Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret
Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011
[Endret 12/02, 1/11]
Fra 1. januar 1973 ble pensjonsalderen for alderspensjon i folketrygden senket fra 70 til 67 år. Det ble da mulig å opptjene ventetillegg for den som ikke tok ut hel pensjon mellom 67 og 70 år. Det siste årskullet som er omfattet av reglene om ventetillegg ble født i 1917.
Ventetillegget ble opptjent som prosenter av den pensjonsdel som ikke ble tatt ut, og utgjorde 3/4 prosent for hver måned. For den som tok ut halv pensjon utgjorde ventetillegget halvparten av 3/4 prosent for hver måned.
Den som ventet på hel pensjon i ett år, fikk et ventetillegg på 9 prosent, og den som ventet på hel pensjon i tre år fikk 27 prosent (dvs. maksimalt ventetillegg). Hovedvilkåret for opptjening av ventetillegg var at vedkommende hadde en reell pensjonsrett i ventetiden.
Ventetillegget ble utbetalt fra det tidspunkt vedkommende tok ut hel alderspensjon og senest fra 70 år. Det ble beregnet et varig prosenttillegg av den løpende grunnpensjon og tilleggspensjon av vedkommendes pensjonsgrunnlag ved fylte 67 år. Det ble ikke beregnet ventetillegg av forsørgingstillegg, særtillegg eller kompensasjonstillegg.
Etter § 3-3 første ledd skal særtillegg falle bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert med ventetillegg av tilleggspensjonen fordi ventetillegg av tilleggspensjonen regnes som en del av tilleggspensjonen.
Adgangen til å opptjene ventetillegg opphørte 1. april 1984.