Rundskriv

§ 22-15  - Generell kommentar

Sist endret 29.10.2013 av Arbeids- og velferdsdirektoratet Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriften:

Kort om begrepsbruk og saksbehandling i feilutbetalingssaker

Rundskrivet til § 22-15 er delt opp i flere deler under overskriftene : Generell kommentar, Første- til åttende ledd og Merskatt

 

Generell kommentar

Arbeids- og velferdsetaten skal påse at de trygdeytelsene som er tilstått, blir utbetalt i samsvar med vedtak. Dersom en stønadsmottaker har fått utbetalt mindre enn det han har krav på etter vedtaket, plikter Arbeids- og velferdsetaten å etterbetale det for lite utbetalte beløpet så snart som mulig. Se likevel § 22-13 .

Dette rundskrivet behandler imidlertid bare de tilfellene hvor det er utbetalt for mye til mottakeren. Det sentrale spørsmålet i slike saker er om det for mye utbetalte skal kreves tilbakebetalt. Rundskrivet gjelder behandlingen av feilutbetalingssaker etter § 22-15 . Arbeidsmarkedsloven § 22 gir § 22-15 tilsvarende anvendelse ved krav om tilbakekreving av feilutbetalte ytelser etter denne loven. Rundskrivet her gjelder ved behandling av feilutbetalingssaker etter denne paragrafen. Når det gjelder saker om tilbakekreving av feilutbetalt barnetrygd og kontantstøtte, viser rundskrivene til henholdsvis barnetrygdloven § 13 og kontantstøtteloven § 11 til at disse sakene skal behandles på samme måte som saker etter § 22-15 så langt det passer.

Det er et mål for Arbeids- og velferdsetaten å begrense antall feilutbetalinger.  Det er en fordel både for stønadsmottakerne og etaten at de vedtak som fattes og de utbetalingene som foretas er korrekte. En feilutbetaling er ikke bare et mulig tap for folketrygden. En tilbakekrevingssak kan medføre store økonomiske belastninger for mottakeren i lang tid. Informasjon, oppfølging og kontroll og effektive administrative rutiner er viktige faktorer for å begrense feilutbetalinger.

Det er svært viktig at den enkelte stønadsmottaker får god informasjon om hvilke forhold som er av betydning for vedkommendes rett til stønaden og om hvilke plikter vedkommende har i stønadsforholdet. Generell informasjon gis i brosjyrer, kravblanketter, på www.nav.no, veiledning til utfylling av meldekort og i samtaler på NAV lokalt. Spesiell informasjon får stønadsmottakeren etter at en ytelse er gitt. Informasjon om plikten til å underrette NAV om endringer som kan ha betydning for stønaden, for eksempel inntektsendringer og endring i familieforhold/ sivilstand, gis i melding om vedtak, brosjyre og vedlegg med orientering om rettigheter og plikter, pensjonsbrev, på utbetalingsbilaget og i samtaler med NAV lokalt.

Når det gjelder inntektsavhengige ytelser, blir stønadsmottakeren minnet om plikten til å melde fra om endringer på det utbetalingsbilag som sendes ut i forbindelse med endring av grunnbeløpet, vanligvis i juli måned. På samme utbetalingsbilag blir det også oppgitt hvilken inntekt som er lagt til grunn ved beregningen av stønaden og hvilken inntektsgrense som gjelder for vedkommendes rett til uendrede stønadsutbetalinger. Denne inntekten vil da være omregnet etter det nye grunnbeløpet.

Arbeids- og velferdsetaten har en rekke rutiner og informasjonskanaler som kan brukes for å fange opp og begrense feilutbetalinger. Det blir blant annet produsert lister med opplysninger om personer som mottar ulike pensjoner eller andre stønader og samtidig blir meldt inn i Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret, får sykepenger, dagpenger, står med inntekt i poengregisteret mv. Videre mottar Arbeids- og velferdsetaten fortløpende lister fra folkeregisteret med personer som har flyttet, fått barn eller endret sivilstand. For mottakere av inntektsavhengige ytelser skrives det i mai/ juni hvert år ut lister på grunnlag av Skatteetatens lønn- og trekkoppgaveregister, der mottakere av ytelser som har hatt lønnsinntekt over inntektsgrensen blir listet ut. I november hvert år blir det, etter at likningen for foregående år er ferdig, skrevet ut lister over mottakere av ytelser som har hatt større pensjonsgivende inntekt enn inntektsgrensen i dette året.

Arbeids- og velferdsetaten får også opplysninger fra andre offentlige myndigheter, for eksempel fra Skatteetaten om stønadsmottakere som arbeider ”svart” eller som har registrerte inntekter som ikke virker forenlig med ytelsen.

Arbeids- og velferdsetaten mottar også tips fra publikum, både anonyme tips og tips hvor det oppgis navn på den som gir opplysningene. Pensjonsinnretninger, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner kan av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikten informere Arbeids- og velferdsetaten om forhold som har medført eller kan medføre urettmessig utbetaling av trygdeytelser. Det vises til § 21-4b og rundskrivet til denne bestemmelsen.

Det enkelte NAV kontor kan også bruke sin lokalkunnskap og kjennskap til den enkelte stønadsmottaker for å unngå og begrense feilutbetalingssaker.

Bestemmelser om tilbakekreving av feilutbetalte ytelser etter andre lover:

• Lov om barnetrygd § 13
• Lov om arbeidsmarkedstjenester § 22
• Lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 11
• Lov om bidragsforskott § 8
• Lov om særtillegg § 4  
• Lov om krigspensjonering for militærpersoner § 24
• Lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 33
• Lov om pensjonstrygd for skogsarbeidere § 25
• Lov om pensjonstrygd for fiskere § 13
• Lov om yrkesskadetrygd § 38
• Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 25 tredje ledd.

Noen av disse lovbestemmelsene viser direkte til ftrl. § 22-15 og gir den tilsvarende anvendelse. Andre har spesielle tilbakekrevingsbestemmelser med egne vilkår.

Lovendringer med virkning fra 16. januar 2009

§ 22-15 ble endret med virkning fra 16. januar 2009. Paragrafen ble endret slik at lovteksten nå regulerer flere problemstillinger som tidligere har vært løst blant annet etter ulovfestede regler om condictio indebiti, etter trygderettspraksis og forvaltningspraksis. Det er også gitt hjemmel for tilbakekreving overfor andre enn den som direkte har mottatt feilutbetalingen. Lovteksten ble også omdisponert i forbindelse med endringene. Den nye lovteksten gjelder i saker der vedtak om tilbakekreving fattes etter 16. januar 2009, også når feilutbetalingen skjedde før dette tidspunktet.

Det går fram av Ot. Prp. nr. 76 (2007-2008) s. 15 at reglene om tilbakekreving i folketrygdloven er ment å skulle være selvstendige og så langt som mulig komplette regler om tilbakekreving av ytelser på trygdeområdet. Det er antatt at det ikke lenger vil være behov for å bruke de ulovfestede reglene om condictio indebiti ved tilbakekreving av feilutbetalte ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten. Ordlyden i § 22-15 dekker alle utbetalinger som er foretatt av etaten til noen som ikke hadde krav på den.

De viktigste endringene med virkning fra 16. januar 2009: 

• § 22-15 kan brukes i forhold til andre enn stønadsmottakeren, som dødsbo, arbeidsgivere, kommuner og andre som tilfeldig har fått utbetalinger til seg.
   
• Uaktsomhet hos en representant for mottakeren av feilutbetalingen, som verge eller daglig leder i en bedrift, kan gi grunnlag for krav om tilbakekreving.
   
• Feilutbetalinger til en arbeidsgiver som har forskuttert sykepenger mv. kan kreves tilbakebetalt fra arbeidstaker som har vært uaktsom.
   
• Krav om tilbakekreving skal som hovedregel rettes mot den som har fått utbetalingen, men kan eventuelt også rettes mot en representant som har vært uaktsom.
   
• Vedtak om tilbakekreving når mottakeren var i aktsom god tro, etter § 22-15 femte ledd, er tvangsgrunnlag direkte, slik at det ikke lenger er behov for å få dom for kravet før det kan inndrives.
   
• Praksis med delvis tilbakekreving når både etaten og mottakeren har gjort feil (skylddeling) er lovfestet. Det er åpnet for at tilbakekrevingsbeløpet kan settes ned med en større eller mindre del av beløpet enn 50 prosent.
   
• Det er etablert en nedre beløpsgrense, slik at beløp under 50 prosent av rettsgebyret ikke blir krevd tilbake.
   
• Ordningen med å redusere tilbakebetalingsbeløpet med skatt som er betalt på grunnlag av feilutbetalingen (merskatt) er opphevet.
   

Lovteksten i § 22-15 er bygd opp etter denne disposisjonen:

Første ledd gir vilkår for tilbakekreving.

Andre ledd regulerer hvem krav om tilbakebetaling skal rettes mot.

Tredje ledd gir særregler for visse særtilfeller.

Fjerde ledd gir regler om når man skal bruke den hjemmelen for tilbakekreving som er etablert i første ledd.

Femte ledd gir vilkår for tilbakekreving når mottakeren har vært i aktsom god tro.

Sjette ledd inneholder en regel om nedre beløpsgrense.

Syvende ledd bestemmer at vedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg og gir regler for innkrevingen.

Åttende ledd viser til § 22-15 a når det gjelder feilutbetalinger etter direkte oppgjørsordning.

Kort om begrepsbruk og saksbehandling i feilutbetalingssaker

[Endret 10/13]

Det er viktig å skille mellom stønadssaken («det underliggende forhold») og feilutbetalingssaken. Stønadssaken må være ferdig behandlet, før behandlingen av feilutbetalingssaken starter. Vi gjentar at opphørs- eller reduksjonsvedtak som er gitt virkning tilbake i tid, som hovedregel må foreligge. Mottakeren har adgang til å klage og anke over vedtaket i det underliggende forholdet. Dersom det ikke foreligger et vedtak som bestemmer at vilkårene for en stønad ikke har vært oppfylt for en periode, mangler det gyldig grunnlag for tilbakekreving.

Når det gjelder feilutbetalingssaker vedrørende dagpenger, arbeidsavklaringspenger, individstønad og ventelønn skal det ikke fattes opphørs eller reduksjonsvedtak før det fattes vedtak om tilbakebetaling. De tidligere feilutbetalingsenhetene ved NAV arbeid følger tidligere praksis i sakene. Det skal imidlertid fattes stansingsvedtak før tilbakekrevingsvedtak, dersom stønadsmottaker er i et løpende stønadsforhold når feilutbetalingssaken blir oppdaget.

Opplysning av feilutbetalingssaken er svært viktig. Det må innhentes opplysninger om alle forhold som kan ha betydning for vurdering av om vilkårene for tilbakekreving er oppfylt. Både de objektive og de subjektive vilkårene for tilbakekreving må belyses grundig før vedtak kan fattes i feilutbetalingssaken.

l      Feilutbetalingsperiode = perioden en ytelse er feilutbetalt

l      Feilutbetalt beløp = utbetaling mottakeren ikke hadde krav på

l      Tilbakekrevingsperiode = perioden vilkårene for tilbakekreving er oppfylt

Ved vurderingen av hvorvidt og for hvilken periode vilkårene for tilbakekreving har vært oppfylt, må følgende vurderes:

• når forsto eller burde mottakeren forstått at utbetalingen han eller hun mottok var feil og hvorfor forsto eller burde vedkommende forstått at utbetalingen var feil, eller
•  når hadde stønadsmottakeren en endring å melde fra om, når ble det uaktsomt av vedkommende ikke å melde fra og hvorfor var det uaktsomt av vedkommende ikke å melde fra?

Det er svaret på disse spørsmålene som eventuelt kan gi grunnlag for tilbakekreving, og som det bør vises til i begrunnelsen for et vedtak om tilbakekreving.

l      Tilbakrevingsbeløp = den delen av feilutbetalt beløp som kreves tilbakebetalt

Ved vurderingen av størrelsen på det beløpet som skal kreves tilbake, må følgende vurderes:

• er hele eller deler av kravet foreldet?
• foreligger det grunnlag for å ikke kreve tilbakebetaling, jfr. ordlyden i § 22-15 første ledd, som innebærer at tilbakekreving kan unnlates selv om vilkårene er oppfylt eller for skylddeling?
• skal beløpet korrigeres i forhold til trukket skatt for inneværende år eller for et år som ikke er ferdig liknet?

Når det gjelder den praktiske saksbehandlingen av feilutbetalingssaker, spørsmålet om avgjørelsesmyndighet, gjennomføringen av vedtak, foreldelse og spørsmål om ettergivelse, vises det til Vedlegg 7 til kapittel 22.