Rundskriv

§ 22-14 Foreldelse

Generell kommentar

Fjerde ledd i bestemmelsen inneholder unntak fra de alminnelige bestemmelsene om foreldelse som er å finne i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven). Resten av bestemmelsen er for så vidt ny, men inneholder en presisering av gjeldende praksis og rett. Bestemmelsen er etter Rikstrygdeverkets oppfatning mer klargjørende enn regelverket rundt den gamle § 14-9 .

Fremstillingen her behandler bare tilfeller der medlemmet har et krav overfor trygden. Foreldelse som inntreffer i tilfeller der trygden har et krav på medlemmet etter feilutbetalinger, er behandlet under kommentarene til § 22-15 .

§ 22-14 Første ledd - hovedregel

Her fastslås hovedregelen om at foreldelsesloven gjelder med de unntak som er gitt i denne paragrafen. Det fremgår av foreldelsesloven § 30 at det er adgang til å lovfeste særlige foreldelsesfrister i andre lover, og disse setter da de tilsvarende reglene i foreldelsesloven til side.

Foreldelsesloven har generelle bestemmelser om foreldelse av fordringer. Etter lovens § 1 gjelder loven fordringer på penger eller andre ytelser. Fordring på penger er de mest typiske fordringer, det gjelder også innen trygderetten. Men loven gjelder også for fordringer på andre ytelser, og det innebærer at lovens bestemmelser også gjelder for fordringer på for eksempel tekniske hjelpemidler.

I foreldelsesloven § 2 fastslås det at den alminnelige foreldelsesfrist er tre år. Etter § 3 nr. 1 begynner fristen å løpe “fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse”.

Når det gjelder ytelser etter folketrygdloven, har den stønadsberettigede tidligst rett på oppfyllelse når vedtak er gjort. Dette betyr at for krav på engangsytelser, refusjoner og etterbetalinger vil foreldelsesfristen løpe fra vedtakstidspunktet. I praksis må man imidlertid legge til grunn at fristen skal begynne å løpe når melding om vedtak er kommet frem til stønadsmottakeren, det er først da vedkommende har anledning til å kreve oppfyllelse. Før dette tidspunkt har han ikke hatt kjennskap til fordringen.

For løpende ytelser regnes fristen etter foreldelsesloven fra det tidspunkt den enkelte terminytelse forfaller.

Vi kan ellers tenke oss at medlemmet får rett til stønad til bil, men venter med å kjøpe bil. Hvor lenge har han da krav på ytelse etter vedtaket? Har det gått noen tid før vedkommende vil effektuere det, må man nok i slike saker foreta en revurdering av saken og undersøke om vilkårene for rett til bil fremdeles er til stede.

I foreldelsesloven § 6 er det en bestemmelse som omhandler pensjon, underholdsbidrag mv. Det som der er fastsatt om 10 års foreldelsesfrist, gjelder ikke for ytelser som er hjemlet i lov, for eksempel pensjon eller trygd etter folketrygdloven.

Det kan tenkes at stønadsmottakeren ikke har mottatt melding om vedtak slik at han eller hun ikke har visst om at de har et krav. I utgangspunktet er det medlemmet som har ansvaret for å følge opp sitt krav, slik at foreldelsesfristen i utgangspunktet løper. Vedkommende har jo satt frem et krav eller søknad, og får han aldri et svar på denne henvendelsen, må han selv etterlyse det.

Foreldelsesloven § 10 fastslår at hvis fordringshaveren ikke har gjort fordringen gjeldende fordi han har manglet nødvendig kunnskap om fordringen, inntrer foreldelse tidligst et år etter at fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap.

En slik situasjon kan for eksempel oppstå hvis det er en verge som har fremsatt krav på vegne av den berettigede, og så dør vergen. Trygdekontoret sender aldri noen melding om vedtaket eller det blir sendt et direkteutbetalingskort som ikke blir hevet av den umyndige. Senere følger en ny verge opp saken etter at det er gått tre år. Hvis vi legger til grunn at den berettigede ikke hadde eller burde skaffet seg kunnskap om fordringen, påløper det en tilleggsfrist på 10 år. Medlemmet kan da innen ett år etter at han ble kjent med fordringen kreve oppfyllelse i inntil 13 år tilbake i tid.

§ 22-14 Andre ledd - vedtak som utgangspunkt for foreldelsesfrist

Bestemmelsen er neppe særlig praktisk. Den regulerer det forhold at det er gjort vedtak om rett til ytelse, men vedtaket blir ikke effektuert. Dette skjer vel nesten aldri ved vedtak om kontantytelser. Medlemmet vil nok i tilfelle purre opp trygdekontoret etter kort tid med mindre vedkommende dør eller av andre grunner ikke kan forfølge sitt krav. Dersom et utbetalingskort ikke blir hevet, løper som hovedregel foreldelse på tre år.

Det presiseres her i andre ledd at foreldelsesfristen først begynner å løpe når det endelige vedtak ble gjort. Dette innebærer for det første at det ikke påløper foreldelse fra det tidspunkt medlemmet har satt frem krav og til vedtak blir gjort.

For det andre skal vedtaket være “endelig”. Det innebærer at det heller ikke påløper foreldelse mens saken er til klage- eller ankebehandling i trygdens organer eller i Trygderetten. Dette er et unntak fra de vanlige reglene i foreldelsesloven som ikke har noen tilsvarende regel om “fristavbrudd” ved klage på et forvaltningsvedtak.

Får medlemmet ikke medhold i anke- eller klageinstansen, kan han bringe saken inn for domstolene. Dette vil avbryte foreldelsesfristen, jf. foreldelsesloven § 15.

Det hender at krav blir fremsatt, men trygdekontoret ber om nærmere dokumentasjon for kravet, f.eks. en regning. I slike tilfeller bør trygdekontoret sette en frist for levering av dokumentasjonen. Overholdes ikke fristen, må trygdekontoret gjøre vedtak på grunnlag av de opplysninger som foreligger. Slik forhindrer man at medlemmet kommer tilbake med dokumentasjon etter lang tid og påberoper seg at foreldelse ikke har løpt i mellomtiden. Vi viser også til kommentarene til § 22-13 andre ledd.

§ 22-14 Tredje ledd - foreldelse ved direkte oppgjør med behandlere m.fl.

Her etableres et unntak fra foreldelsesloven for så vidt gjelder fordring som en behandler, forhandler eller andre har mot trygden på grunnlag av avtale om direkte oppgjør, jf. § 22-2 . For fordringer som disse gruppene har, er foreldelsesfristen forkortet fra tre år til seks måneder etter at fordringen oppstod.

Fristen for å sette frem krav om engangsytelser etter kapittel 5 som nevnt i § 22-10 første ledd, jf. § 22-13 andre ledd, er seks måneder. Forhandleren trer inn i medlemmets rett til ytelsen. I det mønsteravtaleverket som har vært brukt mellom trygden og de ulike grupper av behandlere/forhandlere, har det vært praktisert den samme frist.

Som det fremgår ovenfor, oppstår retten til oppfyllelse først når trygden har gjort vedtak om at medlemmet har krav på ytelsen. Dette er imidlertid ikke det samme tidspunktet som da fordringen oppstod i forhold til behandleren eller forhandleren. Fordringen må anses å ha oppstått allerede da behandlingen skjedde eller forhandleren leverte varen. Etter § 22-2 reduseres pasientens betalingsplikt tilsvarende når det er gjort avtale om direkte oppgjør. Fordringen oppstår da i stedet overfor trygden.

Foreldelsesfristen på seks måneder gjelder for å gjøre gjeldende fordring overfor trygden på grunnlag av avtale om direkte oppgjør. Når fordringen først er fremsatt for trygdekontoret, gjelder den alminnelige foreldelsesfristen i foreldelsesloven, altså i utgangspunktet tre år. Et eksempel på dette er at trygdekontoret ikke dekker hele legens krav fordi det mener at takstbruken er feil. Dersom legen er uenig i dette, vil det påløpe foreldelse etter foreldelsesloven i forhold til hans restkrav.

Hvis trygdekontoret ikke godtar regningen, skal behandleren/forhandleren ha melding om vedtak. Dette kan skje skriftlig eller muntlig, jf. § 21-10 andre ledd.

Som det fremgår av kommentarene til andre ledd ovenfor, begynner foreldelsesfristen etter foreldelsesloven først å løpe fra det tidspunkt vedkommende mottar meldingen om vedtaket. Behandleren/forhandleren kan da velge om han vil klage på trygdekontorets vedtak etter forvaltningslovens regler eller gå til søksmål mot trygden, dvs. mot Staten v/Rikstrygdeverket. I saker mot staten foretas det ingen forutgående megling i forliksrådet slik praksis er i sivile saker, jf. tvistemålloven § 273 nr. 3.

Velger han å klage, løper det ingen foreldelse før endelig vedtak foreligger. Velger han søksmål, avbryter dette foreldelsen, jf. foreldelsesloven § 15. Det løper da en ny frist på 10 år etter at dom er avsagt eller rettsforlik inngått, jf. § 21 nr. 2. Gjør han ingen av delene, løper det en foreldelsesfrist på tre år fra vedtaksdato.

Vi presiserer at påkrav/purring på eller forhandlinger om oppgjør ikke avbryter foreldelsesfristen.

§ 22-14 Fjerde ledd - særskilte foreldelsesregler

Foreldelsesreglene i paragrafens tre første ledd gjelder ikke dersom et krav er avslått som en følge av feil i trygdens organer, eller avslaget skyldes feil eller misvisende opplysninger fra andre enn den som har rett til ytelsen. I slike tilfeller skal ytelsen gis fra det tidspunkt den skulle ha vært gitt dersom kravet var blitt godkjent første gang det ble fremsatt.

En fullmektig for medlemmet regnes ikke i denne sammenheng som “andre enn den som har rett til ytelsen”. Fullmektigen opptrer på medlemmets vegne, og opplysninger fra han likestilles med opplysninger fra medlemmet selv.

Hvis medlemmet (eller fullmektigen) har gitt foranledning til feilen ved forsømmelse, misvisende opplysninger o.l., gjelder ikke fjerde ledd. Nytt krav må fremsettes hvis det er aktuelt og behandles etter § 22-13 .

Tolking av enkelte ord og formuleringer

I enkelte tilfeller kan det være riktig å tolke enkelte formuleringer i fjerde ledd utvidende.

"krav fremsatt"

Etter ordlyden forutsettes det at krav skal være fremsatt og at dette kravet skal være avslått.

Særlig om krav etter kapittel 10

I saker hvor retten til sykepenger opphører etter 260 dager, skal trygdekontoret alltid informere medlemmet om muligheten for rehabiliteringspenger under medisinsk behandling etter kapittel 10. Dersom dette ved en feil likevel ikke gjøres, og medlemmet av den grunn forsømmer å sette frem krav om rehabiliteringspenger innen tre måneder, skal rehabiliteringspenger likevel gis fra det tidspunkt sykepengerettighetene utløp dersom vilkårene for ytelsen for øvrig var oppfylt.

Særlig om krav etter kapittel 12

Når det gjelder vilkåret om at krav må være fremsatt, hender det at det er fremsatt krav om én ytelse mens det synes overveiende sannsynlig at medlemmet også har rett til en annen ytelse, men ikke har fremsatt formelt krav om denne. Det forutsettes at trygdekontoret ikke har informert medlemmet om mulighetene for å sette frem krav. Et krav om barnetrygd fra en uførepensjonist skal for eksempel også anses som et krav om barnetillegg etter § 12-13 .

"helt eller delvis har fått avslått"

Dersom et formelt krav er fremsatt, men ikke er blitt behandlet av trygdens organer, likestilles dette med at kravet er “helt eller delvis avslått”.

Det samme må kunne sies dersom trygdekontoret for så vidt ikke delvis har avslått kravet, men beregningen av ytelsen har vært feil slik at medlemmet ikke har fått full eller korrekt ytelse.

"feil fra trygdens organer"

Det antas å foreligge en “feil” i lovens forstand uten at medlemmet må godtgjøre at noen i trygdens organer har opptrådt subjektivt klanderverdig ved behandlingen av saken. Det antas å foreligge en feil fra trygdeetaten når lov eller forskrifter utvilsomt er tolket feil, og dette har ført til helt eller delvis avslag.

"ufullstendige eller misvisende opplysninger fra andre enn den som har rett til ytelsen"

Under dette alternativet faller først og fremst opplysninger som innhentes av trygdens organer, f.eks. sosialrapport, legeerklæring, inntektsopplysninger eller andre nødvendige opplysninger. Dette alternativet kommer også til anvendelse på de opplysninger som trygdekontoret legger frem for fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket.

Når det spesielt gjelder legeerklæringer, vil forholdet kunne være at det først er etter en viss utvikling av en lidelse at det kan konstateres med sikkerhet om den virkelig foreligger og at tilstanden allerede på et tidligere tidspunkt var slik at den ga rett til ytelser.

Hvis det etter avslag kommer et nytt krav med ny legeerklæring som godtgjør at det har foreligget, og fortsatt foreligger en varig og alvorlig sykdom som har medført uførhet i pensjonsbetingende grad, skal pensjon gis etter reglene i denne bestemmelsen.

§ 22-14 Femte ledd - avbrudd i foreldelse av trygdens krav

Foreldelsesproblematikken er ikke bare relevant når det gjelder medlemmenes krav mot trygden. Trygden etablerer fortløpende krav også den andre veien i forbindelse med vedtak om tilbakekreving av feilutbetalte ytelser. Slike krav er positivt hjemlet i § § 22-15 og 22-16. Bestemmelsene gir blant annet adgang til å nedlegge trekk og avregne i fremtidig ytelse, jf. § § 22-15 tredje ledd og 22-16 tredje ledd.

Med lov av 26. juni 1992 nr. 86 ble foreldelsesloven endret i forbindelse med vedtakelse av den nye tvangsfullbyrdelsesloven. Fra Utkast til Ot prp om endringer i forslaget til ny folketrygdloven og i enkelte andre lover (Tilleggsproposisjon), jf. Ot prp nr 29 (1995-96), står det følgende i punkt 9.13:

“Etter at foreldelsesloven ble endret har det oppstått tvil om lovhjemlede trekk i fremtidige ytelser fortsatt avbryter foreldelse. Departementet foreslår derfor at det i forslaget til ny folketrygdlov § 22-14 som gjelder foreldelse, tas inn et nytt femte ledd som gjør det helt klart at foreldelsen avbrytes når trekket er iverksatt.”

Når det gjelder praktisering av foreldelsesreglene ellers, vises det til Vedlegg 22 til rundskriv 21-00.