Rundskriv
§ 19-10 Uttak av alderspensjon
Omarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011
Sist endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret 20.12.2012 under overskriftene Tredje ledd – Gradert uttak av alderspensjon og Fjerde ledd – Endringer i uttaksgrad mv.
Generell kommentar
Paragrafen gir regler om uttak av alderspensjon og fastsettingen av årlig pensjon. Det kan tas ut hel eller delvis alderspensjon. Det kan foretas endringer i uttaksgraden etter nærmere bestemmelser.
Innføring av levealdersjustering og nøytralt uttak innebærer at årlig pensjon på uttakstidspunktet ikke lenger vil være lik opptjent pensjon etter folketrygdloven kapittel 3, med mindre pensjon tas ut på det tidspunktet forholdstallet er 1.
Første og andre ledd – fastsetting av årlig pensjon
I første ledd vises det til bestemmelsene i §§ 19-5 og 19-9 om basispensjon og basispensjonstillegg. Disse komponentene danner grunnlaget for fastsetting av årlig pensjon. Basispensjon består av (basis)grunnpensjon og (basis)tilleggspensjon beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, se nærmere om basispensjon i kommentarene til § 19-5.
Basispensjonstillegget beregnes etter reglene i § 19-9.
Hvis avkortingen av vedkommendes minste pensjonsnivå mot basispensjonen viser at opptjeningen overstiger minste pensjonsnivå, se nærmere om disse reglene i § 19-9, vil pensjonen bare bestå av grunnpensjon og tilleggspensjon.
Basispensjonen gjøres om til årlig grunn- og tilleggspensjon ved å dividere med vedkommendes forholdstall på uttakstidspunktet.
Eksempel 1: Beregning av alderspensjon
En person som har hatt en inntekt lik 6 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 5. Det antas videre at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Bruker er enslig og har full trygdetid (40 år). Ved helt uttak av alderspensjon ved 67 år, beregnes alderspensjonen ved å dividere basispensjonen på forholdstallet. Vedkommende er født i 1949, og forholdstallet ved 67 år er fastsatt til 1,030. G er lik 72 881 kr.
Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3:
Basisgrunnpensjon: 72 881
Basistilleggspensjon: (72 881 × 0,45 × 5 × 20/40) + (72 881 × 0,42 × 5 × 20/40) = 158 516
Sum basispensjon: 72 881 + 158 516 = 231 397
Deretter justeres basispensjonen for uttaksalder ved hjelp av forholdstallet:
231 397 / 1,030 = 224 657
Årlig alderspensjon blir dermed 224 657 kr.
Hvis det i avkortingen som nevnt ovenfor framkommer at vedkommende har rett til basispensjonstillegg, skal også dette gjøres om til et årlig beløp ved å benytte forholdstallet.
Eksempel 2: Beregning av alderspensjon med pensjonstillegg
En person som har hatt en inntekt lik 3 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 2. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Bruker er enslig og har full trygdetid (40 år). G er lik 72 881 kr.
Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3:
Basisgrunnpensjon: 72 881
Basistilleggspensjon: (72 881 × 0,45 × 2 × 20/40) + (72 881 × 0,42 × 2 × 20/40) = 63 406
Sum basispensjon: 72 881 + 63 406 = 136 287
Opptjent tilleggspensjon er såpass lav at det skal utbetales et pensjonstillegg. For å beregne pensjonstillegget tar vi utgangspunkt i et antatt minste pensjonsnivå på 141 517 kr som skal multipliseres med forholdstallet. Vedkommende er født i 1949, og forholdstallet ved 67 år er fastsatt til 1,030.
141 517 × 1,030 = 145 762
For å finne basispensjonstillegget, må vi så avkorte mot basispensjonen:
145 762 – 136 287 = 9 475
Ved helt uttak av alderspensjon ved 67 år, beregnes alderspensjonen ved å dividere basispensjonen og basispensjonstillegget på forholdstallet.
136 287 / 1,030 = 132 317
9 475 / 1,030 = 9 200
132 317 + 9 200 = 141 517
Årlig alderspensjon blir dermed 141 517 kroner, lik minste pensjonsnivå.
Eksempel 3: Utsatt uttak av alderspensjon med dagens opptjeningsregler:
Utsatt uttak av dagens alderspensjon gir høyere årlig pensjon enn tidlig uttak. Dersom vedkommende allerede har 40 poengår (år med inntekt over 1 G) og videre opptjening ikke påvirker sluttpoengtallet (gjennomsnittet av de 20 beste poengtallene), vil det imidlertid ikke være noen opptjeningseffekt. Årlig pensjon øker likevel som følge av uttaksaldereffekten, det vil si at opptjente rettigheter skal fordeles på færre forventede år som pensjonist.
Tabellen under illustrerer dette for samme person som i beregningseksempel 3. Personen har hatt en årlig inntekt på 6 G i minimum 40 år ved 64 år. Tabellen forutsetter samme lønnsnivå (kroneverdi) for alle årene, vi tar altså ikke høyde for lønnsvekst.
|
Alder |
64 år |
65 år |
66 år |
67 år |
68 år |
69 år |
70 år |
|
Basispensjon |
231 397 |
231 397 |
231 397 |
231 397 |
231 397 |
231 397 |
231 397 |
|
Forholdsstall |
1,204 |
1,145 |
1,088 |
1,030 |
0,973 |
0,917 |
0,861 |
|
Pensjon |
192 190 |
202 093 |
212 681 |
224 657 |
237 818 |
252 341 |
268 754 |
Ved 64 år er basispensjonen 231 397 kr. Dersom vedkommende tar ut pensjon ved 64 år, divideres basispensjonen på forholdstallet 1,204, og årlig pensjon blir 192 190 kr.
Med mindre arbeidsinntekten trekker opp gjennomsnittet av de 20 beste poengtallene, vil ikke fortsatt arbeid påvirke basispensjonen. Dersom pensjonsuttaket utsettes ett år, til fylte 65 år, skal imidlertid basispensjonen divideres på et lavere forholdstall. Årlig pensjon øker dermed til 202 093 kroner, en økning på vel 5 prosent. Økningen skyldes at pensjonen skal betales ut i forventningsvis færre år.
Ved uttak 67 år er den årlige pensjonen 224 657 kr, og dersom vedkommende venter med å ta ut pensjon til 70 år, blir årlig pensjon 268 754 kr. Den årlige pensjonen blir altså om lag 40 prosent høyere dersom uttaket utsettes fra 64 til 70 år.
Eksempel 4: Utsatt uttak av alderspensjon med pensjonstillegg:
Tabellen under illustrerer effekten av utsatt uttak for samme person som i beregningseksempel 3, men i dette eksempelet er opptjent tilleggspensjon er såpass lav at vedkommende får utbetalt pensjonstillegg. Tabellen forutsetter samme lønnsnivå (kroneverdi) for alle årene, vi tar altså ikke høyde for lønnsvekst.
|
Alder |
67 år |
68 år |
69 år |
70 år |
|
Basispensjon |
129 232 |
129 232 |
129 232 |
129 232 |
|
Basispensjonstillegg |
8 984 |
8 984 |
8 984 |
8 984 |
|
Forholdstall |
1,030 |
0,973 |
0,917 |
0,861 |
|
Grunnpensjon og tilleggspensjon |
125 468 |
132 818 |
140 929 |
150 095 |
|
Pensjonstillegg |
8 722 |
9 233 |
9 797 |
10 434 |
|
Sum alderspensjon |
134 190 |
142 051 |
150 726 |
160 530 |
Ved 67 år er basispensjonen 129 232 kroner og basispensjonstillegget 8 984 kroner. Dersom vedkommende tar ut pensjon ved 67 år, divideres disse på forholdstallet 1,030, og årlig pensjon blir 134 190 kroner.
Dersom pensjonsuttaket utsettes ett år, til fylte 68 år, skal basispensjonen og basispensjonstillegget divideres på et lavere forholdstall. Årlig pensjon øker dermed til 142 051 kroner, en økning på nær 6 prosent. Økningen skyldes at pensjonen skal betales ut i forventningsvis færre år.
Ved uttak 70 år er den årlige pensjonen 160 530 kroner. Den årlige pensjonen blir altså om lag 20 prosent høyere dersom pensjonsuttaket utsettes fra 67 til 70 år.
Tredje ledd – Gradert uttak av alderspensjon
[Endret 12/12]
Av tredje ledd framgår det at alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Den enkeltes mulighet til å velge hvordan utbetalingen av de opptjente pensjonsrettighetene skal fordeles over tid, er i seg selv en viktig velferdsreform og en forbedring av folketrygdens alderspensjon. I tillegg har det vært ønskelig å legge til rette for en mer gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Det vil være en fordel for den enkelte å velge en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet i stedet for å slutte brått fra den ene dagen til den neste. Dette kan bidra til at flere står lenger i arbeid. På denne bakgrunn er det besluttet at alderspensjon kan tas ut helt eller delvis.
Gradert alderspensjon kan tas ut med 20 prosents intervaller fra 20 til 100 prosent. I tillegg kan det tas ut 50 prosent alderspensjon. Dvs. at det kan tas ut 20, 40, 50, 60 ,80 eller 100 prosent alderspensjon. Hensynet til gradvis overgang fra arbeid til pensjon kunne tale for en enda mer finmasket gradering, men de fastsatte uttaksgradene er bestemt blant annet av hensyn til administrative forhold.
Uttaksgradene vil kunne motsvare en nedtrapping fra arbeidslivet tilsvarende hele dager og til halv stilling. For eksempel vil det kunne være naturlig at en person som trapper ned fra 100 til 60 prosents stilling velger å kombinere dette med 40 prosent pensjon. Det er imidlertid mulig å velge uttaksgrad uten hensyn til arbeidsinnsatsen dersom den enkelte ønsker dette, for eksempel kan 100 prosent pensjon kombineres med full stilling.
Også uførepensjonister med gradert uførepensjon kan ta ut gradert alderspensjon, så lenge summen av uføregrad og graden av alderspensjon ikke overstiger 100 prosent. Slik vil også uføre med arbeidsevne kunne velge en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet. Personer som mottar 100 prosent uførepensjon kan ikke samtidig ta ut alderspensjon før 67 år, se §§ 19-4 og 12-4.
Det kan søkes om og innvilges uførepensjon eller økning i uføregrad selv om bruker har tatt ut alderspensjon fra folketrygden. Dersom dette medfører at samlet uttaksgrad overstiger 100 prosent skal alderspensjonen settes ned fra måneden etter at det fattes vedtak i uføresaken, eller fra tidligst mulig tidspunkt etter at det er fattet vedtak i uføresaken. Hvis det er innvilget 100 prosent uførepensjon, settes uttaksgraden for alderspensjon til null prosent. Hvis det er innvilget gradert uførepensjon settes uttaksgraden for alderspensjon til nærmeste gyldige grad for uttak av alderspensjon, med mindre pensjonisten selv ber om en lavere uttaksgrad. Dette innebærer at samlet pensjonsgrad for uførepensjon og alderspensjon kan overstige 100 prosent tilbake i tid. For mye utbetalt alderspensjon i en slik periode skal ikke kreves tilbake.
Eksempel 5: Uttak av gradert alderspensjon med dagens opptjeningsregler
En person som har hatt en inntekt lik 6 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 5. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Bruker er enslig og har full trygdetid (40 år).
Eksemplet er det samme som i beregningseksempel 1, og basispensjonen beregnes til 231 397 kr. Ved et uttak av 40 prosent alderspensjon ved 67 år, beregnes pensjonen ved at 40 prosent av basispensjonen divideres på forholdstallet. Dersom vedkommende er født i 1949, kan forholdstallet ved 67 år anslås til 1,030. Den resterende delen av basispensjonen overføres til restpensjon:
0,4 × 231 397 / 1,030 = 89 863
(1-0,4) × 231 397 = 138 838
Alderspensjon gradert til 40 prosent beregnes altså til 89 863 kr. Restpensjonen, som spares til senere uttak, utgjør 138 838 kr.
Eksempel 5a Uførepensjon og alderspensjon med samlet uttaksgrad høyere enn 100 prosent tilbake i tid.
En person tar ut hel alderspensjon fra 1. januar 2012. I mai 2012 innvilges personen en gradert uførepensjon på 70 prosent med virkning fra 1. desember 2011. Uttaksgraden for alderspensjonen endres med virkning fra 1. juni 2012. Uttaksgraden for alderspensjonen settes til nærmeste gyldige grad, som er 20 prosent.
Fjerde ledd – Endringer i uttaksgrad mv.
[Endret 12/12]
Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet. Dersom den enkelte ønsker å gjøre ytterligere endringer, må det gå ett år mellom hver endring. Den enkelte kan imidlertid når som helst ta ut full pensjon, eller stanse pensjonen. Hvis det er tatt ut full alderspensjon eller pensjonen er satt til 0 prosent må det gå ett år før man kan endre til en gradert pensjon.
Reglene om gradering av alderspensjon er ulike reglene for gradering av uførepensjon. Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon vil en gradert uførepensjon bli konvertert til en gradert alderspensjon etter reglene om gradering av alderspensjon. I praksis velges automatisk nærmeste mulige grad, med mindre pensjonisten selv ber om noe annet. For eksempel vil en uførepensjon på 70 prosent bli konvertert til 80 prosent alderspensjon. Konverteringen skal i praksis ikke regnes som en ordinær endring av grad, dvs. at det tillates å endre graden før det har gått ett år fra konverteringen.
Hvis uttaksgraden for alderspensjon settes ned på grunn av tilståelse av uførepensjon eller endring av uføregrad regnes ikke dette som en ordinær endring av grad. Det vil si at justeringen ikke er styrende for når neste endring av uttaksgrad for alderspensjon kan foretas etter folketrygdloven § 19-10 fjerde ledd.
Personer født i 1943 som tok ut alderspensjon i 2010 er også unntatt fra kravet til å vente ett år før de kan endre grad. Dette innebærer at de for eksempel kan sette pensjonen sin til 50 prosent allerede fra januar 2011. Deretter gjelder ettårs-reglen.
Framgangsmåten for omregning av pensjon ved endringer i uttaksgrad er nærmere beskrevet i kommentarene til § 19-12.
Oppdatering av pensjonsgraden innebærer at pensjonen beregnes på ny, men uten at pensjonsgraden endres. Nye gradsendringer eller oppdateringer kan da gjøres tidligst ett år etter oppdateringen.
Framgangsmåten for omregning av pensjon ved oppdatering av pensjonsgrad er tilsvarende som for endring i uttaksgrad og er nærmere beskrevet i kommentarene til § 19-12.
Oppdatering av pensjonsgrad i forbindelse med negativt restpensjonstillegg skal ikke regnes som oppdatering iht. § 19-10, og ettårs-reglen kommer ikke til anvendelse i disse tilfellene. Dette framgår av § 6-3 tredje ledd i forskrift om alderspensjon i folketrygdloven. Se kommentarene til denne i rundskrivet til § 19-13.
Ved hver økning av pensjonsgrad må kravene i § 19-11 være oppfylt. Endringer i pensjonsgrad kan tidligst gjøres gjeldende fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt fram, se § 22-13 fjerde ledd bokstav c.
Eksempel – endring av uttaksgrad
Anne tar ut 40 prosent pensjon fra februar 2012. I juni 2012 endrer hun uttaksgraden til 0 prosent. Hun kan da ta ut 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent pensjon tidligst fra juni 2013. Dersom Anne ønsker å endre graden til 100 prosent kan dette gjøres allerede fra juli 2012.
Eksempel – Endring eller oppdatering av uttaksgrad
Bjørn tar ut 40 prosent pensjon fra februar 2012. Dersom han ønsker å endre graden til 20, 50, 60 eller 80 prosent eller oppdatere graden (40 prosent), kan dette tidligst gjøres fra februar 2013. Dersom han ønsker å endre graden til 0 eller 100 prosent, kan dette gjøres allerede fra mars 2012.
Femte ledd – restpensjon
Ved gradert uttak skal gjenværende verdi av basispensjonen overføres til en restpensjon. Det samme gjelder et eventuelt basispensjonstillegg. De ulike komponentene i restpensjonen holdes atskilt med tanke på senere endringer, slik at restpensjonen kan være inndelt i restgrunnpensjon, resttilleggspensjon og restpensjonstillegg.
Videre opptjening etter uttaket tillegges restpensjonen. Hvordan slik økt opptjening beregnes, er nærmere beskrevet i kommentarene til § 19-13.
Restpensjonen reguleres i samsvar med lønnsveksten, se § 19-14 første ledd..
Eksempel 6: Beregning av alderspensjon med pensjonstillegg
En person som har hatt en inntekt lik 3 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 2. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Vedkommende er født i 1949 og går av med 50 % pensjon ved 67 år. (Forholdstallet ved 67 år er 1,030, og grunnbeløpet er 72 881 kr.) Bruker er enslig og har full trygdetid (40 år).
Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, tilsvarende som i beregningseksempel 2:
Basisgrunnpensjon: 72 881
Basistilleggspensjon: (72 881 × 0,45 × 2 × 20/40) + (72 881 × 0,42 × 2 × 20/40) = 63 406
Sum basispensjon: 72 881 + 63 406 = 136 287
Opptjent tilleggspensjon er såpass lav at det skal utbetales et pensjonstillegg. Vi beregner basispensjonstillegg på tilsvarende måte som i beregningseksempel 2:
Basispensjonstillegg: 141 517 × 1,030 – 136 287 = 9 475
Ved 50 prosent uttak av alderspensjon ved 67 år, beregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg ved å dividere basisstørrelsene på forholdstallet og gange med graderingen (0,5).
Grunnpensjon: 72 881 / 1,030 × 0,5 = 35 379
Tilleggspensjon: 63 406 / 1,030 × 0,5 = 30 780
Pensjonstillegg: 9475 / 1,030 × 0,5 = 4 600
Utbetalt alderspensjon ved 50 prosent gradering oppnås ved å legge sammen disse:
35 379 + 30 780 + 4 600 = 70 758
Årlig alderspensjon ved 50 prosent uttak blir dermed 70 758 kroner (lik 50 prosent av minste pensjonsnivå).
Restgrunnpensjon, resttilleggspensjon og restpensjonstillegg beregnes ved å ta basisstørrelsene og multiplisere med 100 prosent fratrukket uttaksgraden.
Restgrunnpensjon: 72 881 × (1 – 0,5) = 36 441
Resttilleggspensjon: 63 406 × (1 – 0,5) = 31 703
Restpensjonstillegg: 9 475 × (1 – 0,5) = 4 738
36 441 + 31 703 + 4 738 = 72 881
Total restpensjon blir 72 881 kr.