Rundskriv

Kapittel 18 - Generell del

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret 01.05.97

Endret 24.02.2010 av NAV Drift og utvikling, Pensjon og ytelser jf. overskriften:

2.4 Bortfall av ytelser

1 Innledning

1.1 Formål

Hovedformålet med stønadsordningen er å sikre inntekt for barn når en av foreldrene eller begge er døde.

1.2 Historikk

Bestemmelser om stønad til etterlatte barn var tidligere å finne i loven om forsørgertrygd for barn av 26. april 1963. Forsørgertrygd ble ytt til barn som hadde mistet en eller begge foreldre og til barn født utenfor ekteskap når bidragsplikt ikke var rettskraftig fastslått. Trygden utgjorde et bestemt beløp pr. barn. Dersom begge foreldrene var døde, ble det gitt dobbelt beløp. Trygden ble utbetalt til barnet fylte 18 år.

I St meld nr 75 (1963-64) om folkepensjon fremmet departementet forslag om at folketrygden skulle yte stønad til enke og barn og mente at disse ytelsene måtte ses i sammenheng. Departementet sluttet seg til Familiepensjoneringskomitéens tilråding om at barnepensjonene skulle bygge på forsørgertrygden for barn, slik at denne ble inkorporert i folketrygden. Departementet vurderte å gi tilleggspensjoner i forhold til førsørgerens arbeidsinntekt, slik som for enkepensjoner, men konkluderte som følger:

“En er imidlertid blitt stående ved at barnepensjonen bør fastsettes uavhengig av avdøde forsørgers arbeidsinntekt hvis det samtidig ytes enkepensjon. Det må anses viktigere å komme fram til en høyest mulig pensjon for alle barn, og det vil da ikke i noe tilfelle kunne bli noen større ramme for en gradering av barnepensjonene. Dessuten må barnepensjonen ses i sammenheng med pensjonen (eventuelt overgangsstønad) til enken, idet ytelsene naturlig må vurderes samlet som én familiepensjon.”

Departementet foreslo etter dette at barnepensjonen for første barn skulle settes til 40 prosent av grunnbeløpet og 25 prosent av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barn. Slik barnepensjon skulle gis enten det var barnas far eller mor som var falt bort.

Når det gjaldt foreldreløse barn, fant departementet det rimelig å la første barn tre inn i den pensjonsretten moren ville hatt som enke, med tillegg på 40 prosent av grunnbeløpet for andre barn og 25 prosent av grunnbeløpet for tredje og hvert av de følgende barn. Pensjonen skulle utbetales med likt beløp til hvert barn.

Da lov av 17. juni 1966 om folketrygd kom, var disse bestemmelsene om pensjon til etterlatte barn tatt inn i lovens § 10-11. Retten til pensjon som gjenlevende ektefelle var da gjort kjønnsnøytral. Pensjon til første barn når begge foreldre var døde, skulle tilsvare pensjon til den av foreldrene som ville fått størst etterlattepensjon.

1.3 Situasjonen i dag

1.3.1 Antall barnepensjonister

[Endret 10/99, 6/02]

Fra 1967 til 1972 var antall barnepensjonister pr. år noe over 26.000. Det høyeste antall ble nådd i 1972. Fra 1972 til 1990 ble antallet barnepensjonister gradvis redusert hvert år, mens det fra 1990 til 2001 har vært relativt stabilt.

Utviklingen i antallet har i årene 1985 -2001 vært slik:

	1985	1987	1990	1992	1995	1998	2001
Samlet antall	18.573	16.893	14.751	14.021	13.658	13.594	14.316
Foreldreløse barn	381 (2,1 %)	357 (2,1 %)	305 (2,1 %)	281 (2,0 %)	253 (1,9 %)	231 (1,7 %)	244 (1,7 %)

Andelen foreldreløse barn er liten (rundt 2 % av samlet antall barnepensjonister) og har vært omtrent uendret over årene.

1.3.2 Utgifter

[Endret 10/99, 6/02]

Folketrygdens utgifter til barnepensjoner har i årene 1985-2001 vært slik:

1985	189,5 millioner
1990	202,5 millioner
1995	207,0 millioner
1998	236,5 millioner
2001	277,4 millioner

I 2001 utgjorde utgiftene 0,15 % av folketrygdens samlede utgifter.

2 Oversikt over reglene om barnepensjon

Barnepensjon er en selvstendig ytelse til barn som har mistet en av foreldrene eller begge foreldrene. Barnepensjon gis uavhengig av foreldrenes forhold, dvs. uavhengig av om foreldrene var gift, skilt, samboere eller om de aldri har bodd sammen.

Barnepensjon er en “avledet ytelse”, dvs. at den er basert på avdødes opptjening i folketrygden. Personer med utenlandsopphold i yrkesaktiv alder kan ha opptjent rett til ytelser fra utenlandske trygdeordninger. Folketrygdens regler tar sikte på å unngå at trygden blir belastet med pensjonsutgifter for stønadstilfeller som inntraff mens avdøde var med i en utenlandsk trygdeordning. Som følge av dette prinsippet kreves det som hovedregel at avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet, for at det skal foreligge rett til barnepensjon.

2.1 Inngangsvilkår knyttet til medlemskap i folketrygden

[Endret 10/99, 12/03, 1/09]

Det er et vilkår at barnets avdøde mor eller far enten

•        var medlem i folketrygden og hadde vært det i minst de siste tre år fram til dødsfallet (det ses bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som Staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av),

•        eller hadde mottatt pensjon eller tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden i minst de siste tre år fram til dødsfallet,

•        eller var flyktning.

Dette kan fravikes

•        dersom den avdøde var under 26 år,

•        eller dersom den avdøde hadde vært medlem i folketrygden fra fylte 16 år unntatt et tidsrom som ikke var lengre enn fem år,

•        eller dersom barnet er flyktning,

•        eller etter trygdeavtaler vi har med andre land, som f.eks. nordisk konvensjon og EØS-avtalen.

Det er også i utgangspunktet et vilkår at barnet er medlem i folketrygden, det vil i praksis si at det kreves bosted i Norge. Dette vilkåret kan imidlertid fravikes i mange tilfeller, blant annet etter trygdeavtaler med andre land.

2.2 Pensjon

Det stilles som vilkår for rett til barnepensjon at barnet har mistet en eller begge foreldrene ved dødsfall.

Barnepensjon beregnes etter den avdøde mors eller fars trygdetid. Barnets egen trygdetilknytning får ingen betydning for beregningen, ettersom barnepensjon er en “avledet pensjon”. Det gjøres imidlertid unntak fra dette når barnet eller en av foreldrene har status som flyktning og er medlem i folketrygden.

2.2.1 Barn som har mistet en av foreldrene

Barnepensjonen beregnes som en prosent av grunnbeløpet i folketrygden. Barnepensjonen utgjør 40 % av folketrygdens grunnbeløp for første barn og 25 % av grunnbeløpet for hvert av de følgende barna. Pensjonen utbetales med likt beløp til hvert av barna.

Barnepensjonen reduseres dersom avdøde ikke hadde opptjent rett til full grunnpensjon fra folketrygden.

Barnepensjonen gis til barnet fyller 18 år og kan ikke forlenges.

2.2.2 Barnet har mistet begge foreldrene

Barnepensjon til foreldreløse barn beregnes likt med pensjon til den av foreldrene som ville fått størst pensjon som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17. Barnepensjonen skal ikke reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt.

Dersom det er flere barn i kullet, gis det et tillegg på 40 % av folketrygdens grunnbeløp for andre barn og 25 % av grunnbeløpet for hvert av de følgende barna. Pensjonen utbetales med likt beløp til hvert av barna.

Barnepensjonen reduseres dersom avdøde ikke hadde opptjent rett til full grunnpensjon fra folketrygden.

Barnepensjonen gis til barnet fyller 18 år, men kan forlenges til fylte 20 år, dersom barnet er under utdanning.

2.3 Når dødsfallet skyldes yrkesskade

Det gjelder visse spesielle unntaksregler når dødsfallet skyldes en yrkesskade:

•        Det stilles ikke noe krav til varigheten av avdødes medlemskap i folketrygden fram til dødsfallet.

•        Barnepensjonen beregnes uten reduksjon for manglende trygdetid.

•        Det kreves ikke at barnet er medlem av folketrygden.

•        Barnepensjonen gis inntil fylte 21 år dersom barnet er under utdanning.

Dette gjelder også når bare en av foreldrene er død.

2.4 Bortfall av ytelser

[Endret 12/03, 2/08, 2/10]

Retten til barnepensjon etter kapittel 18 faller bort dersom barnet

•        blir adoptert av et ektepar

•        blir adoptert av mors eller fars ektefelle

•        får rett til arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller foreløpig uførepensjon.

Dersom en enslig person får foreldreansvar for barnet etter barneloven § 38 og mottar overgangsstønad etter kapittel 15, faller barnepensjonen bort dersom barnet har mistet en av foreldrene. Dersom barnet er foreldreløst, blir barnepensjonen omregnet til barnepensjon for barn som bare har mistet en av foreldrene.

3 Forholdet til andre lovbestemmelser

3.1 Andre bestemmelser i folketrygdloven

3.1.1 Overgangsstønad som enslig forsørger etter kapittel 15

Overgangsstønad som enslig mor eller far kan tilstås i tillegg til barnepensjon, jf. lovens § 15-14.

3.1.2 Barnetillegg etter kapittel 3

[Endret 6/02]

Med virkning fra 1. mai 2002 ble folketrygdloven § 3-25 endret slik at barnetillegg kan gis til uføre- og alderspensjon når barnet har rett til barnepensjon, jf. lovens § 3-25 femte ledd.

3.2 Bestemmelser utenfor folketrygdloven

3.2.1 Andre pensjoner

Dersom en barnepensjonist også mottar pensjon fra andre ordninger enn folketrygden, f.eks. en offentlig tjenestepensjon, er det den andre pensjonen som skal reguleres. Vi viser til lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957.

3.2.2 Trekk i barnepensjon på grunn av for mye utbetalt bidragsforskudd

[Endret 2/08]

For barn av foreldre som ikke er gift med hverandre, eller som er skilt eller separert, blir det i noen tilfeller utbetalt bidragsforskudd fra NAV lokalt. Det forekommer at bidragsforskuddet blir utbetalt etter at den bidragspliktige er død, fordi dødsfallet ikke har vært kjent.

Ved lov om bidragsforskott av 17. februar 1989 § 4 andre ledd er det gitt adgang til å kreve refusjon i etterbetaling av barnepensjon for bidragsforskott gitt for samme tidsrom.

4 Forholdet til andre land

4.1 Avdøde mottok pensjon fra et annet land enn Norge

[Endret 2/08]

Dersom avdøde var pensjonist og mottok pensjon minst tilsvarende norsk “minstepensjon” bare fra et annet land enn Norge, fylte han ikke vilkårene om å være medlem i folketrygden (jf. § 2-13). Inngangsvilkårene for rett til ytelser etter kapittel 18 vil da ikke være oppfylt, se punkt 2.1.

Disse bestemmelsene i folketrygdloven ble tatt inn med virkning fra 1.1.93 og gjelder ikke personer som har vært sammenhengende bosatt i Norge fra før dette tidspunktet.

Bestemmelsene kan settes til side av enkelte trygdeavtaler vi har med andre land.

4.2 Trygdeavtaler med andre land

[Endret 6/02, 2/08]

Norge har en rekke trygdeavtaler med andre land. Disse avtalene omfatter barnepensjon og fører som regel til at medlemskap i det andre landet kan medregnes ved vurderingen av varigheten av avdødes forutgående medlemskap i trygden og når det gjelder kravet om barnets medlemskap i trygden. EØS-avtalen omfatter en slik trygdeavtale. Vi har også en nordisk trygdeavtale etter mønster av EØS-avtalen. Vi har også trygdeavtaler med noen andre land. Se de spesielle rundskrivene til de enkelte trygdeavtalene.