifter til sykepenger . Det skal ikke foretas skattetrekk eller andre trekk, og sykepengerefusjonen skal ikke innberettes til skattemyndighetene.

§ 22-3 Andre ledd - refusjon av feriepenger

Arbeidsgiver som betaler full lønn under sykdom, skal i henhold til loven også betale feriepenger av dette. Feriepenger som arbeidstakeren ville hatt krav på fra folketrygden for samme tidsrom, refunderes arbeidsgiveren annen halvdel av mai året etter opptjeningsåret, jf. lovens § § 8‑33 , 9‑14 og 14‑5.

§ 22-3 Tredje ledd - sykepenger mv. høyere enn utbetalt lønn

Det kan tenkes at trygdens ytelser er høyere enn utbetalt lønn. Differansen mellom det arbeidsgiveren kan kreve utbetalt og trygdeytelsen skal da utbetales til “den som har rett til ytelsen”. Dette er i utgangspunktet arbeidstakeren med mindre det finnes kreditorer som har nedlagt et gyldig trekk i ytelsen.