Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006
Gjelder fra 01.01.2007
Sist endret 28.05.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for ytelsesfag, Regelverkskontoret
jf. overskriftene:
Morens rett til engangsstønad
Forholdet til Lov om sosiale tjenester i NAV
[Endret 5/14]
Ved fødsel eller adopsjon av barn under 15 år kan det utbetales engangsstønad til moren dersom hun ikke har rett til foreldrepenger. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad.
Når et svangerskap har vart i 26 uker, regnes forløsning etter dette tidspunkt som en fødsel. Engangsstønaden kan da utbetales, selv om det ennå ikke er skjedd noen fødsel. Vi viser til § 14‑5 første ledd med merknader.
For å ha rett til engangsstønad etter paragrafen her, må moren være medlem av trygden på fødselstidspunktet eller på tidspunktet for omsorgsovertakelsen, jf. § 14‑2. Er det tvil om dette, kan engangsstønaden ikke utbetales før fødselen eller omsorgsovertakelsen.
Engangsstønad kan også utbetales til en mann som adopterer alene når han ikke har rett til foreldrepenger. Det er en forutsetning av han er medlem i trygden jf. § 14‑2.
[Endret 6/09,7/12]
Mor får engangsbeløpet selv om far tar ut foreldrepenger basert på egen opptjening. Departementet uttalte følgende i Ot. prp. nr 56 (2008-2009):
”…Når det gjelder de ni ukene som er forbehold mor, mener departementet at disse ikke bør overføres til far der bare han har rett til foreldrepenger. De tre ukene mor skal ta ut før fødselen, er begrunnet i helsemessige forhold for kvinnen og fosteret. De seks ukene som skal tas umiddelbart etter fødselen, er forbehold mor av helsemessige årsaker.
Departementet foreslår å styrke fedres rettigheter ved å gå bort fra prinsippet om at fedrekvoten trekkes fra der bare far har rett til foreldrepenger. Denne gruppen fedre vil da få rett til hele perioden med unntak av de ni ukene som er forbeholdt mor…”
Engangsstønaden kan betraktes som en kompensasjon for at familien mister 6 uker av stønadsperioden.
Engangsstønaden kan som hovedregel ytes også til norske studenter som studerer i utlandet med lån eller stønad fra Statens lånekasse for utdanning, jf. § 2‑5 første ledd bokstav h. Fra denne hovedregelen gjelder et viktig unntak for studenter som studerer i Norden. Se kommentarene til Nordisk konvensjon om trygd, Hovednummer 41‑14.
[Endret 5/14]
Vi viser til rundskriv til Hovednr. 35 § 18 punkt. 4.18.2.27 "Trygdeytelser og pensjoner" der det bl.a. heter:
"Engangsstønad ved fødsel som gis til mødre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger er ment å dekke noe livsopphold, utgifter til barnet, som klær, barnevogn, bleier og annet utstyr, og nødvendige ting til hjemmet som følge av barnet. Hvor stor andel av beløpet som skal gå til hva, er ikke presisert. Hvis engangsstønaden medregnes fullt ut som inntekt i beregningen av økonomisk stønad, må det samtidig tas hensyn til alle utgiftene den er ment å dekke på utgiftssiden."
Vi viser i denne forbindelse til merknader til § 14‑5 andre ledd.
Ingen merknader.
Vi viser til Ot.prp. nr. 13 (1992-93) side 13:
“Engangsstønaden kan utbetales til kvinnen før fødselen. Stønaden er dels begrunnet i belastningen for kvinnen i forbindelse med svangerskap og fødsel. I de senere år er stønaden blitt såpass høy at det er rimelig å knytte den også til omkostningene ved å ha spedbarn.
Departementet er av den oppfatning at det ikke er rimelig at fedre som overtar foreldreansvaret alene etter fødselen skal være helt avskåret fra stønad i slike tilfeller.
Departementet foreslår at fedre som overtar foreldreansvaret alene etter fødselen, og som ikke har rett til løpende fødselspenger, gis rett til engangsstønad. Denne retten skal gjelde selv om moren allerede har fått utbetalt engangsstønad før fødselen. Det vil etter dette forslaget kunne bli utbetalt to engangsstønader for hvert barn som fødes i enkelte tilfeller.”
Problemet i praksis knytter seg til vurderingen av hva som ligger i begrepet “med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barnelovens kapittel 5.”
Vi viser i denne forbindelse til kjennelse i Rikstrygdeverkets ankesak nr. 97/07080. I den foreliggende sak var det i utgangspunktet avtalt delt foreldreansvar mellom foreldrene. Barnets mor hadde i det aktuelle tilfellet vært rusmisbruker mer eller mindre siden hun var 13 år, og var det fortsatt. Sakens opplysninger tydet ikke på at det var noen umiddelbare utsikter til bedring for mor. Hun hadde vært igjennom flere avrusningsforsøk uten at det hadde lyktes henne å bli rusfri. Denne siste tiden hadde situasjonen forverret seg. Far til barnet hadde i realiteten fullt ansvar for barnet. Under henvisning til de faktiske omstendigheter og med bakgrunn i formålet i den tidligere folketrygdloven § 3A‑8 sjette ledd, fant Rikstrygdeverket det tilstrekkelig godtgjort at far hadde overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5.
Det er ingenting i veien for at mor, eller far som adopterer alene, kan unnlate å fremsette krav om foreldrepenger og i stedet kreve engangsstønad. Dersom man velger engangsstønad fremfor foreldrepenger, har vedkommende rett til å få denne utbetalt i forbindelse med fødselen eller omsorgsovertakelsen.
Dersom moren, eller faren som adopterer alene, fremsetter krav om foreldrepenger, selv om disse ikke overstiger engangsstønaden, må NAV lokalt foreta en månedlig utbetaling av foreldrepenger i hele stønadsperioden. Det må videre foretas en beregning av om brutto foreldrepenger er lavere enn engangsstønaden før det eventuelle restbeløp opp til engangsstønaden utbetales.
Da NAV lokalt har en generell informasjonsplikt, bør vedkommende gjøres oppmerksom på valgmuligheten. Det er imidlertid vedkommende selv som må velge om hun/han vil fremsette krav om foreldrepenger eller engangsstønad. Det bør tas hensyn til at foreldrepenger er skattepliktig inntekt og gir pensjonsgivende inntekt, mens engangsstønaden ikke er skattepliktig og heller ikke gir pensjonsgivende inntekt. Det valget som vedkommende gjør er ikke nødvendigvis bindende, se i denne forbindelse Rikstrygdeverkets kjennelse i ankesak nr. 96/02539.
Blir moren syk etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, og mottar sykepenger, skal engangsstønaden reduseres med det beløp hun får utbetalt i brutto sykepenger etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Dette gjelder selv om engangsstønaden blir utbetalt før fødselen. Med brutto menes her sykepenger før fradrag av skatt og andre fradrag.
Bestemmelsen tar sikte på tilfeller der vedkommende ikke fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, men på fødselstidspunktet og etter fødselen eller på tidspunktet for omsorgsovertakelsen, har rett til sykepenger ved arbeidsuførhet på grunn av sykdom. Som hovedregel gis det ikke sykepenger når det er mer enn en måned siden siste arbeidsforhold. Dette betyr i praksis at engangsstønaden samordnes med sykepenger i de tilfellene der retten til sykepenger inntrer i løpet av den første måneden etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Dersom moren begynner å arbeide rett etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, evt. melder seg som arbeidssøkende hos NAV for senere å bli sykmeldt, skal det ikke foretas samordning.
Engangsstønad og sykepenger skal samordnes krone for krone til engangsstønaden er brukt opp.
Bestemmelsen gjelder tilsvarende der vedkommende har valgt engangsstønaden fremfor foreldrepenger.
Engangsbeløpet fremgår av Stortingets endelige budsjettvedtak.
Engangsstønadens størrelse, fra innføringen og fram til i dag, er oppført under Generell del punkt 1.2.2.