Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006
Gjelder fra 01.01.2007
Sist endret 25.08.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriften:
§ 14-4 Første ledd - Vilkår arbeidstakere, underoverskrift
NAVs rolle og saksbehandling
[Endret 5/13]
Arbeidsgiver har i henhold til arbeidsmiljøloven plikt til å tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkelte arbeidstakers forutsetninger, og sørge for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig etter en vurdering av faktorer som kan ha innvirkning på arbeidstakerens helse og velferd. Dersom en kvinnelig arbeidstaker blir gravid, og som følge av graviditeten ikke kan utføre sitt vanlige arbeid på grunn av fare for fosterskader, skal muligheten for tilrettelegging og omplassering på arbeidsplassen vurderes. Det er når en slik tilrettelegging og/eller omplassering ikke er mulig, at det kan foreligge rett til svangerskapspenger.
Det er et vilkår for rett til svangerskapspenger at moren legger fram en bekreftelse fra arbeidsgiveren om at omplassering ikke er mulig. Bekreftelsen må være underskrevet av arbeidsgiveren og arbeidstakeren. Til dette formål kan Arbeidstilsynets blankett nr. 474b om “Tilrettelegging/omplassering pga. graviditet” brukes.
Skal et krav om svangerskapspenger kunne innvilges, må det fremgå av bestemmelser i lov eller forskrift at arbeidstakeren er pålagt å slutte, f.eks. arbeidsmiljøloven, luftfartsloven, sjømannsloven eller forskrifter fastsatt i henhold til disse lover. Informasjon om hvilke forskrifter som er aktuelle, gis av Arbeidstilsynet.
Det presiseres at ”Forskrift om forplantningsskader og arbeidsmiljø”, gitt i medhold av Arbeidsmiljøloven, er generell og ikke knyttet opp til bestemte yrkesgrupper. Forskriften er formulert slik at alle sider (fysiske, kjemiske, psykiske og organisatoriske) ved ethvert arbeidsmiljø som kan være helsefarlig for fosteret, gir grunn til omplassering og dermed evt. rett til svangerskapspenger. Forskriften gjelder imidlertid kun for arbeidstakere. Når det gjelder selvstendige næringsdrivende og frilansere vises det til § 14‑4 andre ledd.
Det er den gravides lege eller jordmor som etter lov eller forskrift skal vurdere om det er forhold ved arbeidsplassen som
kan være en risiko for fosteret. Hvis legen eller jordmoren mener så er tilfelle, skal skjema “Omplassering/tilrettelegging”
fylles ut. Kvinnen tar skjemaet med seg til arbeidsgiver som vurderer omplassering. Dersom omplassering ikke er mulig, må
arbeidsgiver fylle ut skjemaet. Den gravide leverer deretter skjemaet på NAV kontoret.
[Endret 5/13, 8/14]
NAV skal ikke overprøve legens eller jordmorens risikovurdering i det enkelte tilfellet. Vilkårene for denne risikovurderingen er fastsatt i lover/forskrifter som ikke administreres av NAV. Vi har derfor ikke faglig eller juridisk kompetanse til å utføre kontroll av den medisinske risikovurderingen som er gjort i disse sakene. NAV skal derfor legge legens eller jordmorens vurdering til grunn.
Risikovurderingen anses tilstrekkelig dokumentert når det fremlegges dokumentasjon fra lege eller jordmor om at tilrettelegging eller omplassering er nødvendig, for eksempel gjennom Arbeidstilsynets blankett nr. 474b.
NAV har heller ingen kontrollfunksjon når det gjelder hvorvidt plikten til omplassering eller tilrettelegging er forsøkt. Også i denne sammenhengen har ikke NAV faglig eller juridisk kompetanse til å vurdere uttalelsen om omplassering eller tilrettelegging ikke er mulig.
Det kan imidlertid på generell basis tas kontakt med Arbeidstilsynets distriktskontor hvis det er grunn til å tro at en arbeidsgiver generelt forsømmer sin plikt til å omplassere gravide kvinner.
Dersom det er tilstrekkelig at vedkommende reduserer arbeidstiden, kan det ytes graderte svangerskapspenger.
[Endret 5/13]
En del kvinner blir sykmeldt i løpet av svangerskapet. Ved mottak av sykmeldingsattest for en gravid kvinne, skal saksbehandling begrenses til å bringe på det rene om kvinnen er sykmeldt på grunn av en funksjonsnedsettelse som skyldes kvinnens egen sykdom eller skade. Vi viser i denne forbindelse til merknader til § 8‑4 . Dersom det fremgår at kvinnen er sykmeldt på grunn av at arbeidssituasjonen er til skade for fosteret, bør NAV vurdere om svangerskapspenger i stedet vil være riktig ytelse.
[Endret 7/08]
Selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett til svangerskapspenger på lik linje med arbeidstakere.
Retten til svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere bygger på tilsvarende regler som gjelder for arbeidstakere.
Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 57 (2002 — 2003) følgende om vilkårene for rett til svangerskapspenger:
”Etter departementets oppfatning bør vilkårene for rett til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende i størst mulig utstrekning følge vilkårene som gjelder for arbeidstakere. Det er rimelig at arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende har den samme beskyttelse mot forhold i arbeidsmiljøet som kan innebære risiko for fosterets ve og vel.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at retten til svangerskapspenger for selvstendig næringsdrivende skal ta utgangspunkt i tilsvarende risikofaktorer som arbeidstakere er beskyttet mot i bestemmelser i lov eller forskrift. Under henvisning til den generelle forskriften om forplantningsskader og arbeidsmiljø av 25. august 1995, vil dette gjelde alle forhold ved arbeidsmiljøet som kan innebære helseskadefor fosteret. Det settes altså i prinsippet ingen begrensninger for hvilke forhold ved arbeidsmiljøet som kan anses å skape risiko.”
Det er et vilkår for rett til svangerskapspenger at risikofaktorene er dokumentert både av den gravide selv og av svangerskapskontrollen. Kvinnen må beskrive de forhold ved arbeidssituasjonen som hun mener innebærer risiko for fosteret. I tillegg skal lege eller jordmor foreta en medisinsk vurdering av om arbeidet er risikofylt.
Den selvstendig næringsdrivende eller frilanseren har i tilegg plikt til å vurdere muligheten for tilrettelegging av arbeidet slik at den risikofylte situasjonen opphører. Denne plikten er parallell til arbeidsgivers plikt overfor arbeidstaker.
Det er først etter at den medisinske risikovurderingen er tatt, og en tilrettelegging ikke lar seg gjøre, at retten til svangerskapspenger oppstår.
Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser settes fram på egen blankett: NAV 14-04.10
Det vises til tilsvarende punkt i rundskrivet til § 14‑4 første ledd, så langt det passer.
Det vises til tilsvarende punkt i rundskrivet til § 14‑4 første ledd.
Det vises til tilsvarende punkt i rundskrivet til § 14‑4 første ledd.
Ingen merknader.
Retten til svangerskapspenger inntrer fra det tidspunktet medlemmet må slutte i arbeidet.
Bestemmelsen skal for arbeidstakere likevel forstås slik at retten inntrer når hun blir pålagt å slutte i arbeidet, jf. første ledd.
Gravide kvinner som arbeider offshore, regnes for å slutte i arbeid på det tidspunkt utreisen skulle ha skjedd.
For selvstendig næringsdrivende og frilansere inntrer retten til svangerskapspenger når risikofaktorene er dokumentert av lege eller jordmor, og hun selv ikke har funnet det mulig å tilrettelegge sitt arbeid, jf. andre ledd.
[Endret 7/08]
Svangerskapspengene beregnes etter de samme reglene som for sykepenger, se folketrygdloven kapittel 8. For svangerskapspenger gjelder ingen ventetid eller arbeidsgiverperiode. Svangerskapspenger tilstås fra første dag.
Selvstendig næringsdrivende har etter folketrygdloven §14-4 femte ledd, andre punktum, rett til svangerskapspenger med 100 prosent av beregningsgrunnlaget uten krav til tegning av frivillig tilleggsforsikring .
Frilansere har etter folketrygdloven § 8‑38 første ledd rett til svangerskapspenger med 100 prosent av beregningsgrunnlaget.
Beregningsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende og frilansere fremgår av folketrygdloven § 8‑35 . Som hovedregel fastsettes beregningsgrunnlaget til pensjonsgivende inntekt basert på et gjennomsnitt av pensjonspoengtallene for de tre siste årene.
Det gis feriepenger for de første 64 stønadsdagene av svangerskapspengeperioden.
I Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) står det følgende:
”Når det gjelder omfanget av feriepengeretten foreslår departementet å gi tilsvarende feriepengerett som av sykepenger. Folketrygdens ansvar for å dekke feriepenger av sykepenger gjelder for de første 48 dagene i opptjeningsåret jf. folketrygdloven § 8‑33. Folketrygdens ansvar gjelder imidlertid ikke i arbeidsgiverperioden på 16 dager. Arbeidsgiveren har i henhold til ferieloven § 10 ansvar får å dekke feriepenger av ytelser utbetalt i denne perioden. Det er ikke noen arbeidsgiverperiode på svangerskapspengeområdet. For at feriepengeretten på svangerskapspengeområdet skal være tilsvarende som på sykepengeområdet, må det derfor lages en egen tilpasset regel som korrigerer for feriepengeretten i arbeidsgiverperioden, dvs. at svangerskapspenger gis opptjening til feriepenger for de første 64 dagene i stønadsperioden.”
Avgjørende for retten til feriepenger av svangerskapspenger er at kvinnen har vært arbeidstaker rett forut for perioden med svangerskapspenger. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har ikke rett til feriepenger.
Feriepenger utbetales i annen halvdel av mai året etter opptjeningsåret, jf. § 22‑10 femte ledd. For spørsmål om ytelser kan utbetales på et tidligere tidspunkt, viser vi til lovens kapittel 22 med merknader.
Direktoratet foretar av praktiske grunner selve utbetalingen av feriepengene. Feriepengene beregnes på grunnlag av de data NAV forvaltning har registrert.
Det er NAV forvaltningsom har vedtaksmyndighet når det gjelder utbetaling av feriepenger og som må besvare henvendelser på dette området.