Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011
Sist endret 26.06.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, se overskrifter merket [Endret 6/15].
Paragrafen gir regler om alderspensjon til årskullene født fra og med 1954 til og med 1962.
Av folketrygdloven §§ 19-1 andre ledd og 20-1 andre ledd, framgår det at reglene i kapittel 19 gjelde fullt ut for personer født i 1953 eller tidligere, mens kapittel 20 gjelder fullt ut for personer født i 1963 eller senere.
For personer født i årene 1954 til 1962 skal alderspensjonen bestå av en andel beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, og en andel beregnet etter kapittel 20.
§ 20-19 første ledd fastsetter andelene for pensjon etter kapittel 19 og kapittel 20. Andre og tredje ledd gir presiseringer av reglene for regulering, inkludert tillegg etter § 20-18 femte ledd, og av hvordan vilkår for uttak før 67 år skal vurderes for personer i «overgangskullene».
Tilsvarende regler er også fastsatt i § 19-15.
[Endret 6/15]
I første ledd fastsettes det hvor stor andel av alderspensjonen som skal beregnes etter kapittel 19 og hvor stor andel som skal beregnes etter kapittel 20. Reglene i kapittel 20 fases gradvis inn for årskullene 1954 til 1962. Personer som er født i 1954 får 9/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 19 og 1/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 20. Deretter skal andelene henholdsvis reduseres og økes med 1/10 for hvert årskull, slik at for eksempel en person som er født i 1957 vil få 6/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 19 og 4/10 beregnet etter kapittel 20. Tabellen nedenfor gir en oversikt over andelene alderspensjon etter kapitlene 19 og 20 for de ulike årskullene.
Tabell Andeler pensjon etter kapittel 19 og kapittel 20
Årskull |
Pensjon etter |
Pensjon etter |
1953 eller tidligere |
10/10 |
0 |
1954 |
9/10 |
1/10 |
1955 |
8/10 |
2/10 |
1956 |
7/10 |
3/10 |
1957 |
6/10 |
4/10 |
1958 |
5/10 |
5/10 |
1959 |
4/10 |
6/10 |
1960 |
3/10 |
7/10 |
1961 |
2/10 |
8/10 |
1962 |
1/10 |
9/10 |
1963 eller senere |
0 |
10/10 |
Alderspensjonen skal beregnes etter reglene i kapitlene 19 og 20 separat. Dette gjelder både ved uttak og ved alle senere endringer, herunder endringer i pensjonsgrad, ny opptjening, endring i sivilstand mv. Til slutt i beregningen gjøres det en forholdsmessig sammenstilling (sammenvekting) av beløpene etter hhv kap. 19 og 20 basert på tabellen ovenfor.
Imidlertid skal minstenivåtillegg etter §§ 20-18 femte ledd og 19-14 femte ledd som gis når utbetalt pensjon faller under satsen for garantipensjon og minste pensjonsnivå, beregnes på grunnlag av samlet pensjon etter sammenvekting. Se nærmere om dette i kommentaren til tredje ledd. Garantitillegg etter § 20-20 og minstenivåtillegg pensjonistpar etter kapittel 5 i forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden beregnes også på grunnlag av pensjon etter sammenvekting.
Det er også pensjon etter sammenvekting som ligger til grunn for vurderinger om vilkåret for uttak før 67 år er oppfylt, se kommentar til tredje ledd.
[Endret 6/15]
Andre ledd gir regler om regulering av pensjon for overgangskullene. Bestemmelsen fastslår at den delen av alderspensjonen som er beregnet etter kapittel 20, reguleres etter § 20-18. Tilsvarende framgår det av § 19-15 at alderspensjon beregnet etter kapittel 19 reguleres etter § 19-14. Siden reguleringsreglene i §§ 19-14 og 20-18 er like, blir de ulike andelene av alderspensjonen regulert likt.
I andre til fjerde punktum presiseres hvordan beregningen av et eventuelt minstenivåtillegg individuelt til pensjonen etter §§ 19-14 femte ledd og 20-18 femte ledd skal gjøres for overgangskullene. Tillegget skal sikre at utbetalt pensjon ikke kommer under minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået. Som det framgår av §§ 19-14 femte ledd og 20-18 femte ledd, gjelder disse reglene bare dersom vedkommende mottar hel alderspensjon. Uttaksreglene i §§ 19-11 og 20-15 sikrer at personer som tar ut alderspensjon før 67 år også vil få en alderspensjon minst på nivå med minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå ved 67 år. Minstenivåtillegg individuelt vil derfor ikke være aktuelt før fylte 67 år. Mulige unntak er enkelte tilfeller hvor bruker har bodd/har arbeidet i et avtaleland Norge har sammenleggingsbestemmelser med.
Tillegget skal beregnes på grunnlag av samlet pensjon etter sammenvekting. Selv om vedkommende ville hatt en alderspensjon lavere enn garantipensjonsnivået dersom hele pensjonen var beregnet etter kapittel 20, gis det ikke tillegg dersom den sammenstilte pensjonen/pensjon til utbetaling etter kapittel 19 og 20 er tilstrekkelig høy.
For å kunne vurdere om nivået på samlet pensjon er tilstrekkelig høyt, må det også gjøres en sammenvekting av det minste pensjonsnivået og garantipensjonsnivået som den enkelte har rett til etter henholdsvis kapittel 19 og 20. For overgangskullene er det tre satser for minste pensjonsnivå etter kapittel 19, men bare to satser etter kapittel 20 som er aktuelle. En del personer (gifte/partnere/samboere) kan for eksempel ha rett til minste pensjonsnivå med lav sats, og garantipensjonsnivå med ordinær sats.
Dissenivåene skal så vektes sammen ut fra samme andeler som framgår av første ledd. Før justering for trygdetid vil minste pensjonsnivå med høy sats og garantipensjonsnivå med høy sats alltid være like. Det samme gjelder minste pensjonsnivå med ordinær sats og garantipensjonsnivå med ordinær sats.
Minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå for en person født 1954-1962 skal vektes sammen ut fra samme andeler som framgår av første ledd. For en person som er født i 1960, gift med annen pensjonist, og har 40 års trygdetid etter kapittel 19 og 39 års trygdetid etter kapittel 20, vil vektingen bli slik:
Minste pensjonsnivå lav sats × 40/40 × 3/10
+ Garantipensjonsnivå ordinær sats × 39/40 × 7/10
Eksempel - uttak ved 67 år
En person, født 1.12.1958, tar ut pensjon med virkning fra 1.1.2026, dvs. med virkning fra måneden etter fylte 67 år. Han har 40 års trygdetid etter både kapttel 19 og kapittel 20, og har aldri hatt inntekt. Han er gift med en person som mottar gradert alderspensjon. Vi forutsetter i eksemplet her at G på virkningstidspunktet er 78 000 og at minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå ved virkningstidspunktet er som følger:
Minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå høy sats: 1730274
Minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå ordinær sats: 160 285
Minste pensjonsnivå lav sats: 137 768
Han har rett til minste pensjonsnivå lav sats og garantipensjonsnivå ordinær sats. 5/10 av pensjonen er beregnet etter kapittel 19 og 5/10 av alderspensjonen er beregnet etter kapittel 20.
Ved virkningstidspunktet har han rett til følgende minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå:
Minste pensjonsnivå lav sats × 40/40 × 5/10
+ Garantipensjonsnivå ordinær sats × 40/40 × 5/10
= (137 768 × 40/40 × 5/10) + (160 285 × 40/40 × 5/10) = 68 884 + 80 143 = 149 027
Siden vedkommende ikke har opptjening fra annet enn trygdetid, vil pensjon til utbetaling etter at beregningen av alderspensjon er foretatt være lik vedkommendes samlede minste nivå etter kapittel 19 og 20. I dette eksemplet er personens samlede minste nivå 149 027 kroner pr. år.
Pensjon til utbetaling og minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået reguleres årlig pr. 1. mai. Pensjon til utbetaling reguleres med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Ved reguleringen pr. 1. mai 2026 tas det hensyn til at pensjonen ikke har vært utbetalt alle de siste 12 månedene. Det gjøres et lavere fratrekk enn 0,75 % pga. at pensjonen ikke har kommet til utbetaling hele det siste året. Se §§ 19-14 og 20-18 og kapittel 8 i forskrift om alderspensjon fra folketrygden.
Ved de første reguleringene etter virkningstidspunktet blir pensjon til utbetaling og minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået som følger (det legges til grunn en årlig lønnsvekst på 4 %):
1.5.2026: (helt omarbeidet 6/15)
Pensjon til utbetaling: Pensjon før regulering x (1 + lønnsvekst) x (1 - (0,75 % x gjennomsnittlig uttaksgrad/uttaksgrad på reguleringstidspunktet)) =
149 027 x (1 + 0,04) x (1 – (0,0075 x ((8/12 x 0 % + 4/12 x 100 %) / 100 %)) = 154 601
Minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå reguleres med lønnsvekst justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Til og med 2029 gjøres dette ved å multiplisere med forholdet mellom forholdstallet for 67-åringer i året før reguleringsåret og forholdstallet for 67-åringer i reguleringsåret. Fra 2030 benyttes delingstall, se § 7-2 i forskrift til alderspensjon. Hvert nivå avkortes deretter med den andelen vedkommende skal ha etter henholdsvis kapittel 19 og 20. I eksemplet er det brukt prognoser for forholdstall som ble publisert 27. juni 2014
Vedkommendes minste pensjonsnivå: 137 768 x (1+ 0,04) x 1,087/1,094 = 142 362 x 5/10 = 71 181
Vedkommendes garantipensjonsnivå: 160 285 x (1+ 0,04) x 1,087/1,094 = 165 630 x 5/10 = 82 815
Vedkommendes samlede minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå: 153 996
1.5.2027: (helt omarbeidet 6/15)
Pensjon til utbetaling: Pensjon før regulering x (1 + lønnsvekst) x (1 - 0,75 %) =
154 601 x (1 + 0,04) x (1 – 0,0075) = 159 579
Vedkommendes minste pensjonsnivå: 142 362 x (1+ 0,04) x 1,094/1,100 = 147 249 x 5/10 = 73 625
Vedkommendes garantipensjonsnivå: 165 630 x (1+ 0,04) x 1,094/1,100 = 171 316 x 5/10 = 85 658
Vedkommendes samlede minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå = 159 283
01.05.2028 (ny 6/15)
Pensjon til utbetaling: Pensjon før regulering x (1 + lønnsvekst) x (1 - 0,75 %) =
159 579 x (1 + 0,04) x (1 – 0,0075) = 164 717
Vedkommendes minste pensjonsnivå: 147 249 x (1+ 0,04) x 1,100/1,106 = 152 308 x 5/10 = 76 154
Vedkommendes garantipensjonsnivå: 171 316 x (1+ 0,04) x 1,100/1,106 = 177 202 x 5/10 = 88 601
Vedkommendes samlede minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå = 164 755
I 2028 er pensjonen ved regulering 1. mai lavere enn det minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå som vedkommende har rett til. Vedkommende vil da få et minstenivåtillegg individuelt etter §§ 19-14 og 20-18. Minstenivåtillegget tilsvarer differansen mellom minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå og det pensjonsbeløpet vedkommende har til utbetaling
Minstenivåtillegg individuelt = 164 755 – 164 717 = 38 kroner pr. år..
[Endret 6/15]
Ved uttak av alderspensjon før 67 år må visse vilkår være oppfylt, se §§ 19-11 og 20-15. Formålet med dette vilkåret er at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen.
For personer som skal ha hele sin pensjon beregnet etter kapittel 20, er vilkåret at en beregnet pensjon ved 67 år minst må tilsvare garantipensjonsnivået ved 67 år. Tilsvarende er vilkåret for personer som skal ha hele sin pensjon beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, at en beregnet pensjon ved 67 år minst må tilsvare minste pensjonsnivå ved 67 år.
Når vilkår for uttak før 67 år skal vurderes for personer født i perioden 1954–1962, er det den sammenvektede pensjonen som skal sammenliknes med minste pensjonsnivå/ garantipensjonsnivået ved 67 år. Dette innebærer at vilkår for uttak ikke trenger å være oppfylt etter hvert av kapitlene 19 og 20 separat, så lenge den samlede pensjonen er høy nok. Videre er det ikke tilstekkelig at vilkåret er oppfylt etter kun et av kapitlene.
Som beskrevet i kommentaren til andre ledd, vil enkelte kunne være omfattet av forskjellig sats for minste pensjonsnivå og for garantipensjonsnivået. Ved vurdering av vilkår for uttak før 67 år, skal minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået beregnes som om vedkommende var enslig, uavhengig av faktisk sivilstand og med full trygdetid. Dette innebærer at minste pensjonsnivå med høy sats/garantipensjonsnivået med høy sats skal legges til grunn. Det er allikevel behov for tilsvarende regler som gitt i andre ledd om at minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivået skal vektes sammen på grunn av reglene om proratisering av minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå jf §§ 19-11 og 2015.
Fram til og med 2029 skal det benyttes forholdstall istedenfor delingstall ved framskrivning av garantipensjonsnivået, se rundskrivet til § 20-11.
Eksempel - vilkår for uttak før 67 år (helt omarbeidet 6/15)
En person født i juni 1958, med 40 års trygdetid etter både kapittel 19 og 20, ønsker å ta ut hel alderspensjon fra måneden etter fylte 62 år, dvs. juli 2020. Vi ønsker å vilkårsprøve om et slikt uttak er mulig.
Personen har 9 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 23 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Sluttpoengtall for beregning av tilleggspensjon etter kapittel 19 er 5,20. Vi antar at pensjonsbeholdningen beregnet etter kapittel 20 er 3 271 244 kr. Trygdetiden er 40 år. Siden personen er født i 1958 skal pensjonen beregnes med 5/10 (fem tideler) etter kapittel 19 og 5/10 etter kapittel 20. Ved vilkårsprøving av retten til uttak før 67 år beregner vi som om vedkommende er enslig, uavhengig av faktisk sivilstand.
Vi må først beregne minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå med høy sats for personen ved 67 år. Garantipensjonsnivået framskrives med forholdstall fram til og med år 2029. I eksemplet er det brukt prognoser for forholdstall/delingstall som ble publisert 27. juni 2014. Minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået framskrives ved hjelp av forholdet mellom forholdstallet ved 67 år for årskullet som fyller 67 år i uttaksåret og forholdstallet ved 67 år i det året vedkommende fyller 67 år. Se rundskrivene til §§ 19-11 og 20-15. Vi antar i dette eksempelet at minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå i juli 2020 er 173 274 kroner.
Framskrevet minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå for bruker =
Minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå 1.juli 2020 x Ft67_2020 / Ft67_2025 = 173 274 × 1,055/1,087 = 168 173 kr
Minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå for brukeren ved 67 år er 168 173 kroner.
I neste steg beregner vi basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3 (G er lik 88 370 kr):
Basisgrunnpensjon: 88 370
Basistilleggspensjon: (88 370 × 0,45 × 5,2 × 9/40) + (88 370 × 0,42 × 5,2 × 23/40) = 157 502
Sum basispensjon: 88 370 + 157 502 = 245 872
Deretter beregnes alderspensjonen etter kapittel 19 ved å justeres basispensjonen (og eventuelt positivt basispensjonstillegg) for uttaksalder ved å dele basispensjonen på forholdstallet for alderen ved inngangen til ønsket uttakstidspunkt (62 år og 0 måneder):
88 370/1,370 = 64 504
157 502/1,370 = 114 965
Samlet pensjon etter kapittel 19 etter levealdersjustering = 179 469
Vi beregner så alderspensjon etter kapittel 20.
Det må først beregnes garantipensjonsbeholdning (med høy sats) ved å multiplisere garantipensjonsnivået ved 67 år med delingstallet ved 67 år og trekke fra 80 prosent av pensjonsbeholdningen. I dette tilfellet fører dette til at garantipensjonsbeholdningen blir negativ, slik at det ikke vil bli utbetalt garantipensjon.
Pensjonen etter kapittel 20 beregnes ved å dele pensjonsbeholdning (og eventuell positiv garantipensjonsbeholdning) på delingstallet for ønsket uttakstidspunkt (62 år og 0 måneder):
3 271 244 / 19,53 = 167 498
Den fullberegnede alderspensjonen etter hhv. kapittel 19 og 20 må framskrives til 67 år før den justeres for andelen bruker skal ha etter hvert av kapitlene. Framskrivningen gjøres ved å regulere pensjonen fram til måneden etter fylte 67 år. Det tas hensyn til at han ved første regulering ikke har hatt pensjon i alle de siste 12 månedene.
Framskrivning av den fullberegnede alderspensjonen etter kapittel 19:
179 469 × (1 – (0,0075 × 10/12 × 100 % / 100 %)) × (1-0,0075)4 = 173 057
Framskrivning av den fullberegnede alderspensjonen etter kapittel 20:
167 498 x (1 – (0,0075 × 10/12 × 100 % / 100 %)) × (1-0,0075)4 = 161 514
Den framskrevne alderspensjonen justeres deretter for andel:
Kapittel 19: 173 057 x 5/10 = 86 529
Kapittel 20: 161 514 x 5/10 = 80 757
Deretter summeres andelene etter kapittel 19 og 20.
Sum alderspensjon ved 67 år = 86 529 + 80 757 = 167 286
Den framskrevne alderspensjonen til 67 år må til slutt sammenlignes med det framskrevne minste pensjonsnivået/garantipensjonsnivået ved 67 år.
Personens framskrevne alderspensjon er 167 286 kroner. Dette er lavere enn framskrevet minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå på 168 173 kroner (se beregningen av framskrevet minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå som ble gjort i begynnelsen av eksemplet). Personen vil derfor ikke kunne ta ut hel pensjon ved 62 år.