Rundskriv

§ 14-5 Generelle bestemmelser

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006

Gjelder fra 01.01.2007

Sist endret 27.03.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for ytelsesfag, Regelverkskontoret  jf. overskriftene:

§ 14-5 Første ledd - Barnets mor og far - Fødsel med surrogatmor



Generell kommentar

Denne paragrafen omhandler hvem det kan ytes foreldrepenger til.

§ 14-5 Første ledd - Barnets mor og far

[Endret 3/09]

Hovedregelen er at det er barnets mor og far som har rettigheter etter denne bestemmelsen. Likestilt er medmorskap, tidlig stebarnsadopsjon og personer som overtar foreldreansvaret etter barneloven. En samboer som ikke er barnets mor eller far har ikke rett til foreldrepenger. Det samme gjelder besteforeldre og andre personer. Det vises til kommentarene nedenfor, samt til merknadene til § 14‑5, andre og tredje ledd.

Medmorskap

[Endret 7/12]

Lesbiske kvinner som er gift/registrerte partnere/ samboere har rett til å bli vurdert for assistert befruktning. Morens ektefellepartner//samboer kan på nærmere vilkår søke om å bli medmor til barnet. Vedtak om medmorskap fattes av folkeregistermyndigheten, etter søknad, og innebærer at barnet sikres to juridiske foreldre. Vedtak kan fattes før barnet er født.

Medmorskap er regulert i barneloven og fastsetter at regler i lov eller forskrift som gjelder for en far, gjelder på samme måte for en medmor. Dette innebærer at reglene i folketrygdloven kapittel 14 om foreldrepenger som omhandler far, skal anvendes tilsvarende for medmor. En medmor får altså samme rett som en far til foreldrepenger og samme plikt til å ta ut fedrekvote.

For at det skal kunne gis foreldrepenger til medmor, herunder fedrekvoteukene, må følgende vilkår være til stede:

a.      foreligge vedtak om medmorskapet, fattet av folkeregistermyndigheten

b.      medmorskapet fastsettes før, eller mens stønadsperioden for  foreldrepenger fortsatt løper.

I tilfeller hvor vilkårene for å fastsette medmorskap ikke er tilstede, vil eventuelt rett til foreldrepenger kunne foreligge på bakgrunn av stebarnsadopsjon, se merknadene til § 14-5 Tredje ledd – Adopsjon av ektefellens barn.

Fødsel med surrogatmor

[Tilføyd 4/10, endret 11/11, 7/12, 3/14]

Barne -, likestillings- og inkluderingsdepartementet uttaler blant annet følgende i brev av 26. mars 2010:

”Den som skal motta foreldrepenger må være juridisk mor eller far til barnet.

Etter norsk rett er det den kvinnen som har født barnet, som skal regnes som mor til barnet., jf barneloven § 2. Departementet legger til grunn at det etter norsk rett er surrogatmoren som anses som barnas  juridiske mor. Selv om navnet på en kvinne eller mann som er bosatt i Norge framgår av barnets fødselsattest, medfører ikke dette at det foreligger et juridisk morskap etter norsk rett. Norsk rett anerkjenner ingen annen form for overføring av morskap enn gjennom adopsjon.

En kvinne kan derfor ikke motta foreldrepenger når en annen kvinne har født barnet selv om de har avtalt at barnet skal overføres til førstnevnte.

Når par som er bosatt i Norge inngår avtaler med surrogatmødre i utlandet, vil mannen kunne være biologisk far til barnet og juridisk far etter barnets fødselslands rett. Det samme gjelder for enslige menn som er bosatt i Norge. Farskapet må da anerkjennes etter barneloven § 85 for å kunne legges til grunn som gyldig her i landet.  Farens ektefelle eller registrerte partner kan søke om stebarnsadopsjon for å få det juridiske foreldreskapet overført fra surrogatmoren til seg.

Som kjent gir som hovedregel ikke adopsjon av ektefellens barn rett til foreldrepenger. Dette gjelder likevel ikke når stønadsperioden ved fødsel fortsatt løper.”

På bakgrunn av brevet fra departementet anser direktoratet at farskap som ikke er anerkjent etter norsk rett, ikke utløser noen rettigheter etter folketrygdlovens kap. 14. Fars rett til foreldrepenger inntrer tidligst fra det tidspunkt vedtak om farsklap etter barnelovens § 85 foreligger.

Eksempel

Et heterofilt par som har benyttet surrogatmor i utlandet kan ha fått utstedt fødselsattest i landet barnet er født hvor det fremgår at det norske paret er barnets foreldre. En registrering av barnet i folkeregisteret fører imidlertid ikke til at overføringen av morskap er anerkjent i Norge og gir da ingen rettslig beskyttelse. Dersom feil mor er oppgitt i melding til folkeregisteret, vil en feilaktig oppføring i folkeregisteret ikke medføre at behovet for adopsjon/tidlig stebarnsadopsjon er overflødig.

Når det gjelder tidlig stebarnsadopsjon vises det til kommentarene til § 14-5 tredje ledd – Adopsjon av ektefellens barn.  

Fødsel

[Tilføyd 6/13]

Loven bruker ordet “fødsel”. Som fødsel regnes alle tilfeller der forløsningen har skjedd etter fullgått 26. svangerskapsuke. Dette gjelder selv om barnet er dødfødt.

Dersom barnet er levende født før 27. svangerskapsuke, regnes dette som fødsel selv om barnet dør kort tid etter, jf. § 14‑9 siste ledd med merknader. Dødfødsel før 27. svangerskapsuke regnes ikke som fødsel, men som abort.

Fremsettelse av krav om foreldrepenger og refusjon til arbeidsgiver

[Endret 10/07, 4/10, 11/11, 7/12]

Når NAV mottar kravblankett om foreldrepenger, skal NAV vurdere om vedkommende har rett til foreldrepenger eller engangsstønad etter kapittel 14.

Ved krav om foreldrepenger før fødselen har funnet sted, må bekreftelse på antatt nedkomstdato fra lege eller jordmor legges frem.

Oppgitte arbeidsforhold kontrolleres mot arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Ved manglende innmelding, se § 25‑1 og § 25‑3 med merknader.

Når det går frem av kravblanketten at søker er arbeidstaker, må inntekts- og skatteopplysninger innhentes hos arbeidsgiveren på fastsatt blankett NAV 08-30.01.

Dersom NAV  mottar inntekts- og skatteopplysningsblanketten fra arbeidsgiver, uten at arbeidstakeren har satt fram krav om foreldrepenger, skal NAV sende brev til arbeidstakeren med anmodning om at krav må settes fram. Brev om dette ligger i foreldrepengerutinen. Kopi av samme brev skal sendes arbeidsgiver til orientering.

Utbetalingen av foreldrepenger er betinget av fullstendig utfylt egenerklæring på kravblanketten og av arbeidsgiverens bekreftelse på inntekts- og skatte­opplysnings­blanketten om at NAV skal få beskjed, dersom medlemmet begynner å arbeide i løpet av stønadsperioden.

Arbeidsgivers krav om refusjon av foreldrepenger

[Endret 10/07, 11/11]

Arbeids- og velferdsdirektoratet har lagt til grunn for sin praksis at arbeidsgivers refusjonskrav etter folketrygdloven § 22‑3 jf. 22‑13 gjelder for samme periode som medlemmet har krav på foreldrepenger. Dette medfører at hvis medlemmet setter fram krav om foreldrepenger senere enn tre måneder etter at stønadsperioden skulle startet, kan foreldrepenger maksimalt gis tre måneder tilbake fra kravet ble satt fram. Selv om arbeidsgiver i et slikt tilfelle har satt fram krav om refusjon innenfor tre måneders fristen, vil hans krav reduseres tilsvarende retten til medlemmet. Det vises til at det skal sendes brev til arbeidstakeren med anmodning om at krav må settes frem i de tilfeller der arbeidsgiver setter krav om refusjon av forskottert lønn uten av NAV har mottatt søknad fra arbeidstakeren.

Trygderetten har imidlertid i enkelte saker lagt til grunn at arbeidsgiver har et selvstendig krav om refusjon, uavhengig av når arbeidstakeren har satt fram sitt krav om foreldrepenger.

I Ot. prp. nr. 44 (2006-2007) ble det foreslått en endring i folketrygdloven § 22-3 første ledd, som stadfester Arbeids- og velferdsdirektoratets praksis. Bestemmelsen trådte i kraft 15. juni 2007 og tydeliggjør at arbeidsgiver ikke har noen selvstendig rett utover det medlemmet selv vil ha. Dersom arbeidstakeren får redusert sine foreldrepenger fordi kravet er for sent fremsatt, vil dette således også medføre tilsvarende reduksjon i arbeidsgivers refusjon av foreldrepenger.

Spesielt om Stortinget og forskottering av lønn under permisjon

[Endret 11/11]

 Stortinget krever ikke refusjon av ytelser etter folketrygdloven (kapittel 8, 9, 14) for ansatte i Stortingets administrasjon eller stortingsrepresentanter. Utgiftene dekkes i sin helhet av Stortinget. NAV skal derfor heller ikke foreta utbetalinger av aktuelle ytelser til denne gruppen.

Det er tatt inn en presisering i rundskrivet til § 22-3.

Meldeplikt ved hjemmefødsel

[Endret 7/12]

Barneloven § 1 pålegger en kvinne plikt til å melde fra til folkeregisteret om en fødsel, når fødselen har funnet sted uten at lege eller jordmor har vært til stede. Folkeregisterets fødselsmelding vil i slike tilfeller være basert på morens opplysninger. Denne meldingen utgjør ikke tilstrekkelig dokumentasjon for vedtak om foreldrepenger. NAV må kreve fødselsattest underskrevet av jordmor eller lege, før vedtak om foreldrepenger kan fattes.

§ 14-5 Andre ledd - Overtakelse av foreldreansvar

[Endret 11/11, 6/13]

§ 14-5 kommer til anvendelse der en av foreldrene eller annen omsorgsperson som har hatt lite kontakt med barnet overtar foreldreansvaret.

Vi viser til Ot.prp. nr 48 (1996-97) som omtaler §§ 36 og 37 i barneloven. Disse paragrafene heter i någjeldende barnelov henholdsvis § 38 og § 63. I Ot.prp. nr 48 (1996-97) heter det blant annet:

“Forslaget innebærer at tildeling av foreldreansvaret etter lov 8 april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) §§ 36 og 37 i situasjoner der en eller begge foreldrene er døde skal gi rett til permisjon og stønad på linje med adopsjon. Det er en forutsetning at barnet skal bo sammen med den eller de som overtar foreldreansvaret, og det må videre foreligge et omsorgsbehov. Forslaget omfatter ikke situasjoner der barnets biologiske mor eller far overtar foreldreansvaret etter barneloven §§ 36 og 37. Forslaget omfatter heller ikke situasjoner der foreldreansvaret blir overtatt av en person som på det tidspunkt en av foreldrene dør, var gift med eller levde sammen med vedkommende i et ekteskapslignende forhold.”

Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen gikk i Innst. O. nr. 101, 1996-97 inn for at retten til lønnet permisjon i forbindelse med overtakelse av foreldreansvaret ved dødsfall også skulle gjelde barnets biologiske foreldre enten de på forhånd hadde hatt foreldreansvaret eller de fikk tildelt foreldreansvaret etter barneloven §§ 36 og 37. Vi viser i denne forbindelse til side 2 i innstillingen:

“...begrunnelsen for at man ønsker å innføre bestemmelser som gjør at omsorgspersoner får rett til permisjon og ytelser fra folketrygdloven, må være at man ønsker å legge forholdene til rette slik at den framtidige omsorgspersonen får anledning til å etablere et forhold til ett eller flere barn og hvor et slikt forhold ikke tidligere er etablert.

Komiteen vil vise til at de biologiske foreldre som ikke har etablert et faktisk nettverk til barnet/barna fordi de har hatt en beskjeden eller ingen samværsordning, må få muligheten til å motta adopsjonspenger.

Komiteen er av den oppfatning at det retningsgivende for rett til permisjon og ytelser fra folketrygden må være om det foreligger et etablert og nært forhold til barnet eller ikke.”

Både for biologiske foreldre og for andre skal det retningsgivende således være om det foreligger et etablert og nært forhold til barnet eller ikke. For å få rett til lønnet permisjon må den som overtar foreldreansvaret ha hatt mindre samvær med barnet enn såkalt vanlig samvær etter barnelovens § 43 andre ledd.

Bestemmelsen innebærer at det kan ytes foreldrepenger dersom foreldrene dør og andre overtar omsorgen for barnet. På samme måte kan det gis foreldrepenger dersom den forelderen barnet bor sammen med dør, og den andre overtar omsorgen for barnet. I begge tilfeller må den som overtar omsorgen for barnet ha hatt mindre enn vanlig samvær med barnet. I slike tilfeller gis det rett til foreldrepenger som ved adopsjon. Barnet må være under 15 år og perioden er begrenset til 46/56 uker. Selv om dødsfallet som utløser rett til foreldrepenger etter § 14‑15 andre ledd, skjer i løpet av stønadsperioden, skal det ikke skje en avkorting av stønadsperioden tilsvarende det den avdøde forelderen har tatt ut.

Dersom foreldrene bor sammen, eller dersom samværsforelderen har hatt mer enn vanlig samvær, og den andre forelderen dør i løpet av stønadsperioden, er det § 14‑15 som kommer til anvendelse. Se kommentarene til denne bestemmelsen.

§ 14-5 Tredje ledd - Adopsjon av ektefellens barn

Hovedregelen er at adopsjon av ektefellens/partnerens barn ikke gir rett til foreldrepenger. Unntatt fra hovedregelen er tidlig stebarnsadopsjon etter nærmere vilkår.

Departementet uttaler i Ot.prp.nr 5 (2006/2007):

”Formålet med fødselspengeordningen er å gi barnets foreldre rett til lønnet permisjon i barnets første leveår. Ved stebarnsadopsjon vil adoptivforelderen få foreldrestatus på adopsjonstidspunktet. Barnet vil altså fra dette tidspunktet ha to foreldre, hvorav en av dem er barnets biologiske forelder og den andre er adoptivforelder. Hensynene som ivaretas ved fødselspengeordningen er like aktuelle for dette foreldreparet som der begge foreldre er biologiske foreldre. I tilfeller der stebarnsadopsjon finner sted mens foreldrepengeperioden fortsatt løper, vil omsorgssituasjonen og behovet for at begge foreldrene skal kunne ta ut deler av stønadsperioden, være det samme som når begge foreldrene er biologiske foreldre.”

For at det kan gis foreldrepenger ved tidlige stebarnsadopsjon, må følgende vilkår være tilstede:

• foreligger et vedtak om adopsjon etter adopsjonsloven
• adopsjonen finner sted mens stønadsperioden for foreldrepenger fortsatt løper

Adoptivforelderen gis de samme rettigheter som fedre fra adopsjonstidspunktet og den resterende delen av stønadsperioden ved fødsel. Adoptivforelderen får derved bla rett til å ta ut fedrekvote og mulighet til å dele stønadsperioden med den biologiske forelderen. Det er likevel ikke plikt til å ta fedrekvote. Dette begrunnes med at verken utfallet av adopsjonsvedtaket eller vedtakstidspunktet vil være klart ved fødselen.

Vilkårene for adopsjon og hvem som kan adoptere følger av adopsjonsloven. Det er derfor tilstrekkelig for NAV å få en bekreftelse på at et vedtak etter adopsjonsloven foreligger og tidspunktet for adopsjonen.