Rundskriv
§ 20-14 Uttak av alderspensjon
Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser 01.01.2011
Generell kommentar
Paragrafen gir regler om uttak av alderspensjon og fastsettingen av årlig pensjon.
Det kan tas ut hel eller delvis alderspensjon fra 62 år. Årlig pensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen (de opparbeidede pensjonsrettighetene) på et delingstall som reflekterer forventet periode som pensjonist. Pensjonen består av inntektspensjon og/eller garantipensjon.
Det kan foretas endringer i uttaksgraden etter nærmere bestemmelser.
§ 20-14 første og andre ledd – fastsetting av årlig pensjon
I første ledd vises det til bestemmelsene i § 20-4 om pensjonsbeholdning og § 20-11 om garantipensjonsbeholdning. Disse komponentene danner grunnlaget for fastsetting av årlig inntekts- og garantipensjon.
Beholdningene gjøres om til årlig pensjon ved å dividere med vedkommende delingstall på uttakstidspunktet.
Eksempel 1 - Beregning av inntektspensjon
En person har hatt en inntekt lik 438 000 kroner (6 G) i 40 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 73 000 for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 3 171 120 kroner
(18,1 % × 438 000 × 40).
Ved helt uttak av alderspensjon ved 67 år, beregnes den årlige pensjonen ved å dividere pensjonsbeholdningen på delingstallet. Dersom vedkommende er født i 1965, kan delingstallet ved 67 år anslås til 16,10.
Årlig pensjon ved 67 år:
3 171 120 / 16,10 = 196 964
Garantipensjon kommer ikke til utbetaling på grunn av størrelsen på opptjent pensjonsholdning, se § 20-11. Se nærmere under eksempel 2.
Eksempel 2 - Beregning av inntektspensjon og garantipensjon
En person har hatt en inntekt lik 219 000 kroner (3 G) i 40 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 73 000 for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 1 585 560 kroner
(18,1 % × 219 000 × 40).
Ved helt uttak av alderspensjon ved 67 år, beregnes pensjonen ved å dividere pensjonsbeholdningen på delingstallet. Dersom vedkommende er født i 1965, kan delingstallet ved 67 år anslås til 16,10. Vedkommende er enslig, og eventuell garantipensjon skal beregnes med høy sats.
Årlig inntektspensjon ved 67 år:
1 585 560 / 16,10 = 98 482
Dersom garantipensjonsnivået utgjør 124 930 kroner (høy sats), vil vedkommendes garantipensjonsbeholdning beregnes på følgende måte: 124 930 × 16,10 – (0,8 × 1 585 560) = 742 925. Garantipensjonsbeholdningen deles også på delingstallet ved 67 år:
Årlig garantipensjon ved 67 år:
742 925 / 16,10 = 46 144
Samlet årlig alderspensjon blir 144 626 kroner.
Eksempel 3 - Uttak av inntektspensjon ved ulike uttaksaldre
Jo senere alderspensjonen tas ut, jo høyere vil den årlige pensjonen bli. Dette skyldes at pensjonsbeholdningen fordeles på færre forventede år som pensjonist (uttaksaldereffekt), og at pensjonsbeholdningen kan øke på grunn av økt opptjening (opptjeningseffekt).
Tabellen under illustrerer dette for en person født i 1965 som har hatt en årlig inntekt på 438 000 kroner (6 G). Ved 64 år har vedkommende 40 års opptjening, ved 67 år 43 opptjeningsår, og ved 70 år 46 opptjeningsår. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 73 000 for alle år.
|
Alder |
64 år |
65 år |
66 år |
67 år |
68 år |
69 år |
70 år |
|
Beholdning |
3 171 120 |
3 250 398 |
3 329 676 |
3 408 954 |
3 488 232 |
3 567 510 |
3 646 788 |
|
Delingstall |
18,54 |
17,73 |
16,91 |
16,10 |
15,29 |
14,48 |
13,68 |
|
Pensjon |
171 042 |
183 328 |
196 906 |
211 736 |
228 138 |
246 375 |
266 578 |
Uttak ved 64 år gir en årlig pensjon på 171 042 kroner. Dersom pensjonsuttaket utsettes ett år, øker pensjonen til 183 328, en økning på 7,2 prosent. Om lag 2/3 av økningen skyldes uttaksalderseffekt, mens 1/3 skyldes opptjeningseffekten. Uttak ved 67 år gir en årlig pensjon på 211 736 kroner, mens ved uttak fra 70 år blir pensjonen 266 578 kroner. Den årlige pensjonen blir om lag 56 prosent høyere dersom vedkommende jobber fram til og tar ut pensjon fra 70 år, sammenlignet med uttak av pensjon og opphør av arbeidsinntekt fra 64 år.
Dersom vedkommende kombinerer uttaket av pensjon ved 64 år med fortsatt inntekt fram til 70 år, vil pensjonen hvert år bli omregnet og medregnet den videre opptjeningen. Se rundskriv til § 20-17 for eksempler.
Eksempel 4 - Uttak av inntektspensjon og garantipensjon ved ulike aldre
Tabellen under illustrerer effekten av utsatt uttak for en person født i 1965 som har hatt en årlig inntekt på 219 000 kroner (3 G). Ved 65 år har vedkommende 41 års opptjening, ved 67 år 43 opptjeningsår, og ved 70 år 46 opptjeningsår. Vedkommende er enslig, og eventuell garantipensjon skal beregnes med høy sats. Garantipensjonsnivået ved 65 år utgjør 124 930 kroner (det ses vekk fra framtidig regulering). Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 73 000 for alle år.
|
Alder |
65 år |
66 år |
67 år |
68 år |
69 år |
70 år |
|
P.beholdning |
1 625 199 |
1 664 838 |
1 704 477 |
1 744 116 |
1 783 755 |
1 823 394 |
|
G.beholdning* |
711 214 |
679 503 |
647 791 |
616 080 |
584 369 |
552 658 |
|
Delingstall |
17,73 |
16,91 |
16,10 |
15,29 |
14,48 |
13,68 |
|
Inntekstpensjon |
91 664 |
98 453 |
105 868 |
114 069 |
123 188 |
133 289 |
|
Garantipensjon |
40 114 |
40 183 |
40 235 |
40 293 |
40 357 |
40 399 |
|
Samlet pensjon |
131 777 |
138 636 |
146 104 |
154 362 |
163 544 |
173 688 |
*(fratrukket 80 prosent av pensjonsbeholdning)
Pensjonsopptjeningen er ikke tilstrekkelig høy til at pensjonen kan tas ut fra 64 år. Se nærmere om vilkår for uttak før 67 i rundskriv til § 20-15. Uttak ved 65 år gir en årlig pensjon på 131 777 kroner. Dersom pensjonsuttaket utsettes ett år, øker pensjonen til 138 636, en økning på 5,2 prosent. Økningen er noe lavere enn under eksempel 3. Dette skyldes både at den videre pensjonsopptjeningen er lavere, og at den nye opptjeningen fører til en reduksjon av garantipensjonsbeholdningen. Om lag 93 prosent av økningen skyldes her uttaksalderseffekt. Uttak ved 67 år gir en årlig pensjon på 146 104 kroner, mens ved uttak fra 70 år blir pensjonen 173 688 kroner. Den årlige pensjonen blir om lag 32 prosent høyere dersom vedkommende jobber fram til og tar ut pensjon fra 70 år, sammenlignet med uttak av pensjon og opphør av arbeidsinntekt fra 65 år.
§ 20-14 tredje ledd – gradert uttak av alderspensjon
Den enkeltes mulighet til å velge hvordan utbetalingen av de opptjente pensjonsrettighetene skal fordeles over tid, er i seg selv en viktig velferdsreform. Det har vært ønskelig å legge til rette for en gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Den enkelte kan selv velge en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet i stedet for å slutte brått fra den ene dagen til den neste. Dette kan også bidra til at flere står lenger i arbeid. På denne bakgrunn er det besluttet at alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Før 1. januar 2011 kunne det bare tas ut hel alderspensjon og tidligst fra fylte 67 år.
Administrative hensyn taler for å ha visse rammer for graderingen uten at fleksibiliteten av den grunn blir begrenset i særlig grad. Alderspensjon kan tas ut med 20 prosents intervaller fra 20 til 100 prosent. Det kan også tas ut 50 prosent alderspensjon. Man kan dermed velge mellom 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent alderspensjon.
Uttaksgradene vil således kunne motsvare en nedtrapping fra arbeidslivet tilsvarende hele dager og til halv stilling. For eksempel kan det være naturlig at en person som trapper ned fra 100 til 60 prosent stilling, samtidig velger å ta ut 40 prosent pensjon. Det er imidlertid mulig å velge uttaksgrad uten hensyn til arbeidsinnsatsen dersom den enkelte ønsker det. For eksempel kan 100 prosent pensjon kombineres med full stilling.
Eksempel 5 - Uttak av gradert inntektspensjon (40 pst.)
En person har hatt en inntekt lik 438 000 kroner (6 G) i 40 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 73 000 for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 3 171 120 kroner
(18,1 % × 438 000 ×40).
Ved uttak av 40 prosent alderspensjon ved 67 år, beregnes pensjonen ved å dividere 40 prosent av pensjonsbeholdningen på delingstallet. Dersom vedkommende er født i 1965, kan delingstallet ved 67 år anslås til 16,10.
Årlig pensjon ved 67 år:
0,4 × 3 171 120 / 16,10 = 78 786
Garantipensjon kommer ikke til utbetaling på grunn av størrelsen på opptjent pensjonsholdning. Se nærmere under eksempel 2.
§ 20-14 fjerde ledd – endringer i uttaksgrad mv.
Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet. Dersom den enkelte senere ønsker å gjøre ytterligere endringer, må det gå ett år mellom hver endring. Den enkelte kan imidlertid når som helst ta ut full pensjon, eller stanse pensjonen, uten hensyn til om det har gått ett år fra uttaket eller siste endring (inkludert endring til 100 prosent eller stans av ytelsen). Dette sikrer for eksempel at personer som ønsker å slutte i arbeid før det har gått et år siden forrige endring, kan ta ut full pensjon.
Framgangsmåten for omregning av pensjon ved endringer i uttaksgrad er nærmere beskrevet i kommentarene til § 20-16.
Når det er tatt ut gradert pensjon, vil ny opptjening legges til pensjonsbeholdningen på vanlig måte. Dette innebærer at forholdet mellom den løpende graderte pensjonen og den potensielle pensjonen fra gjenværende pensjonsbeholdning endres over tid. Forholdet mellom de to størrelsene påvirkes også av at de reguleres ulikt. Den enkelte kan ønske å opprettholde et bestemt forhold mellom utbetalt pensjon og gjenværende beholdning over tid, for eksempel at den løpende pensjonen til enhver tid skal tilsvare 50 prosent av opptjente pensjonsrettigheter. Vedkommende kan da sette fram krav om oppdatering av pensjonsgraden, slik at pensjonen beregnes på nytt, men uten at pensjonsgraden endres. På denne måten blir den nye opptjeningen forholdsmessig fordelt mellom pensjon under utbetaling og pensjonsbeholdning.
Framgangsmåten for omregning av pensjon ved oppdatering av pensjonsgrad er tilsvarende som for endring i uttaksgrad, og er nærmere beskrevet i kommentarene til § 20-16.
Dersom garantipensjonsbeholdningen ville blitt negativ ved ny avkortning på grunn av videre opptjening, skal pensjonsgraden oppdateres uten at vedkommende har framsatt krav om dette. En slik oppdatering regnes ikke som en oppdatering iht. § 20-14, og påvirker dermed ikke vedkommendes rett til å endre eller oppdatere pensjonsgraden. Dette framgår av § 6-9 i forskrift om alderspensjon i folketrygdloven kapittel 6 om omregning av pensjon på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak. Se kommentarene til denne i rundskrivet til § 20-17.
Ved hver økning av pensjonsgraden før 67 år må vilkåret i § 20-15 være oppfylt. Endringer i pensjonsgrad kan tidligst gjøres gjeldende fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt fram, se § 22-13 fjerde ledd bokstav c.
Eksempel 6 - Tidspunkt for endring av uttaksgrad
A tar ut 40 prosent pensjon fra februar 2012. Fra juni 2012 endrer A uttaksgraden til 0 prosent. A kan da ta ut 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent pensjon tidligst fra juni 2013. Dersom A ønsker å endre graden til 100 prosent, kan dette gjøres allerede fra juli 2012.
Eksempel 7 - Endring eller oppdatering av uttaksgrad
B tar ut 40 prosent pensjon fra februar 2012. Dersom B ønsker å endre graden til 20, 50, 60 eller 80 prosent eller oppdatere graden (40 prosent), kan dette tidligst gjøres fra februar 2013. Dersom B ønsker å endre graden til 0 eller 100 prosent, kan dette gjøres allerede fra mars 2012.
§ 20-14 femte ledd - resterende del av pensjonsbeholdning
Ved gradert uttak vil en motsvarende andel av pensjonsbeholdningene gjenstå. Gjenstående pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, jf. § 20-18.
Videre opptjening etter gradert uttak tillegges pensjonsbeholdningen, eller garantipensjonsbeholdningen ved økt trygdetid. Det er nærmere beskrevet i kommentarene til § 20-17 annet ledd hvordan den økte opptjeningen beregnes.
Eksempel 8 - Beregning av gradert inntektspensjon, garantipensjon og gjenstående beholdning
En person har hatt en inntekt lik 219 000 kroner (3 G) i 40 år. Gjennomsnittlig G er i eksemplet satt til 73 000 for alle år. Pensjonsbeholdningen tilsvarer 1 585 560 kroner
(18,1 % × 219 000 × 40).
Ved uttak av 60 prosent alderspensjon ved 67 år, beregnes pensjonen ved å dividere 60 prosent av pensjonsbeholdningen på delingstallet. Dersom vedkommende er født i 1965, kan delingstallet ved 67 år anslås til 16,10.
Årlig inntektspensjon ved 67 år:
0,6 × 1 585 560 / 16,10 = 59 089
Dersom garantipensjonsnivået utgjør 124 930 kroner, vil vedkommendes garantipensjonsbeholdning beregnes på følgende måte: 124 930 × 16,10 – (0,8 × 1 585 560) = 742 925. 60 prosent av garantipensjonsbeholdningen deles på delingstallet ved 67 år:
Årlig garantipensjon ved 67 år:
0,6 × 742 925 / 16,10 = 27 687
Samlet årlig alderspensjon blir 86 776 kroner.
Beholdningene etter uttak utgjør de 40 prosentene som ikke tas ut (multipliseres med 100 % fratrukket uttaksgraden):
Pensjonsbeholdning: (1 – 0,6) × 1 585 560 = 634 224
Garantipensjonsbeholdning: (1 – 0,6) × 742 925 = 297 170
Beholdningene reguleres med lønnsveksten. Se rundskriv til § 20-17 for omregning av pensjon ved videre pensjonsopptjening.