Rundskriv

§ 20-8 Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Pensjon og Ytelser 01.01.2010

Sist endret 03.12.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf overskriften:

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 3 - pensjonsopptjening for omsorgsarbeid, § 3-5 Overføring av omsorgsopptjeningen mellom omsorgsyterne

 

Generell kommentar

[Endret 1/11]

Omsorgsopptjening er en kompensasjonsordning for personer som i en kortere eller lengre periode har vært ute av arbeidslivet som følge av omsorgsoppgaver og som dermed ikke har hatt anledning til å tjene opp pensjon av egen arbeidsinntekt.

Bestemmelsen tilsvarer bestemmelsen i § 3-16, og får anvendelse på personer som får beregnet pensjonen sin etter folketrygdloven kapittel 20, og gjelder for opptjening fra og med 2010.

For personer som er født fra og med 1963 vil det fra og med kalenderåret 2010 godskrives en omsorgsopptjening som tilsvarer 18,1 prosent av 4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp.

For personer som er født til og med 1953 vil det fra og med kalenderåret 2010 godskrives omsorgsopptjening med 3,50 pensjonspoeng. For kalenderår fra og med 1992 til og med 2009 godskrives omsorgspoeng med 3 pensjonspoeng, jf. § 3-16.

For personer født fra og med 1954 til og med 1962 vil det fra og med kalenderåret 2010 godskrives både en omsorgsopptjening som tilsvarer 18,1 prosent av 4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp og omsorgsopptjening med 3,50 pensjonspoeng. Disse årskullene får alderspensjon beregnet etter overgangsreglene, delvis etter reglene som får anvendelse fra 2011 og delvis etter reglene som får anvendelse fra 2016.

Fra og med kalenderåret 2010 godskrives omsorgsopptjening for barn som ikke har fylt 6 år innen årets utgang. Begrunnelsen for denne endringen er at barn begynner på skolen når de er 6 år. Endringen må ses i sammenheng med at opptjeningen for omsorgsarbeid er hevet. For kalenderår fra og med 1992 til og med 2009 godskrives omsorgspoeng for som ikke har fylt 7 år innen årets utgang.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt forskrift om alderspensjon i folketrygden. Denne forskriften kapittel 3 gjelder pensjonsopptjening for omsorgsarbeid etter § 20-8. Når det gjelder godskriving av omsorgspoeng etter § 3-16 gjelder forskriftene som er fastsatt til denne bestemmelsen fremdeles.

§ 20-8 første ledd - Personer med rett til omsorgsopptjening skal ha godskrevet en pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent av 4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert år medlemmet har utført omsorgsarbeid

Til første punktum - størrelsen på omsorgsopptjeningen

[Endret 1/11]

Fra og med inntektsåret 1992 ble det mulig å få godskrevet pensjonspoeng ved ulønnet pleie av eldre, syke og funksjonshemmede utenfor institusjon. Det ble også mulig å få godskrevet pensjonspoeng til personer som har omsorg små barn.

I forbindelse med innføringen av nytt alderspensjonssystem vil det bli gitt omsorgsopptjening for omsorg for små barn med virkning før 1992 for de årskullene som får hele eller deler av alderspensjon beregnet etter bestemmelsene i kapittel 20, det vil si personer som er født fra og med 1954. Størrelsen på omsorgsopptjeningen før 1992 tilsvarer 18,1 prosent av 4 ganger grunnbeløpet. Se forskrift til utfylling og gjennomføring av regulering av alderspensjon og grunnbeløpet i folketrygden kapittel 10 § 10-4 om godskrivning av pensjonspoeng for omsorgsarbeid for små barn for år før 1992 og kommentaren til denne.

For personer som er født fra og med 1963 vil det fra og med kalenderåret 2010 godskrives en omsorgsopptjening som tilsvarer 18,1 prosent av 4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp.

For personer født fra og med 1954 vil omsorgsopptjening for årene fra og med 2010 utgjøre et beløp som tilsvarer 18,1 prosent av 4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert kalenderår medlemmet har utført omsorgsarbeid. § 20-19 innebærer at personer som er født fra og 1954 til og med 1962 vil få godskrevet omsorgsopptjening etter både gamle og nye regler.

Omsorgsopptjeningene vil på samme måte som pensjonsopptjening på andre grunnlag, jf §§ 20-4 til 20-7a, inngå i beholdningen og bli tatt hensyn til ved beregning av pensjon.

Til første punktum bokstav a) - omsorg for barn under 6 år

Omsorgsopptjening gis for barn under 6 år til medlemmer i folketrygden som minst halve året har hatt den daglige omsorgen for barnet.

Omsorgsopptjening godskrives til og med barnets femte år. For at alle skal kunne få omsorgsopptjening i maksimalt 6 år, blir barnets fødselsår alltid regnet med, selv om barnet er født i slutten av kalenderåret.

For kalender år før 2010 ble omsorgsopptjening gitt til personer som har omsorg for barn under 7 år. Fra og med 2010 gis slik opptjening til barn under 6 år. Regelendringer innebærer at omsorg for barn født i perioden 2005 til 2009 vil gi rett til omsorgsopptjening for maksimalt 6 år, men med høyere opptjening fra og med 2010. For barn født i 2004 vil det maksimalt kunne gis omsorgsopptjening til og med 2009, dvs. for 6 år.

Ved omsorgsopptjening til personer som har omsorg for barn under 6 år, godskrives opptjeningen automatisk til den som mottar barnetrygd, hvis ikke annet er avtalt. Omsorgsopptjeningen godskrives den person som har fått utbetalt barnetrygd for barnet/barna i minst 7 måneder i et kalenderår.

Krav om medlemskap i folketrygden

Når det gjelder omsorgsopptjening ved omsorg for små barn etter bokstav a, forutsettes det at omsorgsyteren er medlem av folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene.  Når det gjelder barnet/barna, er det derimot ikke fastsatt et slikt krav. Det vanlige er at barn er medlem i folketrygden i samme utstrekning som omsorgsyteren. Dette vil vanligvis være en av foreldrene.

For medlemskap i folketrygden, se kapittel 2.

Omsorgsopptjening for omsorg for barn under 6 år godskrives på grunnlag av opplysninger i barnetrygdstatistikken. Også personer som ikke er medlem av folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene kan få barnetrygd, se barnetrygdloven, men disse har ikke rett til å få godskrevet omsorgsopptjening. Det er viktig å være oppmerksom på dette i forbindelse med automatisk godskriving av barnetrygd.

Automatisk godskriving av omsorgsopptjening

Fra 1. september 1998 ble ordningen med automatisk tilståelse av ordinær barnetrygd igangsatt. Dette gjøres i barnetrygdrutinen. Omsorgsopptjening godskrives automatisk til den som mottar barnetrygd.

Manuell rutine når mottaker av barnetrygd ikke er medlem i folketrygden

Når omsorgspersonen som mottar barnetrygd ikke er medlem i folketrygden med rett etter pensjonskapitlene skal det ikke gis omsorgsopptjening. Medlemskap er ikke et vilkår for å få barnetrygd. Barnetrygd kan utbetales fra Norge så sant omsorgsperson (mor og/eller far) bor i Norge. I noen få enkeltstående tilfeller skal mottakere av barnetrygd derfor ikke få godskrevet omsorgsopptjening. Dette gjelder tilfeller der en av foreldrene eller begge er utsendte arbeidstakere fra et annet land som lønnes av utenlandske arbeidsgivere. For eksempel en amerikansk familie der far arbeider for et amerikansk selskap, lønnet fra USA. Mor har rett til barnetrygd fra Norge. Hvis hun ikke forsørger seg selv regnes hun som medfølgende ektefelle og er ikke medlem i trygden. Hun vil derfor ikke ha rett til omsorgsopptjening.

Dersom en person som mottar barnetrygd ikke har rett til omsorgsopptjening må dette registreres i barnetrygdrutinen. NAV lokalt registrerer om en person er medlem av trygden eller ikke i vedtaksbildet for barnetrygdrutinen (BA VT) etter at barnetrygden er startet. På dette vedtaksbildet finnes det et felt for ”Pensjonstrygdet”, med svaralternativ J (ja) eller N (nei). N skal brukes i tilfeller der barnetrygdmottakeren ikke er medlem.

Hvis moren i eksemplet over får arbeid i Norge og blir medlem av folketrygden skal det svares J. Hun får da rett til omsorgsopptjening.

I tilfeller der en person tar arbeid i Norge og blir medlem i trygden, og søker om barnetrygd, skal det alltid svares J på spørsmålet om vedkommende er pensjonstrygdet.

EØS-tilfeller med ”differansebarnetrygd”

Ved automatisk godskring av omsorgsopptjening via barnetrygdregisteret får alle med omsorg for barn under 6 år som har mottatt barnetrygd i minst 7 måneder av kalenderåret, godskrevet omsorgspoeng.

Dette gjelder også personer som mottar ”differansebarnetrygd” fra Norge etter EØS-reglene. I tillegg godskrives det omsorgsopptjening i tilfeller der det utbetales full barnetrygd fra Norge fordi en av foreldrene er arbeidstaker og medlem i folketrygden, mens den andre av foreldrene og barna bor i annet EØS-land.

Omsorgsopptjening kan godskrives etter søknad i tilfeller der det ikke ytes barnetrygd

Det kan forekomme tilfeller der medlem med omsorg for barn ikke mottar barnetrygd. Disse får ikke godskrevet omsorgsopptjeningen automatisk, men må selv søke om slik opptjening. Dette gjelder først og fremst medlemmer som enten selv er utsendt eller er ledsager til ektefelle/samboer som er utsendt av norsk arbeidsgiver lønnet fra Norge, f.eks. UD-ansatte, ansatte i norske humanitære organisasjoner eller norsk næringsliv, men kan også gjelde andre, for eksempel studenter. Se kommentar til samleforskriften kapittel 3 - pensjonsopptjening for omsorgsarbeid del I § 3-4 femte ledd.

Feil i rutinen kan medføre at omsorgsopptjening ikke blir godskrevet eller blir godskrevet feil person

[Endret 1/11]

Det kan forekomme at personer som har fått utbetalt full barnetrygd i minst 7 måneder av kalenderåret, på grunn av en feil i den automatiske godskrivingsjobben ikke får godskrevet omsorgsopptjening. I slike tilfeller må NAV fatte manuelle vedtak om omsorgsopptjening.  

Til første ledd bokstav b) - omsorg for syk, funksjonshemmet eller eldre person

Omsorgsarbeidets varighet

For å få godskrevet omsorgsopptjening pga. omsorgsarbeid for en eldre, en syk eller funksjonshemmet person er hovedregelen at omsorgsarbeidet har vart i minimum 22 timer pr. uke i minst seks måneder av kalenderåret.

Kravet om 6 måneders omsorgsarbeid er ikke absolutt. For eksempel vil et tilfelle der kravet om 22 timers omsorgsarbeid er oppfylt også i den siste uken av omsorgsforholdet godkjennes selv om omsorgsforholdet tar slutt etter 5 måneder og 29 dager.

Fra og med inntektsåret 1998 vil også omsorgsarbeid som avsluttes før det har gått 6 måneder av kalenderåret kunne gi grunnlag for godskriving av omsorgsopptjening, jf tredje og fjerde punktum. Forutsetningen er at det er godskrevet omsorgsopptjening i de tre umiddelbart foregående årene. Bestemmelsen vil gjelde i de tilfeller der omsorgsforholdet opphører helt pga. at den omsorgstrengende dør eller at andre overtar omsorgen for eksempel at vedkommende flytter i institusjon. Bestemmelsen kan også få anvendelse i tilfeller der omsorgsforholdet i et kalenderår avbrytes midlertidig, for eksempel fordi omsorgsyter selv blir syk, men der omsorgsforholdet siden gjenopptas. Også i slike tilfeller er det en forutsetning at det er godskrevet omsorgsopptjening i de tre foregående årene. Bestemmelsen er begrunnet med at det ofte vil være vanskelig for personer som ikke har hatt mulighet til pensjonsgivende arbeidsinntekt pga. langvarig omsorgsarbeid å skaffe eget arbeid når omsorgsforholdet opphører.

Krav om medlemskap i folketrygden

Når det gjelder omsorgspoeng etter bokstav b, er det en forutsetning for å få omsorgsopptjening at omsorgsyteren er medlem i folketrygden og at medlemskapet omfatter rett til ytelser etter lovens pensjonskapitler. Det kreves også at den pleietrengende er medlem av folketrygden eller har pensjon fra folketrygden. For medlemskap i folketrygden, se kapittel 2.

§ 20-8 andre ledd - Pensjonspoeng kan godskrives fra og med året medlemmet fyller 17 år til og med året medlemmet fyller 69 år

En person kan få godskrevet omsorgsopptjening for år fra og med det kalenderåret vedkommende fyller 17 år til og med det kalenderåret vedkommende fyller 69 år. Omsorgsopptjening kan også godskrives alderspensjonister til og med det året de fyller 69 år. Omsorgsopptjening kan ikke opptjenes etter det 69. året. Dette gjelder også fra 2010 selv om man har hevet den øvre grensen for opptjening av pensjon på grunnlag av pensjonsgivende inntekt til 75 år, jf § 3-15.

For personer født fra og med 1954 blir omsorgsopptjening for de årene man fyller 67, 68 og 69 år godskrevet årlig etter at skattelikningen foreligger. Denne godskrivningen skjer sammen med inntektsoppdateringene med virkning fra 1. januar.

§ 20-8 tredje ledd – Opptjeningen for det for det enkelte år reduseres med opptjening etter §§ 20-5, 20-6, 20-7 og 20-7a

[Endret 1/11]

Bestemmelsen regulerer forholdet mellom omsorgsopptjening og annen pensjonsopptjening. Bestemmelsen garanterer at man får minst opptjening etter § 20-8 for år der man har omsorgsforhold som beskrevet i første ledd. Dersom man har annen pensjonsopptjening i tillegg til omsorgsopptjeningen blir denne redusert på grunn av annen opptjening. Personer som har annen opptjening kan derfor få godskrevet omsorgsopptjening slik at samlet opptjening for hvert kalenderår blir minst 18,1 prosent av 4,5 ganger grunnbeløpet. Det er gjennomsnittlig G som legges til grunn. De som har pensjonsopptjening for kalenderåret som overstiger dette får ikke noen nytte av omsorgsopptjeningen.

Fradrag for opptjente pensjonspoeng etter bestemmelsene i § 20-5, § 20-6 og § 20-7 og 20-7a

[Endret 1/11]

Det skal beregnes fradrag for pensjonsopptjening som følger av pensjonsgivende inntekt, opptjening ved avtjening av førstegangstjeneste og opptjening for dagpengemottakere, se      §§ 20-5, 20-6 og 20-7. Det skal også gjøres fradrag for antatt inntekt, se 20-7a.

Dersom det er godskrevet omsorgspoeng etter § 3-16 i de framtidige årene i en uførepensjon vil disse også bli tatt hensyn til ved omregning til beholdning. Samlet beholdning kan likevel ikke overstige 18,1 prosent av 7,1 ganger grunnbeløpet for hvert kalenderår.

§ 20-8 fjerde ledd - Forskriftshjemmel

[Endret 1/11]

Departementet har gitt en samleforskrift til kapittel 19 og 20. Denne forskriften kapittel 3 gjelder pensjonsopptjening for omsorgsarbeid. Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22.12.2009. Forskriften kapittel 3 del I gjelder pensjonsopptjening ved omsorg for små barn, og del II gjelder ved omsorg for syk, funksjonshemmet eller eldre person. Denne forskriften gjelder fra 1. januar 2010.

Forskriftene til § 3-16, dvs forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede utenfor institusjon og forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) for personer som har omsorg for små barn gjelder ikke for opptjening til alderspensjon etter kapittel 20.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 3 - pensjonsopptjening for omsorgsarbeid

§ 3-1 Virkeområde

Forskriften gjelder personer som får sin alderspensjon beregnet etter kapittel 20 i folketrygden. Den gjelder godskriving av omsorgsopptjening fra og med 2010. For personer som får sin alderspensjon beregnet etter kapittel 19 gjelder bestemmelsene i § 3-16 med tilhørende forskrift.

§ 3-2 Omsorgsopptjening

Paragrafen definerer begrepet omsorgsopptjening i forskriften. Dette omfatter bare godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid etter folketrygdloven § 20-8. Det finnes en egen forskrift som gjelder godskriving av opptjening for omsorgsarbeid etter folketrygdloven § 3-16.

Del I – Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid for små barn

§ 3-3 Omsorgsyter

[Endret 1/11]

Omsorgsopptjening kan godskrives personer som har den daglige omsorgen for ett eller flere barn og som har foreldreansvaret etter barneloven. Omsorgsopptjening kan også gis person som har den daglige omsorg for fosterbarn. Det forutsettes at vedkommende er oppnevnt som fostermor/-far etter bestemmelsene i barnevernloven. En bestemor som uten betaling passer sitt barnebarn mens foreldrene er på arbeid, er ikke omsorgsyter etter denne forskriften og har derfor ikke rett til omsorgsopptjening.

Når det gjelder kravet om at vedkommende skal ha den daglige omsorgen for barnet, kan ikke dette tolkes så snevert som at en mor eller far som er forhindret i å ta seg av barnet på grunn av sykdom, utelukkes fra å få omsorgsopptjening. Dersom far mottar barnetrygden og samtidig har så høy inntekt at han ikke får noe nytte av omsorgsopptjening, har han rett til å fraskrive seg dette til fordel for mor. Dette gjelder også når hun er innlagt i institusjon.

Av andre ledd går det fram at også andre enn foreldre og fosterforeldre kan godskrives omsorgsopptjening når vedkommende har hatt den faktiske og daglige omsorgen for barnet/barna i minst seks måneder av kalenderåret selv om vedkommende ikke har foreldreansvar etter barneloven eller er fosterforelder etter barnevernloven. 

§ 3-4 Tildeling av omsorgsopptjening

[Endret 1/11]

Omsorgsopptjening godskrives den person som har fått utbetalt full barnetrygd for barnet/barna i minst 7 måneder i det aktuelle kalenderåret. Dette gjelder ikke for barnets fødselsår da det gis omsorgsopptjening uavhengig av når i året barnet er født, se kommentarer under § 20-8 første ledd.

Første ledd - Når barna bor sammen

Omsorgsopptjening for barn som bor sammen kan bare godskrives én omsorgsyter. Det er derfor ikke mulig å yte omsorgsopptjening til begge foreldrene selv om de har flere barn under 6 år når barna bor sammen. I de tilfellene hvor en kvinne med særkullsbarn er samboer med en mann som har særkullsbarn, vil begge være barnetrygdmottakere. Selv om barna bor sammen, utelukker ikke dette at både kvinnen og mannen får omsorgspoeng. Begrunnelsen for dette er at de ikke er omsorgsytere for hverandres barn slik som dette begrepet er definert i forskriften § 3-3.

Når en omsorgsyter gis omsorgsopptjening i ett år, kan en annen omsorgsyter først gis opptjening for det påfølgende kalenderåret, det vil si at begge omsorgspersonene ikke kan gis omsorgsopptjening for samme kalenderår for samme barn.

Andre ledd – automatisk godskriving av omsorgsopptjening  

Omsorgsopptjening godskrives barnetrygdmottaker automatisk uten at det behøver settes fram krav om det. Omsorgsopptjening godskrives den person som har fått utbetalt full barnetrygd for barnet/barna i minst 7 måneder i det aktuelle kalenderåret. Dette gjelder ikke for barnets fødselsår da det gis omsorgsopptjening uavhengig av når barnet i året er født, se kommentarer under § 20-8 første ledd bokstav a.

Tredje ledd – Foreldre med delt omsorg

Dersom barna bor skiftevis hos mor og far og barnetrygden for kalenderåret er delt tilnærmet likt mellom mor og far, må det settes fram krav om omsorgsopptjening. Ved kravframsettelsen må det opplyses om hvem som skal ha opptjeningen. Dersom begge foreldrene krever omsorgsopptjening for samme kalenderår, se paragrafens sjette ledd.

Fjerde ledd – Vilkårene for barnetrygd er ikke oppfylt

I de tilfellene hvor vilkårene for rett til barnetrygd ikke er oppfylt, f.eks. på grunn av utenlandsopphold, må det settes fram krav om omsorgsopptjening. Se også femte ledd om utenlandsopphold

Videre følger det av forskriften at omsorgsforholdet må dokumenteres. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom omsorgsopptjening ikke er godskrevet fordi ingen har mottatt barnetrygd for barnet i minst 7 måneder av et kalenderår. Den som søker omsorgsopptjening må dokumentere at barnet har bodd lengst hos seg, eventuelt at foreldrene er enige om dette. Dersom foreldrene ikke er enige kan dokumentasjon for eksempel være uttalelse fra kommune, barnehage, domstol eller andre myndigheter. 

Et annet tilfelle kan være at barnet har bodd i utlandet mens omsorgsyter fortsatt er medlem av folketrygden. Her må det kreves dokumentasjon på at omsorgsyter er medlem i trygden og at han/hun har hatt omsorg for barnet. 

Det hender at barnetrygd blir etterbetalt slik at det til sammen er utbetalt barnetygd for 7 måneder eller mer. I slike tilfelle kan det oppstå rett til omsorgsopptjening. 

Femte ledd – omsorgsyter oppholder seg utenlands  

Pliktige og frivillige medlemmer av folketrygden som oppholder seg utenlands må sette fram krav om omsorgsopptjening. Bakgrunnen for bestemmelsen er at medlemmer bosatt i utlandet vanligvis ikke får utbetalt barnetrygd. Disse må derfor søke om å få godskrevet omsorgsopptjening.

Disse medlemmene kan søke om omsorgsopptjening etter at de har kommet hjem fra utenlandsoppholdet. Forutsetningen er at omsorgsyter var pliktig eller frivillig medlem av folketrygdens pensjonsdel i den perioden det søkes om godskriving av omsorgsopptjening for. Bestemmelsen vil i første rekke gjelde ektefeller til utsendte arbeidstagere fra Norge, for eksempel UD-ansatte, ansatte i humanitære organisasjoner og lignende.

Spesielle EØS-tilfeller der en av foreldrene og barna er bosatt og pensjonstrygdet i Norge, men ikke mottar barnetrygd

Det kan forekomme tilfeller der en av foreldrene og barna er bosatt og pensjonstrygdet i Norge, mens forsørgeren arbeider i annet EØS-land og mottar full barnetrygd fra dette landet. Hvis barnetrygden fra dette landet er høyest og den av foreldrene som er bosatt i Norge (som oftest moren) ikke har egen pensjonsgivende inntekt vil det ikke bli utbetalt barnetrygd fra Norge, og hun vil derfor ikke få godskrevet omsorgsopptjeningen automatisk. Slike saker vil være meget vanskelig å fange opp i dag. Når slike saker oppdages skal NAV Pensjon godskrive omsorgsopptjening for så mange år som er aktuelle og informere omsorgspersonen om dette.

Sjette ledd – Prioritering når to personer søker om omsorgsopptjening for samme år

I de tilfellene hvor begge foreldrene eller omsorgsytere krever å få godskrevet omsorgsopptjeningen, gis dette til den av dem som har lavest pensjonsgivende inntekt i det aktuelle kalenderåret. Dersom ingen av dem har pensjonsgivende inntekt, gis omsorgsopptjening til den som har lavest ytelse fra folketrygden. Denne bestemmelsen sikrer at NAV kan fatte vedtak selv om foreldrene eller omsorgsyterne er uenige om hvem av dem som skal ha omsorgsopptjeningen.

§ 3-5 Overføring av omsorgsopptjeningen mellom omsorgsyterne

[Endret 1/11, 12/12]

Selv om omsorgsopptjening automatisk godskrives den av foreldrene som mottar barnetrygd for barnet, kan foreldrene selv bestemme hvem av dem som faktisk skal ha opptjeningen. Før en person fraskriver seg retten til omsorgsopptjeningen, bør vedkommende vite størrelsen på sin ordinære pensjonsopptjening. Informasjon om muligheten til å overføre opptjeningen til den andre av foreldrene blir derfor sendt etter at inntektsrapporten for det aktuelle året foreligger.

Forutsetningen for at omsorgsopptjeningen kan overføres er at opptjeningen ikke allerede er benyttet ved beregning av pensjon til den av foreldrene som fraskriver seg omsorgsopptjeningen.

Det er et vilkår for overføring av omsorgsopptjening at begge omsorgsyterne er medlem i folketrygden for at omsorgsopptjening skal kunne overføres.

NAV sender hvert år, etter at skatteligningen er klar, brev til barnetrygdmottakere med barn under seks år, med informasjon om muligheten til å overføre omsorgsopptjeningen til den andre av foreldrene. Bare i de tilfellene der barnetrygdmottakeren er gift og har pensjonspoeng på minst 3,50, og ektefellen også har pensjonspoeng på 3,50 eller høyere, blir det ikke sendt ut brev. Brevet blir sendt ut automatisk etter at barnetrygdregisteret og inntektsrapporten for det aktuelle året er kjørt opp mot hverandre.

Overføring av omsorgsopptjening kan gjøres av den enkelte i Selvbetjeningsløsningen i DinPensjon eller krav kan settes fram på vanlig måte (blankett) til NAV. Se for øvrig rutine for overføring av omsorgsopptjening i PESYS.

Når det gjelder barnetrygdmottakere som vil fraskrive seg retten til omsorgsopptjeningen til fordel for den andre av foreldrene, blir det i brevet sendt fra NAV oppgitt en frist på fire uker for når melding om fraskriving av omsorgspoeng til fordel for den andre av foreldrene må være NAV i hende. En slik tidsfrist er satt av praktiske årsaker. Også i disse sakene skal bestemmelsen i forskriften her om framsetting av krav gjelde.

Del II – Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid for syk, funksjonshemmet eller eldre person

§ 3-6 Omsorgsarbeidets omfang

Omsorgsopptjening skal bare gis der omsorgsforholdet er særlig omfattende. Det må ha et slikt omfang at det i det vesentlige hindrer omsorgsyter i å forsørge seg selv. Det er likevel ikke noe krav at omsorgsarbeidet er årsaken til at omsorgsyter ikke er i inntektsgivende arbeid. Da omsorgsopptjening kan gis til og med det året vedkommende fyller 69 år (se § 20-8 andre ledd i loven), betyr dette at personer som har full alderspensjon kan få omsorgsopptjening.  Det er heller ikke noe til hinder for at personer som har uførepensjon etter en uføregrad på 100 prosent eller lavere gis omsorgsopptjening.

Når omsorgsarbeidet utgjør minst 22 timer pr. uke, regnes det som så omfattende at retten til omsorgsopptjening foreligger. Omsorgsoppgaver som skal tas i betraktning for å vurdere om omsorgsarbeidets omfang er oppfylt er f.eks. praktisk hjelp slik som stell, vask, matlaging og innkjøp. I tillegg bør det tas hensyn til nødvendig tilsyn og samvær.

Det kan tas hensyn til reisetid med inntil en halv time pr. besøk.

Når det gjelder omfang og varighet av omsorgsarbeidet er det et hovedkrav at omsorgsarbeidet har pågått i til sammen minst seks måneder i det kalenderåret det søkes poeng for. Se likevel § 20-8 første ledd bokstav b og kommentaren til denne bestemmelsen.

§ 3-7 Omsorgsarbeid for flere personer

Dersom omsorgsyteren har omsorg for to eller flere personer som tilhører forskjellige husstander, må omsorgsarbeidet i minst ett av tilfellene utgjøre 22 timer pr. uke eller mer og ha pågått i minst seks måneder av kalenderåret for at vedkommende skal kunne gis omsorgsopptjening. Det er ikke anledning til å legge sammen omsorgstiden for å oppfylle kravene til omfang og varighet når de omsorgstrengende tilhører forskjellige husstander. I de tilfellene hvor flere personer i samme husstand, f.eks. ektefeller eller søsken, er omsorgstrengende er det tilstrekkelig at den samlede omsorgstiden utgjør minst 22 timer pr. uke.

§ 3-8 Flere utøver omsorgsarbeid for samme person

Dersom samme person pleies av to eller flere, skal omsorgsopptjening bare gis til dem som utfører omsorgsarbeid med minst 22 timer pr. uke. Omsorgen må ha pågått i minst seks måneder av kalenderåret. Dette betyr at flere personer kan få omsorgsopptjening i slike tilfelle forutsatt at hver enkelt av dem fyller vilkårene.

§ 3-9 Avgrensing mot omsorgsarbeid utført av personer i omsorgsyrker

Det skal ikke godskrives omsorgsopptjening for omsorg som utføres i institusjon, jf første ledd. Det skal heller ikke gis omsorgsopptjening når omsorgsarbeidet er en del av omsorgsyterens arbeid i offentlig eller privat tjeneste eller som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, jf andre ledd.

Formålet med å godskrive opptjening på grunnlag av omsorgsarbeid, er å gi bedre pensjonsrettigheter til personer som utfører omsorgsoppgaver uten betaling. Det er derfor nødvendig å foreta en avgrensning mot personer som utfører omsorgsarbeid som ledd i næringsvirksomhet eller som lønnsmottakere. Personer som bor i institusjoner har krav på å få dekket behovet for pleie og omsorg av de tilsatte. En person som utfører pleie i institusjon har derfor ikke rett til omsorgsopptjening.

Omsorgsopptjening kan likevel godskrives personer som mottar omsorgslønn fra kommunen, eller som får godtgjørelse som hjemmehjelper som alternativ til omsorgslønn fra kommunen, jf tredje ledd. I slike tilfeller vil omsorgsyteren utføre omfattende pleiearbeid for familiemedlemmer. Lønnen vil likevel ofte være så lav at den ikke gir noe særlig opptjening av tilleggspensjonsrettigheter alene.

§ 3-10 Framsetting av krav om omsorgsopptjening

Omsorgsopptjening for eldre, funksjonshemmede og syke godskrives bare etter søknad, jf første ledd. Dette gjelder ikke dersom det gis forhøyet hjelpestønad etter de to høyeste satsene, jf  forskriften § 3-11.

Søknad om omsorgspoeng skal settes fram på blankett NAV 03-16.05 . Krav kan tidligst settes fram når pleieforholdet har vart i minst seks måneder av det kalenderår som det kreves omsorgsopptjening for.

Det må senest settes fram krav om omsorgsopptjening i løpet av det andre året etter det året man søker om omsorgsopptjening for, jf andre ledd. Det vil si at det bare er mulig å søke om omsorgsopptjening for de to foregående kalenderår før søknaden settes fram.

§ 3-11 Forhøyet hjelpestønad

[Endret 1/11]

Bestemmelsen gjelder i praksis omsorg for barn over 6 år. Det er et krav at den omsorgstrengende har forhøyet hjelpestønad etter de to høyeste satsene (sats 3 eller 4) som er fastsatt av Stortinget. I slike tilfelle skal en av foreldrene gis omsorgsopptjening uten at de må sette fram krav og uten at det foreligger attestasjon fra kommunen. Bakgrunnen for dette er at omsorgsbehovet i disse tilfellene anses å utgjøre minst 22 timer pr. uke. Det finnes ikke noen automatisk godskrivingsrutine for disse tilfellene. 

Det er likevel et krav at omsorgen har foregått i minst seks måneder av kalenderåret. Dersom det er blitt gitt forhøyet hjelpestønad etter sats 3 eller 4 bare for noen måneder av kalenderåret, må foreldrene søke på samme måten som andre.

Familier som har mottatt forhøyet hjelpestønad etter sats 3 eller 4 i mindre enn 6 måneder av et kalenderår bør oppfordres til å søke omsorgspoeng. I de tilfellene der det går fram av søknadspapirene for forhøyet hjelpestønad at familien har oppfylt vilkårene for forhøyet hjelpestønad etter satsene 3 og 4, også for perioden før de har fått innvilget stønaden, kan omsorgspoeng gis uten å be kommunen om attestasjon for disse kalenderårene. Dette gjelder tilfeller der tremånedersfristen har begrenset retten til hjelpestønad.

Det kan godskrives omsorgspoeng etter denne bestemmelsen så lenge den omsorgstrengende får forhøyet hjelpestønad sats 3 eller 4. Forhøyet hjelpestønad kan ikke ytes lenger enn til barnet har fylt 18 år, jf. folketrygdloven § 6-5. Det kan ikke godskrives omsorgspoeng utover det året barnet fyller 18 år. NAV lokalt/forvaltning bør etter at barnet har fylt 18 år fortsatt være oppmerksom på familier der hjemmeboende barn tidligere mottok forhøyet hjelpestønad etter satsene 3 og 4, og oppfordre omsorgspersoner til å søke om omsorgspoeng, dersom barnet fortsetter å bo hjemme etter dette året.

Omsorgspoengene godskrives i utgangspunktet den av foreldrene som mottar barnetrygd for hjelpestønadmottakeren. Foreldrene kan imidlertid be om at omsorgspoengene blir godskrevet den andre av foreldrene hvis de heller ønsker det.

Når barnet er under 6 år, vil omsorgspoeng bli gitt på grunnlag av mottatt barnetrygd. Når det foreligger vedtak om forhøyet hjelpestønad etter satsene 3 og 4 for barn under 6 år, blir PESYS automatisk oppdatert ved månedlige overføringer fra Infotrygd.

Dersom omsorgsbehovet er så omfattende at det er flere personer som utfører omsorgsarbeid med minst 22 timer pr. uke for ett barn, kan omsorgspoeng til den andre omsorgsyteren, bare gis etter krav og på grunnlag av attestasjon fra kommunen. Se forskriften § 3-12.

I familier der 2 eller flere barn mottar hjelpestønad sats 3 eller 4 kan det godskrives omsorgspoeng til begge foreldrene. Tilsvarende vil det også være mulig å godskrive omsorgspoeng til begge foreldrene i familier med flere barn, der omsorgspoeng blir godskrevet automatisk til barn under 6 år og der det også er barn over 6 år med forhøyet hjelpestønad sats 3 og 4. Slike tilfeller må NAV vurdere enkeltvis og i visse tilfeller innhente dokumentasjon.

Det at det skal godskrives omsorgspoeng når den omsorgstrengende mottar hjelpestønad etter sats 3 eller 4 betyr ikke at det er noe krav for å få godskrevet omsorgspoeng at barnet mottar slik hjelpestønad. Krav om omsorgspoeng kan ikke avslås med den begrunnelse at barnet ikke mottar hjelpestønad eller bare mottar hjelpestønad etter sats 1 eller 2. Når barnet ikke mottar hjelpestønad etter sats 3 eller 4, skal søknaden behandles og vurderes på vanlig måte.

Det har i en del tilfeller vist seg at det kan være vanskelig å innhente attestasjon fra kommunen når det gjelder omsorgsbehov for funksjonshemmede og syke barn. Det er kommunene som i utgangspunktet skal sørge for at henvendelsen kommer den rette kommunale instans i hende. NAV lokalt må være behjelpelige med å innhente slik dokumentasjon. De kommunale organer som har ansvaret for hjemmesykepleie- og hjemmehjelpstjenesten har ikke så ofte befatning med funksjonshemmede og syke barn. Vanligvis vil den rette instansen være den del av helse- og sosialetaten som har ansvaret for avlastningstiltak og støttekontakter for funksjonshemmede, men pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) tilknyttet skolekontorene, kan i noen tilfeller også være en aktuell instans.

§ 3-12 Attestasjon

[Endret 1/11]

Den enkelte kommune har plikt til å gi attestasjon når NAV ber om det.

Arbeids- og Inkluderingsdepartementet har fastsatt satser for kommunenes arbeid med attestasjon.

Dersom hjemmebesøk er nødvendig for å gi attestasjon, dekkes i tillegg reiseutgifter etter de samme regler og satser som ved innhenting av sosialrapporter til bruk for NAV lokalt .

Satsene gjelder både ved første gangs attestasjon og når NAV lokalt ber om attestasjon for påfølgende kalenderår som ledd i stikkprøvekontroll.

For å kunne gi omsorgsopptjening etter denne forskriften, kreves det i utgangspunktet at kommunen gir attestasjon for pleieforholdet. Det finnes tilfeller hvor kommunen ikke kjenner til noe pleieforhold. I slike tilfeller er kommunen pålagt å undersøke forholdet for deretter å kunne gi attestasjon. Det forekommer også tilfeller der kommunen av annen årsak ikke ser seg i stand til å gi attestasjon. I slike tilfeller må NAV lokalt informere kommunen om at de etter denne forskrift er pålagt å gi attestasjon.

Når NAV mottar en søknad om omsorgsopptjening skal henvendelsen alltid sendes til kommunen for attestasjon for omsorgsarbeidet. Kommunens attestasjon for omsorgsarbeidet skal påføres i angitt felt nederst på søknadsblankett NAV 03-16.05 . Hvis kommunen mener at omsorgsarbeidet ikke oppfyller kravet om en varighet på 22 timer pr. uke skal kommunen gi sin antegnelse om dette på samme blankett.

På samme måte som kommunen i følge forskriften er pålagt å gi attestasjon uten ugrunnet opphold, bør søknaden behandles så raskt som mulig. Spesielt i saker hvor det søkes om omsorgsopptjening tilbake i tid er det svært uheldig hvis søknaden blir liggende lenge før det bes om attestasjon fra kommunen. Dess lenger tid tilbake søknaden gjelder for, dess vanskeligere vil det være for kommunen å gi attestasjon.

I tilfeller der det søkes om omsorgsopptjening for år tilbake i tid vil det ikke alltid være like enkelt for kommunen å gi attestasjon for tidligere år. I slike tilfeller må det i hvert enkelt tilfelle foretas en skjønnsmessig vurdering av omsorgsarbeidets omfang for tidligere år. Har kommunen gitt attestasjon for inneværende og eventuelt også foregående år bør den personen som har gitt attestasjon for å avklare den omsorgstrengendes helsetilstand og omsorgsbehov for tidligere år kontaktes. Legeerklæringer og andre foreliggende attester fra offentlige sykehus og helseinstitusjoner som kan være med på å belyse disse forholdene bør derfor også kunne vektlegges.

Det er et felt i kravblanketten for omsorgsopptjening for attestasjon fra kommunen. Bruker kan selv kunne få attestasjon fra kommunen eller NAV Pensjon kan innhente denne ved å sende kravskjemaet med et følgebrev til kommunen.

Det er NAV Pensjon som fatter vedtaket i disse sakene og en eventuell klage skal rettes til den aktuelle Klage- og Ankeenheten. Vedtaket til Klage- og Ankeenheten kan ev. ankes inn for Trygderetten. Det er kommunens attestasjon som skal legges til grunn for vedtaket til Klage- og Ankeenheten. I helt spesielle tilfeller og når dette er til gunst for omsorgspersonen kan NAV Pensjon se bort fra kommunens attestasjon/manglende attestasjon. Dette kan f.eks. være tilfeller der det legges fram dokumentasjon fra sykehus eller annen helseinstitusjon som gir sterkt grunnlag for å anta at omsorgsforholdet har vært/er mer omfattende enn det kommunen kan gi attestasjon for.

§ 3-13 Pleieforhold som strekker seg over flere kalenderår

Når omsorgspoeng er innvilget for ett kalenderår, kan omsorgsopptjening gis for påfølgende kalenderår uten at omsorgsyter må sette fram nytt krav. NAV Pensjon skal be omsorgsyter bekrefte at omsorgsforholdet består, og at pleieforholdet i det alt vesentlige har det samme omfang som før. Det benyttes et egenerklæringsskjema til dette.

Hvis omsorgspersonene i en oppfølgingssak gir tilbakemelding om at omsorgsforholdet er opphørt må NAV Pensjon registrere det og behandle det.