Rundskriv

§ 20-13 Fastsetting av delingstall

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

Generell kommentar

Delingstall er hjelpestørrelser som benyttes til å justere alderspensjon etter kapittel 20 for uttaksalder og forventet levealder. De ivaretar dermed bestemmelsene om levealdersjustering og nøytralt uttak i folketrygdloven § 20-12. Folketrygdloven § 20-13 gir regler for fastsetting og beregning av delingstallene. Alderspensjon etter kapittel 19 justeres på tilsvarende måte ved hjelp av forholdstall, se folketrygdloven § 19-7.

Det fastsettes delingstall for personer født fra og med årskullet 1954. Årskullene 1954-1962 får alderspensjonen (delvis) beregnet etter kapittel 20. 1963 årskullet er det første årskullet som får alderspensjonen fullt ut beregnet etter kapittel 20.

Delingstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet det året et årskull fyller 61 år. Det fastsettes separate sett delingstall for hvert enkelt årskull.

Delingstallene uttrykker hovedsakelig årskullets forventede gjenstående levetid ved gitte uttaksaldre. I beregningen av delingstallene tas det i tillegg hensyn til hvordan pensjonen reguleres og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder, og årskullets gjennomsnittlige sannsynlighet for å overleve fra alder 27 år og fram til 66 år.

Det fastsettes delingstall for hver måned mellom fylte 62 og 75 år. Alderen ved inngangen av måneden for virkningstidspunktet er bestemmende for hvilket delingstall som skal benyttes i hver beregning.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i forskrift om alderspensjon i folketrygden av 22. desember 2009 kapittel 4 fastsatt regler for beregning og fastsetting av delingstall.

§ 20-13 første ledd - tidspunkt for fastsetting av delingstall

Av første ledd går det fram at delingstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år. Delingstallene vil dermed være fastsatt i løpet av året før den enkelte når nedre aldersgrense for uttak av pensjon. Av forskriftsbestemmelser går det fram at fastsettingen skal skje innen 1. juli dette året, se omtale nedenfor.

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider anslag på delingstall for å gi en indikasjon på forventede delingstall for årskull som er yngre enn 61 år. Anslagene baseres på middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger, samt eventuell allerede foreliggende statistikk over dødelighet som skal inngå i delingstallene for det aktuelle årskullet.

§ 20-13 andre ledd - hovedregler for fastsettelse av delingstall

Andre ledd inneholder hovedreglene for fastsetting av delingstallene.

Delingstallene fastsettes med utgangspunkt i forventet gjenstående levetid ved de ulike uttakstidspunktene. Dette skal beregnes på bakgrunn av gjennomsnittet (uvektet) av observerte dødelighetsrater de siste ti årene forut for fastsettingsåret. Dette betyr at det er dødelighetsrater for eldre årskull i de kalenderårene et årskull fyller 51 til 60 år som inngår i beregningen. Eksempelvis vil delingstallene for 1963-kullet, som blir 61 år i 2024, være fastsatt på bakgrunn av dødelighetsstatistikk for årene fra og med 2014 til og med 2023. Formålet med å benytte statistikk for flere år, er å unngå at tilfeldige utslag i enkeltår skal gi store utslag i beregningene. Dette innebærer også at anslagene på delingstall vil bli gradvis sikrere etter hvert som årskullet nærmer seg 61 år, for eksempel vil halvparten av det statistikkgrunnlaget som skal inngå i beregningen, være kjent det året man fyller 56 år.

Videre skal det tas hensyn til endringer i dødelighet fram til uttakstidspunktet. Den opptjeningsprofilen som er valgt for beregning av gjennomsnittlig dødelighet fram til uttakstidspunktet skal sammen med opptjeningsprosenten på 18,1, gi et pensjonsnivå tilsvarende 54 prosent av inntekten for en person som tar ut pensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010. En opptjeningsprofil med jevn inntekt fra og med 27 år til og med 66 år tilfredsstiller dette nivået og er bakgrunnen for at årskullets gjennomsnittlige sannsynlighet for å overleve regnes fra alder 27 år og fram til 66 år.

Delingstallene bygger på en nåverdiberegning. Det tas derfor hensyn til hvordan pensjonen reguleres. Nåverdiberegninger fordrer også at det gjøres en forutsetning om diskonteringsrente. Diskonteringsrenten ved beregning av delingstallene skal være (nominell) lønnsvekst. Det er likevel ikke nødvendig å utarbeide anslag på lønnsveksten for å beregne delingstallene, da diskonteringsrenten vil kunne forkortes mot den lønnsveksten som inngår i reguleringen. Se nærmere i kommentarene til forskriftsbestemmelsene nedenfor.

§ 20-13 tredje ledd - delingstall for aldre mellom hele år

Delingstallene beregnes i utgangspunktet for uttaksalder målt i hele år. Av tredje ledd framgår det at månedlige delingstall fastsettes ved lineær interpolering mellom de to tilstøtende delingstallene for uttaksalder i hele år, det vil si som et vektet gjennomsnitt. Endringen i delingstallet mellom to påfølgende uttaksaldrer i hele år fordeles dermed jevnt på de mellomliggende månedene.

Eksempelvis vil delingstallet for alderen 67 år 1 måned bli fastsatt som summen av 1/12 av delingstallet ved 68 år og 11/12 av delingstallet ved 67 år. Tilsvarende vil for eksempel delingstallet for alderen 68 år 8 måneder bli fastsatt som summen av 8/12 av delingstallet ved 69 år og 4/12 av delingstallet ved 68 år.

Merk at den lineære interpoleringen foretas før delingstallene avrundes etter fjerde ledd. Dette framgår indirekte av rekkefølgen på leddene i paragrafen. Det vil derfor forekomme mindre avvik fra de fastsatte månedlige delingstallene dersom man isteden beregner de månedlige delingstallene ut fra de avrundede delingstallene for alder i hele år.

§ 20-13 fjerde ledd - avrunding

Etter fjerde ledd skal delingstallene til slutt avrundes til to desimaler, noe som sikrer tilstrekkelig grad av presisjonsnivå. Det benyttes vanlige regler for avrunding til nærmeste andre desimal, dvs. at en tredje desimal 0–4 fører til avrunding nedover, og en tredje desimal 5–9 fører til avrunding oppover.

To desimaler innebærer at delingstallene blir om lag like presise som forholdstallene (like mange gjeldende sifre), se tilsvarende bestemmelse i § 19-7 sjuende ledd om forholdstall.

§ 20-13 femte ledd - forskriftshjemmel

Departementet har gitt en forskrift om alderspensjon til kapittel 19 og 20. Kapittel 4 i forskriften gjelder beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall. Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22. desember 2009 og er nærmere omtalt nedenfor.

§ 20-13 sjette ledd - hvem som fastsetter delingstallene

Delingstallene beregnes og fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Grunnlagsdataene for beregningene er dødelighetsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Kommentar til forskrift om bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittel 19 og 20 om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 4 - Beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall

§ 4-1 Virkeområde

Kapittel 4 i forskriften om alderspensjon inneholder nærmere bestemmelser om beregningen og fastsettingen av forholdstall og delingstall. Her omtales de bestemmelsene som gjelder delingstall, som benyttes for å beregne alderspensjon etter reglene i folketrygdloven kapittel 20. Bestemmelsene utfyller folketrygdloven § 20-13 om fastsetting av delingstall. Til kapitlet følger et vedlegg med formler som viser nærmere hvordan delingstallene skal beregnes steg for steg.

§ 4-2 Tidspunkt for fastsetting av forholdstall og delingstall

Av folketrygdloven § 20-13 første ledd framgår det at delingstallene for et årskull skal fastsettes det året årskullet fyller 61 år. I samleforskriften § 4-2 presiseres dette til at delingstallene skal fastsettes innen 1. juli det nevnte året.

§ 4-3 Dødelighet og forventet gjenstående levetid

Paragrafen omhandler det statistiske grunnlaget for beregningene av delingstall og forholdstall. Grunnlaget er statistikk fra Statistisk sentralbyrå over dødelighet for bestemte aldre, det vil si hvor stor andel av personene i denne alderen som har dødd det enkelte året.

Første ledd - dødelighetsstatistikk til og med 59 år

Ifølge første ledd skal det for aldre fram til og med 59 år benyttes statistikk over årskullets egen dødelighet. Dette beregnes som gjennomsnittet av dødeligheten for den gitte alderen i de to kalenderårene årskullet er i denne alderen deler av året. Eksempelvis fastsettes dødeligheten for 1955-kullet ved 55 år som gjennomsnittet av dødeligheten for 55-åringer i 2010 og 2011 (personer født i 1955 fyller 55 år i 2010 og er dermed 55 år i deler av 2010 og deler av 2011).

Andre ledd - dødelighetsstatistikk fra og med 60 år

Når forholdstallene og delingstallene skal fastsettes det året et årskull fyller 61 år, vil det ikke foreligge statistikk over årskullets dødelighet fra og med 60 år. Av andre ledd framgår det at sannsynligheten for at en person i et årskull dør i en gitt alder fra og med 60 år, beregnes ved gjennomsnittlig dødelighet for denne alderen i de ti siste kalenderårene før årskullet fyller 61 år. Dette innebærer at dødeligheten beregnes på bakgrunn av observerte dødelighetsrater for eldre årskull og er en presisering av folketrygdloven § 20-13 andre ledd første punktum.

Dersom ingen personer hadde den relevante alderen, er det ikke mulig å beregne noen dødelighetsrate. Dette vil kunne skje ved høye aldrer. Ifølge andre ledd andre punktum settes dødeligheten i slike tilfeller til 1 (dvs. 100 prosent) ved disse aldrene.

Tredje ledd - sannsynlighet for å være i live

I tredje ledd gis regler for å beregne en såkalt overlevelseskurve. Overlevelseskurven angir hvor stor andel av de personene i et årskull som var i live ved 27 år som fremdeles er i live ved høyere aldre. For å beregne overlevelseskurven, benyttes dødelighetsratene beregnet etter første og andre ledd. Kurven normeres til 1 ved 27 år. Andelen som er i live ved 28 år, vil være andelen som var i live ved 27 år, multiplisert med 1 minus andelen som døde i løpet av det året de var 27 år. Tilsvarende beregnes andelen som er i live ved 29 år som andelen som var i live ved 28 år, multiplisert med 1 minus andelen av disse som døde i løpet av det året de var 28 år osv.

Bakgrunnen for at det benyttes dødelighetsstatistikk fra og med 27 år har sammenheng med at opptjeningsprofilen for beregning av gjennomsnittlig arvegevinst er basert på jevn inntekt fra og med 27 år til og med 66 år.

Fjerde ledd - forventet gjenstående levetid

Overlevelseskurven beregnet etter tredje ledd, benyttes deretter til å beregne forventet gjenstående levetid ved ulike uttaksaldre. Overlevelseskurven normeres først til 1 ved uttaksalderen ved at de tallene som er beregnet etter tredje ledd ved hver alder divideres på det beregnede tallet ved uttaksalderen. Disse beregningene gir overlevelsesandeler ved hver fødselsdag. Ifølge fjerde ledd skal det tas hensyn til at dødsfall skjer mellom aldrer målt i hele år, slik at kurven skal uttrykke gjennomsnittlig overlevelsesandel i løpet av hele det året man har en gitt alder. Dette gjøres eksempelvis ved at kurven for det året man er 68 år beregnes som gjennomsnittet av kurven ved fylte 68 og fylte 69 år.

Forventet gjenstående levetid kan deretter beregnes ved hjelp av overlevelseskurven beregnet etter fjerde ledd, der verdiene summeres fra og med uttaksalderen og til høyeste mulige alder.

Slik det framgår av § 4-4, skal det imidlertid tas hensyn til regulering og diskonteringsrente, og forventet gjenstående levetid inngår ikke som en separat størrelse i beregningen av delingstallene.

§ 4-4 Delingstall

Hovedreglene for beregning av delingstall er fastsatt i forskriften § 4-4.

Første ledd - beregning av delingsstallet

Av første ledd framgår det at delingstallet beregnes etter den matematiske formelen som er beskrevet i vedlegg formel (4) til samleforskriften.  Delingstallet er et desimaltall beregnet ut fra en brøk av to desimaltall.

Parentesen i formel (4) vil om lag tilsvare årskullets forventede gjenstående levetid ved uttak, men er beregnet som forventet nåverdi ved uttak av en livsvarig ytelse som utgjør 1 kr på uttakstidspunktet. Det innebærer at det tas hensyn forventet gjenstående levealder fra 62 år og fram til uttakstidspunktet, samt til hvordan pensjonen reguleres. Som diskonteringsrente i nåverdiberegningen benyttes (den nominelle) lønnsveksten. Diskonteringsrenten framgår av folketrygdloven § 20-13 andre ledd fjerde punktum.

Det heter i andre ledd at det tas hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten. Pensjon under utbetaling reguleres med lønnsvekst (w) og fratrekkes deretter 0,75 prosent, det vil si at pensjonen multipliseres med faktoren (1+w)(1–0,0075). Diskonteringsrenten skal være lønnsvekst (w), slik at framtidige utbetalinger skal diskonteres med (1+w) pr. år. Forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten blir dermed (1+w)(1–0,0075)/(1+w) = 1–0,0075 = 0,9925. Lønnsveksten vil derfor bli forkortet bort i beregningen av delingstallene. Det er dermed ikke nødvendig å gjøre anslag på lønnsvekst for å beregne delingstallene.

I prinsippet tas det også hensyn til forholdet mellom reguleringen av pensjon under opptjening og diskonteringsrenten. Siden pensjon under opptjening skal reguleres med lønnsvekst og diskonteringsrenten også er lønnsvekst, vil imidlertid også dette forholdet falle bort i beregningen.

Uttrykket foran parentesen i formel (4) korrigerer delingstallet for dødelighet før pensjonsuttak og er uavhengig av uttaksalder. Brøken uttrykker årskullets gjennomsnittlige sannsynlighet for å overleve fram til alderen 27 til 66 år. Den er lik for alle i samme årskull og er et uttrykk for årskullets gjennomsnittlige opptjeningsprofil.

Eksempel:

Et forenklet eksempel for 1963-årskullet illustrerer beregning av delingstallet. Dødelighet fra og med 60 år beregnes ved et gjennomsnitt av de ti siste årene med observert dødelighet, 2014-2023. Ved å bruke Statistisk Sentralbyrås befolkningsframskrivinger anslås det at i 2024 er forventet gjenstående levetid ved 67 år for 1963-årskullet 18,55 år, basert på periodedødelighet 2014-2023. Når man tar hensyn til regulering av pensjon under utbetaling reduseres uttrykket til 17,16. Det anslås at i gjennomsnitt 973 av 1000 gjenlevende 27-åringer i 1963-årskullet vil være i live fra 27 til 66 år og at 902 vil være i live ved 67 år. Delingstallet ved 67 år for 1963-årskullet anslås da til 902/973*17,16=15,91.

§ 4-5 Forholdstall

Paragrafen omhandler fastsetting av forholdstall, og er ikke relevant for delingstallene. For nærmere beskrivelse av forholdstallene, se rundskrivet til § 19-7.

§ 4-6 Gradvis innfasing av levealdersjusteringen

Paragrafen omhandler fastsetting av gradvis innfasing av levealdersjusteringen for årskullene 1944 til 1958, og er ikke relevant for delingstallene. For nærmere beskrivelse av gradvis innfasing av levealdersjustering, se rundskrivet til § 19-7.