Rundskriv

Kapittel 17 - Generell del

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret

Enhetsnavn mv endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Pensjon og ytelser 08.05.2007

Sist endret 24.02.2010 av NAV Drift og utvikling, Pensjon og ytelser jf. overskriften:
3.1.3 Dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, ytelser under medisinsk rehabilitering etter kapittel 10, ytelser under yrkesrettet attføring etter kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etterkapittel 12, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14

1 Innledning

1.1   Formål

[Endret 10/02]

Formålet med ytelser til gjenlevende ektefeller er gitt i lovens § 17‑1. Det står der at ytelsene skal sikre inntekt for gjenlevende ektefelle.

I Ot prp nr 17 (1965-66) om lov om folketrygd, står det følgende om formålet med pensjon til gjenlevende ektefelle:

“..... det prinsipielle utgangspunkt bør være at pensjon bare skal ytes i de tilfelle hvor enken ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid. De enker som har reelle muligheter for å bli selvforsørgende, må gis nødvendig hjelp så de kan oppnå tilfredsstillende ervervsmuligheter.”

I samsvar med dette kan gjenlevende ektefelle også få stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad på samme vilkår som enslig mor eller far. Se nærmere om disse ytelsene i rundskrivet til kapittel 15.

1.2 Historikk

[Endret 2/08]

Inntil lov av 20. juni 1964 om enkje- og morstrygd trådte i kraft 1. januar 1965, fantes det ikke noen alminnelig trygdeordning for enker. Det ble imidlertid gitt enkepensjon i en rekke spesielle trygde- og pensjonsordninger, som f.eks. alderstrygden, yrkesskadetrygden, krigspensjoneringen, Statens pensjonskasse, Pensjonstrygden for sjømenn, kommunale pensjonsordninger osv.

Spørsmålet om innføring av alminnelig enketrygd ble tatt opp i 1948 i Stortingsmelding nr. 58 om folketrygd og er også omhandlet i Sosialkomitéens innstilling til denne meldingen 17. oktober 1952. Videre laget Folketrygdkomitéen i november 1954 en innstilling om enketrygd. Etter dette fant Sosialdepartementet at det var nødvendig med en utredning av det reelle behovet for familiepensjonering og satte derfor i 1959 ned “Familiepensjoneringskomitéen” til å arbeide med disse spørsmålene. Denne komitéen la frem sin tilråding om lov om mors- og enkestønad 28. desember 1962. Loven om enke- og morstrygd som ble vedtatt 20. juni 1964 bygger i hovedsak på Familiepensjoneringskomitéens tilråding. Om bakgrunnen for sitt forslag, uttalte komitéen blant annet følgende:

“Komitéen er kommet til at både hensynet til den enkelte og samfunnsmessige hensyn tilsier at oppgaven i første rekke må være å hjelpe ensligstilte kvinner til å forsørge seg selv ved eget arbeid. For å lette denne oppgaven foreslår komitéen at det kan gis en utdanningsstønad til ensligstilte kvinner. Enker over 60 år som allikevel etter omstendighetene ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid, ved stønad til utdanning eller på annen måte, bør få enkestønad til de får rett til alderstrygd.

For ensligstilte kvinner med barn må det legges særlig vekt på at det av hensyn til barna vil være en fordel at moren har større muligheter til å ta seg av dem, deres oppdragelse og utdanning. På den andre siden kan moren risikere å bli sittende isolert og ensom, når barna blir voksne og forlater hjemmet. Også for ensligstilte kvinner med barn vil det i alminnelighet være en fordel både økonomisk og personlig å komme i inntektsgivende arbeid....... Komitéen mener derfor at det er et sterkt behov for en forpleiningsstønad til ensligstilte mødre med mindreårige barn.”

I Ot prp nr 34 (1963-64) om lov om enkje- og morstrygd skrev Sosialdepartementet:

“Den alt overveiende del av de gifte kvinner er hjemmeværende husmødre. De fleste har måttet gi opp sitt tidligere arbeid på grunn av omsorgen for barn og er blitt avhengig av ektefellens arbeidsinntekt. Deres ervervsmuligheter blir i alminnelighet betydelig redusert som følge av lang tids fravær fra ervervslivet, og de står ofte i en meget vanskelig stilling hvis ektefellen faller bort........

...... Departementet forutsetter at den del av enke- og morstrygden som gjelder enken, seinere vil bli innpasset i folkepensjonsordningen......

...... Pensjon bør prinsipielt ytes bare i de tilfelle hvor det foreligger særskilt behov for slik stønad.

Etter departementets oppfatning bør enke- og morstrygden bygges opp med dette utgangspunkt for øyet. Stønadsformene bør legges opp slik at de enker som har muligheter for å bli selvforsørgende, blir stimulert og hjulpet med sikte på å oppnå en aktiv og uavhengig livsform i stedet for å leve på pensjon......

...... Departementet vil imidlertid peke på at en meget stor del av enkene er i 60-årene på det tidspunkt mannen faller bort. De fleste av dem har i årrekker vært borte fra lønnet arbeid. I disse tilfelle vil det ikke bli spørsmål om noen nærmere prøving av ervervsmulighetene, idet en forutsetter at det her skal kunne tilstås pensjon på grunnlag av den situasjon enken er i ved mannens bortfall.”

Loven om enkje- og morstrygd omfattet ugifte mødre, enker, kvinner hvis ektemenn var forsvunnet og ekteskapet av den grunn var oppløst ved dom, fraskilte enker og “familieenker”. Denne stønadsordningen ble videreført i folketrygdloven som trådte i kraft 1. januar 1967, men ytelsene til de ugifte forsørgerne ble da skilt ut i et eget kapittel i loven. Prinspippet om selvforsørgelse som hovedmål ble videreført i folketrygdlovens bestemmelser, og behovsprøvingen i forhold til arbeidsinntekt fikk den formen som den nå har (jf. § 17‑8).

I sin innstilling S. nr 274 (1964-65) om folkepensjon uttalte sosialkomitéen at trygdeordningen måtte legges opp i pakt med den utviklingen man måtte regne med i samfunnslivet i årene fremover. Videre anførte komitéen:

“Komitéen er i likhet med departementet av den oppfatning at det i dag foreligger et betydelig og generelt behov for enkepensjonering, og at det -iallfall ennå i lang til fremover - neppe vil skje så store endringer at bare en mindre del av enkene vil trenge til pensjon...... Komitéen mener at man nøye må følge med i utviklingen på dette felt i årene framover.”

Bestemmelsene om ytelser til gjenlevende er fortsatt en del av den norske folketrygden, men utviklingen i samfunnet har ført til at gjenlevendepensjon er tatt bort som selvstendig pensjonsordning både i Danmark og i Sverige (der riktignok med lang overgangsperiode). Hos oss er det i forbindelse med oppfølgingen av Velferdsmeldingen (St meld nr 35 for 1994-95) tatt opp til vurdering å begrense de gjenlevendes pensjonsrettigheter, spesielt når det gjelder de yngre gjenlevende.

I folketrygdloven som trådte i kraft 1. januar 1967 er retten til gjenlevendeytelser gjort kjønnsnøytral slik at også enkemenn kan få ytelser som gjenlevende ektefelle.

Ved lovendring som gjaldt dødsfall inntruffet etter 1. januar 1993 ble pensjon til gjenlevende en ren avledet pensjon slik at det fra da er bare avdødes tid som medlem i trygden som kan legges til grunn for rett til og beregning av pensjon til gjenlevende. Endringen hadde som formål å unngå dobbeltpensjonering når avdøde hadde opptjening i utlandet og hadde sammenheng med at en bl.a. i forbindelse med EØS-avtalen så behov for å få “en bedre tilpasning til en situasjon med tiltagende internasjonalisering og økte internasjonale forpliktelser som direkte eller indirekte berører folketrygden”, jf. Ot prp nr 99 (1991-92).

Fra 1. august 1993, da partnerskapsloven trådte i kraft, er registrerte partnere (i homofilt samliv) likestilt med ektefeller, slik at en gjenlevende partner får rett til gjenlevendepensjon på samme vilkår som en gjenlevende ektefelle.

Ved en lovendring fra 1. januar 1994 er samboere med felles barn og samboere som tidligere har vært gift med hverandre blitt likestilt med ektefeller, slik at de kan få rett til ytelser som gjenlevende, på lik linje med gjenlevende ektefeller. Det er bare tid som samboere etter 1. januar 1994 som kan legges til grunn.

1.3 Situasjonen i dag

1.3.1 Antall gjenlevende ektefeller og gruppens sammensetning

[Endret 2/98, 10/02]

Antallet gjenlevende ektefeller under 67 år som mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden er synkende.

Utviklingen i antallet har i årene 1985 - 2001 vært slik:

	1985	1987	1990	1993	1996	2001
Kvinner	40.061	38.617	34.234	31.939	29.087	24.452
Menn	1.114	1.102	1.484	1.690	1.808	2.059
Samlet antall	41.175	39.719	35.718	33.629	30.895	26.511
Hvorav med overg.stønad	228	229	282	260	213	146

Gjenlevende som ikke fyller vilkårene for rett til pensjon kan i stedet få overgangsstønad i en begrenset periode. Ved utgangen av 2001 var det 139 enker og 7enkemenn som mottok slik overgangsstønad.

Andelen av menn med gjenlevendepensjon eller overgangsstønad har i årene 1985 - 2001 steget fra 2,7 % til 7,8 %.

I 2001 var det 39 enkemenn og 18 enker som bare mottok stønad til barnetilsyn. 70 enkemenn og 371 enker mottok stønad til barnetilsyn kombinert med gjenlevendepensjon eller overgangsstønad. Det var 197 enker og enkemenn som bare mottok utdanningsstønad.

I 2001 hadde 61,8 % av enkene og 65,6 % av enkemennene fradrag i pensjonen for forventet arbeidsinntekt. Den høyeste andelen av yrkesaktive gjenlevendepensjonister finner vi i aldersgruppen 45 - 54 år, der 74,9 % hadde pensjon med fradrag for forventet arbeidsinntekt. Den laveste andelen yrkesaktive finner vi i aldersgruppen 20 - 24 år, der bare 30,8 % hadde pensjon med fradrag for forventet arbeidsinntekt. I aldersgruppen 65 — 67 år hadde 33,8 % pensjon med fradrag for forventet arbeidsinntekt.

De aller fleste menn har opptjent rett til tilleggspensjon høyere enn særtillegget, mens bare et mindretall av kvinnene har slik opptjening. Ettersom pensjon til gjenlevende ektefelle er basert på den avdødes opptjening, ser vi stor forskjell i pensjonsnivået for enker og enkemenn. I 2001 mottok 86 % av enkene mer enn minstepensjon, mens dette bare gjaldt 37,4 % av enkemennene.

Den høyeste andelen av gjenlevende ektefeller som mottar bare minstepensjon finner vi i aldersgruppen 20- 29 år, der dette gjaldt 41,5 % av enkene og 71,4 % av enkemennene i 2001. Det vil si at 58,4 % av enkene og 28,6 % av enkemennene i denne aldersgruppen mottok høyere pensjon enn minstepensjon.

I aldersgruppen 50 - 59 år, mottok 89,7 % av enkene og 41,6 % av enkemennene høyere pensjon enn minstepensjon i 2001. I aldersgruppen over 60 år mottok 82,2 % av enkene og 28,6 % av enkemennene i aldersgruppen over 60 år mottok høyere pensjon enn minstepensjon.

Som gruppe kan de gjenlevende ektefellene under 67 år som mottar gjenlevendeytelser fra folketrygden karakteriseres slik:

•        de fleste er kvinner (92,2 %)

•        gjenlevende ektefeller er eldre - 64 % er over 55 år

•        flertallet har arbeidsinntekt over 1/2 grunnbeløp (61,8 % av enkene og 65,6 % av enkemennene)

•        det er høyest yrkesaktivitet (74,9 %) i aldersgruppen 45-54 år for enkene og i aldersgruppene 20 - 24 år (100 %) og 40 - 59 år (77 %) for enkemennene. (I aldersgruppen 20-24 år er det imidlertid bare en person)

•        bare et fåtall gjenlevende ektefeller (0,6 %) mottar overgangsstønad (dvs. at de ikke fyller vilkårene for pensjon)

•        det er meget få gjenlevende ektefeller som mottar utdanningsstønad.

1.3.2 Ytelser fra folketrygden til gjenlevende ektefeller

[Endret 2/98]

Gjenlevende ektefeller kan få følgende ytelser etter folketrygdloven:

•        pensjon tilsvarende grunnpensjon + 55 % av avdødes tilleggspensjon (evt. særtillegg i stedet når tilleggspensjonen er lav eller ikke opptjent)

•        overgangsstønad beregnet på samme måte som pensjon når det ikke foreligger pensjonsrett

•        stønad til barnetilsyn

•        utdanningsstønad

•        tilskott til flytting for å komme i arbeid.

Dette gjelder tilsvarende for gjenlevende registrerte partnere, visse grupper skilte gjenlevende ektefeller og visse grupper gjenlevende samboere.

1.3.3 Utgifter og pensjonsnivå

[Endret 2/98, 10/02]

Folketrygdens utgifter til gjenlevende ektefeller har i årene 1987 - 2001 vært slik:

	1987	1990	1996	2001
Utgifter	1,7 milliarder	1,8 milliarder	1,8 milliarder	1,9 milliarder
Omregnet til 2001-kroner	2,6 milliarder	2,3 milliarder	2,0 milliarder

I 2001 utgjorde utgiftene til ytelser til gjenlevende ektefeller ca 1,0 % av folketrygdens samlede utgifter. Av dette var 868 millioner grunnpensjon og 53,6 millioner særtillegg, 979,4 millioner tilleggspensjon, 13,0 millioner stønad til barnetilsyn og 2,6 millioner utdanningsstønad.

Gjennomsnittlig pensjon til gjenlevende ektefeller var i 2001:

	Enker	Enkemenn	Samlet
Brutto pensjon	111.190	88.755	109.440
Netto pensjon etter fradrag for arbeidsinntekt	73.143	49.270	71.280
45-54 år, brutto pensjon	114.093	90.368	112.039
45-54 år, netto pensjon	64.608	43.966	62.820
65-67 år, brutto pensjon	107.374	87.643	105.984
65-67 år, netto pensjon	90.834	70.409	89.395

Høyest brutto pensjon hadde de gjenlevende i aldersgruppen 45 - 54 år.

Høyest netto pensjon (etter fradrag for arbeidsinntekt) hadde de gjenlevendei aldersgruppen 65 - 67 år. Dette er den gruppen som har lavest yrkesaktivitet.

Lavest netto pensjon hadde de gjenlevende i aldersgruppen 45 - 54 år. Dette er den gruppen som har høyest yrkesaktivitet.

1.3.4 Andre ordninger fra det offentligeGjenlevende som forsørger barn omfattes av de ordninger som gjelder for enslige forsørgere. Det gjelder:

•        barnetrygd

•        bostøtte

•        forsørgerfradrag og andre spesielle skattefradrag.

1.3.5 "aktive" stønadsmottakere

[Endret 2/08]

Den satsingen etaten har gjort på oppfølging av enslige forsørgere omfatter også unge gjenlevende. Se nærmere om dette i rundskrivet til kapittel 15.

2 Oversikt over reglene i lovens kapittel 17 om ytelser til gjenlevende ektefeller m.m.

2.1 Personkrets (§ 17-2)

Bestemmelsene om ytelser til gjenlevende ektefeller gjelder også for personer som har inngått registrert partnerskap (homofile par), visse grupper skilte gjenlevende og visse grupper gjenlevende samboere.

2.2 Inngangsvilkår (§§ 17-3 og 17-4)

[Endret 2/98, 10/02, 12/03, 5/07, 1/09]

Det er først og fremst et vilkår at det kan dokumenteres at vedkommende er “gjenlevende ektefelle” (eller tilsvarende). Dette kan i visse tilfeller by på problemer når det gjelder flyktninger og andre som kommer til Norge fra utlandet. Kan ikke sivilstatus dokumenteres eller sannsynliggjøres på tilfredsstillende måte, kan det ikke innvilges ytelser etter kapittel 17 (se Navet under familie/ytelser til gjenlevende for rutiner for verifisering av utenlandske attester).

Dernest er det et vilkår at den avdøde enten

•        var medlem i folketrygden ved dødsfallet og hadde vært det i minst de siste tre år frem til dødsfallet (det ses bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som Staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til eller har ansvar for å bidra til bemanningen av),

•        eller hadde mottatt pensjon eller tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden i minst de siste tre år frem til dødsfallet,

•        eller var flyktning.

Dette kan fravikes

•        dersom den avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og var under 26 år, eller

•        dersom den avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og hadde vært medlem i folketrygden fra fylte 16 år unntatt et tidsrom som ikke var lengre enn 5 år, eller

•        dersom den gjenlevende er flyktning, eller

•        etter trygdeavtaler vi har med andre land, som f.eks. EØS-avtalen

•        Vilkåret i første ledd gjelder ikke når avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening minst svarende til halvparten av full minstepensjon.

Det er også i utgangspunktet et vilkår at den gjenlevende er medlem i folketrygden, det vil i praksis si at det kreves bosted i Norge. Dette vilkåret kan imidlertid fravikes i mange tilfeller, bl.a. etter trygdeavtaler med andre land.

2.3 Pensjon (§ 17-5)

2.3.1 Rett til pensjon (§ 17-5)

Rett til pensjon har en gjenlevende som var gift med avdøde på tidspunktet for dødsfallet og enten

•        hadde vært gift med avdøde i minst fem år, eller

•        har eller har hatt barn med avdøde, eller

•        etter dødsfallet har omsorgen for avdødes særkullsbarn og varigheten av denne omsorgen etter dødsfallet, sammenlagt med varigheten av (det barnløse) ekteskapet, til sammen utgjør minst fem år. (Denne gruppen får overgangsstønad i ventetiden på at fem års-kravet skal bli oppfylt, se punkt 2.4.)

2.3.2 Beregning av pensjon ( § 17-7 )

[Endret 10/02,1/09]

Pensjonen består av grunnpensjon og tilleggspensjon/særtillegg og reduseres dersom gjenlevende har arbeidsinntekt over 50 % av folketrygdens grunnbeløp.

Grunnpensjonen er i utgangspunktet lik folketrygdens grunnbeløp, men reduseres dersom den avdøde ikke hadde opptjent rett til full grunnpensjon. Det kreves 40 års medlemskap i folketrygden etter fylte 16 år for full opptjening, men fremtidige år fra dødsfallet og frem til og med det året avdøde ville ha fylt 66 år blir medregnet.

Tilleggspensjonen til gjenlevende utgjør 55 % av den tilleggspensjonen den avdøde hadde eller ville ha fått som pensjonist. Også ved denne beregningen kan det tas hensyn til antatt fremtidig opptjening til og med det året avdøde ville ha fylt 66 år.

Særtillegg gis dersom den avdøde ikke hadde opptjent rett til tilleggspensjon. Særtillegget tilsvarer 94 % av folketrygdens grunnbeløp. Er tilleggspensjonen svært lav, “fylles det på” med et tilsvarende avkortet særtillegg.

Pensjon eller overgangsstønad tilstått i medhold av § 17-3 sjuende ledd beregnes på grunnlag av trygdetid til og med kalendermåneden før dødsfallet og poengår til og med kalenderåret før dødsfallet.

2.3.3 Avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt ( § 17-8 )

[Endret 10/02, 5/07, 2/08]

Dersom den gjenlevende har en årlig arbeidsinntekt som overstiger “fribeløpet” på 50 % av folketrygdens grunnbeløp, gjøres det fradrag i pensjonen tilsvarende 40 % av den overskytende inntekten. Det er brutto arbeidsinntekt før fradrag og skatt som legges til grunn.

Hovedregelen er at pensjon til gjenlevende ektefeller under 55 år skal reduseres ut fra en inntekt som minst tilsvarer to ganger grunnbeløpet. Det kan imidlertid tas individuelle hensyn, slik at det kan gjøres unntak fra denne hovedregelen. Forutsetningen for å gjøre unntak er at den gjenlevende har en rimelig grunn til å ha en lavere inntekt. For at det skal fastsettes en lavere forventet inntekt enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, skal det gis en særskilt begrunnelse. Dette innebærer at gjenlevende som av ulike grunner ikke kan forventes å ha en arbeidsinntekt lik to ganger grunnbeløpet, fortsatt vil kunne motta en full gjenlevendeytelse eller en ytelse som er redusert etter en forventet inntekt som er lavere enn to ganger grunnbeløpet.

Når den gjenlevendes inntektsforhold endrer seg vesentlig (det vil i praksis si at inntekten blir mer enn 10 % høyere eller lavere), skal inntekten som legges til grunn for fradraget i pensjonen endres tilsvarende. Den gjenlevende har plikt til selv å melde fra til NAV lokalt om inntektsendringer. NAV lokalt foretar dessuten årlig kontroll av inntektene mot inntektslister skrevet ut etter skattemyndighetenes inntektsopplysninger, og dersom det er utbetalt for mye pensjon på grunn av manglende melding fra den gjenlevende, blir dette krevet tilbakebetalt.

Den arbeidsinntekten NAV lokalt legger til grunn for fradrag i pensjonen blir alltid automatisk oppjustert i takt med endringene i folketrygdens grunnbeløp.

2.4 Overgangsstønad (§ 17-6)

[Endret 2/98]

En gjenlevende ektefelle som ikke fyller vilkårene for rett til pensjon (se punkt 2.3.1), kan få overgangsstønad i en begrenset periode. Dette gjelder når den gjenlevende

•        er i en omstillingsperiode etter dødsfallet, eller

•        har omsorg for barn og fyller vilkårene for rett til overgangsstønad i § 15‑6, jf. § 15‑8, eller

•        er under nødvendig utdanning som er påbegynt innen to år etter dødsfallet, eller

•        har omsorg for avdødes barn og ennå ikke fyller vilkårene for rett til pensjon (se punkt 2.3.1, siste strekpunkt).

Overgangsstønad beregnes på samme måte som pensjon (se punkt 2.3.2) og avkortes mot arbeidsinntekt på samme måte (se punkt 2.3.3).

2.5 Stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott til flytting (§ 17-9)

Disse ytelsene gis etter de samme regler som for enslig mor eller far, se kapittel 15.

2.6 Gjenlevende skilt person (§ 17-10)

[Endret 10/02]

En gjenlevende ektefelle som var skilt fra avdøde har som hovedregel rett til ytelser etter kapittel 17 dersom

•        vedkommende ikke har inngått nytt ekteskap eller partnerskap eller samboerforhold med en han/hun har barn med eller har vært gift med tidligere, og

•        dødsfallet inntraff før det var gått 5 år etter skilsmissen, og

•        ekteskapet hadde vart i minst 25 år, eller i minst 15 år hvis ektefellene hadde barn sammen.

•        Fra 1. mai 2002 er retten til å få gjenlevendepensjon utvidet for eldre skilte gjenlevende ektefeller. Vilkåret om at dødsfallet må ha inntruffet innen fem år etter skilsmissen, kan fravikes for eldre skilte ektefeller som har vært økonomisk avhengig av bidrag fra avdøde. Det kan etter en nærmere vurdering gis pensjon etter disse særlige bestemmelsene.

Tilsvarende regler gjelder for gjenlevende tidligere samboere med felles barn eller som tidligere har vært gift med hverandre og for gjenlevende skilte partnere.

2.7 Når dødsfallet skyldes yrkesskade (§ 17-12)

Det gjelder visse spesielle unntaksregler når avdøde var medlem i folketrygden og dødsfallet skyldes en yrkesskade:

•        det stilles ikke noe krav til varigheten av avdødes medlemskap i folketrygden,

•        det kreves ikke at gjenlevende er medlem i folketrygden,

•        det stilles ingen krav til ekteskapets varighet eller barn i ekteskapet, og

•        det kan gis ytelser etter kapittel 17 til person som ble underholdt av den avdøde og som har omsorg for avdødes barn, selv om denne personen hverken var samboer eller partner med avdøde.

2.8 Bortfall av ytelser (§ 17-11)

[Endret 10/97, 10/02]

Retten til ytelser etter kapittel 17 faller bort dersom den gjenlevende

•        gifter seg, eller

•        inngår registrert partnerskap, eller

•        inngår samboerforhold med en han/hun tidligere har vært gift med eller har/har hatt felles barn med.

Ytelser etter kapittel 17 faller også bort dersom den gjenlevende

•        får rett til uførepensjon eller foreløpig uførestønad (uføreytelsene kan da beregnes med “gjenlevendefordeler”), eller

•        mottar avtalefestet pensjon (“førtidspensjon”), eller

•        får rett til alderspensjon, dvs. fyller 67 år (alderspensjonen kan da beregnes med “gjenlevendefordeler”).

3 Forholdet til andre lovbestemmelser

3.1 Andre bestemmelser i folketrygdloven

Folketrygdloven har interne samordningbestemmelser i de enkelte kapitler som hindrer at en person kan få ytelser til livsopphold (dvs. pensjon, overgangsstønad el. lign.) etter flere kapitler samtidig. Hovedprinsippet er at en person som har rett til samsvarende ytelser etter to eller flere kapitler skal få stønad tilsvarende den høyeste av disse ytelsene.

3.1.1 Alderspensjon etter kapittel 19

[Endret 10/02]

Når en gjenlevende med pensjon etter kapittel 17 fyller 67 år, omgjøres pensjonen til alderspensjon og beregnes etter følgende regler:

•        Grunnpensjon og tilleggspensjon beregnes fullt ut etter egen opptjening i folketrygden, eller

•        det gis grunnpensjon etter avdødes opptjening eller egen opptjening + 55 prosent av avdødes tilleggspensjon + 55 prosent av egen tilleggspensjon.

Det beste av disse to alternativene velges.

Tilsvarende regler gjelder når en som allerede er blitt alderspensjonist blir gjenlevende ektefelle/partner/samboer.

3.1.2 Uførepensjon/foreløpig uførepensjon etter kapittel 12

[Endret 2/08]

Når en gjenlevende med pensjon etter kapittel 17 får rett til uførepensjon, omgjøres pensjonen til uførepensjon og beregnes etter følgende regler:

•        Grunnpensjon og tilleggspensjon beregnes fullt ut etter egen opptjening i folketrygden, eller

•        det gis grunnpensjon etter avdødes opptjening + 55 prosent av avdødes tilleggspensjon + 55 prosent av egen tilleggspensjon, gradert etter uføregraden.

Det beste av disse to alternativene velges.

Tilsvarende regler gjelder når en som allerede er blitt uførepensjonist blir gjenlevende ektefelle/partner/samboer.

De samme regler gjelder for de som får/har rett til foreløpig uførepensjon.

3.1.3 Dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, ytelser under medisinsk rehabilitering etter kapittel 10, ytelser under yrkesrettet attføring etter kapittel 11, tidsbegrenset uførestønad etterkapittel 12, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14

[Endret 10/02, 12/03, 2/08, 2/10]

Med unntak av engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter § 14‑17 , regnes alle disse ytelsene som arbeidsinntekt og gir grunnlag for fradrag i pensjon/overgangsstønad etter kapittel 17 (se punkt 2.3.3).

3.2 Bestemmelser utenfor folketrygdloven

Når en gjenlevende også mottar pensjon fra andre ordninger enn folketrygden, er det den andre pensjonen som eventuelt skal reguleres. Vi viser til lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957.

Private tjenestepensjoner og pensjonsforsikringer blir vanligvis ikke redusert, selv om gjenlevende også mottar pensjon fra folketrygden.

4 Forholdet til andre land

4.1 Personer som mottar pensjon fra et annet land enn Norge

[Endret 2/08]

Dersom avdøde var pensjonist og mottok pensjon minst tilsvarende norsk “minstepensjon” bare fra et annet land enn Norge, fylte han ikke vilkårene om å være medlem i folketrygden (jf. § 2‑13 ). Inngangsvilkårene for rett til ytelser etter kapittel 17 vil da ikke være oppfylt, se punkt 2.2.

Dersom den gjenlevende er pensjonist med pensjon minst tilsvarende norsk “minstepensjon” bare fra et annet land enn Norge, er ikke vilkåret om at den gjenlevende må være medlem i folketrygden oppfylt (se punkt 2.2, fjerde avsnitt).

Disse bestemmelsene i folketrygdloven ble tatt inn med virkning fra 1.1.93 og gjelder ikke personer som har vært sammenhengende bosatt i Norge fra før dette tidspunktet.

Bestemmelsene kan settes til side av enkelte trygdeavtaler vi har med andre land.

4.2 Trygdeavtaler med andre land

[Endret 10/02, 2/08]

Norge har en rekke trygdeavtaler med andre land. Disse avtalene omfatter ytelser til gjenlevende ektefeller og fører som regel til at medlemskap i det andre landet kan medregnes ved vurderingen av varigheten av avdødes forutgående medlemskap i trygden og når det gjelder kravet om gjenlevendes medlemskap i trygden. EØS-avtalen omfatter en slik trygdeavtale. Vi har også en nordisk trygdeavtale etter mønster av EØS-avtalen. Vi har også trygdeavtaler med noen andre land. Se de spesielle rundskrivene til de enkelte trygdeavtalene.