Rundskriv

§ 18-3 Fortsatt medlemskap

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret

Sist endret 02.02.09 av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser jf. overskriften:

§ 18-3 Tredje ledd – Pensjon som ikke kan eksporteres

Generell kommentar

Denne paragrafen vedrører kravet om barnets trygdetilknytning og vilkårene for såkalt “eksport” av pensjon.

Bestemmelsene tilsvarer de regler som gjelder for pensjon til gjenlevende ektefelle, jf. § 17‑4, uførepensjon, jf. § 12-3 og for alderspensjon, jf. § 19-3.

Trygdeavtaler vi har med andre land kan endre dette ved at de som regel åpner for “fri eksport” av pensjon (jf. f.eks. nordisk konvensjon og EØS-avtalen). Se nærmere om dette i spesialrundskrivene til de enkelte trygdeavtalene.

Her omhandles bare folketrygdens bestemmelser.

§ 18-3 Første ledd - Barnet må være medlem i folketrygden

Paragrafens første ledd bestemmer at ytelser etter kapittel 18 bare kan gis når barnet er medlem i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene, jf. § 2-10. Det vil si at ytelsene ikke kan gis når barnet bor i annet land enn Norge, med mindre det foreligger fullt medlemskap i folketrygden under utenlandsoppholdet. Om medlemskap, se kapittel 2.

Når dødsfallet skyldes yrkesskade, gjelder ikke vilkåret om å være medlem i folketrygden, jf. § 18-11.

§ 18-3 Andre ledd - Vilkår for utbetaling av pensjon når barnet ikke er medlem i folketrygden (eksport)

Paragrafens andre ledd inneholder bestemmelser om såkalt “eksport” av pensjon, dvs. regler om når pensjon kan utbetales dersom barnet ikke er medlem i folketrygden. Dette er i første rekke aktuelt i tilfeller der barnet bor i eller flytter til et annet land.

Minst 20 års botid

Etter andre ledd bokstav a eksporteres barnepensjon fullt ut dersom en av foreldrene har hatt minst 20 års samlet botid i Norge. Dette gjelder likevel ikke for pensjon som nevnt i tredje ledd (dvs. pensjon som er gitt etter unntaksvilkårene i § 18-2 tredje og fjerde ledd).

Det er i § 3-5 åttende ledd definert hva som regnes som botid. Det betyr at det er faktisk, tilbakelagt medlemstid i folketrygden som skal regnes som botid, ikke fremtidig trygdetid.

Bestemmelsen likestiller den avdøde av foreldrene med den gjenlevende av foreldrene i forhold til kravet om 20 års botid. Konsekvensen av dette kan f.eks. være at den gjenlevende ikke behøver å ha vært medlem av folketrygden noen gang, dersom den avdøde fyller vilkåret om 20 års botid.

Kravet om 20 års botid kan tidligst være oppfylt fra fylte 36 år (20 år etter fylte 16 år).

Mindre enn 20 års botid

Etter andre ledd bokstav b kan tilleggspensjon som den avdøde har opptjent rett til alltid eksporteres. Det gjelder hele tilleggspensjonen, inklusiv beregning etter eventuelle fremtidige poengår, unntatt pensjon som nevnt i tredje ledd i denne paragrafen.

Når det foreligger rett til tilleggspensjon og denne eksporteres, skal også den “tilhørende” grunnpensjonen eksporteres, dvs. grunnpensjon beregnet etter like mange år (faktiske og fremtidige) som tilleggspensjonen er beregnet etter. Barnepensjon beregnet som en prosent av grunnbeløpet regnes som grunnpensjon i denne sammenhengen. jf. § 18-5 tredje ledd.

Dersom det ikke foreligger minst 20 års botid for en av foreldrene, og avdøde ikke hadde opptjent rett til tilleggspensjon, kan barnepensjon ikke eksporteres, med mindre trygdeavtaler Norge har med andre land åpner for eksport.

Eksempel

Det er gitt barnepensjon til et barn som har mistet en av foreldrene. Så lenge barnet bor i Norge, utgjør barnepensjonen 40/40 av 40 % av grunnbeløpet. Etter flytting til Pakistan eller et annet land vi ikke har trygdeavtale med, foreligger det bare rett til barnepensjon beregnet etter så mange år som avdødes tilleggspensjon var/kunne blitt beregnet etter.

·        Dersom avdøde ikke hadde opptjent rett til fremtidige poengår og bare hadde rett til tilleggspensjon etter f.eks. 5 poengår, blir barnepensjonen ved eksport redusert til 5/40 av 40 % av grunnbeløpet.

·        Dersom avdøde ikke hadde opptjent rett til tilleggspensjon, kan barnepensjonen ikke eksporteres når ikke noen av foreldrene har minst 20 års botid i Norge.

Barn i foreldreløst barnekull

Etter andre ledd bokstav c gjelder det en spesialregel for eksport av barnepensjon når det er flere barn i et foreldreløst barnekull. Det er da tilstrekkelig at ett av barna er medlem i folketrygden. Vilkåret om å være medlem i folketrygden anses da oppfylt også for de barna som oppholder seg i utlandet. Det har i denne forbindelse ingen betydning om det barnet som er medlem i folketrygden har passert aldersgrensen for rett til barnepensjon.

Barnepensjon til foreldreløse barn under opphold i utlandet kan for øvrig gis etter bestemmelsene i andre ledd bokstavene a eller b. Disse bestemmelsene tilsvarer eksportreglene for pensjon til gjenlevende ektefelle, jf. § 17-4 andre ledd.

Når barnepensjonen eksporteres etter § 18-3 andre ledd bokstav b (dvs. ikke 20 års botid, men avdøde hadde opptjent rett til tilleggspensjon), skal pensjonen beregnes etter bestemmelsene i § 18-5 tredje ledd (dvs. tilleggspensjon med “tilhørende” grunnpensjon). Barnepensjon til andre og følgende foreldreløse barn skal reduseres tilsvarende grunnpensjonen.

§ 18-3 Tredje ledd - Pensjon som ikke kan eksporteres

[Endret 2/09]

Paragrafens tredje ledd setter forbud mot eksport av pensjon i følgende tilfeller:

·        Barnepensjon som er gitt etter unntaksbestemmelsene for forutgående medlemskap, jf. § 18-2 fjerde, femte og sjuende ledd,

·        barnepensjon gitt etter unntaksbestemmelsene for flyktninger, jf. § 18-2 tredje ledd, og

·        tilleggspensjon til foreldreløse barn, beregnet som for “ung ufør”, jf. § 3-21 og § 3-22.

Disse ytelsene gis bare så lenge barnet er medlem i trygden. EØS-avtalen endrer ikke dette for pensjoner gitt etter § 18-2 fjerde og femte ledd, og for tilleggspensjon beregnet som for ung ufør. Barnepensjon gitt etter §18-2 sjuende ledd kan imidlertid eksporteres til EØS-land og andre land som Norge har trygdeavtale med. Det kan derfor være aktuelt å omregne en pensjon med eksportforbud til en pensjon etter §18-2 sjuende ledd hvis vilkårene for dette er oppfylt og barnet vil flytte til et annet EØS-land eller et annet avtaleland.