Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret 1.5.97.
Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011
Bestemmelsen gir regler om alderspensjon til gjenlevende ektefelle. Alderspensjonen beregnes etter gunstigere regler (gjenlevendefordel) når vedkommende er å anse som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17. Bestemmelsen gjelder både for den som fikk rett til pensjon som gjenlevende etter kapittel 17 før han eller hun har tatt ut alderspensjon, og for den som blir etterlatt etter å ha tatt ut alderspensjon.
Pensjon til gjenlevende ektefelle faller bort når vedkommende fyller 67 år eller ved innvilgelse av alderspensjon, se § 17-11 første ledd. Med virkning fra 1. januar 2011 kan personer som er mellom 62 og 67 år på visse vilkår ta ut alderspensjon. I disse tilfellene må en gjenlevende ektefelle velge mellom enten gjenlevendepensjon/overgangsstønad eller alderspensjon. Loven har derfor ikke lenger et klart skille ved 67 år når det gjelder overgang til alderspensjon.
En person som allerede har tatt ut alderspensjon kan ikke stanse alderspensjonen og i stedet ta ut pensjon til gjenlevende ektefelle.
Alderspensjon til gjenlevende ektefelle beregnes med eventuell gjenlevendefordel. Dette gjelder uavhengig av uttakstidspunkt for alderspensjonen. Pensjonen beregnes etter bestemmelsene i kapittel 3, dvs. som en basispensjon, og hele alderspensjonen blir levealdersjustert og regulert etter bestemmelsene i kapittel 19. Det ses bort fra at avdødes alderspensjon kan ha vært justert med forholdstall, og at reguleringen fra 2011 ikke følger grunnbeløpet. Avdødes løpende pensjon blir dermed ikke avgjørende for hvilken ytelse den gjenlevende skal få. Det tas i stedet utgangspunkt i de opptjente rettighetene etter kapittel 3 på dødsfallstidspunktet. Se også kommentaren til § 3-23 for nærmere beskrivelse.
Den beregnede grunn- og tilleggspensjonen skal justeres med gjenlevendes eget forholdstall på uttakstidspunktet. Se fjerde ledd for omregning av alderspensjon når gjenlevende mottok alderspensjon på dødsfallstidspunktet.
Dersom den gjenlevende ektefellen har både uførepensjon og alderspensjon skal gjenlevendefordelen bare gis i uførepensjonen og fastsettes etter bestemmelsen i § 12-15 og § 3-23 andre ledd.
Før 1. januar 2011 kunne alderspensjon ikke ytes før ved 67 år. Vilkårene for alderspensjon etter kapittel 19 og gjenlevendepensjon etter kapittel 17 kunne derfor ikke være oppfylt samtidig. Når den gjenlevende fylte 67 år ble gjenlevendepensjonen avløst av en alderspensjon til gjenlevende ektefelle.
For at en alderspensjonist skal få pensjon som gjenlevende ektefelle, må vedkommende fylle vilkårene i § 17-5 om ekteskapets varighet, eller vedkommende må ha eller ha hatt barn med avdød ektefelle. I tillegg må vilkårene i §§ 17-3 og 17-4 om forutgående og fortsatt medlemskap være oppfylt. Dersom gjenlevende er skilt, må gjenlevende fylle vilkåret i § 17-10. For å avgjøre retten til gjenlevendeytelser kreves det at det framsettes krav om dette, jf § 22-13.
Alderspensjonen vil da bli beregnet etter gunstigere regler enn om vedkommende ikke var enke/enkemann fordi tilleggspensjonen til en alderspensjonist som har mistet ektefellen, utgjør en kombinasjon av egen og den avdødes tilleggspensjon, § 3-23 tredje ledd. Hvis trygdetiden til avdøde var lenger enn gjenlevende ektefelles trygdetid vil grunnpensjonen kunne beregnes etter avdødes trygdetid, jf. andre ledd.
Gjenlevende ektefeller som ikke har egen opptjening i folketrygden for alderspensjon kan få pensjon etter denne bestemmelsen dersom vilkårene i kapittel 17, dvs. §§ 17-3, 17-4, 17-5 og/eller 17-10 er oppfylt. Pensjonen blir da å anse som en alderspensjon, men beregnes utelukkende på grunnlag av avdødes opptjening, jf. andre og tredje ledd.
Grunnpensjon etter § 19-5, dvs. basisgrunnpensjon, til gjenlevende ektefelle skal beregnes på grunnlag av avdødes trygdetid dersom den er lengre enn gjenlevendes trygdetid. Dette betyr at den høyeste av avdødes eller gjenlevendes trygdetid benyttes. Dette gjelder uavhengig av om tilleggspensjonen beregnes utelukkende på grunnlag av gjenlevendes egen opptjening eller en kombinasjon av egen og avdødes opptjening.
Alle sentrale beregningsregler for ytelser til gjenlevende ektefelle er beskrevet i kapittel 3, se spesielt § 3-7 for grunnpensjon og § 3-23 for tilleggspensjon. For personer som er født i 1943 eller senere som tar ut alderspensjon med virkning fra 1. januar 2011 skal alderspensjon beregnes som basispensjon etter bestemmelsene i § 19-5. Dette innebærer at hele pensjonen, inkludert pensjon på grunnlag av avdødes opptjening etter §§ 3-7 og 3-23, skal beregnes etter bestemmelsene om forholdstall, minste pensjonsnivå, pensjonstillegg og uttak av alderspensjon i §§ 19-7 til 19-10.
Tilleggspensjon etter § 19-5, dvs. basistilleggspensjon, skal beregnes etter bestemmelsen i § 3-23 tredje ledd. Tilleggspensjonen skal være den høyeste av egen tilleggspensjon etter kapittel 3 eller tilleggspensjon etter kapittel 3 beregnet som en kombinasjon av egen og avdødes opptjening (55 prosent av summen av begges tilleggspensjon). Se nærmere om beregningen i rundskrivet til § 3-23.
Dersom vedkommende allerede har tatt ut alderspensjon og senere blir etterlatt, skal alderspensjonen omregnes. For å avgjøre retten til gjenlevendefordel kreves det imidlertid at det framsettes krav om dette, jf § 22-13.
Framgangsmåten for omregning framgår av forskrift om alderspensjon i folketrygden kapittel 6, se § 6-4. I omregningen tas det hensyn til gjenlevendes uttakshistorikk og regulering av alderspensjonen i perioden fram til dødsfallet.
Dersom gjenlevende er født i 1943 eller tidligere og hadde tatt ut alderspensjon før 2011, framgår reglene for omregning av forskrift om alderspensjon i folketrygden kapittel 11, se § 11-7.
Det framgår av bestemmelsens ordlyd at alderspensjon ”skal” omregnes. Dette innebærer at en alderspensjonist som ikke har fylt 67 år, ikke kan si fra seg alderspensjonen til fordel for en gjenlevendepensjon etter kapittel 17. Dersom den gjenlevende ikke har fylt 67 år og på et tidligere tidspunkt har mottatt alderspensjon for så å stoppe den forut for dødsfallet, kan den gjenlevende velge mellom en gjenlevendepensjon etter kapittel 17 og en alderspensjon med gjenlevendfordeler etter kapittel 19.
Dersom den gjenlevende gifter seg på nytt eller får en samboer som beskrevet i § 1-5 faller retten til ytelser som gjenlevende bort. Alderspensjonen skal da beregnes på grunnlag av egen opptjening. Regler om slik omregning framgår av forskrift om alderspensjon i folketrygden §§ 6-4 og11-7.
Bestemmelsen slår fast at det ikke tas hensyn til rettigheter etter avdøde ektefelle ved vurderingen av rett til uttak av alderspensjon før fylte 67 år etter § 19-11 Det er kun vedkommendes egen opptjening av alderspensjon og eventuell AFP i privat sektor, se § 19-11 tredje ledd, som legges til grunn ved denne vurderingen. Bakgrunnen for at man ikke skal ta hensyn til gjenlevendefordelene er at disse faller bort dersom den gjenlevende gifter seg, jf. femte ledd. Retten til uttak etter § 19-11 skal være uavhengig av sivilstand fordi endringer i sivilstand kan føre til at vilkåret om minste pensjonsnivå ved 67 år ikke lenger er oppfylt, slik at retten til tidlig uttak faller bort.
Dersom vilkåret for uttak før 67 er oppfylt, medregnes rettigheter etter avdøde i den alderspensjonen som skal komme til utbetaling.
Syvende ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om pensjonsberegning etter denne paragrafen.
I samleforskriften § 6-4 gis det regler om omregning av alderspensjon ved endring av sivilstand mv. for personer født fra 1943 som har tatt ut alderspensjon etter 31. desember 2010. Forskriften omhandler også omregning av grunn- og tilleggspensjon når rettigheter etter avdøde skal medregnes i gjenlevendes alderspensjon. Dersom vedkommende har tatt ut alderspensjon før 2011, følger reglene for omregning av pensjonen av forskrift om alderspensjon i folketrygden § 11-7, gitt i medhold av overgangs og ikraftsettingsbestemmelser i lov 5.juni 2009 nr. 32. Se kommentarer til forskriftene i rundskrivet til § 19-13 sjette ledd.