Rundskriv

Generell del - Kapittel 14

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006.

Gjelder fra 01.01.2007.

Sist endret 07.07.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for ytelsesfag, Regelverkskontoret jf. overskriftene:

1.2 Historikk 

 

1 Innledning

1.1 Formål

Formålet med ytelsene er angitt i § 14‑1 , å sikre inntekt for foreldre i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon.

1.2 Historikk

1.2.1 Generelt

[Endret 7/08, 6/09, 4/10, 6/11, 7/12, 6/13, 7/14]

Syketrygdloven av 2. mars 1956 hadde en bestemmelse om barselpenger i § 55. Bestemmelsen ga rett til barselpenger til kvinner som hadde vært trygdet med rett til sykepenger i 10 måneder før fødselen. Avbrudd på inntil åtte uker i de ti månedene skulle ikke tas i betraktning dersom kvinnen i de to første måneder hadde vært trygdet uavbrutt med rett til sykepenger. Kvinner som sluttet i arbeid eller i selvstendig virksomhet senere enn fire måneder før fødselen, hadde likevel rett til barselpenger dersom de i de to første månedene av ti måneders perioden hadde vært trygdet uavbrutt med rett til sykepenger.

Rikstrygdeverket kunne gjøre unntak fra opptjeningsvilkårene dersom rimelige grunner tilsa det.

Stønadsperioden var inntil 12 uker, minst seks av ukene måtte tas etter fødselen.

Barselpengene utgjorde samme beløp som sykepenger.

Barselpengene ble betalt fullt ut selv om kvinnen var i arbeid i en del av barselpengetiden, og selv om kvinnen eller barnet døde (§ 56).

Medlemmer som ikke hadde rett til løpende barselpenger fikk barselpenger med 150 kroner. Retten til slik stønad falt imidlertid bort dersom kvinnen ble innlagt på fødehjem for trygdens regning.

Ved lov av 19. juni 1970 nr. 67 (Ot.prp. nr. 62 (1968‑69) og Ot.prp. nr. 42 (1969‑79)), da syketrygdloven ble opphevet og sykepengerettighetene ble plassert i folketrygdloven, ble bestemmelsene om barselpenger tatt inn i § 3‑13. Stønadsperioden ble forlenget til 72 dager, minst 26 av dagene måtte tas etter fødselen. Barselpengene ble satt til en viss prosent (6 prosent ) av grunnbeløpet. Loven trådte i kraft 1. januar 1971.

Ved lov av 19. februar 1971 nr. 32 (Ot.prp. nr. 19 (1970‑71)), ble barselpenge­perioden etter fødselen forlenget, minst 36 av dagene måtte tas etter fødselen.

Ved lov av 3. juni 1977 nr. 54 (Del av Ot.prp. nr. 15 (1976‑77) og Ot.prp. nr. 52 (1976‑77)), ble bestemmelser om fødselspenger omredigert. Det ble innført en ny og enklere beregningsmåte for opptjeningstid. Også tidsrom med sykepenger eller dagpenger under arbeidsløshet skulle telle med i opptjeningstiden.

Stønadsperioden ble forlenget til 108 dager, høyst 72 av dagene kunne tas ut før fødselen.

Faren fikk rett til å overta resten av fødselspengeperioden (begrenset til 72 dager), når moren gjenopptok arbeidet før stønadsperioden er slutt. Det gjaldt bare dersom faren hadde opptjent rett til fødselspenger på samme måte som moren og var borte fra arbeid på grunn av omsorg for barnet.

Faren fikk en utvidet rett til fødselspenger ved morens død.

Det ble innført en ny bestemmelse vedrørende arbeidsuførhet i fødselspengeperioden. Da falt retten til fødselspenger bort og ble erstattet med sykepenger.

Engangsstønad ved fødsel ble forhøyet til 20  prosent av grunnbeløpet. Den skulle ikke lenger reduseres ved innleggelse i fødehjem. Også når vilkårene for løpende fødselspenger var oppfylt, kunne engangsstønad utbetales i den utstrekning den oversteg fødselspengene.

Ved lov av 10. juni 1977 nr. 84 (Ot.prp. nr. 68 (1976‑77)), som innførte den nye sykepengeordningen, ble fødselspengebestemmelsen flyttet til § 3‑21 uten at det ble gjort innholdsmessige endringer.

Ved lov av 9. juni 1978 nr. 54 (Ot.prp. nr. 65 (1977‑78)), ble det lovfestet rett til reduserte fødselspenger når arbeidet ble delvis gjenopptatt. Det ble også åpnet adgang til fødselspenger til både moren og faren for det samme tidsrom, dersom de delte omsorgen for barnet. Endringene trådte i kraft 1. juli 1978.

Ved lov av 30. april 1981 nr. 12 (Ot.prp. nr. 42 (1980‑81)), ble engangsstønaden løsrevet fra folketrygdens grunnbeløp for å bli fastsatt av Stortinget. Endringen trådte i kraft 1. mai 1981.

Ved lov av 18. desember 1981 nr. 94 (Ot.prp. nr. 9 (1981‑82)), ble det innført omsorgspenger ved adopsjon ved en ny § 3‑21 A i folketrygdloven. Endringen trådte i kraft 1. januar 1982.

Opptjeningstiden var som ved fødselspenger, men den måtte være opptjent av begge foreldrene. Stønadsperioden var på 72 dager i barnets første leveår. Det ble ikke ytet omsorgspenger ved adopsjon av stebarn. Bestemmelsen stilte de samme vilkår som for fødselspenger om rett til sykepenger og fravær fra arbeidet på grunn av omsorg for barnet.

Ved lov av 13. desember 1985 nr. 91 (Ot.prp. nr. 12 (1985‑86)), ble det foretatt en betydelig omredigering av fødselspengeparagrafen.  I tillegg ble reglene om fødselspenger endret i samsvar med gjeldende lovfortolkning. Endringene trådte i kraft 1. april 1986.

De viktigste endringene:

• Gjeldende praksis om at tidsrom med inntekt utenfor tjenesteforhold også skal medregnes i opptjeningen, ble lovfestet.
• Lovens adgang til dispensasjon fra opptjeningsbestemmelsen ble opphevet.
• Fødselspengeperioden ved flerbarnsfødsler ble forlenget med 10 dager for hvert barn som ble født utover ett.
• Det ble innført en begrenset rett til å få fødselspengeperioden utsatt eller overført til faren på grunn av morens eller barnets sykdom. Det samme gjaldt perioden med omsorgspenger ved adopsjon.
• Retten til engangsstønad ved flerbarnsfødsler ble utvidet. Det ble innført hjemmel for å samordne engangsstønad og sykepenger.
• Utbetaling av fødselspenger og omsorgspenger ved adopsjon ble begrenset til barnet fyller ett år.

Ved lov av 12. desember 1986 nr. 64 (Ot.prp. nr. 7 (1986‑87)), ble bestemmelsene om fødselspenger og omsorgspenger ved adopsjon endret. Endringen trådte i kraft 1. mai 1987.

De viktigste endringene:

• Adgang til å utsette fødselspenger og omsorgspenger ved adopsjon også dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon e.l.
• Fødselspengeperioden forlenget til 100 dager. Perioden med omsorgspenger ved adopsjon forlenget til 70 dager. Samtidig ble perioden forlenget ved adopsjon av flere barn.
• Omsorgspenger ved adopsjon må tas ut innen ett år etter at omsorgen for barnet er overtatt.

Ved lov av 11. desember 1987 nr. 74 (Ot.prp. nr. 5 (1987‑88) og Ot.prp. nr. 75 (1986‑87)), ble det innført utvidet rett til fødselspenger for kvinner i risikofylt arbeidsmiljø. Perioden med omsorgspenger ved adopsjon ble forlenget til 85 dager. Endringen trådte i kraft 1. juli 1988.

Ved lov av 29. april 1988 nr. 21 (Ot.prp. nr. 54 (1986‑87) og Ot.prp. nr. 38 (1987‑88)), ble det innført feriepenger av fødselspenger og omsorgspenger ved adopsjon. Endringene trådte i kraft 1. januar 1990.

Ved lov av 23. desember 1988 nr. 109 (Ot.prp. nr. 7 (1988‑89)), ble det innført adgang til å velge fødselspenger og omsorgspenger ved adopsjon med 80  prosent av full sats over et lengre tidsrom. Stønadsperioden for fødselspenger og omsorgspenger ved adopsjon ble forlenget. Endringene trådte i kraft 1. april 1989.

Fødselspengeperioden ble forlenget til 120 dager (150 dager med redusert sats). Perioden med omsorgspenger ved adopsjon ble forlenget til 95 dager (120 dager med redusert sats).

Det ble innført en bestemmelse om at sykepenger som trer i stedet for fødselspenger eller omsorgspenger ved adopsjon går til fradrag i stønadsperioden. Sykepengene for det tidsrom som svarer til den gjenværende del av fødsels- eller omsorgspengeperioden, ytes med det samme beløp som fødsels- eller omsorgspengene.

Ved lov av 15. desember 1989 nr. 90 (Ot.prp. nr. 18 (1989‑90)), ble fødselspenge­perioden forlenget til 140 dager (175 dager med redusert sats). Perioden med omsorgspenger ved adopsjon ble forlenget til 130 dager (165 dager med redusert sats). Endringene trådte i kraft 1. mai 1990.

Ved lov av 15. juni 1990 nr. 34 (Ot.prp. nr. 44 (1989‑90)), ble det innført en begrenset rett til fødselspenger for “alenefedre”. Endringen trådte i kraft straks.

Ved lov av 21. desember 1990 nr. 80 (Ot.prp. nr. 77 (1989‑90)), ble fødselspenge­perioden forlenget til 150 dager (190 dager med redusert sats). Perioden med omsorgspenger ved adopsjon ble forlenget til 140 dager (180 dager med redusert sats). Endringene trådte i kraft 1. juli 1991.

Det ble innført en to ukers periode med svangerskapspenger før fødselen. Beregningsperioden for feriepenger av fødselspenger mv. ble presisert.

Disse endringene trådte i kraft straks.

Ved lov av 14. juni 1991 nr. 31 (Ot.prp. nr. 41 (1990‑91)), ble grunnlaget for beregning av fødselspenger til arbeidsløse kvinner endret. Ingen tilsvarende særregel for adoptivforeldre. Endringene trådte i kraft straks.

Ved lov av 20. desember 1991 nr. 90 (Ot.prp. nr. 5 (1991‑92)), ble fødselspengeperioden forlenget til 165 dager (210 dager med redusert sats). Perioden med omsorgspenger ved adopsjon ble forlenget til 155 dager (195 dager med redusert sats). Det ble innført en fortsatt rett til fødselspenger ved spebarnsdød.

Endringene trådte i kraft 1. april 1992.

Fra 1. januar 1993 ble forvaltnings- og budsjettansvaret for folketrygdlovens bestemmelser om fødsels- og adopsjonspenger overført fra Sosial- og helsedepartementet til Barne- og familiedepartementet.

Ved lov av 22. januar 1993 nr. 25 (Ot.prp. nr. 13 (1992‑93)), ble det innført et nytt kapittel 3A i folketrygdloven, om fødselspenger og adopsjonspenger. Folketrygdloven §§ 3‑21 og 3‑21 A ble opphevet. Endringen trådte i kraft 1. april 1993.

Viktigste endringer:

• Fødselspengeperioden forlenges til 42 uker (210 dager) med 100 prosent  dekning. Stønadstiden med 80  prosent dekning forlenges til 52 uker (260 dager).
• Stønadstiden for adopsjonspenger forlenges til 37 uker (185 dager) med 100 prosent  dekning. Stønadstiden med redusert sats forlenges til 46 uker (230 dager).
• Innføring av fedrekvoten, dvs. at fire uker av fødselspengeperioden skal være forbeholdt faren.
• Tilsvarende innføring av en fire ukers obligatorisk kvote ved adopsjon.
• Innføring av adgang til å utsette stønadsperioden ved avvikling av lovbestemt ferie.
• Innføring av adgang for faren til å ta ut fødselspenger dersom moren påbegynner eller gjenopptar heldags utdanning.
• Innføring av en selvstendig rett til engangsstønad for fedre som overtar foreldreansvaret alene, selv om moren har mottatt slik stønad.
• Forlengelse av tidsbegrensningen for avvikling av stønadsperioden til barnet fyller to år.

Ved lov av 11. juni 1993 nr. 71 (Ot.prp. nr. 107 (1992‑93)), ble det innført tidskonto­ordning for fødsels- og adopsjonspenger, ved et nytt kapittel 3B i folketrygdloven. Tidskonto innebærer uttak av reduserte fødsels- og adopsjonspenger i en forlenget periode i kombinasjon med delvis gjenopptak av arbeidet. Ordningen er basert på en avtale mellom arbeidstakeren og arbeidsgiveren. Ordningen trådte i kraft 1. juli 1994.

Ved lov av 20. desember 1993 nr. 131 (Ot.prp. nr. 7 (1993‑94)), ble adgangen til å utsette fødsels- eller adopsjonspengeperioden utvidet til også å gjelde andre særlige tilfeller der moren er for syk til å ta seg av barnet. Likeledes ble adgangen til å overføre fødselspengene til faren utvidet dersom moren er forhindret fra å ta seg av barnet fordi hun er innlagt i helseinstitusjon eller er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet. Adgangen til å overføre adopsjonspengene til den andre av foreldrene ble tilsvarende endret. Endringene trådte i kraft straks.

Ved lov av 24. juni 1994 nr. 25 (Ot.prp. nr. 80 (1993‑94)), ble bestemmelsene om fedrekvote og tidskontouttak for deltidsarbeidende endret. Det ble åpnet adgang til at faren kunne ta ut fedrekvoten samtidig som moren var hjemme. Endringene trådte i kraft 1. juli 1994.

Ved lov av 24. desember 1995 nr. 25 (Ot.prp. nr. 6 (1995‑96)), ble den ordinære stønadsperioden ved adopsjon utvidet til 39 uker ved 100  prosent dekning. Stønadsperioden ved redusert sats utvidet til 49 uker. Stønadsperioden ved flerbarnsfødsler og flerbarnsadopsjon ble utvidet til 5 (7) uker ved 100 (80) prosent  dekning. Bestemmelsen medførte at foreldrene kunne velge om den forlengede perioden skulle tas ut som en forlengelse av permisjonstiden, eller i form av samtidig uttak. Det gjaldt også i de første seks ukene etter fødselen.

Ved lov av 14. juni 1996 nr. 34 (Ot.prp. nr. 31 (1995‑96)), ble tidskontoordningens personkrets utvidet til også å omfatte selvstendig næringsdrivende og frilansere. Endringene trådte i kraft 14. juni 1996.

Ved lov av 28. februar 1997 nr 19 (Ot.prp. nr. 29 (1995‑96)), ble ny folketrygdlov innført. Fødselspengebestemmelsene ble plassert under kapittel 14, uten at det ble gjort innholdsmessige endringer.

Ved lov av 19. juni 1997 nr. 63 (Ot.prp. nr 48 (1996‑97)) ble retten til adopsjonspenger og engangsstønad utvidet til også å gjelde personer som tildeles foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 36 og 37, når den ene eller begge foreldrene dør, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barneloven § 44a andre ledd. Endringen trådte i kraft 19.06.97 og er gitt virkning for tilfeller der omsorgsovertakelsen finner sted etter denne dato.

Ved lov av 11. desember 1998 nr. 70 (Ot.prp. nr. 62 (1998‑99)) det gjort en del endringer i kapittel 14. Kravet om at far må ha vært i arbeid de to siste ukene umiddelbart før hans del av stønadsperioden tar til, ble fjernet. Det ble innført rett til fødsels- adopsjonspenger for personer som er i et arbeidsliknende forhold og som mottar lønn fra arbeidsgiver. I tillegg ble reglene for rett til adopsjonspenger harmonisert med reglene for rett til fødselspenger. Bestemmelsene om sykepenger i fødselspengeperioden ble også endret. Disse endringene trådte i kraft 1. januar 1999 og er gitt virkning for tilfeller der fødsel eller omsorgsovertakelse ved adopsjon tidligst fant sted 1. januar 1999. I tillegg ble skjæringstidspunktet for opptjening av fødsels- og adopsjonspenger endret, slik at opptjeningstiden for både kvinner og menn knyttes opp mot det tidspunktet da stønadsperioden tar til istedenfor fødselstidspunktet. Ikrafttredelse for denne endringen var 1. august 1999 og er gitt virkning for tilfeller der fødsel eller omsorgsovertakelse ved adopsjon inntrer tidligst 1. august 1999.

Ved lov av 25. juni 1999 nr. 44 (Ot.prp. nr. 71 (1998‑99)) ble det foretatt noen mindre tekniske justeringer i kapittel 14 for å få bedre sammenheng i regelverket. Ikrafttredelse 1. august 1999.

Ved lov av 30. juni 2000 nr. 58 (Ot.prp. nr. 52 (1999‑2000)) ble det innført en selvstendig opptjeningsrett for fedre, slik at i de situasjoner hvor mor etter fødsel eller omsorgsovertakelse går ut i arbeid eller utdanning eller der mor på grunn av sykdom trenger hjelp fra far til å ta seg av barnet, kan fedre få fødsels- og adopsjonspenger basert på egen opptjening. Det må således foreligge et omsorgsbehov for at far kan få fødsels- eller adopsjonspenger. Reglene for rett til adopsjonspenger ble samtidig ytterligere harmonisert med reglene for rett til fødselspenger. Avtjening av verneplikt ble likestilt med arbeid i forbindelse med opptjening av rett til fødselspenger og adopsjonspenger. Lovendringene ble gitt virkning for tilfeller der fødsel eller omsorgsovertakelse i forbindelse med adopsjon inntreffer tidligst 1. juli 2000.

Ved lov av 27. juni 2003 nr. 60 (Ot.prp. nr. 57 (200‑2003), fikk selvstendig næringsdrivende og frilansere rett til svangerskapspenger på lik linje med arbeidstakere. Endringen gjelder fra 1. juli 2003.

Ved lov av 7. januar 2005 nr. 1 (Ot. prp. nr.7 (2004‑2005), ble det gitt rett til lønnskompensasjon under fedrekvoten, basert på egen stillingsandel. Endringen ble gitt virkning for tilfeller der fødsel eller omsorgsovertakelse i forbindelse med adopsjon inntreffer tidligst 1. januar 2005.

Ved lov av 17. juni 2005 (Ot. prp. nr. 98 (2004‑2005), ble stønadsperioden for fødsel- og adopsjonspenger økt med en uke, ved utvidelse av fedrekvoten fra fire til fem uker. Endringen ble gitt virkning for tilfeller der fødsel eller omsorgsovertakelse i forbindelse med adopsjon inntreffer tidligst 1. juli 2005.

Ved lov av 21. april 2006 nr. 10 (Ot.prp. nr. 70 (2005‑2006), ble stønadsperioden for fødsels- og adopsjonspenger økt med en uke, ved utvidelse av fedrekvoten fra fem til seks uker. Endringen gis virkning for tilfeller der fødsel eller omsorgsovertakelse i forbindelse med adopsjon inntreffer tidligst 1. juli 2006.

Ved lov av 21. april 2006 nr. 10 (Ot.prp. nr. 12 (2005‑2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004‑2005)), ble regelverket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon endret. Endringene trådte i kraft 1. januar 2007.

De viktigste endringene:

• Omredigering av hele kapittel 14. Bestemmelsene for fødsel og adopsjon ble slått sammen. Nytt begrep foreldrepenger ble innført som erstatning for fødselspenger og adopsjonspenger.
• Svangerskapspenger ble gitt selvstendig opptjeningsrett til feriepenger.
• Etterlønn utbetalt som engangsbeløp ble gitt opptjeningsrett til foreldrepenger.
• Adgangen til unntak fra fedrekvoten ble begrenset til kun å gjelde tilfeller der far er forhindret fra å ha omsorgen for barnet på grunn av sykdom eller skade.
• Det ble innført et enhetlig sykdomsbegrep for kapittel 14.
• Tidskontoordningen avskaffes. Det innføres i stedet en mer fleksibel ordning for delvis uttak av foreldrepenger — gradert uttak. Fedrekvoten kan også tas ut som gradert uttak.
• Foreldrepengeperioden kan utsettes på grunn av midlertidig inntektsgivende arbeid på full tid.
• Den øvre grense for uttak ble utvidet. Foreldrepenger ved fødsel kan tas ut fram til barnet fyller 3 år. Foreldrepenger ved adopsjon kan tas ut inntil 3 år etter omsorgsovertakelsen.

Ved lov av 11. juni .2008 (Ot.prp. nr. 51 (2007 — 2008)), fikk selvstendig næringsdrivende rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 prosent dekning uten og måtte tegne forsikring. Endringen gjelder også de som har kombinerte inntekter, og den gjelder både løpende og nye tilfeller. Endringene trådte i kraft 1. juli 2008. Det ble videre foretatt en presisering av gjeldende regler i lovteksten slik at det nå går klart fram at mor ved adopsjon må ha opptjent retten til foreldrepenger ved omsorgsovertakelsen, se § 14-6. Denne endringen trådte i kraft straks.

Ved lov av 4. juni 2009 (Ot.prp. nr. 56 (2008 -2009)), ble regelveket for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon endret. Endringene gis virkning for tilfeller der fødsel eller omsorgsovertakelse i forbindelse med adopsjon inntreffer tidligst 1. juli 2009.

De viktigste endringene:

• Stønadsperioden forlenges med to uker til 46/56 uker ved fødsel og 43/53 uker ved adopsjon.
• Fedrekvoten utvides fra seks til ti uker. Dette gjøres ved å bruke to uker av den perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene og de to ukene som legges til den totale stønadsperioden.
• Perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene forkortes med to uker til 27/37 uker ved fødsel og 33/34 uker ved adopsjon.
• Tilfeller der bare far har rett til foreldrepenger utvides med åtte uker til 27/37 uker ved fødsel og adopsjon.

Far kan ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag når mor deltar på introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere eller på kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne.

Ved lov av 19. desember 2008 nr 106  ble arbeidsavklaringspenger likestilt med yrkesaktivitet. Virkningen gis fra det tidspunktet arbeidsavklaringspengene innføres, det vil si 1. mars 2010.

Ved lov av 11. juni 2010 nr 22 (Ot.prp. nr 56 (2008-2009)) ble regelverket for ytelser til svangerskap, fødsel og adopsjon endret. Endringene gis virkning for tilfeller der fødsel eller omsorgsovertakelse i forbindelse med adopsjon inntreffer 1. juli 2010 og senere. Det er ikke lenger et krav om at mor må ha arbeidet minst 50 prosent stilling for at far skal få fedrekvote .   Det er tilstrekkelig at moren har arbeidet seks av de siste ti månedene og på årsbasis har tjent minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp 

Ved lov 10. juni 2011 nr 15 (Prp 92 L 2010-2011 Endringer i folketrygdloven (Utvidelse av fedrekvoten mm)) ble regelverket for ytelser til svangerskap, fødsel og adopsjon endret. Endringene gis virkning for tilfeller der fødsel eller omsorgsovertakelse i forbindelse med adopsjon inntreffer 1. juli 2011 og senere.

Følgende endringer skjer:

•          Far får rett til foreldrepenger i samme antall uker som fedrekvoten (12 uker) i tilfeller der mor mottar uførepensjon. Det er ikke avgjørende om mor mottar full eller delvis uførepensjon.

•          Den samlede stønadsperioden ved fødsel utvides med en uke og blir 47 uker med 100 prosent dekningsgrad og 57 uker med 80 prosent dekningsgrad

•          Den nye stønadsperioden ved adopsjon utvides med en uke og blir 44 uker med 100 prosent dekningsgrad og 54 uker med 80 prosent dekningsgrad

•          Fedrekvoten utvides med to uker og blir 12 uker

•          Den perioden som er til felles fordeling mellom foreldrene (fellesperioden) blir en uke kortere og utgjør 26 uker med 100 prosent dekningsgrad og 36 uker med 80 prosent dekningsgrad

Ved lov av 15. juni 2012 (Prop. 64 L 2011-2012 Endringer i folketrygdloven (tredeling av foreldrepengeperioden) og ved lov av 31. mai 2013   (Prop. 79L (2012-2013) Endringar i folketrygdlova (utviding av stønadsperioden for foreldrepengar mv.))  ble regelverket for ytelser til svangerskap, fødsel og adopsjon endret. Endringene gis virkning for tilfeller der fødsel eller omsorgsovertakelse i forbindelse med adopsjon inntreffer 1. juli 2013 og senere.

Følgende endringer skjer:

• Det innføres en mødrekvote av samme varighet som fedrekvoten. De seks første ukene etter fødsel er forbeholdt mor og går av mødrekvoten. Disse ukene må tas rett etter fødselen. De resterende ukene av mødrekvoten kan tas umiddlebart etter de seks første ukene, eller på et senere tidspunkt. Stønadsperioden må likevel fortsatt være sammenhengende.

• Den samlede stønadsperioden ved fødsel utvides med to uker og blir 49 uker med 100 prosent dekningsgrad og 59 uker med 80 prosent dekningsgrad.

• Den nye stønadsperioden ved adopsjon utvides med to uker og blir 46 uker med 100 prosent dekningsgrad og 56 uker med 80 prosent dekningsgrad.

• Fedrekvoten utvides med to uker og blir 14 uker.

• Den perioden som er til felles fordeling mellom foreldrene (fellesperioden) blir vesentlig kortere på grunn av innføring av mødrekvoten og utgjør 18 uker med 100 prosent dekningsgrad og 28 uker med 80 prosent dekningsgrad.

Ved lov av 6. juni 2014 (Prop 40 L (2013-2014) fra BLD - Endringer i folketrygdloven, Reduksjon av mødrekvoten og fedrekvoten) ble mødrekvoten og fedrekvoten redusert fra 14 uker til 10 uker. De 8 ukene ble lagt til fellesperioden, slik at den totale stønadsperioden ikke ble endret. Fellesperioden økte fra 18/28 uker til 26/36 uker. Dette ble gjort for å sikre foreldrene mer fleksibilitet, og max stønadsperiode er forsatt 49/59 uker (avhengig av om det er valgt 80 eller 100% dekningsgrad).

 

1.2.2 Særlig om engangsstønad ved fødsel og adopsjon

[Endret 7/08, 3/09, 7/12, 2/14]

Engangsstønaden ble innført ved syketrygdloven av 2. mars 1956, og utgjorde på det tidspunkt 150 kroner. Retten til stønad falt imidlertid bort dersom kvinnen ble innlagt på fødehjem for trygdens regning. Ved lov av 3. juni 1977 nr. 54 ble engangsstønaden forhøyet til 20  prosent av grunnbeløpet (2 880 kroner) og den skulle ikke lenger reduseres ved innleggelse i fødehjem. Ved lov av 30. april 1981 nr. 12 ble engangsstønaden løsrevet fra grunnbeløpet, for heretter å bli fastsatt av Stortinget. Med virkning fra 1. mai 1981 ble stønaden fastsatt til 3 480 kroner. Tallene nedenfor viser forhøyelse av engangsstønaden fra 1981 og frem til i dag:

År	Engangsstønadens størrelse
1981	kr	3 480
1986	kr	4 000
1987	kr	4 360
1988	kr	4 730
1989	kr	6 147
1990	kr	8 750
1991	kr	10 750
1992	kr	14 825
1993	kr	17 790
1994	kr	23 275
1995	kr	25 625
1996-2002	kr	32 138
2003- 2008	kr	33 584
2009-2013 2014	kr kr	35 263 38 750

2 Oversikt over reglene i kapittel 14 om ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

2.1 Formål

Formålet er å sikre inntekt for foreldre i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon.

2.2 Kapittelets oppbygging

Innledningsvis er det en oversikt over kapittelets innhold, deretter bestemmelser om formål, medlemskap og arbeidsgivers plikt til å utbetale i utlandet.

For øvrig er kapittelet oppdelt i 4 avsnitt:

I	Svangerskapspenger § 14‑4 .
II	Foreldrepenger § § 14‑5 til 14‑16.
III	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon § 14‑17 .
IV	Forskrifter.

2.3 Svangerskapspenger

Svangerskapspenger kan gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i sitt arbeid fordi forhold på arbeidsplassen kan medføre fare for skade på fosteret. Det er blant annet et vilkår at det ikke er mulig å tilrettelegge arbeidet eller omplassere kvinnen til annet arbeid.

Svangerskapspenger beregnes på samme måte som sykepenger. Både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere kan få svangerskapspenger.

2.4 Foreldrepenger

[Endret 6/09]

Vilkår for rett til foreldrepenger

Generelle bestemmelser om foreldrepenger ( § 14‑5 ) inneholder regler om hvem som kan få foreldrepenger ved fødsel og ved adopsjon.

Retten til foreldrepenger kan opptjenes av begge foreldrene ( § 14‑6 ). Moren og/eller faren må ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i seks av de siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til.

Nærmere om ytelsen

[Endret 5/14]

Beregning av foreldrepenger ( § 14‑7 ) er som for sykepenger.

Foreldrene kan velge dekningsgrad for foreldrepenger ( § 14‑9 ), enten redusert dagsats (80 prosent) eller full dekning. Stønadsmottakers valg har betydning for stønadsperioden for foreldrepenger. Valg av dekningsgrad gjelder for hele perioden. Dersom begge foreldrene skal ta ut foreldrepenger, må samme dekningsgrad velges.

Fra 1. juli 2013 ble det innført en tredeling av foreldrepengeperioden når både mor og far har rett til foreldrepenger. Den totale stønadsperioden ved fødsel er på 49/59 uker avhengig av valgt dekningsgrad og består av en mødrekvote, en fedrekvote og en fellesperiode. Fellesperioden kan foreldrene selv bestemme hvordan de vil fordele.

For fødsler og omsorgsovertakelser ved adopsjon i perioden fra og med 1. juli 2013 til og med 30. juni 2014 er mødrekvoten og fedrekvoten på 14 uker.

For fødsler og omsorgsovertakelser ved adopsjon fra og med 1. juli 2014 er kvotene redusert til 10 uker. Reduksjonen i kvotene - tilsammen 8 uker - er lagt til fellesperioden, slik at den totale stønadsperioden ikke reduseres.

De seks første ukene etter fødsel må tas av mor og går av mødrekvoten ( § 14‑12 ).

Tas ikke kvotene ut, forkortes stønadsperioden tilsvarende.

Begrensninger [Endret 6/09, 6/11, 6/13]

Ved fødsel kan foreldrepenger tidligst tas ut 12 uker før fødselen ( § 14‑10 ). Stønadsperioden for moren begynner senest 3 uker før fødselen, og de første 6 ukene etter fødselen er som hovedregel reservert mor (mødrekvote).

Ved adopsjon kan foreldrepenger tidligst tas ut når foreldrene overtar omsorgen for barnet. Ektefeller som adopterer sammen kan dele stønadsperioden mellom seg, med unntak av mødrekvoten og fedrekvoten.

Faren kan ta ut foreldrepenger etter fødselen eller omsorgsovertakelsen dersom moren går ut i arbeid, tar utdanning, er syk er innlagt i helseinstitusjon, deltar i instruksjonsprogram eller i kvalifiseringsprogram ( § 14‑13 ).

Utsettelse

Uttaket av foreldrepenger kan utsettes når den som mottar foreldrepenger har lovbestemt ferie, er i inntektsgivende arbeid på heltid, er syk og helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, er innlagt i helseinstitusjon eller dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon ( § 14‑11 ).

Gradert uttak

[endret 5/14]

Ved delvis arbeid gis det graderte foreldrepenger ( § 14‑16 ). Uttaket skal tilsvare differansen mellom 100 prosent stilling og mottakers stillingsprosent. Foreldrene kan ta ut graderte foreldrepenger samtidig. Dersom uttaket er mindre enn 100 prosent forlenges uttaket tilsvarende. Det er et vilkår for gradert uttak at det foreligger en skriftlig avtale med arbeidsgiver om delvis arbeid.

Arbeidsuførhet

Arbeidsuførhet på grunn av sykdom i stønadsperioden fører som hovedregel ikke til at foreldrepengene stanses. Sykepenger kan utbetales dersom stønadsperioden blir utsatt eller den andre av foreldrene tar over retten til foreldrepenger. Det vil da bli utbetalt sykepenger så lenge sykdommen eller institusjonsoppholdet varer.

2.5 Engangssstønad

Engangsstønad

Kvinner som føder eller adopterer barn under 15 år og som ikke har opptjent rett til foreldrepenger vil i stedet få en engangsstønad ( § 14‑17 ).

2.6 Forskrifter

Departementet gir forskrifter ( § 14‑18 ) om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette kapittelet.

Det er så langt ikke gitt forskrifter med hjemmel i denne paragraf.

3 Forholdet til andre bestemmelser i folketrygdloven

3.1 Klageinstans

[Endret 7/12]

Nav klageinstas er klageinstans i saker etter kapittel 14, jf. § 21‑12 første ledd.

3.2 Arbeidsgiverens krav på ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon § 22-3

Etter § 22‑3 kan en arbeidsgiver som betaler full lønn for et tidsrom da arbeidstakeren mottar ytelser etter kapittel 14, kreve å få ytelsen utbetalt til seg. Det er gitt nærmere merknader om NAV forvaltnings behandling av arbeidsgivers refusjonskrav i rundskrivet til § 22‑3.

3.3 Tap av krav (foreldelse). § 22-13 tredje ledd

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Tap av krav på (foreldelsesfristen for) ytelser etter kapittel 14 reguleres i § 22‑13 tredje ledd.

Eksempel

En kvinne har rett til foreldrepenger ved fødsel fra og med april 2013 . Hun setter frem krav i midten av desember 2013 . Hun har rett til foreldrepenger for september, oktober, november og desember. Kravet på foreldrepenger for månedene før er gått tapt.

Etter de nevnte bestemmelsene tapes kravet for tidsrom lenger tilbake enn tre måneder før den måned kravet settes frem.

Arbeidsgiverens refusjonskrav

Tap av arbeidsgiverens refusjonskrav etter § 22‑13 er regulert i § 22‑13 tredje og femte ledd.

Engangsstønad

Krav på engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter  § 14‑17 , tapes når det er gått seks måneder etter at kravet kunne ha vært satt frem, jf. § 22‑13 andre ledd og § 22‑10 første ledd bokstav c og d.

Etter § 22‑13 sjette ledd forlenges fristen til tre år når det ikke er satt frem krav på grunn av misvisende opplysninger fra trygdens organer og når vedkommende ikke har vært i stand til å sette frem krav.

3.4 Engangsstøtte til foreldre som adopterer barn fra utlandet

Foreldre som adopterer barn fra utlandet har i tillegg til folketrygdens ytelser, rett til en engangsstøtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

3.5 Skattlegging av svangerskapspenger, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon og engangsstønad

Svangerskapspenger og foreldrepenger ved fødsel og adopsjon er oppgave- og skattepliktig inntekt.

Engangsstønad regnes ikke som inntekt og er dermed ikke oppgave- og skattepliktig.

4 Aktuelle lover og bestemmelser utenfor folketrygdloven

4.1 Arbeidsmiljøloven - lov av 17. juni 2005 nr. 62

[endret 5/14]

Loven hører inn under Arbeids- og sosialdepartementet, og administreres av Arbeidstilsynet. Spørsmål knyttet til arbeidsmiljøloven skal derfor rettes til Arbeidstilsynet.

Arbeidsmiljøloven gjelder i utgangspunktet for arbeidstakere. I loven finner vi en rekke bestemmelser om en arbeidstakers rettigheter i arbeidslivet under svangerskap, fødsel og adopsjon.

4.2 Barneloven - lov av 8. april 1981 nr. 7

[Endret 7/12]

Det er Barne- , likestillings- og inkluderings departementet som har det administrative ansvaret for barneloven.

I barneloven er det bl.a. fastsatt bestemmelser om fødselsmelding i § 1, og bestemmelser om overtakelse av foreldreansvaret under kapittel 5.

4.3 Ferieloven - lov av 29. april 1988 nr. 21

[Endret 7/12, 5/14]

Arbeids- og sosialdepartementet har det administrative ansvaret for ferieloven, eventuelle spørsmål kan rettes til Arbeidstilsynet. Når det gjelder ferielovens anvendelse i staten, er det Arbeids- og sosialdepartementet som administrere dette.

Ferieloven § 9 nr. 2 har en særskilt bestemmelse om ferieavvikling under fødsels- og omsorgspermisjon. Folketrygdloven § 14‑5 omhandler beregning av feriepenger av foreldrepenger.

4.4 Forvaltningsloven - lov av 10. februar 1967

[Endret 7/12]

Loven hører inn under Justis- og beredskapsdepartementet.

Forvaltningslovens generelle bestemmelser om saksbehandling kommer til anvendelse i saker også vedrørende ytelser etter dette kapitlet med mindre det er gitt særskilte bestemmelser i folketrygdloven, jf. folketrygdloven § 21‑1 .

Forvaltningsorganets alminnelige veiledningsplikt fremgår av forvaltningslovens § 11. Plikten foreligger for organet innenfor sitt område. Dette innebærer at NAV ikke plikter å veilede i spørsmål som hører inn under et annet organ. Men det skal så vidt mulig gis opplysning om hvilket organ som er rette vedkommende, dersom  NAV  får henvendelser om andre områder.

Sivilombudsmannen har uttalt seg om omfanget av veiledningsplikten i fødselspenge­sammenheng i bl.a. “Stat og styring” nr. 4/98. Medlemmet gikk etter kontakt med trygdekontoret  nå kalt NAV  inn på en ordning med forlenget fødselspermisjon i det hun fikk overført fedrekvoten til seg. Stønadsperioden strakte seg over årsskiftet 1996/97. Som følge av dette gikk hun senere glipp av dagpenger ved arbeidsløshet, da hun ikke lengre fylte inntektsvilkårene. Trygdekontoret nå kalt NAV  hadde fremstilt permisjonsforlengelsen som et “ubetinget gode”, noe som viste seg ikke å være riktig i dette tilfellet. Ombudsmannen la etter en helhetsvurdering til grunn at trygdemyndigheten måtte ha et informasjonsansvar i dette tilfellet og således at veiledningsplikten var brutt. Det ble særlig vist til at trygdemyndigheten har et veiledningsansvar for ytelser under folketrygdloven og at det omfattet både fødselspenger og dagpenger selv om dagpengeordningen administreres av arbeidsmarkedsetaten. Medlemmet burde i det foreliggende tilfellet ha blitt oppfordret til å ta kontakt med arbeidskontoret før det ble besluttet å forlenge fødselspengeperioden.

4.5 Helse- og omsorgstjenesteloven - lov av 24. juni 2011

[Endret 5/14]

Loven hører inn under Helse- og omsorgsdepartementet.

 

Formålet med lovens bestemmelser er å fremme folkehelse og trivsel og gode miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. I henhold til kommunehelsetjenesteloven har enhver rett til helsehjelp i den kommunen vedkommende bor eller oppholder seg midlertidig.

4.6 Legeloven - lov av 13. juni 1980 nr. 42

Helse- og omsorgsdepartementet har det administrative ansvaret, men det er Statens helsetilsyn som ivaretar den løpende forvaltningen av loven.

§ 30 omhandler legers plikter i forbindelse med utfylling av attester eller legeerklæringer. Med hjemmel i denne paragrafen er det gitt forskrifter om utstedelse av legeerklæring og attest, herunder også om inhabilitet.

4.7 Sivilombudsmannsloven - lov av 22. juni 1962 nr. 8

[Endret 7/12]

Loven hører inn under Justis- og beredskapsdepartementet

Etter denne lov skal Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Sivilombudsmannen, arbeide for at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte borger, og at de som er ansatt i forvaltningen ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter. Arbeidsområdet omfatter den offentlige forvaltning og alle som virker i dens tjeneste. Enhver som mener å ha vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltnings side, kan klage til Sivilombudsmannen. I tillegg har Sivilombudsmannen mulighet til å ta opp saker av eget tiltak. Klagemulighet til et høyere forvaltningsorgan skal som regel være utprøvd før Sivilombudsmannen kan behandle en klage.

Se også omtale i forbindelse med punkt 4.4.

4.8 Skadeerstatningsloven - lov av 13. juni 1969 nr. 26

[Endret 7/12]

Loven hører inn under Justis- og beredskapsdepartementet , og regulerer visse erstatningsrettslige spørsmål av generell karakter.

Skadeerstatningsloven § 3‑7 inneholder bestemmelser om regress for ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten mv., og fastslår at regress for Arbeids- og velferdsetatens utgifter bare kan kreves ved forsettlig handling hos den erstatningsansvarlige selv. I praksis kreves det at gjerningsmannen er dømt for en forsettlig handling. Dersom NAV lokalt kommer over et slikt tilfelle, og den som ble utsatt for den forsettlige handling som følge av denne har fått utbetalt ytelser etter dette kapitlet, bør saken sendes til Arbeids- og velferdsdirektoratet for vurdering.

Dersom det er et medlem som krever erstatning, f.eks. på grunn av manglende opplysninger eller andre feil i saksbehandlingen, viser vi til kommentarene til § 22‑17 .

4.9 Skatteloven - lov av 18. august 1911 nr. 8

[Endret 7/12]

Loven hører inn under Finansdepartementet og administreres av Skattedirektoratet og de lokale skatte kontor.

I følge folketrygdloven § 14‑6 ytes det foreldrepengerr dersom man har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til. I følge § 3‑15 utgjør som hovedregel personinntekt etter lov om skatt av formue og inntekt av august 1911 nr 8 § 55, den pensjonsgivende inntekten. Det er således skatteloven som regulerer hva ytelsene etter dette kapitlet skal kompensere og hva ytelsesgrunnlaget skal beregnes ut fra. Den pensjonsgivende inntekten fastsettes av ligningsmyndigheten i den kommunen hvor den trygdede anses bosatt ved skatteligningen for vedkommende inntektsår, se også folketrygdloven § 24‑1 .

Det er skattemyndighetene som avgjør hvem som er arbeidstaker og hvem som er selvstendig næringsdrivende. Dersom NAV er i tvil om hvilken gruppe en person tilhører, må det innhente ligningskontorets avgjørelse. Ligningskontoret skiller imidlertid ikke mellom arbeidstakere og frilansere, så det skillet må NAV ta stilling til.

4.10 Sosialtjenesteloven - lov av 13. desember 1991 nr. 81

[Endret 7/12]

Loven hører inn under Helse- og omsorgsdepartementet og administreres av sosialkontorene /NAV.

Sosialtjenesteloven fastslår at den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldene økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

I Sosialtjenesteloven § 5‑9 finnes bestemmelser om refusjon i ytelser fra folketrygden.

4.11 Straffeloven - lov av 22. mai 1902 nr. 10

[Endret 7/12]

Loven hører inn under Justis- og beredskap sdepartementet og administreres bl.a. av politi- og lensmannsetaten.

Aktuelle bestemmelser i straffeloven kan være bestemmelsene om falsk forklaring (§ 166), dokumentfalsk (§ 182) og bedrageri (§§ 270, 271 og 271a). Dette er bestemmelser som kommer i tillegg til folketrygdlovens bestemmelse i § 25‑12 om straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi opplysninger, se rundskriv til §§ 25‑12 og 22‑15.

Når det gjelder den offentlige tjenestemann og hans beskyttelse, finnes det nærmere regler i straffelovens kapitler 12 og 34.

4.12 Sykehusloven - lov av 19. juni 1969 nr. 57

Helse- og omsorgsdepartementet har det administrative ansvaret for sykehusloven. Deler av loven administreres av Statens helsetilsyn.

4.13 Tilsynsloven - lov av 30. mars 1984 nr. 15

Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten hører inn under Helse- og omsorgsdepartementet, og administreres i stor grad av Statens helsetilsyn.

Etter denne loven er det Statens helsetilsyn som har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenestene. I hvert fylke skal det være en fylkeslege som fører tilsyn med alt helsevesen og alt helsepersonell i fylket. Fylkeslegen skal gjennom råd, veiledning og opplysning medvirke til at befolkningens behov for helsetjenester blir dekket, samt medvirke til at lovens forskrifter og retningslinjer for helsetjenester blir kjent og overholdt.

4.14 Trygderettsloven - lov av 16. desember 1966 nr. 9

[Endret 7/12, 5/14]

Loven hører inn under Arbeids- og sosialdepartementet .

Loven inneholder nærmere regler for behandling av saker i Trygderetten. Trygderetten har som hovedoppgave å avgjøre tvister mellom en borger og et forvaltningsorgan om en trygde- eller pensjonsytelse.

Etter folketrygdlovens § 21‑12, får lov om anke til Trygderetten §§ 10, 11 nr. 1, 12, 13 første og andre ledd og 14 tilsvarende anvendelse ved klage innenfor trygdeetaten.

4.15 Rettigheter basert på avtale

En rekke tariff- og arbeidsavtaler kan regulere lønns- og arbeidsvilkårene. Slike avtaler kan i mange tilfeller gi rettigheter ut over det man har krav på etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Spørsmål om prinsipielle vurderinger av avtalen kan rettes til Arbeidstilsynet.