Rundskriv

§ 19-7 Fastsetting av forholdstall

Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser, 01.01.2011

Generell kommentar

Forholdstall er hjelpestørrelser som benyttes til å justere alderspensjon etter kapittel 19 for uttaksalder og forventet levealder. De ivaretar dermed bestemmelsene om levealdersjustering og nøytralt uttak i folketrygdloven § 19-6. Folketrygdloven § 19-7 gir regler for fastsetting og beregning av forholdstallene. Alderspensjon etter kapittel 20 justeres på tilsvarende måte ved hjelp av delingstall, se folketrygdloven § 20-13. Forholdstall benyttes også ved levealdersjustering av ny AFP i privat sektor etter tilskottsloven § 7, og i tillegg benyttes forholdtallene ved levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon.

Det fastsettes forholdstall for personer født i et av årene fra og med 1943 til og med 1962. 1943-kullet er det eldste årskullet som omfattes av fleksibelt uttak. 1962-kullet er det siste årskullet som (delvis) får alderspensjonen beregnet etter kapittel 19, og det er derfor ikke aktuelt å fastsette forholdstall for yngre årskull.

Forholdstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet det året et årskull fyller 61 år. Det fastsettes separate sett forholdstall for hvert enkelt årskull.

Forholdstallene uttrykker hovedsakelig årskullets forventede gjenstående levetid ved gitte uttaksaldre, i forhold til forventet gjenstående levetid for 1943-kullet ved 67 år. Et forenklet eksempel illustrerer dette: Dersom 1949-kullet forventes å leve i gjennomsnitt 18 år etter fylte 64 år, og 1943-kullet ble forventet å leve i gjennomsnitt 15 år etter fylte 67 år, vil forholdstallet for 1949-kullet ved 65 år om lag tilsvare 18 / 15 = 1,200.

I beregningen av forholdstallene tas det i tillegg hensyn til hvordan pensjonen reguleres, hvor stor andel som dør mellom 62 år og den uttaksalderen forholdstallet gjelder for, samt at levealdersjusteringen fases gradvis inn.

Det fastsettes forholdstall for hver måned mellom fylte 62 og 75 år. Alderen ved inngangen av virkningsmåneden for pensjonsuttaket eller ved revurderingen er bestemmende for hvilket forholdstall som skal benyttes i hver beregning.

Før 2011 ble pensjonen beregnet uten justering for uttaksalder og forventet levealder. Nedre aldersgrense for uttak av alderspensjon var 67 år. Personer født i 1943 kan i 2010 ha tatt ut alderspensjon uten at denne ble beregnet ved hjelp av forholdstall. For disse personene benyttes forholdstallene bare etter at pensjonen eventuelt er omregnet til fleksibel alderspensjon.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt forskrift om alderspensjon i folketrygden. Forskriften kapittel 4 gjelder blant annet beregning og fastsetting av forholdstall. 

Første ledd - tidspunkt for fastsetting av forholdstall

Av første ledd går det fram at forholdstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år. Forholdstallene vil dermed være fastsatt i løpet av året før den enkelte når nedre aldersgrense for uttak av pensjon. Av forskriftsbestemmelser går det fram at fastsettingen skal skje innen 1. juli dette året, se omtale nedenfor.

Som beskrevet innledningsvis, ble forholdstallene innført i 2011 med virkning for personer født i 1943 eller senere. I medhold av overgangsbestemmelser som ble gitt i lov av 5. juni 2009 ble forholdstallene for årskullene 1943 til 1949 fastsatt i 2010.

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider anslag på forholdstall for å gi en indikasjon på forventede forholdstall for årskull som er yngre enn 61 år. Anslagene baseres på middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger, samt eventuell allerede foreliggende statistikk over dødelighet som skal inngå i forholdstallene for det aktuelle årskullet.

Fastsatte og anslåtte forholdstall blir publisert på nav.no.

Andre ledd - hovedregler for fastsettelse av forholdstall

Andre ledd inneholder hovedreglene for fastsetting av forholdstallene.

Forholdstallene fastsettes med utgangspunkt i forventet gjenstående levetid ved de ulike uttakstidspunktene. Dette skal beregnes på bakgrunn av gjennomsnittet (uvektet) av observerte dødelighetsrater de siste ti årene forut for fastsettingsåret. Dette betyr at det er dødelighetsrater for eldre årskull i de kalenderårene et årskull fyller 51 til 60 år som inngår i beregningen. Eksempelvis vil forholdstallene for 1953-kullet, som blir 61 år i 2014, være fastsatt på bakgrunn av dødelighetsstatistikk for årene fra og med 2004 til og med 2013. Formålet med å benytte statistikk for flere år, er å unngå at tilfeldige utslag i enkeltår skal gi store utslag i beregningene. Dette innebærer også at anslagene på forholdstall vil bli gradvis sikrere etter hvert som årskullet nærmer seg 61 år. For eksempel vil halvparten av det statistikkgrunnlaget som skal inngå i beregningen, være kjent det året man fyller 56 år.

Videre skal det tas hensyn til dødelighet mellom 62 år og uttaksalderen. Dette betyr at den forventede gjenstående levetiden ved uttaksalderen beregnes som om den ble observert ved 62 år.

Forholdstallene bygger på en nåverdiberegning og det tas også hensyn til hvordan pensjonen reguleres. Nåverdiberegninger fordrer også at det gjøres en forutsetning om diskonteringsrente. Diskonteringsrenten ved beregning av forholdstallene skal være (nominell) lønnsvekst. Det er likevel ikke nødvendig å utarbeide anslag på lønnsveksten for å beregne forholdstallene, da diskonteringsrenten vil kunne forkortes mot den lønnsveksten som inngår i reguleringen. Se nærmere i kommentarene til forskriftsbestemmelsene.

Forholdstallene er normert til 1 for 1943-kullet ved 67 år. Forholdstallene kan dermed sies å hovedsakelig uttrykke et årskulls forventede gjenstående levetid ved uttaksalderen i forhold til (sammenliknet med) 1943-kullets forventede gjenstående levetid ved 67 år.

Tredje ledd - gradvis innfasing av levealdersjusteringen for årskullene 1944 til 1958

Levealdersjusteringen kommer til uttrykk ved at forholdstallene for en gitt uttaksalder endres fra ett årskull til det neste. Slik det framgår av folketrygdloven § 19-6 femte ledd, skal levealdersjusteringen fases gradvis inn.

Tredje ledd gir regler for hvordan denne gradvise innfasingen skal gjennomføres. Dette skjer ved at veksten i forholdstallene begrenses dersom økningen i forholdstallet ved 67 år fra det foregående årskullet blir høyere enn 0,5 prosent ut fra hovedreglene.

Ifølge bokstav a skal skjermingen gjelde fullt ut for årskullene fra og med 1944 til og med 1949. Dette innebærer at endringen i forholdstallet ved 67 år fra det foregående årskullet settes til 0,5 prosent dersom den faktiske endringen i dødeligheten ville medført høyere endring. Årskullene 1944 til 1949 er de årskullene som vil få sine forholdstall fastsatt i 2010.

For årskullene fra og med 1950 til og med 1958 skal skjermingen gjelde delvis, se bokstav b. Skjermingen fases gradvis ut over disse årskullene, som får sine forholdstall fastsatt i 2011 til 2019. Dersom økningen i forholdstallet ved 67 år blir høyere enn 0,5 prosent beregnet etter andre ledd, settes økningen i forholdstallet ved 67 til et veid gjennomsnitt av 0,5 prosent og den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre ledd. Eksempelvis skal endringen i forholdstallet ved 67 år fra 1949-kullet til 1950-kullet, dersom den blir høyere enn 0,5 prosent beregnet etter andre ledd, settes til 90 prosent av 0,5 prosent og 10 prosent av den beregnede økningen. For de neste årskullene reduseres vekten på skjermingen i trinn på 10 prosentpoeng, se tabell. Det siste årskullet som omfattes av skjermingen, blir dermed 1958-kullet, som får endringen i forholdstallet ved 67 år begrenset til 10 prosent av 0,5 prosent og 90 prosent av beregnet økning etter andre ledd.

Tabell.  Vektene for fastsetting av forholdstall etter § 19-7 dersom beregning etter andre ledd gir en økning i forholdstallet ved 67 år på mer enn 0,5 prosent

Årskull	Vekt på beregnet prosentvis økning etter § 19-7 andre ledd	Vekt på 0,5 prosents økning
1943
1944	0	100
1945	0	100
1946	0	100
1947	0	100
1948	0	100
1949	0	100
1950	10	90
1951	20	80
1952	30	70
1953	40	60
1954	50	50
1955	60	40
1956	70	30
1957	80	20
1958	90	10
1959	100	0
1960	100	0
1961	100	0
1962	100	0

 

Fjerde ledd - full levealdersjustering fra 1959-kullet

Fjerde ledd slår fast at endringen i forholdstallene ved en gitt uttaksalder for årskullene 1959 til 1962 beregnes i samsvar med hovedreglene i andre ledd. Den gradvise innfasingen av levealdersjusteringen etter tredje ledd vil likevel påvirke forholdstallene for disse årskullene. Dette skyldes at den gradvise innfasingen gir lavere nivå på forholdstallene for de foregående årskullene. Selv om endringen i forholdstallet ved en gitt uttaksalder for årskullene 1959 til 1962 skal følge hovedregelen, vil forholdstallene bli lavere når endringene skjer fra forholdstall som er på et lavere nivå.

Femte ledd - nøytralitet ved gradvis innfasing

Alderspensjonen er utformet med sikte på at samlet forventet pensjonsutbetaling i perioden som pensjonist skal være uavhengig av ved hvilken alder pensjonen tas ut, såkalt nøytralt uttak. Se § 19-6 andre ledd. Nøytraliteten kommer til uttrykk i forholdstallene ved at de blir lavere ved høyere uttaksalder innad i det enkelte årskullet.

Reglene om gradvis innfasing av levealdersjusteringen gjelder forholdstallene ved 67 år. For at forholdstallene fremdeles skal gi nøytralt uttak, justeres forholdstallene ved andre uttaksaldre i tråd med dette. Dersom forholdstallet ved 67 år blir lavere på grunn av gradvis innfasing, må altså forholdstallene ved andre uttaksaldre også settes ned. Framgangsmåten er nærmere beskrevet i den tilhørende forskriften, se nedenfor.

Sjette ledd - forholdstall for aldre mellom hele år

Forholdstallene beregnes i utgangspunktet for uttaksalder målt i hele år. Av sjette ledd framgår det at månedlige forholdstall fastsettes ved lineær interpolering mellom de to tilstøtende forholdstallene for uttaksalder i hele år, det vil si som et vektet gjennomsnitt. Endringen i forholdstallet mellom to påfølgende uttaksaldre i hele år fordeles dermed jevnt på de mellomliggende månedene.

Eksempelvis vil forholdstallet for alderen 67 år 1 måned bli fastsatt som summen av 1/12 av forholdstallet ved 68 år og 11/12 av forholdstallet ved 67 år. Tilsvarende vil for eksempel forholdstallet for alderen 68 år 8 måneder bli fastsatt som summen av 8/12 av forholdstallet ved 69 år og 4/12 av forholdstallet ved 68 år.

Merk at den lineære interpoleringen foretas før forholdstallene avrundes etter sjuende ledd. Dette framgår indirekte av rekkefølgen på leddene i paragrafen. Det vil derfor forekomme mindre avvik fra de fastsatte månedlige forholdstallene dersom man isteden beregner de månedlige forholdstallene ut fra de avrundede forholdstallene for alder i hele år.

Sjuende ledd - avrunding

Etter sjuende ledd skal forholdstallene til slutt avrundes til tre desimaler, noe som sikrer tilstrekkelig grad av presisjonsnivå. Det benyttes vanlige regler for avrunding til nærmeste tredje desimal, dvs. at en fjerde desimal 0–4 fører til avrunding nedover, og en fjerde desimal 5–9 fører til avrunding oppover.

Tre desimaler innebærer at forholdstallene blir om lag like presise som delingstallene (like mange gjeldende sifre), se tilsvarende bestemmelse i § 20-13 fjerde ledd om delingstall.

Åttende ledd - forskriftshjemmel

Departementet har gitt en samleforskrift til kapittel 19 og 20. Kapittel 4 i samleforskriften gjelder beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall. Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22.12.2009 og er nærmere omtalt nedenfor.

Niende ledd - hvem som fastsetter forholdstallene

Forholdstallene beregnes og fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Grunnlagsdataene for beregningene er dødelighetsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå.
 

Kommentar til forskrift om bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittel 19 og 20 om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 4 – Beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall

§ 4-1 Virkeområde

Kapittel 4 i samleforskriften om alderspensjon inneholder nærmere bestemmelser om beregningen og fastsettingen av forholdstall og delingstall. Her omtales de bestemmelsene som gjelder forholdstall, som benyttes for å beregne alderspensjon etter reglene i folketrygdloven kapittel 19. Bestemmelsene utfyller folketrygdloven § 19-7 om fastsetting av forholdstall. Til kapitlet følger et vedlegg med formler som viser nærmere hvordan forholdstallene skal beregnes steg for steg.

§ 4-2 Tidspunkt for fastsetting av forholdstall og delingstall

Av folketrygdloven § 19-7 første ledd framgår det at forholdstallene for et årskull skal fastsettes det året årskullet fyller 61 år. I samleforskriften § 4-2 presiseres dette til at forholdstallene skal fastsettes innen 1. juli det nevnte året.

§ 4-3 Dødelighet og forventet gjenstående levetid

Paragrafen omhandler det statistiske grunnlaget som skal ligge til grunn for beregningene av delingstall og forholdstall. Grunnlaget er statistikk fra Statistisk sentralbyrå over dødelighet for bestemte aldre, det vil si hvor stor andel av personene i denne alderen som har dødd det enkelte året.

Dødelighet før 62 år vil ikke påvirke de endelig beregnede forholdstallene, denne statistikken har bare praktisk betydning for delingstallene. Slik bestemmelsene er utformet, vil imidlertid dødelighet før 62 år inngå i visse mellomregninger for forholdstallene.

Første ledd – dødelighetsstatistikk til og med 59 år

Ifølge første ledd skal det for aldre fram til og med 59 år benyttes en beregning av årskullets egen dødelighet. Denne beregnes som gjennomsnittet av dødeligheten for den gitte alderen i de to kalenderårene årskullet er i denne alderen deler av året. Eksempelvis fastsettes dødeligheten for 1954-kullet ved 55 år som gjennomsnittet av dødeligheten for 55-åringer i 2009 og 2010 (personer født i 1954 fyller 55 år i 2009 og er dermed 55 år i deler av 2009 og deler av 2010).

Andre ledd – dødelighetsstatistikk fra og med 60 år

Når forholdstallene og delingstallene skal fastsettes det året et årskull fyller 61 år, vil det ikke foreligge statistikk over årskullets dødelighet fra og med 60 år. Av andre ledd framgår det at sannsynligheten for at en person i et årskull dør i en gitt alder fra og med 60 år, beregnes ved gjennomsnittlig dødelighet for denne alderen i de ti siste kalenderårene før årskullet fyller 61 år. Dette innebærer at dødeligheten beregnes på bakgrunn av observerte dødelighetsrater for eldre årskull og er en presisering av folketrygdloven § 19-7 andre ledd første punktum.

Dersom ingen personer hadde den relevante alderen, er det ikke mulig å beregne noen dødelighetsrate. Dette vil kunne skje ved høye aldre. Ifølge andre ledd andre punktum settes dødeligheten i slike tilfeller til 1 (dvs. 100 prosent) ved disse aldrene. I praksis publiserer Statistisk Sentralbyrå bare dødelighetstall til og med alder 105 år, noe som betyr at dødeligheten blir satt lik 1 for alder 106 eller høyere.

Tredje ledd – sannsynlighet for å være i live

I tredje ledd gis regler for å beregne såkalte overlevelsessannsynligheter. Overlevelsessannsynligheten angir hvor stor andel av de personene i et årskull som var i live ved 27 år som fremdeles er i live ved høyere aldre. For å beregne overlevelsessannsynlighetene, benyttes dødelighetsratene beregnet etter første og andre ledd. Sannsynligheten normeres til 1 ved 27 år. Andelen som er i live ved 28 år, vil være andelen som var i live ved 27 år, multiplisert med 1 minus andelen som døde i løpet av det året de var 27 år. Tilsvarende beregnes andelen som er i live ved 29 år som andelen som var i live ved 28 år, multiplisert med 1 minus andelen av disse som døde i løpet av det året de var 28 år osv.

Som nevnt over, vil i praksis ikke dødelighet før fylte 62 år få betydning for de endelige forholdstallene. Om bakgrunnen for at det benyttes dødelighetsstatistikk fra og med 27 år, se rundskrivet til folketrygdloven § 20-13 om delingstall.

Fjerde ledd – forventet gjenstående levetid

Overlevelsessannsynlighetene beregnet etter tredje ledd, benyttes deretter til å beregne forventet gjenstående levetid ved ulike uttaksaldre. Overlevelsessannsynlighetene normeres først til 1 ved uttaksalderen ved at de tallene som er beregnet etter tredje ledd ved hver alder divideres på det beregnede tallet ved uttaksalderen. Disse beregningene gir overlevelsesandeler ved hver fødselsdag. Ifølge fjerde ledd skal det tas hensyn til at dødsfall skjer mellom aldre målt i hele år. Man beregner derfor videre gjennomsnittlig overlevelsesandel i løpet av hele det året man har en gitt alder. Dette gjøres eksempelvis ved at gjennomsnittlig overlevelsesandel for det året man er 68 år beregnes som gjennomsnittet av sannsynligheten for å overleve til fylte 68 og fylte 69 år.

Forventet gjenstående levetid kan deretter beregnes ved hjelp av de gjennomsnittlige overlevelsesandelene beregnet etter fjerde ledd, der verdiene summeres fra og med uttaksalderen og til høyeste mulige alder.

Slik det framgår av § 4-5, skal det imidlertid tas hensyn til regulering og diskonteringsrente, og forventet gjenstående levetid inngår ikke som en separat størrelse i beregningen av forholdstallene.

§ 4-4 Delingstall

Paragrafen omhandler fastsetting av delingstall og er ikke relevant for forholdstallene. For nærmere beskrivelse av fastsettingen av delingstallene, se rundskrivet til § 20-13.

§ 4-5 Forholdstall

Hovedreglene for beregning av forholdstall er fastsatt i samleforskriften § 4-5.

Første ledd – forholdstallet beregnes ut fra en brøk

Av første ledd framgår det at forholdstallet er et desimaltall beregnet ut fra en brøk av to desimaltall. Telleren i brøken tilsvarer om lag det gjeldende årskullets forventede gjenstående levetid ved uttaksalderen, se andre ledd. Nevneren tilsvarer om lag 1943-kullets forventede gjenstående levetid ved 67 år, se tredje ledd. Både i telleren og nevneren tas det i tillegg hensyn til regulering og dødelighet mellom 62 år og uttaksalderen. Dessuten skal nevneren ta hensyn til den gradvise innfasingen av levealdersjusteringen, se fjerde ledd og § 4-6.

Andre ledd – telleren i forholdstallet

I andre ledd fastsettes det hvordan telleren beregnes. Telleren vil om lag tilsvare forventet gjenstående levetid, men er beregnet som forventet nåverdi ved 62 år av en livsvarig ytelse som utgjør 1 kr på uttakstidspunktet. Dette innebærer at det også tas hensyn til hvordan pensjonen reguleres, samt dødelighet fra 62 år og fram til uttakstidspunktet. Som diskonteringsrente i nåverdiberegningen benyttes (den nominelle) lønnsveksten. Diskonteringsrenten framgår av folketrygdloven § 19-7 andre ledd fjerde punktum.

Det heter i andre ledd at det tas hensyn til forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten. Pensjon under utbetaling reguleres med lønnsvekst (w) og fratrekkes deretter 0,75 prosent, det vil si at pensjonen multipliseres med faktoren (1+w)(1–0,0075). Diskonteringsrenten skal være lønnsvekst (w), slik at framtidige utbetalinger skal diskonteres med (1+w) pr. år. Forholdet mellom regulering av pensjon under utbetaling og diskonteringsrenten blir dermed (1+w)(1–0,0075)/(1+w) = 1–0,0075 = 0,9925. Slik det framgår av dette, vil lønnsveksten bli forkortet bort i beregningen av forholdstallene. Det er dermed ikke nødvendig å gjøre anslag på lønnsvekst for å beregne forholdstallene.

I prinsippet tas det også hensyn til forholdet mellom reguleringen av pensjon under opptjening og diskonteringsrenten. Siden pensjon under opptjening skal reguleres med lønnsvekst og diskonteringsrenten også er lønnsvekst, vil imidlertid også dette forholdet falle bort i beregningen.

Tredje ledd – nevneren i forholdstallet (normering)

Av tredje ledd følger det at nevneren i forholdstallene for 1943-kullet skal være lik telleren i forholdstallet for 1943-kullet ved 67 år. Dette innebærer at forholdstallet for 1943-kullet ved 67 år blir lik 1, jf. normeringen angitt i folketrygdloven § 19-7 andre ledd femte punktum.

Fjerde ledd – nevneren justeres som følge av gradvis innfasing

Det framgår det av folketrygdloven § 19-7 tredje ledd jf. § 19-6 femte ledd at levealdersjusteringen skal fases gradvis inn. Av forskriften § 4-5 fjerde ledd framgår det at dette ivaretas ved å tilpasse nevneren i brøkene i forholdstallene for årskullene 1944-1962. Nærmere regler for tilpassingen av nevneren er fastsatt i § 4-6.

§ 4-6 Gradvis innfasing av levealdersjusteringen

Første ledd – beregning av justert nevner

Den gradvise innfasingen av levealdersjusteringen for årskullene 1944 til 1958 tas hensyn til ved å justere nevneren i brøken som forholdstallene beregnes ut fra.

Forholdstallet ved 67 år for et årskull beregnes først med samme nevner som ble benyttet i forholdstallene for det foregående årskullet. Dersom forholdstallet ved 67 år øker mer enn 0,5 prosent fra det foregående årskullets forholdstall ved samme alder, skal årskullet skjermes for deler av effekten av levealdersjusteringen. Dette gjennomføres ved at nevneren i forholdstallet økes fram til veksten i forholdstallet ved 67 år oppfyller bestemmelsene i folketrygdloven § 19-7 tredje ledd.

For eksempel vil forholdstallet for 1943-kullet ved 67 år være fastsatt til 14,28 / 14,28 = 1. Dersom forholdstallene for 1944-kullet beregnes ved hjelp av samme nevner, vil forholdstallet ved 67 år bli fastsatt til 14,42 / 14,28 = 1,010. Dette gir en beregnet økning i forholdstallet ved 67 år fra det foregående årskullet på 1,0 prosent. Fordi økningen er over 0,5 prosent, vil skjermingen få virkning. For 1944-kullet innebærer skjermingsregelen at forholdstallet skal øke med 100 prosent av 0,5 prosent, pluss 0 prosent av beregnet økning etter hovedregelen. Forholdstallet skal da bli 1 × [1 + (1×0,005) + (0×0,010)] = 1,005. For å oppnå dette, må nevneren for 1944-kullet økes til om lag 14,35, slik at forholdstallet ved 67 år beregnes som: 14,42 / 14,35 = 1,005.

Tilsvarende resultat kan oppnås ved en direkte beregning, som angitt i vedlegg til forskriften formel nr. 7. Dersom veksten i telleren er lik eller lavere enn 0,5 prosent, skal nevneren være lik nevneren for det foregående årskullet. Dersom veksten i telleren er høyere enn dette, får skjermingsregelen virkning: Telleren for det gjeldende årskullet ved 67 år divideres på 1,005 ganger det foregående årskullets teller ved 67 år. Resultatet fratrekkes 1 for å finne hvor mange prosent nevneren må økes for at veksten i forholdstallet ved 67 år skal være 0,5 prosent. Deretter multipliseres dette med vekten på skjermingsregelen, tillegges 1 og multipliseres med det foregående årskullets nevner for å finne den nye nevneren. Vekten på skjermingsregelen er angitt i folketrygdloven § 19-7 tredje ledd. Når nytt forholdstall beregnes med denne nye nevneren, vil veksten bli i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven § 19-7 tredje ledd.

I eksemplet over, er telleren til 1943-kullet lik 14,28 og telleren til 1944-kullet lik 14,42. Dette gir en økning på 1,0 prosent. Den nye nevneren kan beregnes direkte på følgende måte: { [14,42/(1,005×14,28)– 1] × 1 + 1} × 14,28 = 14,35.

For årskullene 1959 til 1962 benyttes samme nevner som for 1958-kullet.

Andre ledd – samme justerte nevner benyttes for forholdstall ved alle uttaksaldre

Slik det framgår av folketrygdloven § 19-7 femte ledd, skal forholdstallene ved andre uttaksaldre enn 67 år fastsettes med utgangspunkt i forholdstallene ved 67 år slik at alderspensjonen blir nøytral, det vil si at forventet samlet utbetaling av pensjon over livet er uavhengig av uttaksalder. Dette gjøres ved at nevneren som benyttes for forholdstallet ved 67 år for å ivareta den gradvise innfasingen av levealdersjusteringen, også benyttes i beregningen av forholdstall ved andre uttaksaldre for det aktuelle årskullet.

Som beskrevet i kommentaren til første ledd, økes nevneren for 1944-kullet fra 14,28 til 14,35 for å ivareta skjermingsregelen ved 67 år. Nevneren på 14,35 benyttes da også i beregningen av de andre forholdstallene for 1944-kullet.