Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Yrkesskadekontoret, 01.05.97
Sist endret 09.12.2004, jf. overskriftene
§ 13-8 Første ledd bokstavene g og h, jf. fjerde og femte ledd - Yrkesbefal, kontraktsbefal og vervet personell
[Endret 11/00]
Bestemmelsene omfatter vernepliktig og frivillig tjenestegjørende norsk militærperson, vernepliktige og frivillig tjenestegjørende i heimevernet, tjenestepliktige og frivillig tjenestegjørende i sivilforsvaret, tjenestepliktig sivilarbeider (fritatt for vanlig militærtjeneste av overbevisningsgrunner), tjenestepliktig og frivillig tjenestegjørende i politiet.
Etter andre ledd likestilles med yrkesskade enhver legemsskade eller sykdom som er oppstått under tjenestegjøringen. Etter denne bestemmelse er således ikke sykdomsbegrepet begrenset til de lidelser som godkjennes som yrkessykdom i henhold til forskrift fastsatt med hjemmel i § 13-4 første ledd. Det er ikke noe krav at skaden eller sykdommen skal være forvoldt ved en arbeidsulykke eller at det skal være noen årsakssammenheng mellom tjenesten og skaden/sykdommen.. Dersom sykdommen er diagnostisert eller har gitt symptomer før tjenesten, vil som hovedregel bare den midlertidige eller varige forverrelse som er oppstått under tjenestegjøringen godkjennes som yrkesskade. Begrepet tjenestegjøring er imidlertid gitt forskjellig innhold for de ulike grupper militærpersoner mv., se strekpunktene nedenfor.
Disse gruppene har utvidet trygdedekning, idet de anses for å være i tjeneste sammenhengende fra innrykk i tjenesten til dimitteringen - også under permisjoner.
Dette innebærer at disse personer også er trygdet på den direkte reisen fra hjemmet til møtestedet og fra dimitteringsstedet tilbake til hjemmet. Tilsvarende gjelder under senere repetisjonsøvelser. Elever ved militære skoler og vernepliktig befal er også omfattet av den utvidede trygdedekningen mens de avtjener førstegangstjenesten (dvs. pr. i dag inntil 12 eller 15 måneders tjeneste avhengig av om vedkommende tjenestegjør i hæren eller marinen/flyvåpenet). Bestemmelsen gjelder som hovedregel ikke for vervede militærpersoner, under kommentarene til første ledd bokstav g nedenfor. Rikstrygdeverkets praksis er stadfestet ved Trygderettens kjennelse av 29.8.91, ankesak nr. 793/89 (ikke publisert).
Dette personellet tjenestegjør bare i kortere perioder, vanligvis fra noen få timer til noen dagers varighet. De omfattes av yrkesskadedekningen bare i selve tjenestetiden og under reisene til og fra tjenestestedet. Personell som avtjener sin tjeneste sammenhengende, f.eks. i åtte dager, og i denne tiden bor i forlegning, omfattes av yrkesskadedekningen så lenge tjenesten varer.
Med “internasjonale fredsoperasjoner” menes i denne forbindelse humanitære hjelpeaksjoner, konfliktforebyggende, fredsbevarende, fredsopprettende og andre liknende operasjoner i utlandet som krever bruk av militære styrker. Persongruppen er den samme som nevnt i tidligere folketrygdlovs § 11-1 nr. 1 bokstav d, siste punktum (militært personell som i utlandet deltar i humanitære hjelpeorganisasjoner eller er stillet til rådighet for de Forente Nasjoner).
Under opphold i utlandet har denne persongruppe, i henhold til tredje ledd den samme trygdedekning som for vernepliktige og frivillige tjenestegjørende militærpersoner, dvs. “24-timers trygd” så lenge slik tjeneste varer. Disse er således også trygdet under ferier/permisjoner så lenge de oppholder seg i utlandet.
[Endret 12/04]
Denne persongruppen vil - i motsetning til det vernepliktige/tjenestepliktige/frivillig tjenestegjørende personell nevnt foran under kommentarene til paragrafens første ledd bokstavene a til e, - vanligvis ha en ordnet arbeidstid. For disse er yrkesskadedekningens omfang i utgangspunktet den samme som for vanlige arbeidstakere, se § 13-6 , dvs. at yrkesskaden/yrkessykdommen må være oppstått/påført mens vedkommende var i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.
Personell tilhørende disse grupper og som deltar i repetisjonsøvelser eller manøvre under mer feltmessige forhold, vil imidlertid ha utvidet trygdedekning (“24 timers trygd”) så lenge øvelsen eller manøveren varer. Det gjelder likevel ikke under permisjoner i løpet av øvelsen/manøveren. En offiser som skadet seg under vedhugging hjemme under en permisjon, ble ikke ansett yrkesskadedekket. Trygderetten stadfestet Rikstrygdeverkets avgjørelse. Ankesak nr. 1007/1971 publ. nr. 11/51.
Trygderettens saksnr.01/01631:
En løytnant og systemoperatør på helikopter krevde nakkeskade godkjent som yrkesskade under henvisning til at den var påført ham under feltmessige forhold. Retten stadfestet avslaget og la til grunn at det forelå en belastningsskade. For at denne skulle kunne godkjennes som yrkesskade måtte den være påført under manøver eller feltmessige forhold. Selv om mannens arbeidssituasjon var relativt krevende, mente retten at unntaksreglene i §13-8 fjerde ledd, som gjelder enhver skade, ikke var ment å gjelde store deler av ordinær arbeidstid for enkelte grupper av befal. Det måtte kreves at skaden var påført under manøver eller klart feltmessige forhold. Kjennelsen ble stadfestet ved Hålogaland lagmannsretts dom 17.07.2002. LH-2001-01015.
Bestemmelsen omfatter KIF-personell (Kvinner i forsvaret), SIF-personell (Sykepleier i forsvaret) og ikke mobiliseringsdisponerte lotter.
Yrkesskadedekningen gjelder under kurs, øvelser og annen tjeneste for Forsvaret, herunder ambulanseflyging som Forsvarets Sanitet eller flyvåpen utfører.