Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonskontoret
Enhetsnavn mv endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Pensjon og ytelser 08.05.2007
Paragrafen gir regler om hvilke persongrupper bestemmelsene i dette kapitlet omfatter. Lovteksten angir at gjenlevende ektefelle omfattes av bestemmelsene. Deretter er det gitt en henvisning til § 1‑5 som omhandler sivilstand, til § 17‑10 som omhandler skilte gjenlevende og til § 17‑12 andre ledd som gjelder når dødsfallet skyldtes yrkesskade og omhandler personer som ble underholdt av avdøde.
Dermed kan følgende grupper få ytelser som gjenlevende:
• gjenlevende ektefelle
• gjenlevende partner
• gjenlevende samboer
• gjenlevende skilt ektefelle
• gjenlevende skilt partner
• gjenlevende tidligere samboer
• gjenlevende person som ble underholdt av avdøde og har omsorg for avdødes barn, forutsatt at dødsfallet skyldes yrkesskade.
I den videre lovteksten i kapittel 17 er bestemmelsene knyttet til gjenlevende ektefelle. Disse bestemmelsene gjelder imidlertid tilsvarende for skilte gjenlevende, registrerte partnere og for samboere som er omfattet av § 1‑5 tredje og fjerde ledd. Dette følger av § 17‑2 første ledd, andre punktum, § 17‑2 tredje ledd og av bestemmelsene i § 1‑5.
Når dødsfallet skyldes yrkesskade, gjelder bestemmelsene i kapittel 17 også for personer som ble underholdt av avdøde og har omsorg for avdødes barn, jf. § 17‑2 første ledd, andre punktum og § 17‑12 andre ledd.
I begrepet gjenlevende ektefelle ligger det at ektefellen må være død og at søkeren må ha vært gift med avdøde på tidspunktet for dødsfallet. Nærmere definisjon av begrepet ektefelle og ekteskap er gitt i § 1‑5 første ledd.
Registrerte partnere i homofile parforhold likestilles med ektefeller etter § 3 i partnerskapsloven av 30. april 1993 nr. 40, jf. også folketrygdlovens § 1‑5 andre ledd som likestiller registrerte partnere med ektefeller. Dette medfører at gjenlevende partnere har rett til ytelser etter de samme regler som gjelder for gjenlevende ektefeller.
[Endret 10/02]
Etter § 1-5 tredje ledd gjelder bestemmelsene om ektefeller tilsvarende for samboere dersom de har eller har hatt felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre. I § 1‑5 tredje ledd er det brukt ordlyden “to ugifte personer”. Dette er å forstå slik at de personene som er omfattet av denne bestemmelsen ikke fortsatt kan være gift med eller separert fra andre personer. (Jf. at separerte personer anses som gifte inntil skilsmisse foreligger.) Enker, enkemenn og skilte anses dermed som “ugifte” i forhold til bestemmelsen i § 1‑5 tredje ledd om samboere.
Det er i § 1-5 fjerde ledd gitt en nærmere definisjon av hva slags boforhold som skal regnes som samboerforhold. Denne definisjonen er den samme som den som gjelder for enslig mor eller far, jf. § 15‑5 . Se kommentarene til denne paragrafen.
Folketrygdlovens bestemmelser om samboere (§ 1‑5 tredje ledd) gjelder med virkning fra 1. januar 1994. Lovendringen er behandlet i Ot prp nr 4 (1993-94). Overgangsbestemmelsene er slik at endringen ikke får virkning for samboere som har fått pensjon som enslig før 1. januar 1994 når samboerforholdet ble etablert før denne dato. Det vil si at allerede tilstått gjenlevendepensjon kan fortsette å løpe etter lovendringen. (Se for øvrig kommentarene til § 17‑11 om bortfall av rett til gjenlevendepensjon.)
Tilsvarende kan samboerforhold før 1. januar 1994 ikke legges til grunn ved vurdering av samboerforholdets varighet i forhold til bestemmelsene i § 17‑5 (rett til pensjon som gjenlevende samboer) og § 17‑10 (rett til pensjon som gjenlevende tidligere samboer).
Samboerforhold som er avsluttet før 1. januar 1994 gir ingen rett til ytelser som gjenlevende samboer og fører heller ikke til bortfall av rett til ytelser som gjenlevende ektefelle/partner.
Når samboerforhold som nevnt i § 1‑5 tredje og fjerde ledd inngås eller fortsetter etter 1. januar 1994, oppstår det en mulig rett til gjenlevendeytelser dersom samboeren dør. Tilsvarende opphører retten til løpende gjenlevendeytelser ved inngåelse av slikt samboerforhold, jf. § 17‑11. Det samme gjelder når samboere som har etablert samboerforholdet før 1. januar 1994 får felles barn etter denne dato.
Gjenlevende skilt ektefelle kan også ha rett til ytelser etter kapittel 17 dersom de spesielle vilkårene for rett til ytelser for gjenlevende skilt i § 17‑10 er oppfylt. Gjenlevende skilt ektefelle omfattes da av de øvrige bestemmelser i lovens kapittel 17 på samme måte som gjenlevende ektefelle. Nærmere definisjon av skilt ektefelle er gitt i lovens § 1‑5 første ledd.
Registrert partnerskap kan oppløses ved skilsmisse på samme måte som ekteskap. Gjenlevende skilt partner kan dermed ha rett til ytelser etter kapittel 17 på samme måte som gjenlevende skilt ektefelle, bortsett fra at det alltid kreves minst 25 års partnerskap, jf. § 17‑10 bokstav c. I § 1‑5 andre ledd står det at partnerskap er likestilt med ekteskap.
En samboer som har vært omfattet av § 1‑5 , men har brutt samlivet før samboerens død, kan få rett til ytelser etter kapittel 17 på samme måte som gjenlevende skilt ektefelle/partner.
[Endret 08/02, 12/03, 5/07]
I begrepet “gjenlevende” ligger det et krav om at søkerens forhold til avdøde må ha bestått på tidspunktet for dødsfallet og at dødsfallet må være dokumentert.
Når dødsfallet skjer i utlandet, kan det i enkelte tilfeller være umulig for søkeren å legge frem tilstrekkelige dokumentasjoner på dødsfallet og forholdet til avdøde. Søkeren må da oppfordres til å sannsynliggjøre vedkommendes død ved erklæring fra andre personer (fortrinnsvis ikke nære slektninger) som kjenner familien fra tiden i utlandet. Dersom NAV lokalt finner slike erklæringer klare og entydige og de stemmer overens med de øvrige opplysninger i saken, kan dette godtas som dokumentasjon. En ren ubekreftet påstand er ikke tilstrekkelig. Se Navet under familie/ytelser til gjenlevende for rutiner for verifisering av utenlandske attester.
Dersom ektefellen er forsvunnet og det er avsagt dom eller kjennelse for at vedkommende formodes å være død, har den andre ektefellen rett til ytelser på samme måte som gjenlevende ektefelle. Dette gjelder tilsvarende for partnere og samboere som omfattes av § 1‑5 .
Når en person er forsvunnet vil vanlig dødsattest ikke kunne skaffes. Imidlertid kan forholdet medføre kjennelse eller dom etter loven om forsvunne personer av 23. mars 1961 for at vedkommende formodes å være død. Kjennelse gis av skifteretten og dom av de ordinære domstoler. Hvis vedkommende er forsvunnet under slike omstendigheter at det ikke er grunn til å tvile på at vedkommende er død, kan skifteretten i den rettskrets der den forsvunne sist bodde bestemme ved kjennelse at vedkommende skal anses å være død.
Hvis det ikke uten videre kan legges til grunn at en forsvunnet person er død, kan retten på visse vilkår avsi dødsformodningsdom når det er gått ti år siden siste tidspunkt for når man visste at vedkommende var i live. Fristen for å avsi dødsformodningsdom er likevel ett år når det er overveiende sannsynlig at en forsvunnet person er død fordi han kom bort ved en ulykke, krigsoperasjon eller annen begivenhet som skapte alvorlig livsfare.
Tredje ledd er en presisering av at samboere og partnere som er omfattet av § 1‑5 likestilles med ektefeller.