Rundskriv
§ 20-12 Levealdersjustering og nøytralt uttak
Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011
Generell kommentar
Paragrafen gir regler om at alderspensjon fra folketrygden skal levealdersjusteres og være nøytral i forhold til uttaksalder. Det gis også regler om for hvilke årskull og fra hvilket uttakstidspunkt det skal fastsettes delingstall. Delingstallet skal være felles for kvinner og menn.
Paragrafen får virkning for alle som skal ha beregnet alderspensjonen sin helt eller delvis etter kapittel 20, dvs. alle som er født fra og med 1954. 1954 årskullet vil tidligst kunne ta ut nøytralt, fleksibelt uttak fra 62 år – det vil si fra 1. februar 2016.
Alderspensjonen kan tas ut fleksibelt. Det betyr at den enkelte kan velge ved hvilken alder pensjonen skal tas ut og mellom ulike grader av pensjonsuttak. I tillegg kan pensjonen kombineres fritt med arbeidsinntekt. Alderspensjonen kan tidligst tas ut fra fylte 62 år. Ved uttak før fylte 67 år gjelder visse vilkår, se § 20-15. Dersom uttaket utsettes, vil den årlige alderspensjonen bli høyere. Årlig alderspensjon øker ikke videre dersom uttaket utsettes til etter fylte 75 år.
Til grunn for fleksibelt uttak av alderspensjon ligger prinsippet nøytralt uttak. Nøytralt uttak innebærer at pensjonen beregnes med sikte på at samlet utbetalt pensjon i perioden som pensjonist skal være uavhengig av ved hvilken alder pensjonen tas ut. Videre skal alderspensjonen justeres for endringer i befolkningens levealder, såkalt levealdersjustering. For alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 ivaretas nøytralt uttak og levealdersjustering gjennom at alderspensjonen beregnes ved hjelp av delingstall.
Prinsippene levealdersjustering og nøytralt uttak slås fast i folketrygdloven § 20-12. Paragrafen gir også visse overordnede bestemmelser for hvordan delingstallene skal fastsettes. Folketrygdloven § 19-6 inneholder tilsvarende bestemmelser for alderspensjon etter kapittel 19, som beregnes ved hjelp av forholdstall.
§ 20-12 første ledd – levealdersjustering av alderspensjon
Av første ledd framgår det at alderspensjonen skal levealdersjusteres. Dette innebærer at den enkeltes pensjon påvirkes av endringer i befolkningens levealder. Justeringen gjøres ved hjelp av delingstall som fastsettes med endelig virkning det året man fyller 61 år, se § 20-14, slik at pensjonen ikke påvirkes av at levealderen endrer seg i løpet av den perioden man er pensjonist. Utgangspunktet er at pensjonen skal justeres på bakgrunn av forventet levealder til eget årskull, som anslås ved hjelp av statistikk over dødelighet i eldre årskull. Se nærmere i folketrygdloven § 20-13 om statistikkgrunnlag for delingsstallene.
Forutsatt at levealderen i befolkningen øker, innebærer levealdersjusteringen at den enkelte må ta ut pensjonen noe senere enn personer i det foregående (eldre) årskullet for å oppnå samme årlige pensjon som disse. Alternativt kan man ta ut pensjonen ved samme alder. Dersom dette velges, blir den årlige pensjonen lavere som følge av at pensjonen skal betales ut over en lengre periode man lever lenger.
Levealdersjusteringen ble innført i 2011 og beregnes med utgangspunkt i endringer i levealderen fra 1943-kullet, som fylte 67 år i 2010. Siktemålet med levealdersjusteringen er en automatisk stabilisering av folketrygdens utgifter til alderspensjon når levealderen i befolkningen endres. Dette bidrar til bedre økonomisk bærekraft.
§ 20-12 andre ledd – nøytralt uttak av alderspensjon
Andre ledd slår fast at alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder, dvs. såkalt nøytralt uttak. Nøytralt uttak medfører at den årlige pensjonen blir høyere desto senere den tas ut. Dette skyldes at samme totale pensjon – målt i forventet nåverdi – skal betales ut over færre år, slik at mer pensjon blir betalt ut pr. år ved sent uttak.
I tillegg til at nøytralt uttak gir høyere årlig pensjon ved senere uttak, kan årlig pensjon også bli høyere som følge av at man får ny pensjonsopptjening når man fortsetter lenger i arbeid. Pensjonen kan øke som følge av nye år med pensjonsopptjening. Pensjonen kan også øke ved økt trygdetid opp til 40 år.
Nøytralt uttak innebærer at forventet nåverdi av samlet utbetalt pensjon over livet skal være uavhengig av ved hvilken alder pensjonen tas ut. «Nåverdi» er den samlede verdien i dag av framtidige utbetalinger. I beregningen av nåverdi nedjusteres verdien av framtidige utbetalinger ved hjelp av en diskonteringsrente. «Forventet nåverdi» betyr at det også skal tas hensyn til sannsynligheten for at pensjonen blir utbetalt på ulike tidspunkt, det vil si at statistikk over dødelighet/forventet gjenstående levetid inngår i beregningen.
§ 20-12 tredje ledd – gjennomføring ved hjelp av delingstall
Både levealdersjustering og nøytralt uttak ivaretas ved at alderspensjonen justeres ved hjelp av delingstall. Dette følger av tredje ledd.
Slik det framgår av fjerde ledd, skal hvert enkelt årskull få fastsatt et sett med delingstall som gjelder for uttak av alderspensjon mellom fylte 62 og fylte 75 år. Under gjengis anslag på delingstall ved alder i hele år for årskullene 1954 til 1958, slik disse anslagene foreligger pr. juni 2010. (Delingstallene for et årskull fastsettes endelig det året årskullet fyller 61 år.)
Tabell Foreløpige anslag på delingstall for årskullene 1954 til 1958 pr. juni 2010. Oppdaterte tall vil til enhver tid være tilgjengelige på nav.no.
|
|
1954 |
1955 |
1956 |
1957 |
1958 |
|
62 |
19,08 |
19,18 |
19,29 |
19,39 |
19,50 |
|
63 |
18,27 |
18,37 |
18,47 |
18,58 |
18,68 |
|
64 |
17,46 |
17,56 |
17,66 |
17,76 |
17,87 |
|
65 |
16,65 |
16,75 |
16,85 |
16,95 |
17,06 |
|
66 |
15,84 |
15,94 |
16,04 |
16,14 |
16,25 |
|
67 |
15,04 |
15,14 |
15,23 |
15,34 |
15,44 |
|
68 |
14,24 |
14,34 |
14,43 |
14,54 |
14,63 |
|
69 |
13,45 |
13,54 |
13,64 |
13,74 |
13,84 |
|
70 |
12,66 |
12,76 |
12,85 |
12,95 |
13,04 |
|
71 |
11,89 |
11,98 |
12,07 |
12,16 |
12,26 |
|
72 |
11,12 |
11,21 |
11,29 |
11,39 |
11,48 |
|
73 |
10,36 |
10,44 |
10,53 |
10,62 |
10,71 |
|
74 |
9,61 |
9,70 |
9,78 |
9,87 |
9,96 |
|
75 |
8,88 |
8,96 |
9,04 |
9,13 |
9,21 |
Hver kolonne i tabellen angir et årskulls sett med delingstall. Det nøytrale uttaket kommer til uttrykk i delingstallene ved at de er ulike for ulike uttaksaldrer innen hvert årskull. Delingstallene blir lavere ved høyere aldrer, eksempelvis anslås delingstallet for 1954-kullet her til 15,04 ved 67 år og 14,24 ved 68 år. Årlig alderspensjon beregnes ved å dividere pensjonsbeholdningen og eventuell garantipensjonsbeholdning på et delingstall, jf. § 20-14. Delingstallene blir lavere jo lenger man venter med å ta ut pensjon, og dermed blir den årlig pensjonen høyere.
Hver rad i tabellen angir delingstallene ved en gitt uttaksalder for ulike årskull. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk ved at delingstallet for en gitt uttaksalder endres fra et årskull til det neste. I tabellen over framgår dette for eksempel ved at delingstallet ved 67 år øker fra 15,04 for 1954-kullet til 15,14 for 1955-kullet. Dette skyldes at den statistisk beregnede levealderen øker over tid. For å få samme årlig alderspensjon som 1954-kullet, må 1955-kullet dermed ta ut pensjonen ved en noe høyere alder enn 1954-kullet.
§ 20-12 fjerde ledd – overordnede regler for delingstallene
Fjerde ledd angir visse overordnede regler for fastsetting av delingstallene.
Det skal fastsettes delingstall for hvert årskull fra og med 1954-kullet. Delingstallene benyttes for å beregne alderspensjon etter kapittel 20. 1954-kullet er det første årskullet som omfattes av kapittel 20, og det er derfor ikke aktuelt å fastsette delingstall for eldre årskull enn dette. Delingstallet reflekterer hvor lenge en person fra årskullet i gjennomsnitt vil leve som pensjonist.
For hvert årskull skal det fastsettes delingstall for hver måned fra og med fylte 62 til og med fylte 75 år. Det er alderen ved inngangen av virkningsmåneden for pensjonsuttaket som avgjør hvilket delingstall som skal benyttes i beregningen av alderspensjonen.
Den nedre aldersgrensen på fylte 62 år for fastsetting av delingstall samsvarer med at alderspensjon tidligst kan tas ut med virkning fra måneden etter man fyller 62 år, se folketrygdloven § 20-2. Dette vil altså være den måneden man er 62 år ved inngangen av. Den øvre aldersgrensen på 75 år er den samme aldersgrensen som gjelder for pensjonsopptjening, se folketrygdloven § 3-15. Aldersgrensen på 75 år for delingstall innebærer at den årlige pensjonen ikke vil øke dersom uttaket utsettes videre etter at man har fylt 75 år.
Settene med delingstall skal være felles for hele årskullet. Herunder skal menn og kvinner i samme årskull tildeles samme delingstall, noe som er presisert i tredje punktum. I denne sammenheng kan det vises til at det for eksempel i private tjenestepensjonsordninger ofte legges til grunn ulike forutsetninger om dødelighet for menn og kvinner ved fastsetting av premie mv.
Nærmere bestemmelser om beregning og fastsetting av delingstallene er gitt i folketrygdloven § 20-13.