Rundskriv

§ 19-8 Minste pensjonsnivå

Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

Generell kommentar

Personer med full trygdetid og ugradert ytelse har ved fylte 67 år rett til et uavkortet minste alderspensjonsnivå, uavhengig av tidligere inntekt.

Paragrafen gir regler om minste pensjonsnivå.

Det minste pensjonsnivået som gjelder når en person fyller 67 år, danner utgangspunktet for beregning av vedkommendes pensjonstillegg etter § 19-9. Dersom basispensjonen (summen av grunnpensjon og tilleggspensjon etter kapittel 3) er lavere enn det minste pensjonsnivået som vedkommende har rett til ved 67 år, multiplisert med forholdstallet ved 67 år, så utbetales differansen i form av et pensjonstillegg.

Regler om minste pensjonsnivå og pensjonstillegg erstatter den tidligere ordningen med minstepensjon og særtillegg, som har vært utmålt i prosent av grunnbeløpet. Den nye utformingen av alderspensjonens minsteytelse må ses på bakgrunn av at minstepensjoner ikke lenger skal følge utviklingen i grunnbeløpet fullt ut, da nivået skal justeres for utvikling i levealder. De ulike satsene for minste pensjonsnivå er fra 1. januar 2011 angitt i kronebeløp, og tilsvarer gjeldende minstepensjonsnivåer pr. 1. januar 2011. Det er fortsatt krav til 40 års trygdetid for å få rett til full minsteytelse, og nivået på ytelsen er blant annet avhengig av sivilstatus. Satsene oppjusteres etter nye reguleringsprinsipper i forbindelse med den årlige reguleringen i mai.

Reglene om pensjonstillegg får virkning for alle som tar ut pensjon fra 1. januar 2011.

Personer født i 1942 eller tidligere vil fortsatt følge reglene for særtillegg etter § 3-3. Det samme gjelder personer fra 1943- kullet som tar ut alderspensjon i 2010 og som ikke endrer uttaksgrad eller får ny opptjening. Alle disse personene har likevel rett på et minste pensjonsnivå etter § 19-8.

I tillegg til at minste pensjonsnivå danner utgangspunkt for beregning av pensjonstillegg fra 1. januar 2011, har nivået også betydning for tidligere innvilgede alderspensjoner og AFP-pensjoner.

Som følge av at minste pensjonsnivå som regel vil reguleres noe bedre enn pensjon under utbetaling, se § 19-14 andre og tredje ledd, vil enkelte pensjonister kunne få en pensjon som faller under minste pensjonsnivå etter noe tid. I slike tilfeller løftes den enkeltes pensjon opp til minstenivået (forutsatt at hele pensjonen er tatt ut) ved at det beregnes et eventuelt tillegg etter § 19-14 femte ledd. Dette tillegget kalles ”minstenivåtillegg individuelt”. Tilsvarende har ektefeller mv. en minstesikring for paret samlet ved at det beregnes et ”minstenivåtillegg pensjonistpar” etter regler i forskriften om alderspensjon i folketrygden kapittel 5 gitt med hjemmel i § 19-8 niende ledd.

Nye prinsipper for regulering av alderspensjon gjelder også for personer som mottok alderspensjon pr. 1. januar 2011. Dette innebærer at pensjonsnivået for alle minstepensjonister som mottar alderspensjon og AFP vil være det samme, uavhengig av om den enkelte mottar særtillegg eller pensjonstillegg.

Første ledd – trygdetid

Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid, se § 19-2 jf § 3-5. Det foreligger derfor ikke rett til å få fastsatt et minste pensjonsnivå ved 67 år for personer som har mindre enn tre års trygdetid. § 19-8 erstatter således ikke kravene til forutgående medlemskap for rett til pensjon i § 19-2. Det kreves 40 års trygdetid for å få uavkortet minste pensjonsnivå. Hva som er minste pensjonsnivå for den enkelte, avhenger blant annet av sivilstatus og ektefellens pensjons- og inntektsforhold, se nærmere tredje til femte ledd. Dersom trygdetiden er mindre enn 40 år, avkortes nivået forholdsmessig. For eksempel vil en enslig person som har 20 års trygdetid ha rett til 20/40 av minste pensjonsnivå etter høy sats.

Andre ledd – fastsetting av satser

Satsene for minste pensjonsnivå for ugradert pensjon ble fastsatt for første gang pr. 1. januar 2011, jf forskrift om minstepensjonsnivå for alderspensjon fastsatt 8. juli 2010, og videreførte de dagjeldende nivåene på minstepensjon etter folketrygdloven kapittel 3. Etter dette fastsettes satsene i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjoner, se § 19-14 åttende ledd med kommentarer. Satsene gjelder for personer med 40 års trygdetid. Den enkeltes pensjonsnivå utmåles i forhold til egen trygdetid. Nivået fastsettes med flere satser som avhenger av sivilstatus og størrelsen på ektefellens inntekt og pensjon.

Tredje ledd – lav sats

Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon, AFP i offentlig sektor fram til 65 år eller AFP i privat sektor med uttak før 2011.

Disse personene ville etter kapittel 3 fått grunnpensjon lik 0,85 G og særtillegg lik 0,74 G, se §§ 3-2 og 3-3. Dette utgjør til sammen 1,59 G, som danner grunnlag for fastsetting av lav sats pr. 1. januar 2011. Hvert år med virkning 1. mai vil beløpet bli oppregulert i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret, dog skal reguleringen aldri være lavere enn faktoren for regulering av alderspensjon for øvrig, se § 19-14 tredje ledd.

Den som lever sammen med en ektefelle som mottar AFP i offentlig sektor, vil få minste pensjonsnivå med lav sats fram til ektefellen fyller 65 år. Deretter vil pensjonisten få ordinær eller høy sats, avhengig av størrelsen på inntekten til ektefellen. AFP medregnes i denne inntekten, se fjerde og femte ledd.

Den som lever sammen med en ektefelle som mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, vil få minste pensjonsnivå med lav sats dersom ektefellen samtidig mottar alderspensjon. Dersom ektefellen har stanset alderspensjonen og kun mottar AFP, vil pensjonisten få ordinær eller høy sats, avhengig av størrelsen på inntekten til ektefellen. AFP medregnes i denne inntekten, se fjerde og femte ledd.

Fjerde ledd – ordinær sats

Ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som ikke mottar ytelser som nevnt i tredje ledd og har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.

Ordinær sats ytes også til den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 og 17 (ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle), eller som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.

Disse personene ville etter kapittel 3 fått grunnpensjon lik 0,85 G og særtillegg lik 1 G, se §§ 3-2 og 3-3. Ordinær sats tilsvarer derfor 1,85 G pr. 1. januar 2011. Hvert år med virkning 1. mai vil beløpet bli oppregulert i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret, dog skal reguleringen aldri være lavere enn faktoren for regulering av alderspensjon for øvrig, se § 19-14 tredje ledd.

Femte ledd – høy sats

Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje eller fjerde ledd. Dette er personer som etter reglene i §§ 3-2 og 3-3 ville hatt rett til full grunnpensjon og ordinært særtillegg. Høy sats tilsvarer 2 G pr. 1. januar 2011. Hvert år med virkning 1. mai vil beløpet bli oppregulert i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret, dog skal reguleringen aldri være lavere enn faktoren for regulering av alderspensjon for øvrig, se § 19-14 tredje ledd.

Sjette ledd – alderspensjonist som forsørger ektefelle

For personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, se § 3-24, fastsettes det en særskilt sats for minste pensjonsnivå. Dette gjelder også for personer som fyller vilkårene i § 3-24, men som ikke får utbetalt ektefelletillegget som følge av inntektsprøvingsreglene i § 3-26.

Satsen er en videreføring av nivået i § 3-3, sjette ledd og tilsvarer 3 G (full grunnpensjon og to ganger særtillegg med ordinær sats) pr. 1. januar 2011. Hvert år med virkning 1. mai vil beløpet bli oppregulert i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret, dog skal reguleringen aldri være lavere enn faktoren for regulering av alderspensjon for øvrig, se § 19-14 tredje ledd.

Sjuende ledd – flyktninger

Bestemmelsen viderefører gjeldende regler om at flyktninger får full minsteytelse uavhengig av faktisk trygdetid. Flyktninger som opprettholder medlemskapet i folketrygden har rett til minste pensjonsnivå etter reglene i andre til sjette ledd, uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid. Hvem som er flyktning framgår av § 1-7.

Åttende ledd – pensjonstillegg

Reglene om pensjonstillegg er en teknisk justering for å tilpasse minstepensjonen til nye regler om uttak og regulering. Formålet med pensjonstillegget er at det skal gis til personer som har lav (eller ingen) opptjening av tilleggspensjon. Pensjonstillegget er dermed subsidiært i forhold til størrelsen på vedkommendes tilleggspensjon, på samme måte som særtillegget etter kapittel 3. Hvorvidt det skal utbetales pensjonstillegg, avhenger derfor av størrelsen på tilleggspensjonen. Det minste pensjonsnivået som den enkelte har rett til, skal sammenlignes med summen av grunnpensjon og tilleggspensjon. Nærmere bestemmelser om utmålingen av pensjonstillegget er gitt i egen paragraf, se § 19-9.

Niende ledd – forskriftshjemmel. Minste samlede pensjonsnivå til pensjonistektepar

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om minste samlet pensjonsnivå til pensjonistektepar, og kan herunder fravike satsene i tredje ledd. Intensjonen er at ektepar fortsatt skal være sikret et visst samlet pensjonsnivå, som en videreføring av særtilleggsgarantien i § 3-3 femte ledd andre punktum.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 5 – Beregning av særtillegg og minste samlede pensjonsnivå for pensjonistpar

Nedenfor er §§ 5-1, 5-3, 5-4, 5-5, 5-6, 5-7, 5-8, 5-9 og 5-10 i forskriften kommentert. § 5-2 i forskriften er kommentert i rundskrivet til § 3-3.

Til § 5-1 Virkeområde

Kapittel 5 i samleforskriften til alderspensjon utfyller og presiserer folketrygdloven §§ 3-3 og 19-8 og lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) del II sjette ledd. Bestemmelsene i avsnittene I og II omfatter også uførepensjonister.

II. Unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats

Til § 5-3 Virkeområde

Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer som omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og som

a) mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, hel uførepensjon eller alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent, eller

b) mottar alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon, hel uførepensjon eller alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent.

Som uførepensjon regnes ikke foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16. Personer som mottar AFP i offentlig sektor eller i privat sektor med uttak før 1. januar 2011 er heller ikke omfattet av denne bestemmelsen. For personer som er omfattet av bokstav a, og som samtidig mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal likevel den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i samlet pensjon, se kommentar til § 5-5 nedenfor.

Det framgår av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd at en pensjonist som er gift med en annen pensjonist skal ha minste pensjonsnivå med lav sats. Lav sats utgjør 120 276 kr pr 1. januar 2011 og tilsvarer grunnpensjon lik 0,85 G og særtillegg lik 0,74 G. Satsen er en videreføring av minstepensjonsnivået til en gift pensjonist i folketrygdloven § 3-3, som gjaldt ved innvilgelse av alderspensjon til og med 31. desember 2010. Det følger imidlertid av §§ 3-2 og 3-3 en garantiregel for særtillegget om at summen av ektefellenes pensjoner ikke skal være lavere enn summen av to grunnpensjoner lik 0,85 G og to ordinære særtillegg, til sammen 3,7 G dersom begge ektefellene har full trygdetid. Dersom begge ektefellene har tilleggspensjon lavere enn særtillegget, får begge særtillegg med ordinær sats. Dersom den ene av ektefellene har tilleggspensjon lik 1 G eller høyere, blir den andres særtillegg mellom 0,74 og 1 G, slik at summen av begges tilleggspensjon og særtillegg ikke blir lavere enn 2 G. Denne regelen, som også kalles særtilleggsgarantien eller glidende særtillegg, videreføres i forskriften her ved at det gjøres unntak fra reglene om lav sats når ektefellenes samlede pensjon er lavere enn et visst nivå. Reglene er tilpasset endringene i alderspensjon fra 1. januar 2011.

Dersom begge ektefellene mottar hel uførepensjon, omfattes de ikke av denne bestemmelsen fordi reglene for uførepensjon ikke endres samtidig med endringene i alderspensjon fra 1. januar 2011. Disse ektefellene vil dermed få den samme særtilleggsgarantien som i dag.

Til § 5-4 Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen

Det må fastsettes hva ektefellene minst skal ha rett til i samlet pensjon. Dette gjøres ved å fastsette et minste pensjonsnivå for den enkelte, som legges sammen med ektefellens fastsatte minste pensjonsnivå og med det utgjør pensjonistparets minste samlede pensjonsnivå.

For den av ektefellene som mottar hel alderspensjon, settes minste pensjonsnivå til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid.

For den av ektefellene som mottar hel uførepensjon, settes minste pensjonsnivå til summen av grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg, avkortet for trygdetid.

For den av ektefellene som mottar alders- og uførepensjon med en samlet pensjonsgrad på 100 prosent, settes minste pensjonsnivå til summen av gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid og multiplisert med uttaksgraden for alderspensjon, og grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg, avkortet for trygdetid og multiplisert med uføregraden.

Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå. Dersom pensjonistparets samlede pensjon til utbetaling etter § 5-5 er lavere enn pensjonistparets minste samlede pensjonsnivå, skal det utbetales et tillegg lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon til utbetaling. Dette tillegget kalles minstenivåtillegg pensjonistpar.

Minstenivåtillegg pensjonistpar utbetales til den av ektefellene som har lavere pensjon til utbetaling enn sitt eget fastsatte minste pensjonsnivå. Dersom begge ektefellene har lavere pensjon til utbetaling enn sitt fastsatte minste pensjonsnivå, skal begge få utbetalt et minstenivåtillegg pensjonistpar lik differansen mellom eget minste pensjonsnivå og egen pensjon til utbetaling.

For eksempel, dersom begge ektefellene mottar hel alderspensjon og har full trygdetid, vil det bli utbetalt minstenivåtillegg pensjonistpar til en eller begge ektefellene dersom samlet pensjon til utbetaling er lavere enn to ganger minste pensjonsnivå etter ordinær sats. Det tas altså ikke hensyn til om pensjonen til utbetaling er redusert på grunn av tidliguttak, eller om den er høyere som følge av utsatt uttak.

Til § 5-5 Samlet pensjon

Det må fastsettes hva ektefellene får utbetalt i samlet pensjon, før beregningen av minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4.

Som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. Dersom pensjonisten mottar særtillegg istedenfor pensjonstillegg, skal dette medregnes. Dersom pensjonisten samtidig mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i samlet pensjon, se folketrygdloven § 19-11 tredje ledd. I tillegg medregnes også minstenivåtillegg individuelt etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd, og ventetillegg etter folketrygdloven § 19-19.

Som alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 medregnes inntektspensjon og garantipensjon i samlet pensjon. Dersom pensjonisten samtidig mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i samlet pensjon, se folketrygdloven § 20-15 tredje ledd. I tillegg medregnes også minstenivåtillegg individuelt etter folketrygdloven § 20-18 femte ledd. Garantitillegg etter folketrygdloven § 20-20 medregnes ikke i samlet pensjon.

Som uførepensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også tillegg til uførepensjon til personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 8-5 første ledd slik den lød pr. 7. juni 1973.

Forsørgingstillegg for barn etter folketrygdloven § 3-25 medregnes ikke i samlet pensjon. Forsørgingstillegg for ektefelle er ikke relevant i beregningen av minstenivåtillegg pensjonistpar, siden ektefellen ikke kan motta pensjon og samtidig være forsørget.

Til § 5-6 Omregning, nytt tillegg og bortfall av tillegg

Minstenivåtillegg pensjonistpar er behovsprøvd, slik at dersom det skjer endringer i den enkeltes pensjonsforhold, må tillegget vilkårsprøves og eventuelt fastsettes på nytt etter §§ 5-3, 5-4 og 5-5.

Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, skal det foretas en ny beregning av minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4. Med endring menes her omregning av pensjon på grunnlag av opptjening eller økt trygdetid etter pensjonsuttak, endring i medlemskap i trygden og årlige reguleringer. Dersom en av ektefellene etter uttak av hel alderspensjon, tilstås AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, skal den delen som er livsvarig og gjenstand for regulering medregnes i samlet pensjon etter § 5-5, og minstenivåtillegg pensjonistpar må beregnes på nytt.

Ved endring som fører til at vilkårene i § 5-3 blir oppfylt etter endringen, skal minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4 beregnes. I motsatt tilfelle, dersom endring i pensjonsgrad mv. fører til at vilkårene i § 5-3 ikke lenger er oppfylt etter endringen, skal minstenivåtillegg pensjonistpar bortfalle. Med endring menes her endring i pensjonsgrad, endring i sivilstand mv. og tilståelse eller bortfall av pensjon.

III. Unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010 og får pensjonen omregnet ved økt opptjening

Til § 5-7 Virkeområde

Bestemmelsene i avsnittet her gjelder for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010, omfattes av folketrygdloven § 19-8 tredje ledd og som

a) mottar hel alderspensjon og lever sammen med en ektefelle som mottar gradert uførepensjon, men ikke alderspensjon, eller mottar AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011, og

b) vedkommendes alderspensjon er omregnet etter § 11-4 i forskriften som følge av økt opptjening og eventuelt økt trygdetid.

Som uførepensjon regnes ikke foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16.

Bestemmelsen skal sikre at personer født i 1943 som før 1. januar 2011 fikk beregnet særtilleggsgaranti i alderspensjonen, se kommentar til § 5-3, ikke skal få lavere pensjon etter konvertering til fleksibel alderspensjon som følge av omregning på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak, se folketrygdloven § 19-13 og § 11-4 i forskriften. Disse personene kan før en slik konvertering ha mottatt et såkalt glidende særtillegg, jf. folketrygdloven § 3-3 femte ledd. Dersom ektefellen mottar gradert uførepensjon eller AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011, vil særtilleggsgarantien ikke videreføres som minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4 ved konvertering til fleksibel alderspensjon. Bestemmelsen her er derfor innført som unntak fra minste pensjonsnivå med lav sats for disse personene.

Personer født i 1943 som tok ut alderspensjon i 2010, og som endrer uttaksgrad etter folketrygdloven § 19-12, omfattes ikke av denne bestemmelsen.

Til § 5-8 Beregning av minste pensjonsnivå og tillegg til pensjonen

For alderspensjonisten settes minste pensjonsnivå til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet på grunnlag av egen trygdetid.

Dersom ektefellen mottar gradert uførepensjon, settes minste pensjonsnivå til summen av grunnpensjon og fullt ordinært særtillegg, avkortet for trygdetid. Grunnpensjon og særtillegg uten reduksjon for uføregrad legges til grunn her.

Dersom ektefellen mottar AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011, settes minste pensjonsnivå til gjeldende minste pensjonsnivå med ordinær sats på virkningstidspunktet, avkortet for trygdetid.

Samlet minste pensjonsnivå for pensjonistparet settes lik summen av hver av ektefellenes minste pensjonsnivå. Dersom pensjonistparets samlede pensjon til utbetaling, se § 5-9, er lavere enn pensjonistparets minste samlede pensjonsnivå, skal det utbetales et minstenivåtillegg pensjonistpar lik differansen mellom samlet minste pensjonsnivå og samlet pensjon til utbetaling. Tillegget utbetales til alderspensjonisten, og kan kun ytes dersom vilkårene i § 5-7 har vært oppfylt i en uavbrutt periode fra og med virkningstidspunktet for omregningen ved konvertering til fleksibel alderspensjon etter § 11-4.

Til § 5-9 Samlet pensjon

Det må fastsettes hva ektefellene får utbetalt i samlet pensjon, før beregningen av minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-8.

For alderspensjonisten medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg i samlet pensjon. I tillegg medregnes også minstenivåtillegg individuelt etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd.

Dersom ektefellen mottar gradert uførepensjon medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg i samlet pensjon. I samlet pensjon medregnes også tillegg til uførepensjon til personer som følger regler fra lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd § 8-5 første ledd slik den lød pr. 7. juni 1973. Pensjon uten reduksjon for uføregrad legges til grunn her.

Dersom ektefellen mottar AFP i privat sektor med uttak før 1. januar 2011, medregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg i samlet pensjon. Pensjonen uten avgrensning på grunn av lav tidligere inntekt eller reduksjon for inntekt legges til grunn. I samlet pensjon medregnes tillegg etter § 7 i forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4. Vedtektsfestet tillegg til pensjonen medregnes ikke i samlet pensjon.

Til § 5-10 Omregning og bortfall av tillegg

Ved hver endring som påvirker pensjonen eller minste pensjonsnivå, skal det foretas en ny beregning av minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-8. Med endring menes her omregning av pensjon på grunnlag av opptjening eller økt trygdetid etter pensjonsuttak og årlige reguleringer.

Ved endringer som fører til at vilkårene i § 5-7 ikke lenger er oppfylt, skal minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-8 bortfalle. Tilsvarende gjelder ved endring i eget eller ektefellens medlemskap i trygden som påvirker pensjonen, når ektefellen tar ut alderspensjon eller når ektefellen mottar uførepensjon og får fastsatt nytt uføretidspunkt. Bortfalt tillegg kan ikke tilstås på nytt dersom vilkårene igjen blir oppfylt, jf. § 5-8 tredje ledd. Derimot kan minstenivåtillegg pensjonistpar etter § 5-4 tilstås dersom vilkårene i § 5-3 er oppfylt.