Rundskriv

§ 13-5 Skadetidspunktet

Endret 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Arbeid og aktivitet, Inntektssikring jf. overskriften:

Ikke varige yrkesbetingede grunnlidelser

Innledende kommentar

Fastsettelse av riktig skadetidspunkt er viktig i forbindelse med vurderingen av om en ulykkesskade eller yrkessykdom er meldt i rett tid, jf. kommentarene til § 13-14 nedenfor. Skadetidspunktet er også viktig i forbindelse med fastsettelse av antatt årlig arbeidsinntekt idet denne skal fastsettes ut fra arbeidsinntekten på skadetidspunktet, se nærmere under kommentaren til § 3-30 første ledd bokstav c.

Bestemmelsen er ny men er en regelfesting av tidligere praksis.

Ved ulykkesskader vil det vanligvis ikke by på noe problem å fastsette skadetidspunktet. Noe anderledes vil det kunne stille seg ved yrkessykdom.

§ 13-5 Andre ledd

Yrkessykdommer oppstår - i motsetning til skade ved arbeidsulykke - sjelden som følge av en konkret begivenhet av kort varighet, men som følge av skadelig påvirkning over tid. Det er derfor oftest et skjønnsspørsmål å bestemme når symptomene har nådd den terskel hvor en reell lidelse kan anses å foreligge. Ved enkelte former for sykdommer, f.eks. de asbestrelaterte, kan det gå flere tiår mellom den skadelige påvirkning og tidspunktet da det foreligger sykdom med konkrete kjennetegn (symptomer). Under slike forhold må den administrative fastsettelse av skadetidspunktet ta utgangspunkt i konkrete og registrerbare forhold (f.eks. første legekonsultasjon eller eksposisjonsopphør).

Ved fastsettelsen av skadetidspunktet er det avgjørende om sykdommen blir konstatert mens vedkommende fremdeles er i sykdomsfremkallende arbeid/arbeidsmiljø, eller om dette skjer etter at den skadelige påvirkning har opphørt.

Alternativ 1

Den trygdede er fremdeles under skadelig påvirkning på det tidspunkt yrkessykdommen blir konstatert:

Skadetidspunktet fastsettes til det tidspunkt sykdommen blir konstatert (diagnostisert), eller til den legeundersøkelse som leder til at diagnostisering senere blir foretatt, selv om det først på et senere tidspunkt blir klart at sykdommen er yrkesbetinget.

Ved larmskade fastsettes skadetidspunktet vanligvis til det tidspunkt skaden første gang ble påvist ved hjelp av rentoneaudiometri, f.eks. ved undersøkelse hos bedriftshelsetjeneste.

Alternativ 2

Den trygdede er ikke lenger i sykdomsfremkallende arbeid/arbeidsmiljø på det tidspunkt sykdommen blir konstatert.

Skadetidspunktet fastsettes senest til det tidspunkt den skadelige påvirkningen opphørte.

Fastsetting av nytt skadetidspunkt - forverrelse - ny lidelse

Varige yrkesbetingede grunnlidelser

Ved forverring av en tidligere godkjent varig yrkesbetinget grunnlidelseelse, f.eks. silicose eller en allergisk kontakteksem, uten at ny yrkessykdom eller ny type påvirkning blir påberopt som årsak til forverrelsen skal det tidligere fastsatte skadetidspunktet fortsatt benyttes.

Ikke varige yrkesbetingede grunnlidelser

[Endret 3/10]

Noen yrkessykdommer er av en slik art at de aktuelle symptomene går over når den skadelige påvirkning opphører, f.eks. enkelte eksemlidelser,se under kommentarene til forskriftenes del 1, bokstav B. I slike tilfeller vil senere sykdomsutbrudd ikke uten videre kunne knyttes til den tidligere skadelige påvirkning. Godkjennelsesspørsmålet må da tas opp til ny vurdering, - eventuelt med fastsettelse av nytt skadetidspunkt.

Dersom yrkessykdommen tidligere er diagnostisert som ikke-allergisk kontakteksem vil senere utbrudd på grunn av påvirkninger fra arbeidsmiljøet måtte godtas som et nytt yrkessykdomstilfelle uansett påvirkningens art, og et nytt skadetidspunkt må fastsettes. I et slikt tilfelle foreligger det ingen yrkesbetinget grunnlidelse, og i de fleste tilfeller vil det bare være aktuelt å godkjenne den akutte lidelse som en midlertidig yrkesbetinget forverrelse av en grunnlidelse som ikke kan godkjennes som yrkessykdom. Det kan imidlertid ikke utelukkes at en slik forverrelse kan gi grunnlag for stønad etter særreglene om yrkesskade.

Er den tidligere godkjente yrkessykdom diagnostisert som et allergisk kontakteksem, foreligger det en varig grunnlidelse. Dersom et slikt tilfelle blusser opp igjen på grunn av ny kontakt med de samme skadelige påvirkninger fra arbeidsmiljøet som tidligere utløste lidelsen, skal det tidligere fastsatte skadetidspunkt fortsatt benyttes, jf. punktet ovenfor om varige yrkesbetingede grunnlidelser.