Rundskriv

§ 13-14 Melding av yrkesskade

Endret 27.04. 2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor for inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet. 

Det er ikke mulig å lenke til tidligere folketrygdlov i teksten. Lenker i henvisning til tidligere lov § 14-9 er derfor fjernet.  

§ 13-14 - Innledning

Bestemmelsen er ny da tidligere lov om folketrygd ikke inneholdt noen egen bestemmelse om melding av yrkesskader. Etter tidligere lovs § 14-9 annet ledd skulle krav på ytelser etter særbestemmelsene ved yrkesskade falle bort dersom det ikke var reist innen ett år etter at yrkesskaden eller dødsfallet var inntruffet. Rikstrygdeverket fortolket denne bestemmelsen slik at det med krav i denne forbindelse skulle forstås melding om yrkesskade/yrkessykdom.

Folketrygdutvalget uttalte på side 606 første spalte i NOU:1990:20 at det er uheldig at fristen for å melde en yrkesskade blandes sammen med fristene for fremsettelse av krav om stønad, og at fristene for å sette frem krav i yrkesskadetilfellene bør være de samme som ellers for kravsfremsettelse. På denne bakgrunn ble bestemmelsene om meldeplikt foreslått regulert i en egen lovbestemmelse ( §13-14 ) med en henvisning til de alminnelige regler for kravsfremsettelse i § 22-13 .

Skademeldingen fungerer fremdeles som krav om godkjennelse av tilfellet som yrkesskade og/eller yrkessykdom.

De nye bestemmelsene er i det vesentligste en lovfesting av tidligere praksis.

Bestemmelsen er også omtalt i saksbehandlingsrundskrivet når det gjelder de spesielle saksbehandlingsrutiner som må følges.

Formålet med skademelding

Skademeldingen skal:

1. Sikre den skadedes rettigheter etter folketrygdloven ved å gi NAV de opplysninger om arbeidsforhold, hendelsesforløp og/eller påvirkning som er nødvendige for å vurdere om tilfellet kan godkjennes som yrkesskade eller yrkessykdom etter folketrygdlovens bestemmelser. Brukers kopi fungerer som en kvittering på at skade/sykdom er meldt, og viser hvilke opplysninger arbeidsgiver har gitt til NAV.
2. Gi de offentlige myndigheter opplysninger som kan være til hjelp i arbeidet med vurdering av sikkerhetsspørsmål og vernetiltak mv. på arbeidsplassen.
3. Danne grunnlag for utarbeidelse av ulike statistikker.

§ 13-14 Første ledd - Hvem er meldepliktig?

Bestemmelsen angir hvem som er meldepliktig ved yrkesskader/yrkessykdom som blir påført henholdsvis vanlige arbeidstakere, skoleelever og studenter, og militærpersoner. Bestemmelsen er ikke uttømmende idet også andre i tilsvarende stillinger er meldepliktige f.eks. skipsførere. Om meldeplikten til selvstendig næringsdrivende og frilansere se kommentarene nedenfor til bestemmelsens annet ledd.

Meldeplikten er fortsatt tilstede selv om medlemmet har benyttet sin rett til selv å melde skaden/sykdommen inn til NAV, se kommentarene nedenfor til bestemmelsens annet ledd.

Meldeplikten omfatter i utgangspunktet bare skader/sykdommer som kan gi rett til stønad etter særbestemmelsene for yrkesskade/yrkessykdom. Melding skal gis selv om den meldepliktige er i tvil om skaden/sykdommen kan gi rett til yrkesskadefordeler og under enhver omstendighet når den skadede ber om det.

§ 13-14 Annet ledd - Forsømmelse av meldeplikten

[Endret 10/97]

Bestemmelsen om at den skadede selv har anledning til å melde skade/sykdommen hvis den meldepliktige i henhold til første ledd forsømmer sin meldeplikt, er ny. Bestemmelsen reduserer risikoen for at den skadede mister rettet til yrkesskadedekning hvis den meldepliktige forsømmer sin meldeplikt.

Vi gjør oppmerksom på at forsømmelse av den meldeplikt som er pålagt etter bestemmelsens første ledd kan straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud, se § 25-12 andre ledd og kommentarene til denne bestemmelsen.

Skader som rammer en selvstendig næringsdrivende eller frilanser

Selvstendig næringsdrivende og frilansere må selv melde skaden. Hvis vedkommende er død, må dødsboet melde skaden/sykdommen.

§ 13-14 Tredje ledd - Melding fra kreftregisteret

[Endret 10/97, 3/10]

Hensikten med bestemmelsen er å sikre at mennesker med alvorlige sykdommer og som kan ha vanskeligheter med å følge opp sine eventuelle trygderettigheter får de rettigheter de eventuelt har krav på.

§ 13-14 Fjerde ledd - Meldefristen

Ved arbeidsulykker skal den meldepliktige, se bestemmelsens første og annet ledd, melde skaden innen ett år etter at ulykken skjedde. Ved yrkessykdommer skal melding gis innen et år etter at bruker selv eller den meldepliktige ble klar over årsaken til sykdommen. Slik kunnskap vil bruker som oftest få ved at sykdommen blir konstatert og diagnostisert hos lege. Den meldepliktige, f.eks. arbeidsgiveren, vil som regel få slik kunnskap fra arbeidstakeren selv eller fra lege som av arbeidstakeren har fått tillatelse til å melde sykdommen til arbeidsgiveren, se arbeidsmiljølovens § 5-3. 

Selv om den meldepliktige har forsømt sin meldeplikt, skal skaden/sykdommen anses som rettidig meldt hvis medlemmet selv har meldt fra innen fristens utløp.

§ 13-14 Femte ledd - Meldefristen er oversittet

[Endret 11/00]

Selv om meldefristen på ett år er oversittet, kan ytelser etter særbestemmelsene ved yrkesskade innvilges “når det er klart at forholdet er en yrkesskade, og det foreligger særlige grunner til at melding ikke er gitt i rett tid”. Bestemmelsens gir ikke noen nærmere beskrivelse av hva som skal forstås med uttrykket “særlige grunner” men NAV antar at det må gis samme innholdt som uttrykket “særlige grunner” i § 14-9 annet ledd i tidligere lov om folketrygd. Trygderettens syn når det gjelder dette forhold bør derfor fortsatt kunne tillegges avgjørende vekt, se kommentarene under avsnittene nedenfor.

Formålet med meldefristen

Trygderetten har i ankesak nr. 1773/84 i sin bemerkning bl.a. uttalt:

“Formålet med bestemmelsen i lovens § 14-9 annet ledd er etter rettens syn å sikre beviset for at det er skjedd en arbeidsulykke. Dersom det ut fra bevisets stilling er ubetenkelig å godta at det foreligger en arbeidsulykke, bør dispensasjonen kunne gis såfremt de påberopte skader har årsakssammenheng med skaden.”

Vilkårene for dispensasjon fra meldefristen

[Endret 7/10, 9/10]

Jo lenger tid det har gått fra den påberopte arbeidsulykke/skadelige påvirkning har funnet sted til melding om tilfellet innkommer NAV, dess vanskeligere kan det være å få klarhet i alle de forhold som danner grunnlag for en eventuell godkjennelse. Folketrygdutvalget har på side 607 første spalte i NOU 1990:20 uttalt at en i dispensasjonstilfellene” bør stille strengere krav til bevis enn ellers i yrkesskadetilfellene”. Dette er i samsvar med praksis etter tidligere folketrygdlov, se nærmere under strekpunktet nedenfor.

Dispensasjon kan gis når opplysningene i sakens dokumenter klart godtgjør at vilkårene for å kunne godkjenne en ulykkesskade eller sykdom som yrkesskade/yrkessykdom foreligger, se kommentarene til henholdsvis § § 13-3 og 13-4.

Det vil ved ulykkeshendelser alltid være meget viktig å få nøyaktig klarlagt hva som skjedde og hvilken skade som ble pådratt ved hendelsen. Det er således av vesentlig betydning for bevisvurderingen om vedkommende har blitt behandlet av lege i forbindelse med ulykken. Dersom det ikke er mulig å avklare de umiddelbare skadefølger, vil det som hovedregel ikke foreligge grunnlag for å dispensere.

Agder lagmannsrett avsa dom den 6.3. 2009 hvor spørsmålet var om det var grunnlag for å dispensere fra meldeplikten, smlgn. § 13-14 femte ledd. Medlemmet krevde i 2005 godkjennelse av psykiske plager som følge av en dramatisk flytur som fant sted enten i november 1989 eller november 1990. Lagmannsretten uttaler som følgende om vilkårene: "Ordlyden i folketrygdloven § 13-14 femte ledd er streng. Det kan bare gjøres unntak fra fristen dersom det er klart at forholdet er en yrkesskade og det foreligger særlige grunner til at meldingen ikke er gitt i rett tid." Videre uttales: "Lagmannsretten legger etter dette til grunn at det gjelder ett skjerpet beviskrav, og at det må være klar sannsynlighetsovervekt for at det foreligger en yrkesskade, smlgn. folketrygdloven § 13-14 femte ledd. Kravet til klarhet omfatter også vilkåret om årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden."

I dommen henviste Agder lagmannsrett til sin egen dom av 18.10. 2002. Her uttalte retten at trygdens organer ikke har noen utredningsplikt ved for sent meldt skade.

Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at de alminnelige saksbehandlingsreglene (herunder utredningsplikten etter forvaltningsloven § 17) gjelder - også ved for sent meldt skade. Men som de to dommene fra Agder lagmannsrett av 18.10. 2002 og 6.3. 2009 viser, vil kravene til saksbehandling måtte tilpasses regelen i folketrygdloven § 13-14 femte ledd om at det må være "klart at forholdet er en yrkesskade". Utredningsplikten veltes da i utgangspunktet over på medlemmet.

En side av utredningsplikten etter forvaltningsloven § 17 er at det i alminnelighet er opp til NAV å innhente nødvendige spesialisterklæringer. Det er imidlertid viktig å merke seg at spesialisterklæringer bare helt unntaksvis vil kunne tilføre  en § 13-14-sak noe av betydning. Problemet i disse sakene er som regel mangel på medisinsk samtidsdokumentasjon gjennom en kortere eller lengre periode. Fraværet av samtidsdokumentasjon er da i seg selv et forhold som i alminnelighet medfører at det skjerpede beviskravet som følger av § 13-14 femte ledd ikke er oppfylt. Uansett hvilket beviskrav om gjelder vil en spesialistuttalelse sjelden kunne bøte på fraværet av samtidsdokumentasjon. Det henvises for så vidt til Rt. 1998 s. 1565.  

Ved påberopte yrkessykdommer må det klarlegges om brukeren i tid og konsentrasjon har vært tilstrekkelig utsatt for den aktuelle skadelige påvirkning i arbeidsmiljøet, se kommentarene til § 13-4.

Selv om de ovennevnte vilkår må antas tilstrekkelig klarlagt, blir det etter praksis - som hovedregel - ikke sett bort fra at fristen er oversittet hvis den skadede på det tidspunkt skaden meldes er helbredet uten varig men. Unntak gjøres dersom det er tilstrekkelig dokumentert at vedkommende tidligere har hatt utgifter som følge av yrkesskaden/sykdommen og eventuelt har fått disse godtgjort etter de vanlige refusjonsregler i henhold til kapittel 5, f.eks. utgifter til lege, tannlege, fysioterapeut mv.

§ 13-14 Sjette ledd - Frister for fremsettelse av krav - Etterbetaling

Reglene for fremsettelse av krav og etterbetaling i § 22-13 gjelder også ved yrkesskade/sykdom.

Full refusjon etter særbestemmelsene for yrkesskade i kapittel 5 (stønad ved helsetjenester) kan f.eks. bare gis for behandling som ikke ligger lenger tilbake enn seks måneder regnet fra det tidspunkt kravet kunne ha vært satt frem, se § 22-13 annet ledd.

Foreldelsesreglene i foreldelsesloven og særbestemmelsene om foreldelse i § 22-14 i loven her gjelder også i yrkesskadesakene. Se nærmere under kommentarene til § 22-14 .