Rundskriv

§ 18-5 Beregning av barnepensjon

 

Sist endret 05.02.2015 av Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. oversirkftene

§ 18-5 Fjerde ledd - når mor er død og farskap ikke er fastslått

Korrigert 10.02.2015:  Endring i § 18-5 Sjuende ledd som ble lagt inn 05.02.2015 er tatt vekk.

 

 

§ 18-5 Første ledd - en av foreldrene er død

Barnepensjonen utgjør 40 % av grunnbeløpet når en av foreldrene er død og avdøde etterlater seg ett barn under 18 år. Er det flere barn under 18 år i søskenflokken, økes barnepensjonen med 25 % av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barna. Barnepensjonen beregnes samlet og fordeles deretter med like stort beløp til hvert av barna, jf. sjette ledd.

Dersom avdøde ikke har opptjent rett til full trygdetid (faktisk + fremtidig), skal barnepensjonen reduseres tilsvarende, jf. siste punktum i første ledd.

§ 18-5 Andre ledd - begge foreldrene er døde

Barnepensjon til foreldreløst barn utgjør samme beløp som full pensjon etter § 17-7 på grunnlag av opptjeningen til den av foreldrene som har opptjent rett til størst pensjon. Er det flere barn i søskenflokken, økes barnepensjonen med 40 % av grunnbeløpet for det andre barnet og med 25 % av grunnbeløpet for hvert av de øvrige barna. Dersom grunnpensjonen til det første barnet er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal tilleggene for de øvrige barna reduseres tilsvarende, jf. siste punktum i andre ledd.

Dersom en eller begge av foreldrene er død som følge av yrkesskade, kan barnepensjonen til første barn beregnes med “yrkesskadefordeler” etter bestemmelsene i § 17-12 , dersom dette gir et bedre resultat enn bestemmelsene i § 17-7 .

Barnepensjon skal ikke reduseres etter bestemmelsene i § 17-8 om reduksjon for forventet arbeidsinntekt. Dette følger av at det bare er henvist til § § 17-7 og 17-12.

Er et foreldreløst barn blitt adoptert av en enslig person, skal pensjonen beregnes som om bare en av foreldrene er død, jf. § 18-7 første ledd. Det samme kan gjelde for foreldreløst barn som en enslig person har fått foreldreansvar for etter barnelovens § 36, se § 18-6 .

§ 18-5 Tredje ledd - beregning av barnepensjon ved "eksport" når ingen av foreldrene har minst 20 års botid, men avdøde har opptjent rett til tilleggspensjon 

Dersom minst en av foreldrene har minst 20 års botid (se § 3-5 åttende ledd), utbetales barnepensjonen uendret selv om barna bor i utlandet og ikke er medlem i folketrygden. Det er med andre ord “fri eksport” av barnepensjon i slike tilfeller, jf. § 18-3 andre ledd bokstav a.

Etter § 18-3 andre ledd bokstav b kan barnepensjon eksporteres dersom avdøde har opptjent rett til tilleggspensjon, selv om ingen av foreldrene har minst 20 års botid. § 18-5 tredje ledd har bestemmelser om avkorting av barnepensjon i slike tilfeller. Bestemmelsene i dette leddet gjelder både for barn som har mistet en av foreldrene og for foreldreløse barn.

For foreldreløse barn eksporteres barnepensjon for første barn slik at det gis tilleggspensjon (beregnet med fremtidige poengår dersom det foreligger rett til slik beregning, jf. § 3-17 ) og grunnpensjon etter en trygdetid tilsvarende det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter.

Barnepensjon som tilsvarer 40 % eller 25 % av grunnbeløpet beregnes på samme måte som grunnpensjon. Se også kommentaren til § 18-3 andre ledd og eksempel som er gitt der.

Dersom minst ett av barna i et foreldreløst barnekull er medlem i folketrygden (vanligvis vil det si bosatt i Norge) og ett eller flere av barna er bosatt i utlandet, utbetales barnepensjonen som om alle barna var bosatt i Norge, jf. § 18-3 andre ledd bokstav c.

§ 18-5 Fjerde ledd - når mor er død og farskap ikke er fastslått

[Endret 2/15]

Dersom barnets mor er død og farskapet ikke er fastslått, skal barnepensjonen beregnes som når begge foreldrene er døde, jf. andre ledd. Dette gjelder også dersom mor er død og barnet er unnfanget ved assistert befruktning i form av anonym sæddonasjon i utlandet. Dersom det finnes en medmor eller barnet er adoptert av annen, skal barnet ikke regnes som foreldreløst.

§ 18-5 Femte ledd - særskilt beregning for søsken av barn i helseinstitusjon eller barnevernsinstitusjon/fosterhjem

Ved beregning av barnepensjon for flere barn, skal barn som har redusert barnepensjon på grunn av opphold i helseinstitusjon ikke medregnes. Eksempelvis skal det i et tobarnskull der en av foreldrene er død, gis barnepensjon med 40 % av grunnbeløpet til det hjemmeværende barnet når det andre barnet får redusert barnepensjon under institusjonsopphold, jf. § 18-9 .

Det samme gjelder dersom et av barna i en søskenflokk blir forpleid etter barnevernloven og barnepensjonen til dette barnet er redusert som følge av refusjonskrav fremmet av barnevernet, etter barnevernloven. Dette barnet skal da ikke medregnes ved beregningen av barnepensjonen til resten av søskenflokken. Brutto barnepensjon for det forpleide barnet er den barnepensjonen barnet hadde hatt rett til dersom det ikke hadde vært under forpleining. Denne barnepensjonen skal løpe uendret dersom barnevernet lar være å sette fram refusjonskrav. Da skal heller ikke barnepensjonen for hjemmeværende barn omregnes (dvs. § 18-5 femte ledd skal da ikke anvendes).

§ 18-5 Sjette ledd - beregning av barnepensjon for flere barn

Når det er flere barn med rett til barnepensjon i en søskenflokk, beregnes barnepensjonen samlet for barnekullet og fordeles deretter med like stort beløp på hvert av de pensjonsberettigede barna.

§ 18-5 Sjuende ledd - beregning for flere barnekull

Når avdøde etterlater seg flere barnekull, dvs. barn med ulik mor/far (halvsøsken) som oppdras hver for seg, beregnes barnepensjon særskilt for hvert barnekull.

Blir barn fra forskjellige kull (halvsøsken) oppdratt sammen, skal barnepensjonen likevel beregnes samlet.

Helsøsken som oppdras hver for seg har ikke rett til særskilt beregning av barnepensjonen.

Unntak er når foreldreansvaret for bare noen av barna i en søskenflokk blir overdratt til en annen person etter barneloven § 36. Da skal barnepensjonen beregnes separat for dette barnet/ disse barna.

Når barna har felles gjenlevende mor/far, men ulik avdød far/mor, regnes de alltid som ulike barnekull, med hver sin rett til barnepensjon etter sin avdøde far/mor.

Eksempler

1.  Barn A og barn B har felles mor og far. Barn C har en annen far. Moren til alle tre barna dør. Barn A oppdras hos sin far. Barn B og C oppdras sammen i et fosterhjem. Her må barnepensjonen beregnes samlet for tre barn og så deles likt mellom barna, dvs.

(40 % + 25 % + 25 %) G : 3 til hvert av barna.

Barn B er eldst. Når dette barnet fyller 18 år, blir barn A og barn C ansett som to barnekull (har ikke samme far) som oppdras hver for seg. Hver av dem skal da ha barnepensjon = 40 % G.

2.  Tre barn har felles mor og far, men foreldrene er skilt. Barna bor hos mor. Mor dør. To av barna flytter til far, mens det tredje barnet flytter til en tante og onkel som får foreldreansvaret for dette barnet etter barneloven § 36. Dette barnet skal ha barnepensjon = 40 % G (særskilt beregning, jf. § 18-5 sjuende ledd siste punktum). De to barna som bor hos far får hver (40 % + 25 %) G : 2.

3. To barn har felles mor, men hver sin far. De oppdras sammen hos mor. I 1997 dør faren til det ene barnet. Barnet får rett til barnepensjon = 40 % G. I 1999 dør faren til det andre barnet. Dette barnet får også rett til barnepensjon = 40 % G. Disse barna har hver sin selvstendige rett til barnepensjon etter hver sin avdøde far.