Rundskriv

§ 19-17 Avkall på alderspensjon

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

Sist endret 30.08.2013 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen

Generell kommentar

[Endret 1/11, 10/12, 8/13]

Bestemmelsen åpner for at en alderspensjonist i enkelte tilfeller har adgang til å gi avkall på retten til egen pensjon. Bakgrunnen for dette er at det i enkelte tilfelle kan lønne seg økonomisk for ektefellene totalt sett at den som har kortest trygdetid ikke tar ut sin alderspensjon. Bestemmelse om avkall på uførepensjon er gitt i § 12-14.

Når den ene ektefellen gir avkall på sin alderspensjon, får den andre ektefellen fastsatt sin pensjon etter reglene for pensjonister som forsørger ektefellen, forutsatt at vilkårene forøvrig er oppfylt. Slike regler finnes i bestemmelsene om grunnpensjon (§ 3-2), særtillegg (§ 3-3), ektefelletillegg (§ 3-24) og minste pensjonsnivå (§19-8).

For å få ektefelletillegg er det fra 1. januar 2011 et vilkår at den forsørgede ikke mottar alderspensjon eller har rett til hel alderspensjon, jf. § 3-24 tredje ledd bokstav d). En ektefelle som ikke er fylt 67 år og ikke fyller vilkårene for rett til hel alderspensjon behøver ikke å gi avkall på sin rett til alderspensjon for at den andre ektefellen skal få ektefelletillegg. Et eventuelt gradert fleksibelt pensjonsuttak kan i et slikt tilfelle settes til grad 0 uten at man må frasi seg retten til alderspensjon.

En person som har gitt avkall på alderspensjon vil på et senere tidspunkt kunne ha behov for å få tilbake retten til pensjon, for eksempel ved ektefellens død eller ved skilsmisse. Tredje ledd i paragrafen gjelder beregning av alderspensjonen hvis et avkall blir trukket tilbake. Formålet med bestemmelsen er å unngå at en person som har gitt avkall på alderspensjon for at ektefellene samlet sett skal få høyere pensjon, skal kunne «spare opp» egen pensjon i perioden med avkall. Etter reglene om fleksibel alderspensjon som gjelder fra 2011, vil man ellers etter utsatt uttak eller stans i alderspensjonen oppnå en høyere pensjon senere på grunn av reglene om levealdersjustering og regulering, jf. § 19-6 og § 19-14.

§ 19-17 første ledd

[Endret 10/12, 8/13]

En alderspensjonist har adgang til å si fra seg retten til egen pensjon dersom ektefellen er godskrevet en lengre trygdetid og mottar alderspensjon, uførepensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, jf. § 3-19 sjette ledd. Dette vil få praktisk betydning hvis den av ektefellene med kortest trygdetid fraskriver seg retten til egen alderspensjon mot at den andre får ektefelletillegg, hel grunnpensjon og evt. høyere sats for særtillegg eller minste pensjonsnivå.

 

Av administrative hensyn er det bare adgang til å fraskrive seg pensjonen med fremtidig virkning. Det vil si at ektefellens pensjon tidligst kan omregnes fra måneden etter at avkallet er gitt. Det må settes fram krav om ektefelletillegg.

§ 19-17 andre ledd

[Endret 10/12]

Dersom den ene ektefellen benytter muligheten til å gi avkall på egen pensjon skal den andre ektefellens ytelser fastsettes etter reglene for pensjonister som forsørger den andre ektefellen.

Når den ene ektefellen gir avkall på sin rett til alderspensjon kan den andre ektefellen få ektefelletillegg til sin pensjon hvis vilkårene for dette forøvrig er oppfylt, jf. § 3-24. Avkall på alderspensjon innebærer også at den andre ektefellens grunnpensjon kan omregnes til grunnpensjon etter sats for enslig pensjonist etter § 3-2 og at det evt. gis særtillegg for pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år etter § 3-3 sjette ledd eller særskilt sats for minste pensjonsnivå etter § 19-8. Se nærmere om vilkårene i de nevnte bestemmelsene.

§ 19-17 tredje ledd

[Tilføyd 8/13]

Det framgår av tredje ledd at hvis avkallet på rett til alderspensjon senere trekkes tilbake, skal pensjonen beregnes som om vedkommende hadde mottatt hel alderspensjon fra det tidspunkt vedkommende ga avkall på den. Formålet med bestemmelsen er å forhindre at den som har gitt avkall på alderspensjon skal opparbeide seg høyere pensjon på grunn av avkallet, samtidig med at pensjonistparet i avkallsperioden samlet sett har fått høyere pensjon.

Behovet for å få tilbake retten til pensjon kan skyldes at forsørgelsen opphører på grunn av ektefellens død eller ved skilsmisse. Det samme gjelder hvis ektefellens uførepensjon, AFP eller rett til ektefelletillegg bortfaller. Det er ikke gitt bestemmelser som begrenser retten til å trekke tilbake avkall på alderspensjon. Det er derfor også mulig å trekke det tilbake av andre grunner.

Når pensjonen skal beregnes som om vedkommende hadde mottatt hel alderspensjon i avkallsperioden, vil det si at pensjonen skal beregnes med forholdstallet på avkallstidspunktet. Det skal også tas hensyn til regulering og ny opptjening i perioden på samme måte som om det var blitt utbetalt hel alderspensjon. Alderspensjon skal ikke etterbetales for det tidsrom det har vært gitt avkall på den.

Det forutsettes at den som har gitt avkall på rett til alderspensjon selv trekker avkallet tilbake og søker om alderspensjon. Alderspensjon gis da fra måneden etter at krav om alderspensjon blir satt fram, jf. § 22-13 bokstav c, og ektefellens pensjon omregnes med virkning fra samme tidspunkt, jf. § 22-12 sjette ledd. Ved krav om alderspensjon med gjenlevenderett etter fylte 67 år, kan det likevel gis pensjon fra måneden etter dødsfallet hvis kravet blir satt fram måneden etter at ektefellen døde. Når den ene ektefellen har gitt avkall på sin alderspensjon gjelder dette fortsatt når den andre ektefellens pensjon går over fra uførepensjon til alderspensjon ved 67 år, med mindre avkallet trekkes tilbake og det settes fram krav om egen alderspensjon.

Bestemmelsen i tredje ledd ble tilføyd ved i loven 14. juni 2013, og trådte i kraft straks. Det vil si at den gjelder for saker hvor avkall er trukket tilbake og vedtak om alderspensjon ikke er fattet før 14. juni 2013.